Ella Ellefantella Skrevet 30. september 2018 #1 Skrevet 30. september 2018 Jeg må prøve å holde fast i tingene jeg gleder meg til med å blir singel, nå som jeg er midt i et brudd etter et langt samliv (20 år sammen, barn på 13), siden det er vondt å være der jeg er nå. Vi bor fortsatt sammen. Jeg gleder meg til å slippe å ta hensyn til de teite vanene hans. Jeg gleder meg til å kunne ha oftere besøk uten å tilpasse med han. Jeg gleder meg til å ikke ha noen hemmelighet for en jeg bor med, det er jo ikke hemmelig lenger, da, men gjelds ikke før jeg har flyttet. Jeg gleder meg til å innrede som jeg selv vil, uten å spørre, være mye drøyere. Jeg gleder meg til å være alene, til å slippe å forholde meg til han hele tiden. Til å la venninner sove over, rett og slett være hjemme alene med venninner, så vi kan snakke om alt! Kan noen fortelle hva de satte mest pris på? Så kan jeg glede meg over ting jeg ikke kommer på nå? Jeg gruer meg til å ha datteren vår på halv tid, da! Veldig! Derfor trenger jeg oppmuntringer! Hva er det beste med å være singel? Jeg trives veldig godt i eget selskap, og han mange venner, så ensom blir jeg ikke. Jeg har alltid hatt draget på menn, men er ikke i nærheten av å ha lyst til å date. Kanskje jeg får meg en elsker på sikt. 3
frubaluba Skrevet 30. september 2018 #2 Skrevet 30. september 2018 Been there, done that. Alt blir bedre med tiden, og det å kunne kun tenke på seg selv og gjøre som jeg vil når jeg ikke har barna og ingen mann å tenke på. Selv om jeg savner barna voldsomt når jeg ikke har dem, men det går seg til. 2
M71 Skrevet 30. september 2018 #3 Skrevet 30. september 2018 Sett det fra andre siden, verste er barna halv tid, beste er barna halv tid 🤣😍 Gjøre det man vil når man vil med hvem man vil (I hvertfall halvparten av tiden) er uvurdelig. Ta gjennomgang av hva du har savnet å gjøre, og sett i gang når du er fri 2
Ella Ellefantella Skrevet 30. september 2018 Forfatter #4 Skrevet 30. september 2018 6 timer siden, frubaluba skrev: Been there, done that. Alt blir bedre med tiden, og det å kunne kun tenke på seg selv og gjøre som jeg vil når jeg ikke har barna og ingen mann å tenke på. Selv om jeg savner barna voldsomt når jeg ikke har dem, men det går seg til. 4 timer siden, M71 skrev: Sett det fra andre siden, verste er barna halv tid, beste er barna halv tid 🤣😍 Gjøre det man vil når man vil med hvem man vil (I hvertfall halvparten av tiden) er uvurdelig. Ta gjennomgang av hva du har savnet å gjøre, og sett i gang når du er fri Takk, får holde meg fast i det!
