Hvorfor skal navere ha dyr de ikke har råd til å betale for?

[Miklo Velka]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men likevel har jeg aldri stilt meg i en posisjon der jeg gjør meg avhengig av fremmede menneskers velvilje og gavmildhet for å sørge for dyrene mine.

Så en person som mister jobben på grunn av nedskjæringer, for eksempel, eller en som blir alvorlig syk eller skadet, og ikke lenger har mulighet til å jobbe, de har satt seg i situasjonen selv?

[Salvie]

Jeg donerer gladelig noen kroner til noen uføre o.l som har et dyr som kan holde de med selskap i en sikkert vanskelig hverdag. Det unner jeg dem, og dyrelegene tar virkelig blodpris så jeg forstår godt at enkelte sliter med å betale.

[AnonymBruker]

På ‎01‎.‎10‎.‎2018 den 17.21, AnonymBruker skrev:

Jeg er generelt enig. Har du ikke mulighet til å forsørge dyret ditt så ikke skaff deg det mtp dyrets velferd, hadde jeg ikke hatt mulighet til å forsikre katta mi hadde jeg ikke skaffet meg katt, for uhell skjer. I fjor ble han påkjørt, operasjonen kom på 28.000. Det er dyret som må lide om man ikke har råd til mat, dyrlege og stell, ikke eiern.

Anonymkode: 336cd...b81

Men skal man da avlive dyret sitt når man blir arbeidsledig? Er det slik å forstå? 

Litt av en dyrevenn. 

Anonymkode: a4b67...c0c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Miklo Velka skrev:

Så en person som mister jobben på grunn av nedskjæringer, for eksempel, eller en som blir alvorlig syk eller skadet, og ikke lenger har mulighet til å jobbe, de har satt seg i situasjonen selv?

Hvis du leser hva jeg skriver, ser du at det ikke er det jeg skriver.

Det jeg skriver er at det å basere seg på fremmedes velvilje og gavmildhet for å ivareta dyrenes helse og velvære ikke er forenlig med godt dyrehold.

 

Anonymkode: 59a6c...089

[Miklo Velka]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du leser hva jeg skriver, ser du at det ikke er det jeg skriver.

Sånn går det når man skriver som AB. 

[AnonymBruker]

På 2.10.2018 den 11.08, AnonymBruker skrev:

Kjæledyr sparer helsevesenet for millioner i merutgifter. Spørsmålet er heller hvorfor kjæledyr ikke er på blå resept.

Anonymkode: bdd1f...396

Dette.

Hadde jeg ikke hatt hunden min aner jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Antagelig på en eller annen institusjon som ville kostet samfunnet 5.000 kroner dagen.

Anonymkode: 31c95...762

[Fiskegrateng]

Det kan hende at de fikk kjæledyr før de havnet på nav. Og da vil man heller unngå å kjøpe ting for seg selv eller "tigge" når det skjer noe uforutsigbart enn å gi bort sitt familiemedlem.

[AnonymBruker]

For meg er hunden min det viktigste jeg har, jeg har ikke en omgangskrets, hun holder meg oppe og sørger for å holde meg så aktiv jeg kan. Jeg fikk henne før jeg ble syk, men jeg mottar nå aap. Det gjør at jeg ikke har så mye penger som før (var absolutt ikke rik da heller), men jeg prioriterer henne før alt annet. Jeg visste jo ikke at jeg skulle bli en såkalt naver den gang jeg fikk henne, livet er uforutsigbart. Jeg har forsikring på henne, noe annet ville vært galskap i min situasjon. 

Anonymkode: 7a168...c5f

[Example]

Å legge seg opp i hva folk bruker pengene sine på, det er smålig. Ja, dyr er dyrt, men da velger man det foran andre ting. Det er ikke sånn at de får mer penger fra NAV for å ha hund eller katt.

Sannsynligheten er vel heller det at husdyr er besparende for skattebetalere, da dyr er terapi for mange. Det gjør at mange hjemmeværende har noe å drive med, og de fleste av disse dyrene er kjempeheldige som har eirere som er mye tilstede for dem hver dag.

[RoseFox]

På ‎02‎.‎10‎.‎2018 den 11.17, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du ikke forsikret katten din?

