Hvordan blir livet med antidepressiva?

[AnonymBruker]

Oj.. ser det ble formulert som « gjør dette «

mente mer: dette ville jeg ha gjort med kunnskapen jeg har nå. Altså: dette hadde nok vært rett for meg😉

Anonymkode: 655c0...6fd

[Tante Grønn]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg funker ikke uten.. Forflatningen gjør føleslsene bare mindre hysteriske. Og de hjelper helt klart mot depresjon, som for meg fort blir selvmordstanker og uutholdelig. ( er bipolar 2)

Tror ikke jeg hadde holdt ut lenge da jeg startet på medisinene. Var helt i det sorteste av la-la-land Nå, flere år etter, må jeg innse jeg er avhengig. Og det er kjipt. Prøvd å slutte flere ganger og blir bare for syk. Noe som føles mer som abstinenser enn bipolar sykdom når jeg er der. Klarte 3-4 måneder nå sist.  Hylende angst og forvirring ble det av det. Dagen jeg startet igjen var som å vri på en bryter og alt var « bra» igjen. Som om hjernen og kropp manglet medisinen veldig

Så mitt stalltips blir vel noe slik som: ja jeg vil anbefale antidepressiva når en er langt nede. Dyp depresjon er forferdelig og kan være farlig. Men for mild depresjon ville jeg prøvd samtaleterapi først. Og om en begynner på medisin, då snakk med legen om det med å slutte igjen og når dere skal planlegge nedtrapping.

Ikke en sånn bastant: gjør dette - liste. Bare noen tanker

Anonymkode: 655c0...6fd

De fleste som lider av en sånn type depresjon som du gjør, er avhengig av medisiner. Bipolar lidelse har så vidt jeg vet med kjemien i kroppen å gjøre. Og da hjelper det ikke bare å prate om problemene. Da blir det, som du skriver, å skru på en bryter når du begynner med medisiner. Så sant du får riktig preparat, og rett dose. Det er ikke alltid like lett å finne ut av hva som hjelper. Mange bruker lang tid, og må prøve flere forskjellige preparater, og må gå opp og ned i dose, før de finner balansen. Og det er jammen godt at de finner den. For det å streve med depresjon er helt grusomt. Og farlig. Helt klart. Hvis man ikke klarer å kontrollere selvmordstankene kan det fort bli veldig skummelt.

Heldigvis så er ikke alle former for depresjoner sånn som du beskriver det. 

Jeg syns ikke du virker bastant i det hele tatt, men at du legger det fram på en veldig fin måte. 

Håper det går bedre med deg nå...

[AnonymBruker]

Anbefaler ikke. Å ha flatt humør en periode går jo fint, men etter å ha brukt , og sluttet på disse så forblir humøret flatt i mange år etterpå.15 år siden jeg brukte dem. Man trenger og føle glede og opprømthet når det er et tema, det blir et savn uten. Har prøvd div antidepressiva.  Vil heller være meg selv og ha en suicidal periode i ny og ne enn å gå rundt i ett sånt koma. Dessuten kan man FÅ angst man ikke hadde av noen typer antidep. 

Anonymkode: 6fcaf...93f

[AnonymBruker]

Gråter man mye når man er deprimert? Eller har man ikke "sånne" følelser da?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Gråter man mye når man er deprimert? Eller har man ikke "sånne" følelser da?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

Jeg vet liksom ikke om jeg er deprimert eller bare ufattelig trist og lei meg.

Anonymkode: 4ab5e...1ec

[Apekatten]

Antidepressiva hjalp meg veldig da jeg var deprimert og var på det mørkeste. Jeg ble mer glad, orket å møte venner, det ble lettere å dra på jobb og jeg så litt lysere pp livet.

Men husk at folk er forskjellige og det finnes ulike typer antidepressiva. Det som funket for meg, trenger nødvendigvis ikke å funke bra for deg.

[Cata]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir man glad igjen? Orker man å finne på ting? Osv.

 

"Glad" var å ta sterkt i, men jeg ble mer normal. Klarte slike normale ting som å gå på butikken, dusje eller til og med vaske gulv i blant uten at det opplevdes som et uoverkommelig ork. 

Antidepressivaen fikk meg til å fungere igjen, etter flere måneder der det eneste jeg orket var å gå på jobb. (Vel, strengt tatt orket jeg ikke det heller, men jeg måtte jo prøve å fungere noenlunde normalt utad i det minste. Men jobben tok såpass mye krefter at jeg orket til gjengjeld ingenting da jeg kom hjem.) 

[AnonymBruker]

Gråt dere mye før medisinene?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

[AnonymBruker]

Hvordan bivirkninger er det?

Anonymkode: 43d03...973

[WilhelmineAmalie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det noen som går på eller har gått på medisiner mot depresjon her, som kan fortelle litt om hva som ble bedre eller letter? Evt. Verre?

Blir man glad igjen? Orker man å finne på ting? Osv.

Takk.

