Hvordan blir livet med antidepressiva?

[AnonymBruker]

Er det noen som går på eller har gått på medisiner mot depresjon her, som kan fortelle litt om hva som ble bedre eller letter? Evt. Verre?

Blir man glad igjen? Orker man å finne på ting? Osv.

Takk.

 

 

Anonymkode: 4ab5e...1ec

[AnonymBruker]

Jeg ble kronisk syk av antidep. Gikk fra å jobbe 110% til å bli ufør. Fikk alvorlige mageproblemer og føler meg syk hele tiden.

Anonymkode: 56d22...ac3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ble kronisk syk av antidep. Gikk fra å jobbe 110% til å bli ufør. Fikk alvorlige mageproblemer og føler meg syk hele tiden.

Anonymkode: 56d22...ac3

Hvordan syk?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

[AnonymBruker]

Ble mye bedre! Mørket gikk vekk og jeg fikk er energi. Jeg fikk ikke mye bivirkninger, men det varme gleden har bare komt ett par ganger. Håper den kommer snart! Må jobbe med megselv og følelsene mine. Medisin skal bare hjelpe, den gjør som regel ikke hele jobben.

Anonymkode: dfd30...0d3

[AnonymBruker]

Jeg begynte kjenne mer glede, begynte få energi til å gå ut døren, sov bedre, spiste bedre, og kunne begynne i behandling. 

Anonymkode: c778a...e7d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Hvordan syk?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

Som sagt, alvorlige mageproblemer. Kan ikke spise normalt. Er som regel sliten, og følelsene mine er som regel døde. Jeg føler ikke som et normalt menneske lenger. Jeg er likegyldig og død i følelsene, samt at jeg føler meg sliten og syk mesteparten av tiden

Anonymkode: 56d22...ac3

[Sitronterte]

Jeg sluttet på antidepressive for rundt 1 år siden for jeg følte de la et "lokk" over følelsene mine. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sitronterte skrev:

 

Jeg sluttet på antidepressive for rundt 1 år siden for jeg følte de la et "lokk" over følelsene mine. 

Slik at man heller ikke føler glede lenger heller?

Blir man på en måte bare helt nøytral?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

[AnonymBruker]

Ble verre, fjern, apatisk og likegyldig. 

Anonymkode: 48fe8...577

[AnonymBruker]

Jeg har ikke de dype daler og de høye topper, men er mer jevn i humøret for å si det sånn. Jeg er mer likegyldig og er nok litt flat i følelsene, noe som er greit for en periode, jeg håper bare jeg blir helt meg selv igjen når jeg en gang slutter. Men det er en god hjelp på veien mens du jobber med deg selv, for det er ikke en mirakelkur. 

Anonymkode: f467f...2e1

[Sitronterte]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Slik at man heller ikke føler glede lenger heller?

Blir man på en måte bare helt nøytral?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

Stemmer. Jeg følte at det ikke var noen "sterke" følelser lenger. 

[emilie123]

Uten antidepressiva så går jeg helt i kjelleren. Heller litt bivirkninger enn å være i kjelleren. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Slik at man heller ikke føler glede lenger heller?

Blir man på en måte bare helt nøytral?

Anonymkode: 4ab5e...1ec

Nøytral er nok ikke det riktige ordet. Det er mer at du blir følelsesløs og likegyldig. Du nyter ikke filmer, musikk eler menneske lenge. Alt er dødt og kjedelig. 

Anonymkode: 56d22...ac3

[Sitronterte]

1 minutt siden, emilie123 skrev:

 

Uten antidepressiva så går jeg helt i kjelleren. Heller litt bivirkninger enn å være i kjelleren. 

Det er DIN mening. Og du har fullt og holdent lov å mene dette. Men jeg som var i min situasjon, følte det ikke på den måten. Jeg følte at det lokket som ble lagt over glede og feks sorg, ble unormalt for meg. Tror ikke jeg trengte dem lenger. Nå er jeg uten dem og jeg håndterer jo ting på en helt annen måte enn før jeg startet på dem. 

