Et liv uten arbeid

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme båt som deg, TS, så jeg forstår godt hvordan det er å lengte etter å ha en jobb å gå til. Var hjemmemamma i ni år, men intensjonen var aldri å være SÅ lenge hjemmeværende. Søkte stillinger som var langt under mitt kompetansenivå, men fikk ikke engang mulighet til å komme på intervju. Mistet mer og mer troen på meg selv, og hadde nærmest ikke selvtillit igjen i meg. Fortsatte likevel å søke rundt, og for et år siden fikk jeg jobb (etter å ha vært på det eneste intervjuet jeg ble innkalt til). Har fått veldig mange tilbakemeldinger på at jeg gjør jobben med perfeksjon, og folk lurer på hvorfor jeg med min kompetanse er i en så lav stilling. Men jeg trives godt, er fornøyd med bare det å ha fast jobb, og kommer til å holde på den i årevis fremover. Det siste jeg kan tenke meg er å stå uten jobb igjen... Så du har min sympati, TS, og jeg ønsker deg masse lykke til med jobbsøkingen. Om jeg har ett tips, så vil det være å skrive søknaden slik at den ikke virker tørr, altfor formell eller upersonlig. Bruk dine egne ord og setninger, slik at arbeidsgiver ser mer av hvem du er. Var denne endringen som gjorde at jeg kom til intervju😉

Anonymkode: f7c87...43b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, men det er jo forskjell på jobber. Siden du skrev at du konkurrerer med ungdom om jobbene du søker på, så er det jo nærliggende for oss som leser tråden din å anta at det er typiske "studentjobber" eller jobber som passer for eldre skoleungdom, type butikk, kiosk, kafe osv. Er det disse jobbene du søker på? 

Anonymkode: fd7e1...e66

Jeg har ingen utdannelse, så ja. Da er det den gruppen jobben du lister opp..

Arbeidsgiverne vil jo da helst tenke på økonomi og tilgjengelighet, og lett velge seg en ungdom.

Det er ikke slik at jeg ikke har gått på skole og forsøkt meg på utdannelser. Har to forsøk bak meg som jeg ikke lyktes med, og med en studiegjeld som bonus..  Tør ikke ta den sjansen på nytt før jeg omtrent er garantert å få meg jobb. Må jo betjene et huslån, som jeg i dag gjør med permisjonspenger. Og de tar jo slutt snart.. 

Og da jeg ikke ser ut til å få napp i det hele tatt, blir jeg av ren nødvendighet nødt til å søke om kontantstøtte for barnet mitt. Jeg er avhengig av en inntekt.

TS

Anonymkode: af6f1...63f

[AnonymBruker]

Har du prøvd "vikarbyråer" som Manpower, Adecco osv? 

Anonymkode: 05b66...eb5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, jeg måtte jo fortelle om jeg hadde barn(alder) og om denne reiseveien 

Til tross for gode referanser, en CV jeg har jobbet hardt med, erfaringer osv, så mener de kjemien var dårlig.

Derfor ansatte de en yngre gutt.

Jeg tror dette med kjemi er en godt brukt unnamanøver, for å slippe å ansette voksne med mann og barn. Opplyste ikke dette på CV, så er jo klart de ble skremt over å høre at jeg var forlovet, og med barn på toppen av alt.

Kan ikke huske at dette skapte problemer på min forrige arbeidsplass da men.. 

Kan spørre nav om det finnes kurs hvor vi læres opp til å bli skuespillere. På den måten kan vi være noe vi ikke er på intervju, og bare si de rette tingene. Akkurat denne biten er ikke jeg så utspekulert på. Skammer meg jo ikke akkurat over å ha mann og barn, som jeg selvsagt elsker over alt på jord  

Jeg er selvsagt ikke feilfri, men det har ikke vært vanskelig for meg å få jobb før. Jeg har både blitt godkjent og fått innpass, med hele pakken som fulgte med meg på godt og "vondt".

TS

Anonymkode: af6f1...63f

Men si meg, hva har du av tidligere utdanning, og hva har du arbeidet med tidligere? Det kan være bra å vite for å kunne gi deg bedre svar.

