Gå til innhold
AnonymBruker

Har han tilnytningsproblemer? Eller hva er greia?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Skal prøve å gjøre dette noe kort.. Datet en fyr noen uker. Han er 30+, jeg noe yngre. Han var tydelig på at han ønsket en kjæreste, da det var langvarige forhold han var vant med. Jeg det samme, selv om jeg ikke sa dette helt til å begynne med. Jeg har blitt mishandlet psykisk av tidligere partner og har derfor vært ekstremt redd denne gangen. 

Vi hadde det sinnsykt fint i sommer når vi datet!! Begge to var veldig intr, og vi bestemte oss raskt for å date eksklusivt (hans initiativ). Vi hadde sex på tredje date. Også sexen er fantastisk. 

Han sa ved flere anledninger at han ikke kunne skjønne hvorfor jeg ville være med en som han, at jeg var over hans liga o.l. Jeg er ganske pen (ikke innbilsk og fremstår ikke som det heller), og han hadde kanskje ikke vært så pen uten hårsveisen, tatoveringene og klesstilen som jeg personlig digger. Men JEG synes likevel at han er verdens fineste.. 

Det begynte å skrante litt da han sa han ikke følte seg god nok, at han følte JEG ville endre han. Ble dødslei meg for det, for det har jeg aldri ment, krevd eller spurt om. Det eneste jeg har sagt er at jeg har nulltoleranse for rus (han har ruset seg litt tidligere og jeg mistenker sterkt at han gjør dette fortsatt..) og når vi hadde datet en stund så sa jeg at det ville kunne dabbe litt av fra min side når vi hadde så lite kontakt innimellom datene. Han er ingen chatte-fyr, men litt kontakt er viktig for meg. (Han turte aldri å ringe meg, fordi han var redd for å bli avvist, sa han?) Men i hvert fall så sa han selv at han skulle endre seg, men jeg forsøkte å si at det ikke var DET jeg ønsket, savner bare mer kontakt. Vi møttes bare 1 gang i uka, og jeg trenger litt flørting og spenning utenom. Men han tolket dette kraftig på en helt annen måte enn hva jeg hadde ønsket, og det hele endte med at vi droppet kontakten. Masse styr, men går ikke inn på det nå. Han viser en del barnslige tendenser når det er «konflikt». Snur ryggen til midt i en diskusjon (egentlig en samtale, men som blir en diskusjon fordi han plutselig blir veldig sint) og vil ikke snakke med meg, liker bilder av andre jenter for å få en reaksjon, oppretter Tinder igjen.. 

Vi har hatt kontakt til og fra, koser oss alltid når vi er sammen, sexen er bra, men.. Han dumper meg seriøst jevnlig, på Messenger. Eller sånn, det virker som om han vil jeg skal kjempe for han. Jeg har allerede gjort det én gang, men orker jo ikke å ha det sånn.

Nå siste gangen (en uke siden) bestemte jeg meg for å kutte han fordi det blir for slitsomt, selv om jeg er dødsforelska i han. Så jeg svarte ikke på de to siste meldingene hans, åpnet de ikke heller. Da hadde han forsåvidt nettopp forsøkt å dumpe meg igjen og ignorert meg i to dager. Han gjør dette på en sånn ekkel måte forresten, typ: Lykke til videre! Vi to er ingen match. Jeg har det helt topp! Håper du også får det bra. Håper du finner deg en bra mann ;) 

Men tilbake til poenget. Han sendte meg nok en dumpe melding når han skjønte at jeg ikke skulle åpne meldingene hans lengre? Da var han først ydmyk og unnskyldte seg litt for at han hadde ignorert meg (ikke med vilje), og så kom den likegyldige holdningen igjen; «Men det er best vi kutter kontakt nå så vi slipper noen sure miner ;)»

Og nå er jeg blokket igjen, for sikkert tiende gang. Og «dumpet» (selv om det faktisk var jeg som dumpet han denne gangen) for tyvende gang. 