Anonymkode: 5de4c...fcf

h*n sier jo at h*n har forsikret den....

[AnonymBruker]

Hvis jeg ser bort i fra TS provoserende, nedlatende og arrogante tone i overskrift og startinnlegg, og ser kun på budskapet, syntes jeg det blir litt tragikomisk at så mange i denne tråden forsvarer tigging for å få gjennomført behandling av dyr.

Jeg bryr meg ikke så mye om tiggingen i seg selv, som noen skrev "det er valgfritt å hjelpe", men det jeg tenker på er hva som skjer den dagen tiggeren ikke får samlet inn nok til å få gjennomført behandlingen?
Hva skjer med dyret da?  Må dyret gå ubehandlet rundt med skader og sterke smerter, eller blir det avlivet, fordi eier ikke var "flink nok" til å tigge?

Som med alle langsiktige økonomiske forpliktelser vet jeg, av personlig erfaring, at ting kan skje.

Dette tar de fleste av oss høyde for før vi går til anskaffelse av de økonomiske forpliktelser.
"Dette er situasjonen i dag, men hva skjer hvis... "

Så er det av og til slik at vi kan ta alle mulige forholdsregler, men likevel ikke få ting til å gå rundt, til tross for at vi har gjort alt vi kan for å holde ting gående.

Så langt er vi vel alle enige.  Og så kommer det store MEN-et.

Etter å ha vært fosterhjem for mange dyr i løpet av årene, har jeg oppdaget at det finnes en stor gruppe der ute, og det er "optimistene". 
Da snakker jeg ikke om de som har en optimistisk personlighet, men om økonomiske optimister ("det ordner seg alltid på et vis"), og også "tidsoptimister" (det går seg sikkert til hvis jeg bare...").
De "økonomiske optimistene" er ikke av dem som stiller seg spørsmålene "Hva skjer hvis jeg mister inntekten min/får økte utgifter?  Hva hvis vi blir rammet av brann? ".

Nei, de er av dem som krysser fingerene for at ingenting skjer, og hvis det skulle skje, satser de på at det ordner seg likevel.
(Se for eksempel på alle de som ikke har innboforsikring, det kommer vel ikke til å brenne hos dem uansett.  Og hvis de blir utsatt for brann står det i avisen "Mistet alt de hadde, hadde ikke forsikring".  Og lokalmiljøet stiller opp med klær, møbler, leker, elektronikk osv.)

Det er dessverre ofte disse "økonomiske optimistene" som oftest går til det skrittet at de tigger om hjelp, og som på den måten blir belønnet for sin ansvarsfraskrivelse/ansvarsløshet.

 

Vi har selv vært, og er fremdeles, fosterhjem for flere dyr, og jeg vil anslå at så mange som 70 % av eierne til de dyrene vi har tatt i mot har vært "økonomiske optimister".  De siste 30 % har fått problemer til tross for at de har gjort alt riktig.
Hos de 70 % handler det ikke om mangel på kjærlighet og omsorg, men at anskaffelsen av kjæledyret har vært en impulshandling, og de hadde ikke den økonomiske forutsetningen for å håndtere uforutsette hendelser.

En hund koster i gjennomsnitt rett i overkant av 1000 kr mnd å holde, en katt noe mindre.  (Mat, forsikring, egenandel til forsikring, pelsstell/utstyr til pelsstell, osv)
Har man mulighet til å sette av 1000-1200 kr mnd selv om man er arbeidsledig, ufør, mottaker av sosialstønad har man råd til å ha en hund.
Har man mulighet til å sette av noe mindre, 700-800 kr mnd, har man råd til å ha katt.
Hvis man har råd til 100 kr mnd,  da er kanskje akvarium det beste alternativet.

 

Anonymkode: 59a6c...089

[Thyra]

På 2.10.2018 den 11.35, Zinatara skrev:

 

Jeg er enig i at man ikke bør ta på seg dyr man ikke har råd til mat  og veterinærutgifter for. Men jeg tror ikke nav gir noen mer penger fordi de har dyr og da er det egentlig uviktig for meg hvordan de prioriterer å bruke pengene sine. Jeg vil tro at hest med stallplass er totalt urealistisk for de fleste som får penger fra nav så lenge det ikke er partner eller oppsparte midler som betaler for det.  For de aller fleste vil man ikke klare å ha råd til mat og husleie dersom man skal bruke mange tusenlapper i måneden på hest. 

Det er jo stor forskjell på hvor mye folk får fra NAV. En person som får høyeste sats på uføretrygd og har nedbetalt bolig før hen ble ufør kan ha det ganske så greit økonomisk. Bedre enn mange i full jobb. 

[Thyra]

Jeg synes forøvrig det er mer provoserende med mennesker som har råd til å gi dyret nødvendig dyrlegebehandling, men som velger å ikke prioritere det fordi de ikke skal bruke så mye penger på et dyr. Og ihvertfall ikke på en katt. De kritiserer til og med andre for å bruke mye penger på dyrlegen "når det er så mange mennesker som sulter og lider og mangler medisinsk behandling i verden... 

[Zinatara]

1 minutt siden, Thyra skrev:

 

Det er jo stor forskjell på hvor mye folk får fra NAV. En person som får høyeste sats på uføretrygd og har nedbetalt bolig før hen ble ufør kan ha det ganske så greit økonomisk. Bedre enn mange i full jobb. 

Det er sikkert sant og da får de jo bruke de pengene slik de ønsker. Så lenge folk tar vare på dyra sine samtidig som de ikke forsømmer andre økonomiske forpliktelser driter iallefall jeg i hvordan de bruker pengene sine. 

[magikeren]

On 10/4/2018 at 12:41 PM, AnonymBruker said:

 

Hvis jeg ser bort i fra TS provoserende, nedlatende og arrogante tone i overskrift og startinnlegg, og ser kun på budskapet, syntes jeg det blir litt tragikomisk at så mange i denne tråden forsvarer tigging for å få gjennomført behandling av dyr.

Jeg vet ikke om noen forsvarer det å bevisst skaffe seg dyr når man har dårlig økonomi. Det som forsvares er vel mer at mennesker kan havne i denne type situasjon selv om de har tatt forhåndsregler, at noen ganger blir ikke livet slik man trodde og man kan havne i en uheldig situasjon. Å dømme alle som om de er uansvarlige idioter er ganske drøyt. Mennesker og hendelsene i livet til mennesker er ofte mer sammensatt enn som så. 

Det man protesterer mot er den ensidige og enkle dømmingen av mennesker man ikke kjenner eller vet noe om.

On 10/4/2018 at 12:41 PM, AnonymBruker said:

Vi har selv vært, og er fremdeles, fosterhjem for flere dyr, og jeg vil anslå at så mange som 70 % av eierne til de dyrene vi har tatt i mot har vært "økonomiske optimister".  De siste 30 % har fått problemer til tross for at de har gjort alt riktig
Hos de 70 % handler det ikke om mangel på kjærlighet og omsorg, men at anskaffelsen av kjæledyret har vært en impulshandling, og de hadde ikke den økonomiske forutsetningen for å håndtere uforutsette hendelser.

Anonymkode: 59a6c...089

Hvor mange av de er uføre eller "navere"? Hvor mange av de var det da de skaffet seg dyr? 

Jeg kjenner selv mange økonomiske optimister, felles for dem er at de har en jobb som krever lite eller ingen utdanning. Men de har en fast inntekt på 20 000+ utbetalt i mnd. De bruker mye penger, sparer lite, men de har jobb. De få jeg kjenner som er arbeidsledige eller ufør er derimot veldig sparsommelige og planlegger. 

Nå er det selvsagt ingen regler uten unntak, og det er ikke slik at alle er sånn eller slik. Men jeg tror ikke det er flere økonomiske optimister blant navere enn befolkningen for øvrig. Tvert imot tror jeg mange som har slitt med penger er oftere økonomiske pessimister. Noen til den grad at de tar livet av seg eller gir blanke i alt og planlegger ruse seg til de dør siden de ikke har sjans til å komme ovenpå igjen uansett. Sådan blir dette fokuset ganske feil, for det forsøker fremstille mennesker som sliter økonmisk som spesielt uansvarlige