jeg lyver til helsevesenet

[AnonymBruker]

jeg er for tiden sykemeldt, og har jevnlige samtaler med både legen og psykologen min. senest i sist uke sa jeg til psykologen min at jeg følte meg bedre, og var klar for å begynne å jobbe igjen. sannheten er at jeg ikke føler meg bedre, men at jeg har det veldig vondt. grunnen til at jeg lyver er nav. de maser om møter (som jeg kommer på), og at jeg snart må over på aap. det stresser meg, fordi jeg har ikke råd til å tape så mye penger. så nå lyver jeg heller til helsevesenet slik at jeg skal komme ut i jobb fortere. ulempen er bare at jeg er langt nede, og at en ny smell vil komme på ny (frykter jeg i alle fall). er det noen som kjenner seg igjen? synes det er dumt at nav skal påvirke min psyke og hverdag i så stor grad. i blant føler jeg at de har mer makt enn legen min.

Anonymkode: d6926...793

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt hvor vanskelig det er å forholde seg til NAV. De er jo naturlig nok interessert i å få deg ut i jobb fortest mulig, for det er jo jobben deres. Men det er et ekstra stressmoment. Jeg går selv på aap og har tapt endel på det, men ikke så mye som jeg trodde fordi jeg også får utbetalinger fra KLP. Men jeg føler også NAV har mer makt enn leger og spesialister, fordi det stadig vekk hender at NAV-legen overprøver alle mulige legeerklæringer og ignorerer det de legene som kjenner deg best har funnet ut, og det helt uten å ha møtt deg engang. 

Men hvis du fortsatt er så dårlig og begynner å jobbe igjen hva tror du vil skje da? Hvis du går på en ny smell og ikke kan jobbe vil du ikke ha krav på sykepenger før det har gått 26 uker. Er du klar til å jobbe er ingenting bedre enn det, men hvis ikke er den eneste du lurer deg selv. 

Anonymkode: ae7c0...dae

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner veldig godt hvor vanskelig det er å forholde seg til NAV. De er jo naturlig nok interessert i å få deg ut i jobb fortest mulig, for det er jo jobben deres. Men det er et ekstra stressmoment. Jeg går selv på aap og har tapt endel på det, men ikke så mye som jeg trodde fordi jeg også får utbetalinger fra KLP. Men jeg føler også NAV har mer makt enn leger og spesialister, fordi det stadig vekk hender at NAV-legen overprøver alle mulige legeerklæringer og ignorerer det de legene som kjenner deg best har funnet ut, og det helt uten å ha møtt deg engang. 

Men hvis du fortsatt er så dårlig og begynner å jobbe igjen hva tror du vil skje da? Hvis du går på en ny smell og ikke kan jobbe vil du ikke ha krav på sykepenger før det har gått 26 uker. Er du klar til å jobbe er ingenting bedre enn det, men hvis ikke er den eneste du lurer deg selv. 

Anonymkode: ae7c0...dae

Hva er klp? Jeg vil tape 12000 hver mnd, og det har jeg ikke råd til. Da har jeg ikke råd til å forsørge meg selv.

jeg skjønner at nav vil ha meg ut i jobb. De gjør kun sin bit. Likevel føles det veldig firkantet, og at jeg tvinges ut i noe som potensielt ødelegger meg mer. Jeg skulle alltid klart 26 nye uker, men da må jeg medisineres enda mer, og det er noe jeg egentlig ikke vil.

Anonymkode: d6926...793

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er klp? Jeg vil tape 12000 hver mnd, og det har jeg ikke råd til. Da har jeg ikke råd til å forsørge meg selv.

jeg skjønner at nav vil ha meg ut i jobb. De gjør kun sin bit. Likevel føles det veldig firkantet, og at jeg tvinges ut i noe som potensielt ødelegger meg mer. Jeg skulle alltid klart 26 nye uker, men da må jeg medisineres enda mer, og det er noe jeg egentlig ikke vil.

Anonymkode: d6926...793

Så du kan bli bedre med riktig behandling (medisiner), men du vil ikke?

 

Anonymkode: 99c0b...440

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du kan bli bedre med riktig behandling (medisiner), men du vil ikke?