Anonymkode: e88dd...e3f

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme båt som deg, TS og det høres ut som vi har ganske lik utdanningsmessig bakgrunn. Har også forsøkt meg på et par utdanninger uten og lykkes og sitter med studiegjeld etter disse. Da jeg avbrøt den siste utdanningen var jeg heldig og fikk større stilling i butikken jeg jobbet deltid i, gikk fra ca 30% til 80% stilling, og har jobbet i butikk siden da. Har jobbet som både avdelingsleder og butikksjef og har en solid CV med gode referanser fra tidligere arbeidsforhold. 

Jeg gikk arbeidsledig i et drøyt år etter at min forrige arbeidsgiver la ned avdelingen jeg jobbet i. Jeg har vært gjennom et oppfølgingstiltak via NAV der jeg fikk mye god hjelp med skriving av søknad og CV og søknadene resulterte i flere intervjuer. Dessverre kom jeg ikke videre etter intervjuene. Noen ganger forstod jeg at det kom til å gå den veien, som da jeg havnet i gruppeintervju med folk som var 15-20 år yngre enn meg, mens andre ganger følte jeg at intervjuet gikk veldig bra og at jeg fant tonen med personen som intervjuet meg og jeg klarte ikke å forstå hvorfor jeg ikke fikk jobben. 

Løsningen for min del ble bemanningsbyrå. Et av de store bemanningsbyråene søkte etter folk til et vikariat jeg syntes virket interessant, dog ikke i butikk som jeg håpet på, men en lagerjobb, og jeg sendte søknad og da søknadsfristen nærmet seg og jeg ikke hadde hørt noe fulgte jeg opp med en telefon. Ble innkalt til intervju dagen etter og startet opplæring en uke senere.

Jeg jobbet mye i sommermånedene, men utover høsten ble det mindre å gjøre, så jeg fikk bare et par vakter i uka, men så nærmet jula seg og det ble mye å gjøre igjen. Så ble det litt dødtid igjen når bytterushet etter jul var over og jeg fikk færre vakter igjen. I tillegg til vaktene jeg har blitt satt opp på har jeg jevnlig blitt ringt etter når de har trengt folk på kort varsel pga sykdom e.l. og jeg har forsøkt å stille opp. Dette var i fjor sommer og før sommerferien i år fikk jeg fast 100% stilling hos oppdragsgiver.

Anonymkode: 6e759...44a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, jeg måtte jo fortelle om jeg hadde barn(alder) og om denne reiseveien 

Til tross for gode referanser, en CV jeg har jobbet hardt med, erfaringer osv, så mener de kjemien var dårlig.

Derfor ansatte de en yngre gutt.

Jeg tror dette med kjemi er en godt brukt unnamanøver, for å slippe å ansette voksne med mann og barn. Opplyste ikke dette på CV, så er jo klart de ble skremt over å høre at jeg var forlovet, og med barn på toppen av alt.

Kan ikke huske at dette skapte problemer på min forrige arbeidsplass da men.. 

Kan spørre nav om det finnes kurs hvor vi læres opp til å bli skuespillere. På den måten kan vi være noe vi ikke er på intervju, og bare si de rette tingene. Akkurat denne biten er ikke jeg så utspekulert på. Skammer meg jo ikke akkurat over å ha mann og barn, som jeg selvsagt elsker over alt på jord  

Jeg er selvsagt ikke feilfri, men det har ikke vært vanskelig for meg å få jobb før. Jeg har både blitt godkjent og fått innpass, med hele pakken som fulgte med meg på godt og "vondt".

TS

Anonymkode: af6f1...63f

Tror ikke det er grunnen. Hvorfor skal de unnskylde seg fordi du har mann og barn? Da hadde alle slitt... jeg har sett flere mødre som får bra jobber og karriere. Det er vel du som begrenser deg selv og ikke tar det innover deg selv at det faktisk er du som er problemet. Kanskje det er måten du er på eller noe du sier som gjør at arbeidsgivere ikke føler kjemi? Eller at alt er kleint og dysfunksjonelt dere imellom? Prøv å analyser så får du svar når de ikke vil gi deg et utfyllende svar utover dårlig kjemi. 

