Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Min datter, snart to har i lengre tid hatt raserianfall, spesielt hvis hun er sliten, kanskje også sulten.

Da vil hun ikke trøstes, ikke bæres, ikke tas på, helst bare ligge rett på gulvet og skrike.

Vi fant ut at det beste var å sette oss ved siden av henne, snakke til henne i blant ("du kommer ingen vei med dette, men når du er ferdig skal vi gjøre noe koselig") og vente til det gikk over, da vi syntes hun var for liten til å bli oversett, selv om slik oppførsel ikke bør belønnes.

En stund var de sjeldnere, og ettersom hun er blitt større har vi begynt å sende henne på rommet hvis hun er sutrete uten grunn, det virker umiddelbart.

I dag har hun derimot hatt to nærmest hysteriske anfall, værre en noensinne, hun illskriker og tramper i gulvet og virker helt vill. Første gang satt jeg ved siden av henne og strøk henne på ryggen til hun roet seg, fordi det ikke virket som om hun kom ut av det igjen alene. Andre gangen virket ingen ting jeg gjorde, pappan fikk tilslutt roet henne, jeg vet ikke hvordan.

Jeg skjønner at små barn kan bli sinte og frustrerte, men denne intensiteten hennes skremmer meg veldig, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere den.

Takknemlig for svar.

(Helsestasjonen er ikke noe alternativ å snakke med, har aldri fått noe nyttig hjelp derfra.)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er faktisk helt normalt/vanlig at unger i den alderen har kortere eller lengre perioder med slike "anfall" av raseri hvor ingenting av trøst eller annet ser ut til å hjelpe. Alle våre 7 har i hvertfall hatt dette(minsta har bare såvidt begynt siden hun er bare 15 mndr). Jeg har enda til gode å snakke med noen foreldre som ikke har opplevd et eneste slikt "anfall"(finnes sikker noen, men jeg har ikke truffet dem).

Trøsten er at barn vokser det av seg. Bare fortsett som dere gjør nå med å bare være i nærheten og spørre innimellom om hun er blid igjen, eller som dere også gjør sende henne på rommet om hun blir sur uten grunn. Det er greit å være sur, men når man er det uten grunn bør resten av familien slippe å få unngjelde for det.

Skrevet

Takk, asterix, det hjelper å høre slikt.

( :ler: alle våre 7... du store min :) )

Skrevet

Ja.

:roll:

Hun er jo så liten. Det er så vondt å se sånn liten person ha det så vanskelig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...