Hvordan bekjempe barnefattigdom?

[AnonymBruker]

Mange barn vokser opp i fattigdom, og det påstås at andelen er økende. Kløften mellom fattig og rik virker også å øke, slik at det er større ulikheter mellom de familiene som klarer seg bra, og dem som sliter. I det ligger det også at de fleste klarer seg bra, så det blir kanskje ekstra sårt og merkbart å falle utenfor det har, får og får være med på. 

Hva tenker du om barnefattigdom, og hvilke tiltak tror du kan være nyttige? 

Jeg kan kanskje starte selv; Ironisk nok virker det som det ofte er fattige familier som får flest barn. Jeg tenker at et godt tiltak er å øke stønader for barn, som barnetrygden, men sette en grense ved tre barn for alle typer stønader. På den måten må faktisk folk tenke grundig over om de har råd til flere enn tre barn. De opp til tre barna man får vil man da også ha bedre økonomi til. 

(Jeg tror også dette er et godt tiltak for integrering, for kvinner fra kulturer der der det fødes svært mange barn, og kvinnen alltid blir gående hjemme, aldri lærer seg norsk og aldri kommer ut i arbeidslivet.) 

 

Anonymkode: bbbaf...cce

[AnonymBruker]

Vi må slutte å importere det. Andelen norske barnefamilier som lever i fattigdom har vært/er relativ stabil. Økningen skyldes innvandring.

Anonymkode: 1d2cc...0e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Vi må slutte å importere det. Andelen norske barnefamilier som lever i fattigdom har vært/er relativ stabil. Økningen skyldes innvandring.

Anonymkode: 1d2cc...0e3

Ved å ha færre å sette inn tiltak på kan man også hjelpe bedre.

Anonymkode: 1d2cc...0e3

[AnonymBruker]

Ups! Falt ut et ord i HI, mente ekstra sårt og merkbart å falle utenfor det ANDRE har, får og får være med på. 

Anonymkode: bbbaf...cce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi må slutte å importere det. Andelen norske barnefamilier som lever i fattigdom har vært/er relativ stabil. Økningen skyldes innvandring.

Anonymkode: 1d2cc...0e3

Skillet mellom de som klarer seg bra og de som ikke gjør det er nok også større /føles større for de helnorske familiene som lever trangt nå, i forhold til tidligere, der det var mer normalt å måtte snu på krona, så selv uten innvandrer er dette et reelt problem. Selv om antallet er stabilt er problemet større for dem det gjelder. 

Å ikke ta imot innvandrere tror jeg er umulig, men å innføre tiltak for å begrense barnefattigdom, som kanskje spesielt er et stort problem når det gjelder innvandrere, det burde være mulig! Selv i kulturer der det tidligere var vanlig med mange barn, som for eksempel Marokko, er det nå vanligere å begrense seg til 2-3 barn, akkurat på grunn av økonomi, men mennesker som kommer fra slike kulturer til Norge ser ikke samme behovet for å begrense seg, fordi det her er stønad for uendelig mange barn. Hadde man innført en stopp ved tre barn tror jeg temmelig mange innvandrerfamilier også hadde nøyd seg med tre barn. 

Anonymkode: bbbaf...cce

[AnonymBruker]

Nå er jeg etnisk norsk, og er alene med 2 barn, jeg er kronisk syk, med diagnose på flere fysiske sykdommer, har AAP, så jeg har svimlende 204 000, og forsørge meg og mine barn på. Vi har klart oss greit, både grunnet fradrag på skatten, og fordi jeg får grunnstønad grunnet allergi. Og jeg får 6400 kr mindre i bostøtte enn før. Kommer til å miste 4000 kr i måneden. Da går vi fra å klare oss greit, til å ikke klare oss i det hele tatt.

Da vi har en regjering som tar fra de syke og fattige, men gir til de rike. Så vil jo forskjellene bare bli større og større. Og jeg vet faktisk ikke hvordan vi skal klare oss. Nesten så man vurdere om barna hadde hatt det bedre i fosterhjem.

Anonymkode: 0ee3b...4fa

[AnonymBruker]

Ingen i Norge vokser opp i fattigdom. Dra til Den sentralafrikanske republikk eller noe da skal du få se fattigdom.

Anonymkode: 0d980...10b

[AnonymBruker]

Jeg tror høyere stønader fort blir en hvilepute og det er heller ikke spesielt heldig for velferdsstaten. Utdanning og arbeid bør være målet for friske foreldre. Å bare øke stønadene løser jo egentlig ikke grunnproblemet, om fattigdom skyldes arbeidsledighet eller manglende utdanning. 

Anonymkode: 9aaf9...232

[AnonymBruker]

Folk som ikke har inntekt må slutte å få ørten unger de ikke kan fø på, det samme med uførgjengen som presser ut unge etter unge og klager på at staten gir dem for lite penger. Det er FORELDRES ansvar å ta vare på ungene, IKKE staten. 