Jeg bare skjønner ikke greia. Har nesten ikke gitt han noen krav, annet enn det med rus. Det var forresten ikke et krav. Bare at jeg ikke ønsket å være med han dersom han ruset seg, men at det var helt opp til han. Og jeg har ikke maset eller krevd masse av hans tid og oppmerksomhet. Synes det har vært jevnt over fra begge sider. Har gitt han bekreftelse på at jeg synes han er fin (han har så lav selvtillit at det er latterlig!) og at jeg bryr meg veldig om han. Det har han gjort med meg og. Vi har veldig like interesser, ler masse sammen, god kjemi.. Altså, jeg bare skjønner ikke hva årsaken til at han styrer så er.. 

Aldri møtt en som dumper og blokker, så tar kontakt igjen, dumper igjen og sånn går visa. Forrige gang han dumpet og blokket meg sendte han meg plutselig melding igjen på natta en uke etterpå. 

Han er ingen damemagnet, men jeg vil så intenst ha han.. Eller, har innsett nå at det er kanskje selve forelskelsen jeg ble så forelsket i.. For han behandler meg jo ikke akkurat bra. Men vil så gjerne forstå hvorfor han holder på sånn, for jeg innbiller meg at det blir lettere å gå videre da.. 

Dette ble langt likevel! Beklager.. Håper på noen gode, reflekterte svar. 

Klem fra litt fortvilte - og håpløst forelskede meg!

 

Anonymkode: 244e5...ee1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ts her igjen. Han har forresten gått i terapi tidligere. Vet ikke nøyaktig årsaken, men vet at han var skilsmissebarn, og moren hadde nye stefedre til han omtrent anna hver uke. Og de flyttet ekstremt mye. Vet at dette har påvirket han i stor grad..

Anonymkode: 244e5...ee1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Høres ut som han var veldig forelsket han også, men så dabbet det av for hans del. 

Han har halvhjertet prøvd å holde liv i forelskelsen.

Vanskeligere er det ikke. 

Anonymkode: bcbb4...0f6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Han høres deprimert ut spør du meg. Jeg kjenner meg veldig igjen med tanke på at jeg også var like ustabil før jeg ble utredet og fikk medisiner for depresjon. 

Kan godt hende han er dødsforelsket i deg men at han er redd for å bli såra - så da skyver han deg vekk først. 

Anonymkode: 7f556...b94

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Han høres deprimert ut spør du meg. Jeg kjenner meg veldig igjen med tanke på at jeg også var like ustabil før jeg ble utredet og fikk medisiner for depresjon. 

Kan godt hende han er dødsforelsket i deg men at han er redd for å bli såra - så da skyver han deg vekk først. 

Anonymkode: 7f556...b94

Jeg personlig føler at det er det dette har handlet om i stor grad; redselen for å bli såret og avvist, så derfor avviser han heller meg når han tror han lukter at jeg er på vei til å avvise han - selv om det aldri har vært tilfelle.. Han har skjøvet meg vekk utallige ganger. Og når jeg sa at jeg savnet han sist, så trodde han ikke på meg. Hele opplegget er så skrudd.. 

Ts

Anonymkode: 244e5...ee1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er vanskelig for fremmede på et nettforum å vite akkurat hvorfor han behandler deg sånn. Tror ikke han bevisst er ond eller slem, men at det er ting han ikke har fått hjelp med ennå eller har et bevisst forhold til slik at han kan endre seg. F. eks i forhold til blokkeringene. At han sier at han ikke er god nok for deg kan tyde på at han sliter med giftig skam som viser seg i oppførselen og det han sier. Tror det er viktig å huske hva relasjonen gjør med DEG og når du sitter med en opplevelse av at han ikke behandler deg bra så er det en oppfatning det kan være lurt å lytte til. Nå vet du litt om hva relasjonen vil innebære og hvis han ikke tar noen steg for å endre seg tror jeg det bare vil fortsette på samme måte på godt og vondt.