Nyttig Skrevet 30. september 2018 #5 Skrevet 30. september 2018 6 timer siden, Ella Ellefantella skrev: Derfor trenger jeg oppmuntringer! Hva er det beste med å være singel? Jeg trives veldig godt i eget selskap, og han mange venner, så ensom blir jeg ikke. Jeg har alltid hatt draget på menn, men er ikke i nærheten av å ha lyst til å date. Kanskje jeg får meg en elsker på sikt. Høres ut som du ramser opp dette på en fint måte selv, etter så mange år i feil ekteskap blir det jo fantastisk å starte et ny fase i livet som selvstendig. Ønsker deg lykke til, vet du kommer til å få det bra. Ang elsker, skal du bare ha noen å ha sex med av og til; aldri gjør noe mer med den mannen. Forhold deg til sex, thats it. 1
AnonymBruker Skrevet 30. september 2018 #6 Skrevet 30. september 2018 Ja, for min del er det mange fordeler, men forholdet jeg var i var temmelig kjipt det siste året og litt før det også. Jeg følte meg faktisk mer ensom i forholdet enn jeg gjør som singel, og det selv om jeg tilbringer endel tid alene nå også. Jeg slipper å være fastlåst i kjedelige rutiner med en kjedelig mann som aldri ville noe og jeg følte at vi var som et ektepar i 80-årene eller de har det sikkert mer gøy enn vi hadde det. Jeg har frihet til å kunne gjøre ting uten å ta hensyn til han. Kan se det jeg vil se av filmer og tv-serier. Jeg kan sitte oppe halve natten uten at det blir sure miner. Spise det jeg vil. Jeg slipper kleine familieselskap med familien hans som jeg aldri passet inn i. Vet ikke om jeg er laget for et A4-forhold siden jeg kjedet vettet av meg, men mulig at det bare var fordi vi var så utrolig feil for hverandre. Jeg har vært singel i litt over ett år og har ikke datet noen enda. Stresser lite med det, men er åpen for det. Jeg var litt på nettdating, men klarte ikke å investere så mye i det. Men jeg var utrolig lei og trengte å finne tilbake til meg selv igjen. Jeg prøver egentlig bare å nyte at jeg er singel, men savner noen ganger noen da. Det går litt opp og ned egentlig. Anonymkode: 0d92b...bd9 1
Ella Ellefantella Skrevet 1. oktober 2018 Forfatter #7 Skrevet 1. oktober 2018 14 timer siden, Nyttig skrev: Høres ut som du ramser opp dette på en fint måte selv, etter så mange år i feil ekteskap blir det jo fantastisk å starte et ny fase i livet som selvstendig. Ønsker deg lykke til, vet du kommer til å få det bra. Ang elsker, skal du bare ha noen å ha sex med av og til; aldri gjør noe mer med den mannen. Forhold deg til sex, thats it. Takk! Akkurat nå frister det bare IKKE med elsker, og jeg blir dessuten lett knyttet til folk, så jeg bør antagelig klare meg på egenhånd til jeg er klar for et nytt forhold om noen år.
Ella Ellefantella Skrevet 1. oktober 2018 Forfatter #8 Skrevet 1. oktober 2018 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, for min del er det mange fordeler, men forholdet jeg var i var temmelig kjipt det siste året og litt før det også. Jeg følte meg faktisk mer ensom i forholdet enn jeg gjør som singel, og det selv om jeg tilbringer endel tid alene nå også. Jeg slipper å være fastlåst i kjedelige rutiner med en kjedelig mann som aldri ville noe og jeg følte at vi var som et ektepar i 80-årene eller de har det sikkert mer gøy enn vi hadde det. Jeg har frihet til å kunne gjøre ting uten å ta hensyn til han. Kan se det jeg vil se av filmer og tv-serier. Jeg kan sitte oppe halve natten uten at det blir sure miner. Spise det jeg vil. Jeg slipper kleine familieselskap med familien hans som jeg aldri passet inn i. Vet ikke om jeg er laget for et A4-forhold siden jeg kjedet vettet av meg, men mulig at det bare var fordi vi var så utrolig feil for hverandre. Jeg har vært singel i litt over ett år og har ikke datet noen enda. Stresser lite med det, men er åpen for det. Jeg var litt på nettdating, men klarte ikke å investere så mye i det. Men jeg var utrolig lei og trengte å finne tilbake til meg selv igjen. Jeg prøver egentlig bare å nyte at jeg er singel, men savner noen ganger noen da. Det går litt opp og ned egentlig. Anonymkode: 0d92b...bd9 Jeg føler akkurat det samme som deg! Bortsett fra at jeg elsker familien hans. Men VI lever som et gammelt ektepar, han vil ikke være med på noe. Jeg vil også sitte oppe halve natten uten kontrollspørsmål på når jeg kom meg i seng (som jeg alltid har jugd på )