Hvorfor fikk du barn og mann da? Du vet jo hva det bringer med seg? Det virker som om du klandrer de for dine feil og at de bare er en belastning for deg. Da får du dra fra mannen og barna og begynne på skole hvis det er så fælt. Jobb og penger er viktig. Men ikke sitt å klag på familien din... skulle ønske jeg hadde en familie. Folk ser ikke hva de har før det er for sent.

Anonymkode: c0799...a6c

[AnonymBruker]

Tror nok ikke de lyver når de sier det er kjemien, du er litt over the top og det merker de nok når de har deg på intervju. 

Har venner som har fått ny jobb når de er gravide og en venninne av meg blir jo headhuntet i hytt og pine til tross for mann og fire barn så er du kvalifisert så får du jo jobben og personlighet er en viktig del når du skal inn i et firma.

Anonymkode: 8c97d...dda

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

*snip*

Min fysiske/psykiske helse vil arbeidsgiverne likevel få opplysninger om, og de vil jo også merke hvor godt jeg jobber og engasjerer meg i jobben  Jeg er utadvendt/ressurssterk, og blir ofte tatt for å være "sjef". Er veldig ydmyk altså, og opptatt av gode resultater. Det er også viktig for meg med flyt på arbeidsplassen, og at vi tar vare på hverandre..

*snip*

Anonymkode: af6f1...63f

Bet meg merke i dette avsnittet i HI, spesielt det jeg har uthevet, men glemte helt å kommentere det i mitt forrige innlegg i tråden. Kan det være at du ikke fremstår som spesielt ydmyk på intervju og at arbeidsgiver tenker at du er en person kommer til å prøve å ta styringen siden du jo er voksen (og sannsynligvis eldre enn mange av de andre ansatte) og har flere års erfaring fra yrkeslivet?

I en butikk jeg jobbet i for noen år siden ble det ansatt en voksen dame på deltid. Sjefen var svært så fornøyd siden hun hadde bransjeerfaring og noen år "på baken" i arbeidslivet. De andre ansatte var yngre enn henne, hun og sjefen var jevngamle. Dama inntok etter kort tid en rolle som en uoffisiell assisterende butikksjef når hun var på jobb og sjefen ikke var til stede.  Da delegerte hun oppgaver og styret verre, noe som ganske raskt førte til konflikter fordi flere av de ansatte som ble irritert på at hun lekte sjef.

Det er ikke noe galt i å ha selvtillit og å være utadvendt, men kanskje du bør jekke deg ned et hakk eller tre i en intervjusituasjon? Bare en tanke herfra altså, ikke vondt ment.

Anonymkode: 6e759...44a

[Gasellen]

På 15.10.2018 den 14.11, AnonymBruker skrev:

 

ALDRI praksis. Da stiller du sist som arbeidssøker.

Anonymkode: be315...890

Dette er jeg ikke enig i. På min arbeidsplass tar vi jevnlig inn folk igjennom NAV. Og de vi er fornøyde med blir ofte tilbudt fast jobb etter en tid. Vi får inn mye rart, men noen blir værende.

Jo lenger TS går hjemme jo mindre fristende blir hun for en arbeidstaker. Jeg tror praksisplass er en god ide. Da får hun ferske referanser også. Det første jeg hadde spurt meg selv er "hvorfor har denne dama gått hjemme i så mange år hvis hun er så dyktig som hun hevder?" Så ferske referanser er viktig.

Ts: Skreddersyr du Cv'ene dine eller ser de masseproduserte ut?

Har du med gode referanser fra den gamle arbeidsgiveren din?

Er dine sosiale medier arbeidsgivervennlig? Svært mange arbeidsgivere idag søker opp kandidatene på feks Facebook. Skjul så mye som mulig. Ingen gidder å se gurglende babyer og fjelltopper. Da er det bedre å være anonym og mystisk så kommer du inn på intervju:) Dropp offentlige delinger av politiske temaer. 