Anonymkode: d0e85...280

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Det er vanskelig for fremmede på et nettforum å vite akkurat hvorfor han behandler deg sånn. Tror ikke han bevisst er ond eller slem, men at det er ting han ikke har fått hjelp med ennå eller har et bevisst forhold til slik at han kan endre seg. F. eks i forhold til blokkeringene. At han sier at han ikke er god nok for deg kan tyde på at han sliter med giftig skam som viser seg i oppførselen og det han sier. Tror det er viktig å huske hva relasjonen gjør med DEG og når du sitter med en opplevelse av at han ikke behandler deg bra så er det en oppfatning det kan være lurt å lytte til. Nå vet du litt om hva relasjonen vil innebære og hvis han ikke tar noen steg for å endre seg tror jeg det bare vil fortsette på samme måte på godt og vondt.

Anonymkode: d0e85...280

Tusen takk for et utfyllende og reflektert svar. Jeg har nok tenkt i samme baner som deg. Jeg vil gjerne hjelpe han, men det kan ikke være min jobb.. Er derfor jeg har bestemt meg for å gå videre. Håper bare prosessen kan gjøres litt enklere hvis jeg har en idé om hvorfor han er som han er.. Er jo så glad i han og.. 

Anonymkode: 244e5...ee1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker said:
 

Tusen takk for et utfyllende og reflektert svar. Jeg har nok tenkt i samme baner som deg. Jeg vil gjerne hjelpe han, men det kan ikke være min jobb.. Er derfor jeg har bestemt meg for å gå videre. Håper bare prosessen kan gjøres litt enklere hvis jeg har en idé om hvorfor han er som han er.. Er jo så glad i han og.. 

Anonymkode: 244e5...ee1

Kanksje det kan hjelpe å tenke at han har hatt noen opplevlser og ikke har fått det han har trengt i oppveksten til å kunne se sin egen verdi og forholde seg hensiktsmessig i forhold til andre så langt i livet. Det triste er at han er uskyldig, men han behandler seg selv som en tiltalt og han må til syvende og sist se det selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på deg selv ved å sette grenser. Noen ganger i livet skjer ikke det som vi ønsker skal skje fordi de riktige forutsetningene ikke er tilstede og man må gå videre selv om det kan være vanskelig når man står midt oppe i det.

Anonymkode: d0e85...280

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Dytt..

Anonymkode: 244e5...ee1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Bruk livet på andre ting enn hobbypsykologi. Det spiller ingen rolle hvorfor han er som han er. Han er ikke rett for deg.

Dump og gå videre. Dette vet du jo egentlig.

Anonymkode: dcb8e...dc3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Det er vanskelig for fremmede på et nettforum å vite akkurat hvorfor han behandler deg sånn. Tror ikke han bevisst er ond eller slem, men at det er ting han ikke har fått hjelp med ennå eller har et bevisst forhold til slik at han kan endre seg. F. eks i forhold til blokkeringene. At han sier at han ikke er god nok for deg kan tyde på at han sliter med giftig skam som viser seg i oppførselen og det han sier. Tror det er viktig å huske hva relasjonen gjør med DEG og når du sitter med en opplevelse av at han ikke behandler deg bra så er det en oppfatning det kan være lurt å lytte til. Nå vet du litt om hva relasjonen vil innebære og hvis han ikke tar noen steg for å endre seg tror jeg det bare vil fortsette på samme måte på godt og vondt.

Anonymkode: d0e85...280

DETTE er et veldig godt svar, som jeg nesten vurderer å screenshotte til neste gang jeg forelsker meg i noens «potensiale»... det som bør være viktig er at denne relasjonen gjør DEG vondt. Han har issues. Du skal ikke fikse dem. 