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2018 #9 Skrevet 1. oktober 2018 Jeg leste Oppmuntring til NYSING. Får gå å lete etter brillene... Anonymkode: 541da...a3a 1
McMary Skrevet 1. oktober 2018 #10 Skrevet 1. oktober 2018 Jeg gikk ut av et ekteskap som på mange måter var supert, men vi var til slutt bare venner. Nå er jeg imidlertid singel og virkelig LYKKELIG! Vi hadde jobbet med det i lang tid, så når avgjørelsen ble tatt gikk det bare noen uker hvor jeg var trist innimellom fordi hele den familiepakka gikk i oppløsning. Det som jeg synes er godt er å ikke måtte late som jeg er kjæreste med en venn. Kyssing, kjærtegn og sex ble jo mer og mer problematisk! Det er så godt å bare være meg, i min egen kropp, helt fri. (Han tvang med aldri til noe altså, men man prøver jo liksom å gjøre de rette tingene.) Nå kan jeg også la følelser for andre komme og gå som de vil uten dårlig samvittighet. Jeg kan også slappe av mere og prioritere å bruke tid og energi på det jeg har lyst til. Sånn oppsummert har dette bruddet gått over all forventning. Med barna også. Vi var unødvendig redde for alt mulig skulle gå skeis. 1
Ella Ellefantella Skrevet 1. oktober 2018 Forfatter #11 Skrevet 1. oktober 2018 13 timer siden, McMary skrev: Jeg gikk ut av et ekteskap som på mange måter var supert, men vi var til slutt bare venner. Nå er jeg imidlertid singel og virkelig LYKKELIG! Vi hadde jobbet med det i lang tid, så når avgjørelsen ble tatt gikk det bare noen uker hvor jeg var trist innimellom fordi hele den familiepakka gikk i oppløsning. Det som jeg synes er godt er å ikke måtte late som jeg er kjæreste med en venn. Kyssing, kjærtegn og sex ble jo mer og mer problematisk! Det er så godt å bare være meg, i min egen kropp, helt fri. (Han tvang med aldri til noe altså, men man prøver jo liksom å gjøre de rette tingene.) Nå kan jeg også la følelser for andre komme og gå som de vil uten dårlig samvittighet. Jeg kan også slappe av mere og prioritere å bruke tid og energi på det jeg har lyst til. Sånn oppsummert har dette bruddet gått over all forventning. Med barna også. Vi var unødvendig redde for alt mulig skulle gå skeis. Håper jeg får det på samme måten! Det ser foreløpig bra ut! 1
AnonymBruker Skrevet 1. oktober 2018 #12 Skrevet 1. oktober 2018 Det jeg syns var det beste med å bli singel etter et langt forhold, var å slippe usikkerheten (han var utro, og ikke helt ok i ettertid), jeg kunne gjøre hva jeg ville (han ville helst sove på sofaen, jeg ville ut å nyte livet, være med venner etc), jeg kunne ha besøk av hvem jeg ville, når jeg ville, jeg kunne gjøre hva jeg ville med hvem jeg ville, jeg slapp å ha dårlig samvittighet om jeg ville på byen med venninner en lørdags kveld, jeg kunne lage akkurat så mye, eller lite bråk hjemme som det passet meg, jeg slapp å føle meg ensom i samme med noen, for meg var det bedre å være ensom alene, jeg kunne finne meg selv, date andre (som førte til at jeg fant verdens beste samboer), hjemmet var akkurat i samme stand som når jeg dro, som når jeg kom tilbake, jeg slapp rot og sokker overalt, osv osv osv 😅 Selvfølgelig var det mye tungt og tøft ved bruddet også, og det skal man tillate seg selv. Det var mange år det var snakk om. Men dagene går, blir til uker, som blir til måneder, så finner man seg selv litt mer, og gleden i en ny hverdag man får også litt mer lysten til å kanskje treffe noen andre over tid, og det i seg selv kan også være en spennende fase. Ønsker deg alt godt ❤ Anonymkode: 0a91e...6c0 2
