Gå til innhold

Separasjon... vær så snill å svar..


kit-kat

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg er nødt til å vite hvor mange av de parene som separerer seg som virkelig blir skilt. For det er noen jeg kjenner (ikke mine foreldre) som har begynt med samtaler (hos samlivsterapaut). Har snakket med begge, såvidt, og begge tror det skal gå bra tilslutt (at de klarer å finne sammen igjen). De er 45 år, og INGENTING tydet på noe som helst i retning separasjon... Ble sjokkert, og trist. De sier de tror det skal gå bra, men de har jo tatt ut separasjon og tilbringer nå en del tid fra hverandre (råd fra terapauten). ...så jeg sitter her og lurer på om det er vanlig å ta ut separasjon for å ta en liten pause/pusterom for så å bli sammen igjen??? Hvor vanlig i såfall? Eller er veien til skilsmisse kort, nå som separasjon allerede er tatt ut? Jeg skjønner at dere ikke kan svare i disse to sitt tilfelle, men sånn generelt/statistisk/erfaringsmessig.

Håper noen kan svare meg, da dette er veldig viktig for en som står meg veldig nær (..det er hans foreldre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er helt umulig å vite hva disse to menneskene tenker, hvilke planer de har og om de kommer til å fortsette sammen. Det kan gå begge veier. Men det virker jo som de virkelig prøver å finne en ryddig måte å gjøre tingene på, enten de velger å fortsette sammen eller ikke. Jeg tror ikke det finnes statistikker på hvor mange seperasjoner som ender i skilsmisse, men HVIS det gjorde det, så vil JEG anta at de fleste ender i skilsmisse.

Min seperasjon ender der i alle fall. Mine foreldre endte der. Min far og hans "nye" kone endte der. Min mor og hennes "nye" mann endte der. Skilte venner endte der.

Det er vanskelig å få et forhold på bena igjen hvis det er blitt dårlig. Tror jeg!! Alt kommer an på hvor mye en selv føler en taper eller vinner på å fortsette sammen. Hva som kan forandres og hva som ikke kan...

Jeg vil råde vennen din til å snakke med foreldrene sine... Det er KUN de som kan svare ham på det han lurer på. Og det er selvsagt viktig at han vet at foreldrene er like glad i ham nå som før!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man kommet så langt som seperasjon har man også innsett at det er problemer i parforholdet . Etter hva jeg vet tas det ut seperasjon , dette er en slags mellomlanding før endelig skillsmisse tas ut .Tror en seperasjon vareer ca 1 år . I denne tiden er det lagt inn rådgivning , der hvor det er barn med i bildet . Det hvor det ikke er barn med i bildet er det vel mere frivillig om man ønsker å gå til samtale .

Samtalene er der for at man kan kanskje få hjelp til å se andre løsninger , mange par får problemer med å snakke sammen etterhvert som problemene blir større . Og årsakene til samlivsbrudd er mange , følelsene er borte , utroskap, tørrlagt sexliv, alkohol , arbeidsledighet , dårlig økonomi .............men er det fortsatt villighet og gnist igjen , kan man kanskje klare å reparere det som er ødelagt . Det er ikke viljen det kommer ann på , det er villigheten til å prøve på nytt , selv om man har fått riper i lakken .

Synes vennen din bør snakke med foreldrene sine , det er ikke sikkert at det kommer noen svar, for dette er ikke lett å snakke om ...........vær også tålmodig , det er ikke sikkert at de har alle svarene selv enda .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med seperasjon selv, men tror nok de fleste ender i skilsmisse..... dessverre..... i alle fall har det vært resultatet i de fleste par forhold jeg kjenner til..

Men så lurer jeg på en ting... jeg har flere eksempler på par som har gått i fra hverandre, men som klarer å få et utrolig vennskap.. De må det riktignok fordi det er barn i bildet... men allikevel... hvorfor kan de ikke da klare å være sammen???

:-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg og min eks. har fått et mye bedre vennskap etter at det ble slutt mellom oss. Dette fordi vi nå slipper å leve "under samme tak", slipper å irritere oss over hverande, blir ikke "overvåket", slipper all krangligen..nå kan vi KUN konsentere oss om å samarbeide om ungen. Vi deler også på omsorgen, så vi får like mye fri/ansvar. Hadde egentlig ikke trodd det skulle gå så bra..men det har faktisk gått over all forventning. Men jeg får ikke av den grunn lyst til å flytte tilbake altså..DA ville vi nok fortsatt i samme spor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med seperasjon selv, men tror nok de fleste ender i skilsmisse..... dessverre..... i alle fall har det vært resultatet i de fleste par forhold jeg kjenner til..

Men så lurer jeg på en ting... jeg har flere eksempler på par som har gått i fra hverandre, men som klarer å få et utrolig vennskap.. De må det riktignok fordi det er barn i bildet... men allikevel... hvorfor kan de ikke da klare å være sammen???  

:-?

Hehe, nå skriver du om meg Anie... Litt rart å ha kjente her hehe :wink:

Mitt svar er jo at når en ikke lever sammen, kan en jo velge bort det som ikke fungerer i forholdet -- når de sit. kommer kan en dra hjem før det blir noe ugreit....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe, nå skriver du om meg Anie... Litt rart å ha kjente her hehe :wink:

Mitt svar er jo at når en ikke lever sammen, kan en jo velge bort det som ikke fungerer i forholdet -- når de sit. kommer kan en dra hjem før det blir noe ugreit...

Hei du... Nei jeg tenkte faktisk ikke på deg... :wink:

Men det er noe jeg lurer på, og noe jeg syns er veldig trist..

Misforstå meg rett, det er bra for barnets skyld...

Vel jeg har fortsatt mye å lære.. Så jeg tror jeg lar det ligge..

:briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!!

Du har faatt noen deprimerende svar her, saa naa skal jeg fortelle deg om to situasjoner med happy ending!!

Min far har vaert gift med samme dame i over 20 aar (ikke min mor, men kone nr 2) saa er han utro, over laaang tid. Flytter. Finner ut at gresset ikke var gronnere. Flytter tilbake.

Merkelig at han i det hele tatt var velkommen hjem, men etter mye jobbing dem imellom og mange timer hos familieterapaut har sikker MYE skjedd som vi andre ikke kan forstaa. Uansett de har det bra naa, og forholdet deres har visstok blitt enda bedre.

Akkurat det samme skjedde med min manns foreldre, og de lever ogsaa sammen naa.

Begge disse to ekteparene har det jeg vil kalle "gode forhold" hvor de snakker samme spraak, ler, toyser og koser seg sammen. Ingen skulle tro at det var tider da hele ekteskapet hang i en tynn traad!! Hverken utenforstaaende eller oss som kjenner dem godt.

Saa det er mulig aa faa skakkjorte forhold paa beina og vel saa det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et mer positivt svar:

Tre vennepar av meg har vært separert og funnet tilbake til hverandre igjen!! :D

(Jeg behøver selvsagt ikke nevne de fire andre parene som er skilt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Svarene var nok som vi fryktet. Vi har snakket med dem, og det er ingen endring. De er separarert, flyttet fra hverandre. ....hærregud,at det skal skje dem,da!! Vi er fortsatt i sjokktilstand. Skremmende at folk flytter fra hverandre i så voksen alder. Men vi skjønner at det er ganske vanlig.... Det blir bare noe helt annet når det er noen blant de næmeste.. *sukk* Håper dette ender bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...