Anonymkode: c98b2...953

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvorfor vil du ha en som åpenbart fortsatt ruser seg og ikke har planer om å noen gang slutte med det (siden han mente du prøvde å forandre han bare fordi du sa du har nulltoleranse for dop) , og en som verdsetter deg så lite at han blir sur og stressa for at du vil ha kontakt oftere enn en gang i uka, og som misliker deg nok til at han dumper deg jevnlig? 

Kan godt hende han vil ha kjæreste, men ikke deg. Han har brukt deg til sex og liker deg jo ikke godt nok til å hverken respektere deg eller verdsette deg. Menn kan si de søteste og mest ydmyke ting når de vil ha sex og oppmerksomhet igjen men ikke bland det med følelser og kjærlighet. Gjør deg selv en stoooor tjeneste og hold deg unna han.

Anonymkode: 02309...6a0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Skal prøve å gjøre dette noe kort.. Datet en fyr noen uker. Han er 30+, jeg noe yngre. Han var tydelig på at han ønsket en kjæreste, da det var langvarige forhold han var vant med. Jeg det samme, selv om jeg ikke sa dette helt til å begynne med. Jeg har blitt mishandlet psykisk av tidligere partner og har derfor vært ekstremt redd denne gangen. 

Vi hadde det sinnsykt fint i sommer når vi datet!! Begge to var veldig intr, og vi bestemte oss raskt for å date eksklusivt (hans initiativ). Vi hadde sex på tredje date. Også sexen er fantastisk. 

Han sa ved flere anledninger at han ikke kunne skjønne hvorfor jeg ville være med en som han, at jeg var over hans liga o.l. Jeg er ganske pen (ikke innbilsk og fremstår ikke som det heller), og han hadde kanskje ikke vært så pen uten hårsveisen, tatoveringene og klesstilen som jeg personlig digger. Men JEG synes likevel at han er verdens fineste.. 

Det begynte å skrante litt da han sa han ikke følte seg god nok, at han følte JEG ville endre han. Ble dødslei meg for det, for det har jeg aldri ment, krevd eller spurt om. Det eneste jeg har sagt er at jeg har nulltoleranse for rus (han har ruset seg litt tidligere og jeg mistenker sterkt at han gjør dette fortsatt..) og når vi hadde datet en stund så sa jeg at det ville kunne dabbe litt av fra min side når vi hadde så lite kontakt innimellom datene. Han er ingen chatte-fyr, men litt kontakt er viktig for meg. (Han turte aldri å ringe meg, fordi han var redd for å bli avvist, sa han?) Men i hvert fall så sa han selv at han skulle endre seg, men jeg forsøkte å si at det ikke var DET jeg ønsket, savner bare mer kontakt. Vi møttes bare 1 gang i uka, og jeg trenger litt flørting og spenning utenom. Men han tolket dette kraftig på en helt annen måte enn hva jeg hadde ønsket, og det hele endte med at vi droppet kontakten. Masse styr, men går ikke inn på det nå. Han viser en del barnslige tendenser når det er «konflikt». Snur ryggen til midt i en diskusjon (egentlig en samtale, men som blir en diskusjon fordi han plutselig blir veldig sint) og vil ikke snakke med meg, liker bilder av andre jenter for å få en reaksjon, oppretter Tinder igjen.. 

Vi har hatt kontakt til og fra, koser oss alltid når vi er sammen, sexen er bra, men.. Han dumper meg seriøst jevnlig, på Messenger. Eller sånn, det virker som om han vil jeg skal kjempe for han. Jeg har allerede gjort det én gang, men orker jo ikke å ha det sånn.