 

 

Anonymkode: 4ab5e...1ec

Jeg var deprimert på en slik måte at jeg ble følelsesløs og bare eksisterte. Vise ikke glede, sinne, ingenting. Litt ekkelt å se tilbake på nå faktisk. Har alltid hatt store problemer med følelsene. Fra helt i kjelleren til toppen av verden. De antidepressiva jeg går på flater ut følelsene mine, men for min del er det bra. Det blir på en måte mer «normale» følelser. Jeg ble gladere, tok ikke situasjoner like hardt og lever et mye bedre liv med de. Livet begynte igjen på en måte. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan bivirkninger er det?

Anonymkode: 43d03...973

De er forskjellige fra medisin til medisin, og fra person til person. Legen din eller psykiateren går igjennom bivirkningene med deg, gjør de ikke det er de uprofesjonelle etter min mening. Jeg fikk klar oversikt over mest vanlige bivirkninger på den jeg ble anbefalt. 

Anonymkode: 1bc57...9bc

[Rights]

Som høyt sensitiv, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg har tenkt tanken på at det til tider hadde vært gøy å legge en 'demper' på følelsene mine. 

Men i likhet med enkelte som har bipolar lidelse, så frister det lite å "avstumpe" meg. Jeg liker jo å kjenne at jeg "lever". 

Hvordan holde følelsene som tar meg opp og ned i sjakk ? Jeg trener mye. Hører på musikk. Leser mye. Er god mot enkelte (klarer ikke akkurat redde verden, men det kan være veldig givende å være en god venn / onkel / kjæreste etc). 

Men det blir vel uansett feil av meg å skrive her, fordi jeg har ingen erfaring med anti depressiva. Er mere der at jeg mener man faktisk kan holde dette i sjakk selv. I alle fall så lenge du ikke er bipolar. Det finnes et hav av langsiktige konsekvenser, av å bruke det. 

Dømmer derimot ingen som bruker det, bare så det er sagt. Kanskje en bra midlertidig løsning. Men en for livet ? Skeptisk. Da er det bedre å beherske livet på en annen måte, uten medisiner som påvirker serotonin / dopamin & noradrenalin. 

 

[AnonymBruker]

Anbefaler det ikke. Jeg ble likegyldig, mistet alt av følelser og ble helt flat i humøret. I tillegg ble selvmordstankene mine verre, så det endte med at jeg ble lagt inn på akuttpsykiatrisk. Jeg mistet interesse for kjæresten min også. Antidep kan hjelpe der og da når du går på medisinene (for noen, ikke meg) men de legger bare et lokk på problemet, og blusser opp igjen når du slutter på dem. 

Jeg er for at psyken jobbes med uten medikamenter. Kommer aldri til å røre det igjen.

Anonymkode: a3dff...ad5

[AnonymBruker]

Jeg har brukt antidepressiva i 2 år. Prøvde å trappe ned for å slutte i våres, men det gikk til helvete. Jeg gikk rett ned i det mørkeste hjørnet av kjelleren. Medisinene hjelper meg med å ha et normalt følelsesliv. Uten dem blir alle følelser overveldende og jeg mister kontrollen over hvordan jeg reagerer. Jeg er mer likegyldig, men for meg er det en bra ting. Vanligvis henger jeg meg opp i småting og overrekker alt, nå preller mer av og jeg slipper unødvendige bekymringer. 

Det jeg ikke er helt fornøyd med er oppfølginga. Jeg fikk henvisning til en psykolog som etter 5 samtaler konkluderte med at hun ikke oppfattet meg som deprimert og derfor avsluttet behandlingen. Jeg turte ikke si imot og tenkte at hun kanskje hadde rett. Men det kan jo faktisk ha noe med at medisinene virker å gjøre. Har tenkt at jeg bør prøve å komme igang hos psykolog igje , men kvier meg litt, for jeg har så mye erfaring med å ikke bli hørt eller tatt på alvor.

Jeg opplever jo likevel å ha depressive perioder og jeg er veldig var på stress selv om jeg tar AD. Men jeg tør ikke tenke på hvor ille det ville vært uten medisinene!

Anonymkode: dcfe2...c8c

[Cata]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Gråt dere mye før medisinene?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

Ja.

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan bivirkninger er det?

Anonymkode: 43d03...973

Varierer. For min del ble jeg litt tørrere i munnen, men det var jo bare å drikke vann litt oftere. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Cata skrev:

 

Ja.

Varierer. For min del ble jeg litt tørrere i munnen, men det var jo bare å drikke vann litt oftere. 

Apoteket har pastiller mot munntørrhet 

Anonymkode: 7cd8e...831

[AnonymBruker]

Mann her. Jeg har gått på Cipralex en måneds tid nå. Etter å ha grublet over over egen og ungenes framtid, samlivet etc, så kom jeg inn i en negativ spiral, og møtte veggen.  Medisinen har tatt bort klumpen i brystet, og hjernetåken er nesten vekk. Jeg kan omgås familie og kolleger uten å forsure tilværelsen, og jobben begynner å fungere igjen.  Kjente på endel fysiske bivirkninger de første par ukene, men nå er det egentlig bare sexlysten som mangler. Følelsen under sex var også nesten borte, men det holder på å bedre seg. 

Så ha det i minnet, mange ad dreper lysten, og det kan gjøre både deg og partner deprimerte..

Anonymkode: 24a79...bdf