[AnonymBruker]

Mange sier de opplever å bli helt avflatet på antidepressiva, men jeg opplever derimot at jeg blir i stand til å kjenne på følelser depresjonen ellers ville overdøvd.
Det er viktig å poengtere at antidepressiva ikke er noe quickfix, men kan fungere som en drahjelp for å f.eks kunne dra nytte av terapi. 

Anonymkode: 7bab5...e39

[AnonymBruker]

Høres ut som one size does not fit all. At det kommer an på graden av plager eller type plager, eller sensitivitet overfor medisinen, som gjør at noen får et følelsesnivå de kan leve bedre med, mens andre blir helt utflatet..

Anonymkode: 0e9a6...699

[Tante Grønn]

Alle må svare for seg når det gjelder hvordan de har opplevd det å bruke antidepressiva. For det er faktisk veldig individuelt hvordan vi reagerer på medisiner. Noen føler seg bedre, mens andre blir verre. Noen får nesten ingen bivirkninger, mens andre får alle på lista + noen som ikke sto der fra før. Noen blir avflatet og opplever det som verre enn selve nedturen, mens andre trenger å kjenne litt på det å være avflatet fordi de ikke takler alle svingningene. Vi er alle forskjellige, så når det kommer til medisiner er alle forsøkskaniner. Personlig liker jeg ikke å ta medisiner, nettopp fordi jeg får alle bivirkningene. Men jeg syns det er helt greit at andre velger å bruke det. Noen MÅ ha medisiner, og de må jo finne ut av hva som er best i samråd med lege. Og jeg er glad for at medisiner kan hjelpe noen.

Ellers vil jeg anbefale sunt kosthold og det å være i aktivitet. Samtidig som jeg vet hvor vanskelig det kan være å få inn gode rutiner når man er langt nede i kjelleren. Kanskje vi alle burde hatt en fagperson å snakke med om sånne ting når livet butter for mye imot? Mange ser på det å uttrykke seg gjennom tegning/maling, eller annen kunstart, og det å høre på musikk som god terapi.

Viktigst av alt: Ikke døm deg selv for hardt. Ikke glem venner og familie. Det å isolere seg er det verste en kan gjøre. Det kan være farlig å brenne inne med vonde tanker og følelser, så få dem ut! Og når de er ute, er det om å gjøre å kaste dem så langt vekk som overhodet mulig.

Når du har gjort alt du kan, har du lov til å klappe deg selv på skulderen og si: "Du duger!" 🙂

[aiba]

Så demoner i ansiktene til folk, kjente mark i hjernen

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nøytral er nok ikke det riktige ordet. Det er mer at du blir følelsesløs og likegyldig. Du nyter ikke filmer, musikk eler menneske lenge. Alt er dødt og kjedelig. 

Anonymkode: 56d22...ac3

Synes ikke det er riktig å si at du ikke nyter filmer eller musikk lenger, selv om jeg ikke opplever dype daler eller store høyder lenger, nyter jeg filmer, musikk og natur og har det mye bedre. 

Anonymkode: f467f...2e1

[AnonymBruker]

Jeg funker ikke uten.. Forflatningen gjør føleslsene bare mindre hysteriske. Og de hjelper helt klart mot depresjon, som for meg fort blir selvmordstanker og uutholdelig. ( er bipolar 2)

Tror ikke jeg hadde holdt ut lenge da jeg startet på medisinene. Var helt i det sorteste av la-la-land Nå, flere år etter, må jeg innse jeg er avhengig. Og det er kjipt. Prøvd å slutte flere ganger og blir bare for syk. Noe som føles mer som abstinenser enn bipolar sykdom når jeg er der. Klarte 3-4 måneder nå sist.  Hylende angst og forvirring ble det av det. Dagen jeg startet igjen var som å vri på en bryter og alt var « bra» igjen. Som om hjernen og kropp manglet medisinen veldig

Så mitt stalltips blir vel noe slik som: ja jeg vil anbefale antidepressiva når en er langt nede. Dyp depresjon er forferdelig og kan være farlig. Men for mild depresjon ville jeg prøvd samtaleterapi først. Og om en begynner på medisin, då snakk med legen om det med å slutte igjen og når dere skal planlegge nedtrapping.

Ikke en sånn bastant: gjør dette - liste. Bare noen tanker

Anonymkode: 655c0...6fd