Nå siste gangen (en uke siden) bestemte jeg meg for å kutte han fordi det blir for slitsomt, selv om jeg er dødsforelska i han. Så jeg svarte ikke på de to siste meldingene hans, åpnet de ikke heller. Da hadde han forsåvidt nettopp forsøkt å dumpe meg igjen og ignorert meg i to dager. Han gjør dette på en sånn ekkel måte forresten, typ: Lykke til videre! Vi to er ingen match. Jeg har det helt topp! Håper du også får det bra. Håper du finner deg en bra mann ;) 

Men tilbake til poenget. Han sendte meg nok en dumpe melding når han skjønte at jeg ikke skulle åpne meldingene hans lengre? Da var han først ydmyk og unnskyldte seg litt for at han hadde ignorert meg (ikke med vilje), og så kom den likegyldige holdningen igjen; «Men det er best vi kutter kontakt nå så vi slipper noen sure miner ;)»

Og nå er jeg blokket igjen, for sikkert tiende gang. Og «dumpet» (selv om det faktisk var jeg som dumpet han denne gangen) for tyvende gang. 

Jeg bare skjønner ikke greia. Har nesten ikke gitt han noen krav, annet enn det med rus. Det var forresten ikke et krav. Bare at jeg ikke ønsket å være med han dersom han ruset seg, men at det var helt opp til han. Og jeg har ikke maset eller krevd masse av hans tid og oppmerksomhet. Synes det har vært jevnt over fra begge sider. Har gitt han bekreftelse på at jeg synes han er fin (han har så lav selvtillit at det er latterlig!) og at jeg bryr meg veldig om han. Det har han gjort med meg og. Vi har veldig like interesser, ler masse sammen, god kjemi.. Altså, jeg bare skjønner ikke hva årsaken til at han styrer så er.. 

Aldri møtt en som dumper og blokker, så tar kontakt igjen, dumper igjen og sånn går visa. Forrige gang han dumpet og blokket meg sendte han meg plutselig melding igjen på natta en uke etterpå. 

Han er ingen damemagnet, men jeg vil så intenst ha han.. Eller, har innsett nå at det er kanskje selve forelskelsen jeg ble så forelsket i.. For han behandler meg jo ikke akkurat bra. Men vil så gjerne forstå hvorfor han holder på sånn, for jeg innbiller meg at det blir lettere å gå videre da.. 

Dette ble langt likevel! Beklager.. Håper på noen gode, reflekterte svar. 

Klem fra litt fortvilte - og håpløst forelskede meg!

 

Anonymkode: 244e5...ee1

Mye styr! Høres ikke ut som en jeg hadde kastet bort tiden på. Du burde droppe det. Kan garantere deg at når du selv er 30 og lei bad boys, angrer du deg bittert for å ha inngått et forhold til en sånn fyr. Da vil du starte å lete i 30 årene, og årene går. Been there. 

Anonymkode: 2cffa...aaf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Kanksje det kan hjelpe å tenke at han har hatt noen opplevlser og ikke har fått det han har trengt i oppveksten til å kunne se sin egen verdi og forholde seg hensiktsmessig i forhold til andre så langt i livet. Det triste er at han er uskyldig, men han behandler seg selv som en tiltalt og han må til syvende og sist se det selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på deg selv ved å sette grenser. Noen ganger i livet skjer ikke det som vi ønsker skal skje fordi de riktige forutsetningene ikke er tilstede og man må gå videre selv om det kan være vanskelig når man står midt oppe i det.

Anonymkode: d0e85...280

Den der "skjønner ikke hva du ser i meg, du kan få så mye bedre" er en gjenganger hos menn som vet de er drittsekk mot damer og ikke enser å få et bedre moralsk syn på kvinner og trives med å behandle damer som "bitches n hoes" som en ekte two faced drittsekn. Det er ikke synd på han selvom han prøver å uskyldiggjøre og advare mot at han vil behandle henne dårlig 

Anonymkode: 02309...6a0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker said:
 

Den der "skjønner ikke hva du ser i meg, du kan få så mye bedre" er en gjenganger hos menn som vet de er drittsekk mot damer og ikke enser å få et bedre moralsk syn på kvinner og trives med å behandle damer som "bitches n hoes" som en ekte two faced drittsekn. Det er ikke synd på han selvom han prøver å uskyldiggjøre og advare mot at han vil behandle henne dårlig 

Anonymkode: 02309...6a0

Nettopp, det er det at de vet at de er drittsekker som er problemet. Det gjennomsyrer alt og hadde de hatt en følelse av verdi hadde de handlet annerledes. Oppførselen er mest av alt en ødeleggelse av seg selv samtidig som den kan gå utover andre. Nei, det er ikke synd på han og han har selv ansvaret for å endre livet sitt.