Anonymkode: 98a05...f24

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå er jeg etnisk norsk, og er alene med 2 barn, jeg er kronisk syk, med diagnose på flere fysiske sykdommer, har AAP, så jeg har svimlende 204 000, og forsørge meg og mine barn på. Vi har klart oss greit, både grunnet fradrag på skatten, og fordi jeg får grunnstønad grunnet allergi. Og jeg får 6400 kr mindre i bostøtte enn før. Kommer til å miste 4000 kr i måneden. Da går vi fra å klare oss greit, til å ikke klare oss i det hele tatt.

Da vi har en regjering som tar fra de syke og fattige, men gir til de rike. Så vil jo forskjellene bare bli større og større. Og jeg vet faktisk ikke hvordan vi skal klare oss. Nesten så man vurdere om barna hadde hatt det bedre i fosterhjem.

Anonymkode: 0ee3b...4fa

Regjeringen tar ikke fra noen, men når stadig flere skal ha penger av staten og forventer at det offentlige ordner opp, blir det jo flere som må dele på samme potten. Og du, de som er rike jobber for pengene og har fortjent det de har. Mange av de rikeste i dette landet skaper arbeidsplasser for andre og betaler rikelig i statskassen i skatt og avgifter. Du burde kanskje droppet unger når du knapt er i stand til å ta vare på deg selv, eller vurdere om de bør bo hos far?

Anonymkode: 98a05...f24

[AnonymBruker]

Stønader fra staten er ingen god langsiktig løsning. Flere må i jobb for å forsørge seg og sitt, ikke hvile på at staten øker stønader i øst og vest gor at man får mange barn. 

Anonymkode: be904...437

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror høyere stønader fort blir en hvilepute og det er heller ikke spesielt heldig for velferdsstaten. Utdanning og arbeid bør være målet for friske foreldre. Å bare øke stønadene løser jo egentlig ikke grunnproblemet, om fattigdom skyldes arbeidsledighet eller manglende utdanning. 

Anonymkode: 9aaf9...232

Jeg er helt enig i at utdanningen og arbeid må være målet, både for foreldre og barn, men jeg tenker at en omrokkering av stønader er nødvendig. Det man sparer inn ved å sette en stopp ved tre barn kunne deles ut til de som trenger det mest. 

Anonymkode: bbbaf...cce

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ingen i Norge vokser opp i fattigdom. Dra til Den sentralafrikanske republikk eller noe da skal du få se fattigdom.

Anonymkode: 0d980...10b

Fattigdom er også relativt, i forhold til hvor man bor. Selv om andre barn sulter andre steder i verden er det likevel sårt å vokse opp i en familie som aldri har råd til noe av det naboer har råd til. Det er kanskje enklere å leve opp et sted der stort sett alle naboer er like fattige, enn å leve opp der alle andre enn din egen familie virker rike. 

Jeg vokste opp på 70 og 80 tallet, og bare tilbake der var det helt greit å ikke ha så mye, for det var mange som var i samme båt. Det er større skam ved å ikke ha råd nå. 

Anonymkode: bbbaf...cce

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mange barn vokser opp i fattigdom, og det påstås at andelen er økende. Kløften mellom fattig og rik virker også å øke, slik at det er større ulikheter mellom de familiene som klarer seg bra, og dem som sliter. I det ligger det også at de fleste klarer seg bra, så det blir kanskje ekstra sårt og merkbart å falle utenfor det har, får og får være med på. 

Hva tenker du om barnefattigdom, og hvilke tiltak tror du kan være nyttige? 

Jeg kan kanskje starte selv; Ironisk nok virker det som det ofte er fattige familier som får flest barn. Jeg tenker at et godt tiltak er å øke stønader for barn, som barnetrygden, men sette en grense ved tre barn for alle typer stønader. På den måten må faktisk folk tenke grundig over om de har råd til flere enn tre barn. De opp til tre barna man får vil man da også ha bedre økonomi til. 

(Jeg tror også dette er et godt tiltak for integrering, for kvinner fra kulturer der der det fødes svært mange barn, og kvinnen alltid blir gående hjemme, aldri lærer seg norsk og aldri kommer ut i arbeidslivet.) 

 

Anonymkode: bbbaf...cce

Er vel ikke rart en del avler barn? For hvert barn får de jo en klekkelig engangssum som skal være utstyr til ungen, siden så får de dersom det er en alenemor, barnetrygd for en unge mer enn hva hun har, barnebidrag fra faren om far nå er far til samtlige unger. Så hvis dama har la oss si 4 unger så får hun barnetrygd for fem. Det er vel ingen andre grupper i samfunnet som får så mye støtte som dem, ja så er det vel morstrygd eller hva det nå heter.

Anonymkode: 1901d...c19

[Zienna]

Det aller viktigste å erkjenne er at det aldri er barnas skyld at de er født inn i fattigdom!  Alle barn burde ideelt sett ha det samme utgangspunkt.  Når de ikke har, er det vårt felles ansvar (statens) å sørge for at disse barna får den bistand som behøves. 