 

Anonymkode: 99c0b...440

Vil ikke gå i dybden på hva det er snakk om, men det er «sterke saker» og medfølger en hel del bivirkninger i tillegg til avhengighet.

Anonymkode: d6926...793

[Absol]

Det er ikke NAV som tvinger deg, det er Norges lover. Man kan kun gå sykemeldt 1 år og det er NAV sin oppgave å holde deg opplyst om dette slik at du ikke får sjokk når du mister jobben din! 

Du kan ikke få i pose og sekk. Vil du ha lønna må du på jobb, kan du ikke på jobb må du over på andre stønader. At du ikke "har råd" er en vurdering du må gjøre. Kan du leve billigere? Skifte bolig? Har du noen forsikringer som betales ut i slike tilfeller? 

Du føler NAV stresser deg unødvendig,  men hvor stressende ville det vært om alle utbetalinger plutselig forsvant?

[AnonymBruker]

14 timer siden, Skjotta skrev:

Det er ikke NAV som tvinger deg, det er Norges lover. Man kan kun gå sykemeldt 1 år og det er NAV sin oppgave å holde deg opplyst om dette slik at du ikke får sjokk når du mister jobben din! 

Du kan ikke få i pose og sekk. Vil du ha lønna må du på jobb, kan du ikke på jobb må du over på andre stønader. At du ikke "har råd" er en vurdering du må gjøre. Kan du leve billigere? Skifte bolig? Har du noen forsikringer som betales ut i slike tilfeller? 

Du føler NAV stresser deg unødvendig,  men hvor stressende ville det vært om alle utbetalinger plutselig forsvant?

Er fullt klar over at det er Norges lover, men det er Nav som er bildet på det utad.
Her er det ikke slik at lege vil ha meg ut i arbeid, men jeg ikke vil... her lyver jeg for å komme meg ut i arbeid. Legen fraråder meg å jobbe. Kan ikke bytte bolig på grunn av barna, og har allerede solgt bilen. 

Anonymkode: d6926...793

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er fullt klar over at det er Norges lover, men det er Nav som er bildet på det utad.
Her er det ikke slik at lege vil ha meg ut i arbeid, men jeg ikke vil... her lyver jeg for å komme meg ut i arbeid. Legen fraråder meg å jobbe. Kan ikke bytte bolig på grunn av barna, og har allerede solgt bilen. 

Anonymkode: d6926...793

Men hva er det egentlig du ser for deg som en løsning? At du skal få full lønn etter passert 1 år fordi du ikke har råd til å bli syk? Jeg skjønner at det er en fryktelig vanskelig situasjon, men NAV må jo bare forholde seg til reglene rundt sykmelding og aap. 

Anonymkode: a434c...5b1

[AnonymBruker]

Det er opp til deg om du vil jobbe. Verken NAV eller legen kan holde deg fra å gjøre som du vil med det. 

Anonymkode: 240a1...e40

[AnonymBruker]

Jeg har ingen løsning til deg, men jeg føler med deg. Sykmeldingsperioden min går ut nå, og jeg mister 14 000 kr i mnd. Jeg har ikke en gang fått behandling før nå nylig, fordi dps har sendt meg mellom avdelinger fordi de selv mente de ikke kunne hjelpe. 3 mnd ventetid hver gang jeg ble overført. Og da blir man verre, rett og slett. 

Jeg vurderer å søke meg ny jobb, og fake it til I make it. Har panikkangst og tåler ikke å ta bussen en gang, så det kan føre til at jeg kræsjer og ødelegger det nye arbeidsforholdet. Men føler at jeg må..

Tror du ikke at du kan klare å jobbe uten medisiner da? Kan du kanskje klare det i en ny jobb? 

Anonymkode: 0e8a7...7fd

[Absol]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er fullt klar over at det er Norges lover, men det er Nav som er bildet på det utad.
Her er det ikke slik at lege vil ha meg ut i arbeid, men jeg ikke vil... her lyver jeg for å komme meg ut i arbeid. Legen fraråder meg å jobbe. Kan ikke bytte bolig på grunn av barna, og har allerede solgt bilen. 