Når du er på intervju, virker veldig du pågående/desperat etter jobben? Ingen liker folk som er pågående.

Du sier du kan bli tatt for å være sjef. Dette er ikke positivt i det hele tatt. Minisjefer ender som regel opp med å forsure arbeidsmiljøet og bli ett irritasjonsmoment for de andre ansatte. Ingen liker en minisjef.

Det at du har småbarn er ikke ett pluss. Det er synonymt med sykedager. Allikevel er dette en fase de aller fleste på ett eller annet tidspunkt må igjennom og du skal ikke diskrimineres pga det. I de fleste jobber bør ikke dette være ett problem, men du må være tydelig på at du er fleksibel selv om du har barn og ikke takke nei til vakter.

Hva får deg til å tro at du er bedre rustet for jobben enn ungdommene? Du skal aldri undervurdere ungdom. Jeg har jobbet med 17 åringer som har vært fantastiske og 40-åringer som har vært ubrukelige. De kan ha mer kompetanse og ikke minst arbeidslyst enn de gir utrykk for, og om ikke er det ofte en mulighet for arbeidsgiver å "forme" dem litt selv. De er heller ikke bundet av barnehagetider eller barnevakt for kveldsjobber. Hva gjelder lønn har ikke du krav på en krone mer enn dem med mindre de er under 18 eller du har ansiennitet eller fagbrev. Dere starter likt. Så det er nok ikke grunnen.

Til syvende og sist er det slik at er det ikke jobb der du bor må man være villig til å flytte på seg. Folk har flyttet for å få jobb i alle de år. Selv om du har barn og hus er du flyttbar, og det er enklere for barna nå enn når de blir eldre. Hus kan leies ut eller selges og Mannen har kanskje lettere for å finne jobb andre steder enn deg iom at han er i jobb per idag?

Lykke til

[AnonymBruker]

Har du vurdert vikarbyrå? Det har hjulpet for min del som har vært i en liknende situasjon som deg.

Anonymkode: f0da8...465

[AnonymBruker]

Det å få jobb er litt som Lotto. Man må ha de rette tallene for å vinne. Altså, man må være rett person på rett plass til rett tid. 

Det er kjedelig å ikke få napp, men man må ikke gi opp. Vikarbyrå kan være gull! Du kan få erfaring og CV-fyll. Og du står fritt til å søke andre jobber mens du er i en jobb. 

Anonymkode: eff67...99d

[AnonymBruker]

Hva om å søke på andre typer jobber? Der jeg bor (større by) er det nesten alltid behov for hjemmehjelper, ufaglærte jobber i omsorgsboliger og lignende. Kanskje ikke en jobb du har lyst å ha for livet, men det er enklere å søke ny jobb når du allerede er i arbeid.

Anonymkode: b5537...166

[AnonymBruker]

Jobbmarkedet er beintøft for tiden, spør du meg. Jeg er høyt utdannet mann på 30, men har også veldig variert erfaring. Utdanningen min er typen som "alle" vil ha, og får stort sett bare positive tilbakemeldinger på CV. 

Men det har vært et helvete å finne jobb. Jeg var i posisjonen der jeg kontakt ALLE vikarbyrå, ALLE skoler, ALLE butikker, i en rimelig stor by. Men fikk bare jobb tilsvarende 20%-30%. Jeg var også åpen for alt, og kunne jobbe 7 dager i uken. 

Det gikk ca. 6 mnd før jeg fikk noe fast, og det var først når jeg fikk fast jobb at alle andre også ble interessert. Min teori er at det å være arbeidsledig i seg selv, er en negativ ting for potensielle arbeidsgivere. 

Anonymkode: 4184f...b02

[Gjest Blondie65]

DA er tiden inne for å tenke nytt. Nå har flere spurt om du har forsøkt bemanningsbyråer.

Fordelen med dem er at de gjør den jobben NAV ikke gidder gjøre: trene deg i intervjusituasjon, dokumentere dine kunnskaper f.eks. på dataprogrammer, i språk, osv. De tilbyr også kurs.