Ella Ellefantella Skrevet 2. oktober 2018 Forfatter #13 Skrevet 2. oktober 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Det jeg syns var det beste med å bli singel etter et langt forhold, var å slippe usikkerheten (han var utro, og ikke helt ok i ettertid), jeg kunne gjøre hva jeg ville (han ville helst sove på sofaen, jeg ville ut å nyte livet, være med venner etc), jeg kunne ha besøk av hvem jeg ville, når jeg ville, jeg kunne gjøre hva jeg ville med hvem jeg ville, jeg slapp å ha dårlig samvittighet om jeg ville på byen med venninner en lørdags kveld, jeg kunne lage akkurat så mye, eller lite bråk hjemme som det passet meg, jeg slapp å føle meg ensom i samme med noen, for meg var det bedre å være ensom alene, jeg kunne finne meg selv, date andre (som førte til at jeg fant verdens beste samboer), hjemmet var akkurat i samme stand som når jeg dro, som når jeg kom tilbake, jeg slapp rot og sokker overalt, osv osv osv 😅 Selvfølgelig var det mye tungt og tøft ved bruddet også, og det skal man tillate seg selv. Det var mange år det var snakk om. Men dagene går, blir til uker, som blir til måneder, så finner man seg selv litt mer, og gleden i en ny hverdag man får også litt mer lysten til å kanskje treffe noen andre over tid, og det i seg selv kan også være en spennende fase. Ønsker deg alt godt ❤ Anonymkode: 0a91e...6c0 ❤️ 2
Engel Skrevet 3. oktober 2018 #14 Skrevet 3. oktober 2018 Vi hadde vært sammen i 18 år når det ble brudd. Heftig overgang, men det er absolut positive ting også med å være singel. Full kontroll over økonomien! Jeg burde fått mye dårligere råd etter bruddet da jeg satt igjen med felles bolig alene, men erfarte at når jeg fikk hele kontrollen selv så fikk jeg nesten bedre råd. Og det å kunne prioritere helt selv hva jeg vil bruke penger på er helt vidunderlig. Masse tid til venninner! Har noen andre skilte venninner som bor et stykke unna. Vi fikk synkronisert barnehelgene vår slik at vi kunne finne på ting sammen både med og uten unger. Har vært til stor glede for både oss voksne og ungene. Må innrømme at jeg dessverre bortprioriterte tid med venninner altfor mye når jeg var samboer og gift. Slippe å ha en sur og gretten mann i huset, som helst bare tenkte på seg og sitt. Kunne bestemme selv akkurat hvordan man vil ha det hjemme. (holder nå på å male hele huset innvendig, og det er en helt vidundelig følelse å endelig gjøre huset til "mitt") Full råderett over fjernkontrollen! Ha tid til å trene. Når jeg vil og hva jeg vil. Kunne jobbe overtid med god samvittighet de ukene jeg ikke har ungene, og heller kunne avspasere og ha kortere dager når ungene er hos meg. Har bedre tid om mye mer overskudd til ungene nå. Har funnet tilbake til meg selv. Funnet ut hva JEG liker å gjøre og bruke tiden min på, når jeg ikke må ta hensyn til andre. Og når man er klar for det så er det helt topp å finne ny kjærlighet og være nyforelsket også. Så det blir mer og mer slutt på singeltilværelsen for meg. Men jeg nyter fortsatt det å ha litt alenetid, og det er noe vi begge kommer til å ta med oss inn i forholdet tror jeg. Det å passe på at man har litt alenetid både med og uten ungene, og at man gjør ting litt hver for seg. Så har man litt negativt også da, som at man savner ungene noe helt forferdelig når der er hos faren, og jeg savner også familien hans, selv om jeg heldigvis fortsatt har en del kontakt med dem. Og eksen har ikke blitt lettere å samarbeide med med tida akkurat. Og bekymringer for ungenes vel er der stadig. Det er ikke lett for dem selv om de tilsynelatende har taklet alt overaskende bra.