Anonymkode: d6926...793

Men igjen... De tvinger deg ikke. De har til og med en alternativ inntektskilde klar til deg ved å tilby å sette deg over på aap. 

Selvfølgelig KAN du bytte bolig. At du ikke vil er noe helt annet. 

Hvis du taper 12000 i mnd så tjener du relativt godt i dag, aap er 66% av inntektsgrunnlag, pluss at du får barnetillegg, barnetrygd og bidrag (?) 

Men om det hele handler om at du ikke er villig til å senke levestandarden så får du ikke medlidenhet for at du velger selv å gå tilbake i jobb. Det velger du helt selv.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Skjotta skrev:

Men igjen... De tvinger deg ikke. De har til og med en alternativ inntektskilde klar til deg ved å tilby å sette deg over på aap. 

Selvfølgelig KAN du bytte bolig. At du ikke vil er noe helt annet. 

Hvis du taper 12000 i mnd så tjener du relativt godt i dag, aap er 66% av inntektsgrunnlag, pluss at du får barnetillegg, barnetrygd og bidrag (?) 

Men om det hele handler om at du ikke er villig til å senke levestandarden så får du ikke medlidenhet for at du velger selv å gå tilbake i jobb. Det velger du helt selv.

glad for at du ikke jobber innen helsevesenet i alle fall. makan til lite medlidenhet og a4 perspektiv på verden. 
hvis du hadde lest mitt første innlegg så hadde jeg kun et spørsmål om folk kjente seg igjen, ikke hvordan jeg kunne få mer penger eller noe sånt.

Anonymkode: d6926...793

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen løsning til deg, men jeg føler med deg. Sykmeldingsperioden min går ut nå, og jeg mister 14 000 kr i mnd. Jeg har ikke en gang fått behandling før nå nylig, fordi dps har sendt meg mellom avdelinger fordi de selv mente de ikke kunne hjelpe. 3 mnd ventetid hver gang jeg ble overført. Og da blir man verre, rett og slett. 

Jeg vurderer å søke meg ny jobb, og fake it til I make it. Har panikkangst og tåler ikke å ta bussen en gang, så det kan føre til at jeg kræsjer og ødelegger det nye arbeidsforholdet. Men føler at jeg må..

Tror du ikke at du kan klare å jobbe uten medisiner da? Kan du kanskje klare det i en ny jobb? 

Anonymkode: 0e8a7...7fd

Det er jo trist. Vet alt om venting, så skjønner deg veldig godt der. Har vurdert ny jobb, men som deg er jeg redd for å bare kræsje.
Uansett takk ❤️

Anonymkode: d6926...793

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg er for tiden sykemeldt, og har jevnlige samtaler med både legen og psykologen min. senest i sist uke sa jeg til psykologen min at jeg følte meg bedre, og var klar for å begynne å jobbe igjen. sannheten er at jeg ikke føler meg bedre, men at jeg har det veldig vondt. grunnen til at jeg lyver er nav. de maser om møter (som jeg kommer på), og at jeg snart må over på aap. det stresser meg, fordi jeg har ikke råd til å tape så mye penger. så nå lyver jeg heller til helsevesenet slik at jeg skal komme ut i jobb fortere. ulempen er bare at jeg er langt nede, og at en ny smell vil komme på ny (frykter jeg i alle fall). er det noen som kjenner seg igjen? synes det er dumt at nav skal påvirke min psyke og hverdag i så stor grad. i blant føler jeg at de har mer makt enn legen min.

Anonymkode: d6926...793

Hvem er tjent med at du lyver? Og hvem taper på at du lyver? 

Er uærlighet en del av problemet ditt? Begynn å tenke deg om. 

Anonymkode: 7519e...f93

[AnonymBruker]

Snakk om å male seg selv i ett hjørne ts.... Skjerp deg, ta i mot hjelp og bytt bolig/lev billigere. Alt går om du er innstilt til det. 

Anonymkode: 5e6cd...071

[AnonymBruker]

Vel, du er hvert fall heldig som har fått et helt år med fulle sykepenger! Jeg ble syk mellom ferdige studier og jobb, og tapte hundretusenvis av kroner på det. 