Anonymkode: d0e85...280

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Skal prøve å gjøre dette noe kort.. Datet en fyr noen uker. Han er 30+, jeg noe yngre. Han var tydelig på at han ønsket en kjæreste, da det var langvarige forhold han var vant med. Jeg det samme, selv om jeg ikke sa dette helt til å begynne med. Jeg har blitt mishandlet psykisk av tidligere partner og har derfor vært ekstremt redd denne gangen. 

Vi hadde det sinnsykt fint i sommer når vi datet!! Begge to var veldig intr, og vi bestemte oss raskt for å date eksklusivt (hans initiativ). Vi hadde sex på tredje date. Også sexen er fantastisk. 

Han sa ved flere anledninger at han ikke kunne skjønne hvorfor jeg ville være med en som han, at jeg var over hans liga o.l. Jeg er ganske pen (ikke innbilsk og fremstår ikke som det heller), og han hadde kanskje ikke vært så pen uten hårsveisen, tatoveringene og klesstilen som jeg personlig digger. Men JEG synes likevel at han er verdens fineste.. 

Det begynte å skrante litt da han sa han ikke følte seg god nok, at han følte JEG ville endre han. Ble dødslei meg for det, for det har jeg aldri ment, krevd eller spurt om. Det eneste jeg har sagt er at jeg har nulltoleranse for rus (han har ruset seg litt tidligere og jeg mistenker sterkt at han gjør dette fortsatt..) og når vi hadde datet en stund så sa jeg at det ville kunne dabbe litt av fra min side når vi hadde så lite kontakt innimellom datene. Han er ingen chatte-fyr, men litt kontakt er viktig for meg. (Han turte aldri å ringe meg, fordi han var redd for å bli avvist, sa han?) Men i hvert fall så sa han selv at han skulle endre seg, men jeg forsøkte å si at det ikke var DET jeg ønsket, savner bare mer kontakt. Vi møttes bare 1 gang i uka, og jeg trenger litt flørting og spenning utenom. Men han tolket dette kraftig på en helt annen måte enn hva jeg hadde ønsket, og det hele endte med at vi droppet kontakten. Masse styr, men går ikke inn på det nå. Han viser en del barnslige tendenser når det er «konflikt». Snur ryggen til midt i en diskusjon (egentlig en samtale, men som blir en diskusjon fordi han plutselig blir veldig sint) og vil ikke snakke med meg, liker bilder av andre jenter for å få en reaksjon, oppretter Tinder igjen.. 

Vi har hatt kontakt til og fra, koser oss alltid når vi er sammen, sexen er bra, men.. Han dumper meg seriøst jevnlig, på Messenger. Eller sånn, det virker som om han vil jeg skal kjempe for han. Jeg har allerede gjort det én gang, men orker jo ikke å ha det sånn.

Nå siste gangen (en uke siden) bestemte jeg meg for å kutte han fordi det blir for slitsomt, selv om jeg er dødsforelska i han. Så jeg svarte ikke på de to siste meldingene hans, åpnet de ikke heller. Da hadde han forsåvidt nettopp forsøkt å dumpe meg igjen og ignorert meg i to dager. Han gjør dette på en sånn ekkel måte forresten, typ: Lykke til videre! Vi to er ingen match. Jeg har det helt topp! Håper du også får det bra. Håper du finner deg en bra mann ;) 

Men tilbake til poenget. Han sendte meg nok en dumpe melding når han skjønte at jeg ikke skulle åpne meldingene hans lengre? Da var han først ydmyk og unnskyldte seg litt for at han hadde ignorert meg (ikke med vilje), og så kom den likegyldige holdningen igjen; «Men det er best vi kutter kontakt nå så vi slipper noen sure miner ;)»

Og nå er jeg blokket igjen, for sikkert tiende gang. Og «dumpet» (selv om det faktisk var jeg som dumpet han denne gangen) for tyvende gang. 