Det teller også negativt for deg at du har flere avbrutte utdannelsesløp. 30 minutter reisevei er vel helt alminnelig og ikke noe jeg ville reagert på. 

Men: du mangler kompetanse og derfor betyr alle disse småtingene som at du har små barn, at du mangler erfaring og at reiseveien kanskje er et problem at du blir silet ut. Du kommer riktignok til intervju - og det betyr at på papiret fremstår du som en resurs men du faller gjennom på intervjuet. DET må noen ta tak i sammen med deg.

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å søke på jobber som pleieassistent eller renholder på sykehjem, bofellesskap eller lignende, TS.

Anonymkode: 2db54...5a6

[Tvist]

Hva med å høre om du kan få et kurs betalt via nav? Vekterkurs, resepsjonsmedarbeider, regnskap? 

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

 

Vil anbefale deg å søke på jobber som pleieassistent eller renholder på sykehjem, bofellesskap eller lignende, TS.

Anonymkode: 2db54...5a6

Kommer an på hvor TS bor, men her må du ha erfaring med begge for å få jobb. Det er så utrolig mange studenter (sykepleier, f.eks) som tar slike deltidsjobber. Når det kommer til renhold så er det nesten bare Asiatiske kvinner som får de jobbene. 

Anonymkode: 4184f...b02

[AnonymBruker]

På 15.10.2018 den 14.02, AnonymBruker skrev:

 

Det har de ikke krav på, hvorfor mener du at du skal informere dem om dette?

Anonymkode: be315...890

Skulle dette informeres om så er det mange som ikke hadde hatt jobb..  heldigvis at det ikke er slik. 

Anonymkode: d9046...f02

[AnonymBruker]

På 15.10.2018 den 14.53, AnonymBruker skrev:

 

Det hadde jo blitt rart om jeg på spørsmål om barn og slikt valgte å ikke ville svare.. De blir jo ikke mindre skeptiske da akkurat.

Ikke forteller jeg på intervju at jeg fremstår som sjef. I teksten min på toppen av tråden skriver jeg at jeg ofte blir "tatt for å være sjef"  

Eller hevder du her at jeg har skrevet noe annet?

TS

Anonymkode: af6f1...63f

Jeg tror du blir diskriminert på bakgrunn av at du har små barn. Hvilke jobber søker du? Hos oss ansetter vi voksne folk med barn eller ei ovenfor unge gutter da jobben krever modenhet og erfaring. 

Anonymkode: d5dee...01b

[AnonymBruker]

På ‎15‎.‎10‎.‎2018 den 14.29, AnonymBruker skrev:

 

Ja, jeg måtte jo fortelle om jeg hadde barn(alder) og om denne reiseveien 

Til tross for gode referanser, en CV jeg har jobbet hardt med, erfaringer osv, så mener de kjemien var dårlig.

Derfor ansatte de en yngre gutt.

Jeg tror dette med kjemi er en godt brukt unnamanøver, for å slippe å ansette voksne med mann og barn. Opplyste ikke dette på CV, så er jo klart de ble skremt over å høre at jeg var forlovet, og med barn på toppen av alt.

Kan ikke huske at dette skapte problemer på min forrige arbeidsplass da men.. 

Kan spørre nav om det finnes kurs hvor vi læres opp til å bli skuespillere. På den måten kan vi være noe vi ikke er på intervju, og bare si de rette tingene. Akkurat denne biten er ikke jeg så utspekulert på. Skammer meg jo ikke akkurat over å ha mann og barn, som jeg selvsagt elsker over alt på jord  

Jeg er selvsagt ikke feilfri, men det har ikke vært vanskelig for meg å få jobb før. Jeg har både blitt godkjent og fått innpass, med hele pakken som fulgte med meg på godt og "vondt".

TS

Anonymkode: af6f1...63f

vel, kjemi har faktisk en del og si for mange arbeidsgivere. her ansetter vi ikke med mindre vi føler vi har kjemi med søkeren og at personen vil skli greit inn i arbeidsmiljøet

Anonymkode: 499a5...572