jeg lyver til helsevesenet

[Absol]

1 time siden, Duff skrev:

@Ichiko har så rett. 

Det er den splittelsen mellom helse og samfunnets krav. Det har ingenting med latskap å gjøre slik som enkelte vil ha det til. 

Ser ingen her som sier det handler om latskap. Men heller om utakknemmelighet. I stedet for å være takknemmelig for at hi faktisk har fått full lønn i 1 år og for at h*n kan fortsette å få stønader videre dersom det er nødvendig, så legges det frem som om hun blir tvunget til å lyve.

Hun lyver ikke før å tekkes eller tilfredsstille hverken nav, lege eller arbeidsgiver, men for å beholde full lønn.

Dersom hi faktisk vet at h*n ikke burde begynne å jobbe igjen og at det kommer til å ende med ny sykemelding (etter 26 uker selvfølgelig) så er det faktisk dårlig gjort ovenfor arbeidsgiver å lyve seg tilbake til jobb. 

Og nei, jeg jobber ikke i helsevesenet men jeg er sykemeldt på 7ende måned nå og vet utmerket godt hva som skjer ved 12 måneder. Det burde ikke komme som et sjokk for noen og man bør forberede seg til det ved å legge en plan for "hva om..."

[Duff]

43 minutter siden, Skjotta skrev:

Ser ingen her som sier det handler om latskap. Men heller om utakknemmelighet. I stedet for å være takknemmelig for at hi faktisk har fått full lønn i 1 år og for at h*n kan fortsette å få stønader videre dersom det er nødvendig, så legges det frem som om hun blir tvunget til å lyve.

Hun lyver ikke før å tekkes eller tilfredsstille hverken nav, lege eller arbeidsgiver, men for å beholde full lønn.

Dersom hi faktisk vet at h*n ikke burde begynne å jobbe igjen og at det kommer til å ende med ny sykemelding (etter 26 uker selvfølgelig) så er det faktisk dårlig gjort ovenfor arbeidsgiver å lyve seg tilbake til jobb. 

Og nei, jeg jobber ikke i helsevesenet men jeg er sykemeldt på 7ende måned nå og vet utmerket godt hva som skjer ved 12 måneder. Det burde ikke komme som et sjokk for noen og man bør forberede seg til det ved å legge en plan for "hva om..."

Det handler ikke om utakknemlighet men skam og redsel. Dette er tema som tas opp på rehabiliteringssenter hvis man blir sendt avsted. Ikke alt kan planlegges i livet. Jeg har fire år på aap bak meg, fikk omskolering og la en solid plan for livet både før jeg ble syk, som syk og etterpå i jobb. Vet du, det gikk noen år og så var det ny runde enda en gang. Ts ønsker ikke å bli ufør, da hadde hun langt seg ned. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Duff skrev:

Det handler ikke om utakknemlighet men skam og redsel. Dette er tema som tas opp på rehabiliteringssenter hvis man blir sendt avsted. Ikke alt kan planlegges i livet. Jeg har fire år på aap bak meg, fikk omskolering og la en solid plan for livet både før jeg ble syk, som syk og etterpå i jobb. Vet du, det gikk noen år og så var det ny runde enda en gang. Ts ønsker ikke å bli ufør, da hadde hun langt seg ned. 

takk for at du forstår ❤️

Anonymkode: d6926...793

[Absol]

3 timer siden, Duff skrev:

Det handler ikke om utakknemlighet men skam og redsel. Dette er tema som tas opp på rehabiliteringssenter hvis man blir sendt avsted. Ikke alt kan planlegges i livet. Jeg har fire år på aap bak meg, fikk omskolering og la en solid plan for livet både før jeg ble syk, som syk og etterpå i jobb. Vet du, det gikk noen år og så var det ny runde enda en gang. Ts ønsker ikke å bli ufør, da hadde hun langt seg ned. 

Selvfølgelig ønsker hun ikke å bli ufør. Ingen ønsker det, men problemene hennes er ikke NAV sin feil. 

Det jeg reagerer på er ordlyden i hovedinnlegget. At NAV presser og stresser hi når de faktisk hjelper. Ja, vi vil alle heller få lønn så lenge vi ønsker, men det er temmelig urealistisk. 

Nei, man kan ikke planlegge alt, men man ikke legge skyld der den ikke hører hjemme heller.

[Duff]

Nav som system med sitt regelverk skaper mye utrygghet for klientene. Det er få som ikke har kjent på det. Ett år på aap så begynner kjøret, da skal man testes i arbeidsevne og er man heldig kjenner man at det faktisk kan gå an å jobbe uten nav. Er man uheldig og ikke klarer det er det ut på ny vurdering og ny vurdering før nav sier det er nok. Etter det er det Lotto, enten ufør eller sosial. Dette tynger såpass at man blir desperat etter å klare seg selv. Jeg hoppet på ett vikariat på 50%, arbeidsgiver tilrettela så godt han kunne både mtp arbeidstider, oppgaver og samtaler hvor vi snakket åpent om hvordan jeg hadde det. Det gikk selvfølgelig på ræva men hadde jeg klart det skulle jeg hoppet av aap asap. Og det skal sies, jeg er heldig med min veileder på nav. Hun er unik men hun kan ikke trylle og hun kan ikke love.