Jeg bare skjønner ikke greia. Har nesten ikke gitt han noen krav, annet enn det med rus. Det var forresten ikke et krav. Bare at jeg ikke ønsket å være med han dersom han ruset seg, men at det var helt opp til han. Og jeg har ikke maset eller krevd masse av hans tid og oppmerksomhet. Synes det har vært jevnt over fra begge sider. Har gitt han bekreftelse på at jeg synes han er fin (han har så lav selvtillit at det er latterlig!) og at jeg bryr meg veldig om han. Det har han gjort med meg og. Vi har veldig like interesser, ler masse sammen, god kjemi.. Altså, jeg bare skjønner ikke hva årsaken til at han styrer så er.. 

Aldri møtt en som dumper og blokker, så tar kontakt igjen, dumper igjen og sånn går visa. Forrige gang han dumpet og blokket meg sendte han meg plutselig melding igjen på natta en uke etterpå. 

Han er ingen damemagnet, men jeg vil så intenst ha han.. Eller, har innsett nå at det er kanskje selve forelskelsen jeg ble så forelsket i.. For han behandler meg jo ikke akkurat bra. Men vil så gjerne forstå hvorfor han holder på sånn, for jeg innbiller meg at det blir lettere å gå videre da.. 

Dette ble langt likevel! Beklager.. Håper på noen gode, reflekterte svar. 

Klem fra litt fortvilte - og håpløst forelskede meg!

 

Anonymkode: 244e5...ee1

Får vondt og blir forvirret av det du skriver her. Han kan ikke være god. Har opplevd akkurat det samme flere ganger det siste året og til og med min eks holdt på sånn på slutten av forholdet. Man blir ødelagt av det. De prøver bare å herse med oss psykisk. Bedre å blokke de ut av livet sitt enda det er vanskelig. Er ikke lett når man er forelsket, i noen som verken behandler deg bra eller egentlig har attraktive egenskaper. Du fortjener bedre og han kan bare seile alene.

Anonymkode: 606f9...4ac

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Ts her igjen. Han har forresten gått i terapi tidligere. Vet ikke nøyaktig årsaken, men vet at han var skilsmissebarn, og moren hadde nye stefedre til han omtrent anna hver uke. Og de flyttet ekstremt mye. Vet at dette har påvirket han i stor grad..

Anonymkode: 244e5...ee1

Ikke unnskyld han for å oppføre seg dårlig. Han har ingen rett til å behandle deg eller noen andre sånn bare fordi han har en diagnose eller har hatt en tøff oppvekst. Datet en fyr i sommer som behandlet meg dårlig og unnskyldte seg pga diagnosen sin. Enda har går i terapi osv, det går an å ta seg selv i nakkeskinnet når man er såpass voksen. Sliter selv og har hatt et tøft liv, men kunne aldri tenke meg å bruke andre osv.

Anonymkode: 606f9...4ac

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Eksen min var sånn, plutselig kunne han oppføre seg som om det var samme faen om jeg var der eller ikke, og han sendte nøyaktig sånne meldinger som du fikk, helt like! Jeg løste det ved å tigge, gråte, be om godt vær, jeg kunne bli helt hysterisk fordi han ikke ville ta telefonen. Så gjorde han narr av meg for å ha prøvd å få tak i han og fordi jeg hadde en reaksjon.  Folk som er relasjonskadet har en forferdelig fæl måte å behandle folk på, eksen min fortalte meg til slutt at i hodet hans var det "dette er koselig, dette nyter jeg, hvordan få det bort??" Og så lager han situasjoner hvor han fikk folk sinte eller lei seg sånn at de enten kunne slåss helt hysterisk for å få ham til å bli, eller la ham gå, sånn at han kunne si "ekte gode mennesker hadde kjempet for meg". 