Forskjellen mellom rik og fattig er økende i Norge.  De fattige blir stadig flere.  Vil man virkelig ha et mer rettferdig samfunn stemmer man ikke på FrP og Høyre. 

[AnonymBruker]

Nå er fattigrensen i Norge noe høyere enn store deler av verden og vi har utallige mange muligheter i Norge og støtte, så jeg tenker at vi har i utgangspunktet et godt system, men alltid rom for forbedring. Jeg tror det handler mer om, i de fleste tilfellene om holdninger. Vi er ikke fattige, men kjenner selv på det presset, selv om det bare eksisterer i hodet mitt. 

De familiene jeg har møtt som går under "fattig grensen" er som regel veldig dårlige på å prioritere når det kommer til økonomien samt vet ikke hva slags resurser de har krav på/kan få som eks bostøtte, tilskuddsordningen til blant annet aktiviteter og fritidsaktiviteter, husbanklån etc. Et godt hjelpemiddel hadde vært enkle kurs i privat økonomi vis det ikke allerede eksisterer. 

Vi har Finn.no hvor man kan finne mye gratis av møbler og andre ting. 

Jeg kjenner familier som er rike og har meget god inntekt, men bor i rimelige hus, spiser firstprice, kjører rundt i eldre rimelige biler og kjøper kun det mest nødvendige. 

Anonymkode: 26123...aba

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er helt enig i at utdanningen og arbeid må være målet, både for foreldre og barn, men jeg tenker at en omrokkering av stønader er nødvendig. Det man sparer inn ved å sette en stopp ved tre barn kunne deles ut til de som trenger det mest. 

Anonymkode: bbbaf...cce

Bedre med stopp ved to barn da i så fall. Det er ofte en stor utgiftsøkning fra to til tre barn som kan påvirke familieøkonomien. 

Anonymkode: 9aaf9...232

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Zienna skrev:

 

Det aller viktigste å erkjenne er at det aldri er barnas skyld at de er født inn i fattigdom!  Alle barn burde ideelt sett ha det samme utgangspunkt.  Når de ikke har, er det vårt felles ansvar (statens) å sørge for at disse barna får den bistand som behøves. 

Forskjellen mellom rik og fattig er økende i Norge.  De fattige blir stadig flere.  Vil man virkelig ha et mer rettferdig samfunn stemmer man ikke på FrP og Høyre. 

Selvfølgelig er det ikke barnas skyld, men man kan ikke se bort fra en del foreldres ansvar også. Staten kan ikke bære alt, det går ikke rundt.

I utgangspunktet bør man kunne forsørge egne barn dersom man har helse til det, og stønader bør være behovsprøvd og sett i sammenheng om foreldre kan gjøre endringer selv for økonomien. 

Anonymkode: 9aaf9...232

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Bedre med stopp ved to barn da i så fall. Det er ofte en stor utgiftsøkning fra to til tre barn som kan påvirke familieøkonomien. 

Anonymkode: 9aaf9...232

Det er vel heller ikke ønskelig at fødselstall er for lave. Dersom alle vettuge mennesker kun fikk to barn ville vi få negativ befolkningsvekst i Norge, sett bort fra innvandring. Alle barn vokser dessverre ikke opp, og ikke alle får barn. De fleste vettuge mennesker får imidlertid ikke flere enn maks tre, for det er dyrt å ha barn, og mye å følge opp. 

Målet må vel heller være å begrense dem som ikke klarer å begrense seg selv, til tross for dårlig økonomi, og fordele de resurser bedre. 

Anonymkode: bbbaf...cce

[AnonymBruker]

Det er skremmende statistikk når man ser på spesielt innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land, og hvor få av (spesielt) kvinnene som er i arbeid. Somaliske kvinner i Norge som er i arbeid, er på latterlig 22 %. Det vil si at 78 % av alle somaliske kvinner ikke er i arbeid. Hvorfor? De får barn etter barn etter barn, og stønad på stønad på stønad. Det er i tillegg avdekket av mange av disse sender penger til hjemlandet, og da er det jo ikke rart at barnefattigdommen øker når innvandringen øker samtidig som innvandrerne sender penger til hjemlandet... Pengene blir jo ikke i den grad brukt på barna. De som "yter lavest" er Somalia, Eritrea, Irak, Thailand, Iran, Russland, Pakistan osv... Dere skjønner greia.

I tillegg til det, har det kommet fram at mange "skiller seg", men samtidig fortsetter å få barn med samme mann. Er det rart det er barnefattigdom?! 

Jeg syns forslaget til TS er bra. Maksgrense for ytelse pr antall barn, maks 3 barn. Da får nok pipa en annen lyd når det gjelder hvor mange barn enkelte folkegrupper får i dette landet. 

Beklager om det hørtes hardt ut, men jeg brenner for arbeid med barn og engasjerer meg veldig i spesielt barnefattigdom. 

Anonymkode: 0933f...d5d