Du vil jo få en del på AAP og, kanskje kan du klare å jobbe deltid?

 

Anonymkode: 14c21...cfd

[AnonymBruker]

Da må Du senke krava. Ingen får full lønn av å trø hjemme. Jeg mistet jobben på dagen. 0 lønn og evig kamp med lønnsgarantien. 11 mnd etterpå kom lønnen de da tok 50% skatt av. Lev på dagpenger som er 62% av det en har tjent. Har en da ikke full jobb så går en mye ned. Det skal SELVFØLGELIG lønne seg å jobbe. Du får bite i det og komme deg på jobb. 

Anonymkode: 76c28...ebb

[Ichiko]

Hei, TS; jeg kjenner både meg selv og flere andre igjen i dette å "lyve seg friskere" overfor helsevesen og NAV.

Man føler seg forpliktet til å svare positivt på det de spør om, ha en positiv innstilling til det de mener du skal gjøre, si ja til det de pålegger en av oppgaver. Man drives av ønsket om å prestere like godt som andre, ønsket om å vise at man vil; ønsker som dessverre ofte er iblandet skam over manglende fungering, frykt for å oppfattes som en vanskelig klient, frykt for å miste pengene man må ha for å overleve, frykt for å ramle helt ut av samfunnet, stress pga. en usikker framtid man ønsker å sikre. Håpet er også tilstede: håp om at man skal klare det man prøver på. Det er ingen som ønsker å mislykkes i arbeidet med å skape et liv.

Jeg ser du får en del svar her av typen: "Du har bare vondt i viljen og får se til å ta deg sammen". Det er nok svært vanlig med slike svar i tråder som omhandler NAV-klienter og psykisk helse. Hev deg over dette, ditt ansvar er å skape et liv innenfor hva du faktisk er i stand til å gjøre,

Med den erfaring jeg har, så er mitt råd til deg å være helt ærlig overfor legen din. Ta deg selv på alvor! Fortell til legen det du skriver her, om dilemmaet mellom å ville være normalfungerende, og muligheten for å i det hele tatt være dette. Legens ansvar er å ta hensyn til din helse, og sammen kan dere finne ut av en løsning som vil være best for alle parter.

Ønsker deg masse lykke til!

Endret 3. oktober 2018 av Ichiko
korrektur ^_^

[Duff]

@Ichiko har så rett. 

Det er den splittelsen mellom helse og samfunnets krav. Det har ingenting med latskap å gjøre slik som enkelte vil ha det til. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Ichiko skrev:

Hei, TS; jeg kjenner både meg selv og flere andre igjen i dette å "lyve seg friskere" overfor NAV.

Man føler seg forpliktet til å svare positivt på det de spør om, ha en positiv innstilling til det de mener du skal gjøre, si ja til det de pålegger en av oppgaver. Man drives av ønsket om å prestere like godt som andre, ønsket om å vise at man vil; ønsker som dessverre ofte er iblandet skam over manglende fungering, frykt for å oppfattes som en vanskelig klient, frykt for å miste pengene man må ha for å overleve, frykt for å ramle helt ut av samfunnet, stress pga. en usikker framtid man ønsker å sikre. Håpet er også tilstede: håp om at man skal klare det man prøver på. Det er ingen som ønsker å mislykkes i arbeidet med å skape et liv.

Jeg ser du får en del svar her av typen: "Du har bare vondt i viljen og får se til å ta deg sammen". Det er nok svært vanlig med slike svar i tråder som omhandler NAV-klienter og psykisk helse. Hev deg over dette, ditt ansvar er å skape et liv innenfor hva du faktisk er i stand til å gjøre,

Med den erfaring jeg har, så er mitt råd til deg å være helt ærlig overfor legen din. Ta deg selv på alvor! Fortell til legen det du skriver her, om dilemmaet mellom å ville være normalfungerende, og muligheten for å i det hele tatt være dette. Legens ansvar er å ta hensyn til din helse, og sammen kan dere finne ut av en løsning som vil være best for alle parter.

Ønsker deg masse lykke til!

Tusen takk❤️❤️❤️❤️

Anonymkode: d6926...793