Du kan ikke fikse dette. Jeg kunne ikke fikse det. Hver gang eksen min ville at jeg skulle gå fra ham, ødela han ting i livet mitt, han ødela vennskapene mine, økonomien min, huset mitt, bilen min. Jeg slåss for ham hver gang, men til slutt lot jeg ham gå og jeg satt igjen med et liv i ruiner mens han går rundt og sier hva for ei drittkjerring jeg er som var så ondskapsfull og psyko  når vi var sammen. Med ondskapsfull mener han alle de gangene han presset meg oppi et hjørne sånn at jeg kunne bli forbannet på han, så han kunne være offeret. 

Så ja.. hør på ham når han sier du er for bra, stikk. 

Anonymkode: a8696...160

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Han høres deprimert ut spør du meg. Jeg kjenner meg veldig igjen med tanke på at jeg også var like ustabil før jeg ble utredet og fikk medisiner for depresjon. 

Kan godt hende han er dødsforelsket i deg men at han er redd for å bli såra - så da skyver han deg vekk først. 

Anonymkode: 7f556...b94

Nei, det er feil. En som er deprimert oppfører seg overhodet ikke sånn. Han har en pf i så fall eller noe medfødt. Er selv deprimert, men kjenner meg ikke igjen, så ustabil er man ikke som deprimert. Da er det andre ting. Går an å være deprimert og ha ptsd uten å miste seg selv helt og behandle andre ræva... 

han er tydeligvis en person som liker å få andre til å føle seg ræva og får glede av det. Han oppfører seg i hvert fall ikke som en som er stupforelsket. Jeg var forelsket i en fyr i sommer og jeg delte alt jeg følte osv, og jeg hadde ikke klart å si at vi ikke matchet eller sånt piss. Er også veldig redd for å bli avvist btw.

Anonymkode: 606f9...4ac

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Eksen min var sånn, plutselig kunne han oppføre seg som om det var samme faen om jeg var der eller ikke, og han sendte nøyaktig sånne meldinger som du fikk, helt like! Jeg løste det ved å tigge, gråte, be om godt vær, jeg kunne bli helt hysterisk fordi han ikke ville ta telefonen. Så gjorde han narr av meg for å ha prøvd å få tak i han og fordi jeg hadde en reaksjon.  Folk som er relasjonskadet har en forferdelig fæl måte å behandle folk på, eksen min fortalte meg til slutt at i hodet hans var det "dette er koselig, dette nyter jeg, hvordan få det bort??" Og så lager han situasjoner hvor han fikk folk sinte eller lei seg sånn at de enten kunne slåss helt hysterisk for å få ham til å bli, eller la ham gå, sånn at han kunne si "ekte gode mennesker hadde kjempet for meg". 

Du kan ikke fikse dette. Jeg kunne ikke fikse det. Hver gang eksen min ville at jeg skulle gå fra ham, ødela han ting i livet mitt, han ødela vennskapene mine, økonomien min, huset mitt, bilen min. Jeg slåss for ham hver gang, men til slutt lot jeg ham gå og jeg satt igjen med et liv i ruiner mens han går rundt og sier hva for ei drittkjerring jeg er som var så ondskapsfull og psyko  når vi var sammen. Med ondskapsfull mener han alle de gangene han presset meg oppi et hjørne sånn at jeg kunne bli forbannet på han, så han kunne være offeret. 

Så ja.. hør på ham når han sier du er for bra, stikk. 

Anonymkode: a8696...160

Signerer!!!!! 👆👆👆

Anonymkode: 02309...6a0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her