Ella Ellefantella Skrevet 3. oktober 2018 Forfatter #15 Skrevet 3. oktober 2018 1 time siden, Engel skrev: Vi hadde vært sammen i 18 år når det ble brudd. Heftig overgang, men det er absolut positive ting også med å være singel. Full kontroll over økonomien! Jeg burde fått mye dårligere råd etter bruddet da jeg satt igjen med felles bolig alene, men erfarte at når jeg fikk hele kontrollen selv så fikk jeg nesten bedre råd. Og det å kunne prioritere helt selv hva jeg vil bruke penger på er helt vidunderlig. Masse tid til venninner! Har noen andre skilte venninner som bor et stykke unna. Vi fikk synkronisert barnehelgene vår slik at vi kunne finne på ting sammen både med og uten unger. Har vært til stor glede for både oss voksne og ungene. Må innrømme at jeg dessverre bortprioriterte tid med venninner altfor mye når jeg var samboer og gift. Slippe å ha en sur og gretten mann i huset, som helst bare tenkte på seg og sitt. Kunne bestemme selv akkurat hvordan man vil ha det hjemme. (holder nå på å male hele huset innvendig, og det er en helt vidundelig følelse å endelig gjøre huset til "mitt") Full råderett over fjernkontrollen! Ha tid til å trene. Når jeg vil og hva jeg vil. Kunne jobbe overtid med god samvittighet de ukene jeg ikke har ungene, og heller kunne avspasere og ha kortere dager når ungene er hos meg. Har bedre tid om mye mer overskudd til ungene nå. Har funnet tilbake til meg selv. Funnet ut hva JEG liker å gjøre og bruke tiden min på, når jeg ikke må ta hensyn til andre. Og når man er klar for det så er det helt topp å finne ny kjærlighet og være nyforelsket også. Så det blir mer og mer slutt på singeltilværelsen for meg. Men jeg nyter fortsatt det å ha litt alenetid, og det er noe vi begge kommer til å ta med oss inn i forholdet tror jeg. Det å passe på at man har litt alenetid både med og uten ungene, og at man gjør ting litt hver for seg. Så har man litt negativt også da, som at man savner ungene noe helt forferdelig når der er hos faren, og jeg savner også familien hans, selv om jeg heldigvis fortsatt har en del kontakt med dem. Og eksen har ikke blitt lettere å samarbeide med med tida akkurat. Og bekymringer for ungenes vel er der stadig. Det er ikke lett for dem selv om de tilsynelatende har taklet alt overaskende bra. Deilig oppmuntring, takk!
matrobot Skrevet 3. oktober 2018 #16 Skrevet 3. oktober 2018 Singel etter 7-8 år og 2 barn opplever jeg disse fordelene i tillegg til disse her over: - Endelig kan jeg lage hva jeg vil til middag - Mindre klesvask - dvs også mindre husarbeid (hun gjorde faktisk ingenting i huset) - Full kontroll på økonomi - Kan snakke med kvinner uten å ha dårlig samvittighet - Kan ommøble / style huset akkurat som jeg vil - Færre unødvendige pynter på hyllene som bare samler på støv, hehe 2
Nyttig Skrevet 3. oktober 2018 #17 Skrevet 3. oktober 2018 Ting er litt annerledes i dag, man klarer seg fint som selvstendig. Jeg personlig orker ikke tanken på A4-forhold der man skal følge stereotype/normene som par lever etter. For meg er det viktig å være selvstendig, leve mitt eget liv uten å irritere en partner. Lar min eventuelle kjæreste leve sitt eget liv, da er det kjempefint å bo hver for seg. Møtes når begge har lyst, møtes for å gjøre kvalitetsting sammen. Ikke hverdagsmaset. Da slipper man diskusjoner og problemstillinger som listet over 🙂 Jeg undres også veldig på hvorfor mange velger i leve i forhold der man ikke går sammen som mennesker i heletatt, noen er redd for å være alene. Det er frykten som tar overhånd når det tenker på å bryte ut. Hvordan de skal klare seg alene, økonomisk etc. Barn i bildet også, tror ikke barn har det godt med foreldre som ikke vil være sammen. Myten og fasaden med at vi skilles som "gode venner" er jo også morsom..
Ella Ellefantella Skrevet 3. oktober 2018 Forfatter #18 Skrevet 3. oktober 2018 2 timer siden, matrobot skrev: Singel etter 7-8 år og 2 barn opplever jeg disse fordelene i tillegg til disse her over: - Endelig kan jeg lage hva jeg vil til middag - Mindre klesvask - dvs også mindre husarbeid (hun gjorde faktisk ingenting i huset) - Full kontroll på økonomi - Kan snakke med kvinner uten å ha dårlig samvittighet - Kan ommøble / style huset akkurat som jeg vil - Færre unødvendige pynter på hyllene som bare samler på støv, hehe Takk! Et par av disse vil nok min mann også glede seg over 1 time siden, Nyttig skrev: Ting er litt annerledes i dag, man klarer seg fint som selvstendig. Jeg personlig orker ikke tanken på A4-forhold der man skal følge stereotype/normene som par lever etter. For meg er det viktig å være selvstendig, leve mitt eget liv uten å irritere en partner. Lar min eventuelle kjæreste leve sitt eget liv, da er det kjempefint å bo hver for seg. Møtes når begge har lyst, møtes for å gjøre kvalitetsting sammen. Ikke hverdagsmaset. Da slipper man diskusjoner og problemstillinger som listet over 🙂 Jeg undres også veldig på hvorfor mange velger i leve i forhold der man ikke går sammen som mennesker i heletatt, noen er redd for å være alene. Det er frykten som tar overhånd når det tenker på å bryte ut. Hvordan de skal klare seg alene, økonomisk etc. Barn i bildet også, tror ikke barn har det godt med foreldre som ikke vil være sammen. Myten og fasaden med at vi skilles som "gode venner" er jo også morsom.. Hvorfor tror du det er en myte? Hos oss er det helt reelt, selv om han helst ikke vil skilles. Han oppfører seg helt fantastisk bra og vi har mange gode og ærlige samtaler. Men hva andre tror er jeg ikke så opptatt av, det er hva datteren vår opplever som er viktig.
Coronas Skrevet 3. oktober 2018 #19 Skrevet 3. oktober 2018 All lønn du får er bare til bruk på det du ønsker for deg og ditt barn. Trenger ikke spørre om lov. Du spiser akkurat det du vil om det er grandis eller gourmet mat fra en restaurant. Kjøpe en flaske vin av den dyreste sort uten at det klikker for andre part. Se alt på tv som interesserer deg. Filmer du liker å se når du måtte ønske. Trene eller gjøre andre morsomme ting du liker uten å måtte høre om det passer for noen andre Skippe middag ol for du gidder ikke lage noe (når du har barnefri) Den uken du er barnefri kan du bruke masse tid på deg og ditt. Ingen sutring og mumling fra andre part 😊 Livet er godt som single 🤗 1
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2018 #20 Skrevet 3. oktober 2018 Da jeg ble singel etter 6 års intens samboerskap så trodde jeg ikke jeg kom til å kunne leve videre etterpå.. tvert om, det er nå jeg lever! Mye er nevnt alt, men her er mine punkt. Jeg fikk mye bedre råd etter at han flyttet, vi hadde liksom fellesøkonomi, men ser jo at mye mer av mine penger gikk til hans bekvemmelige vaner. Jeg kan kjøpe all den gode maten og snacksen jeg vil, og vet du hva? Den er fortsatt i skapet 3 dager senere, ingen har spist den og ikke giddet å sagt ifra eller kjøpt en ny. Sitte i koseantrekket, bena på bordet, chipsbollen i fanget, det er lørdagskveld, svipper kanaler, der var det en Manchester united kamp, og deeer svippa vi videre til romantisk komedie, og ingen sure miner eller sutring over at det ikke ble fotball. Venninne ringer sent på kvelden og vil komme på overnatting, velkommen inn! Redekorere huset, kjøpe de og de gardinene uten klaging på at de er for korte eller for lange. Det er så mye! Over mange år så blir man vant til å ta hensyn og være omtenksom, nå er det faktisk bare deg. En natt etter bruddet våknet jeg klokka 3 og fikk ikke sove. Vanligvis med eksen i hus måtte jeg være helt stille, naturligvis. Jeg gikk ut i stuen og spurte meg selv hva jeg hadde lyst til? Game of thrones maraton, og jeg var egentlig litt sulten og. Så midt på natta laga jeg masse mat, og kosa meg veldig med GoT. Det er ikke noe jeg gjør ofte, men for meg var det en grensebryter som liksom understreket at nå var jeg alene, jeg kjnne gjøre som jeg ville, og det var mye jeg ville. Anonymkode: e028d...4b2 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå