Når hele familier og flere generasjoner er navere

[Tiurleik]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk blander fortsatt begrepene og kaller alle som får hjelp av NAV for navere.   Navere er de som urettmessig mottar hjelp. De som ikke gidder jobbe men tilegner seg stønader de ikke har krav på med løgner og svindel.

De som får stønader rettmessig er ikke navere. De er navklienter. En fornærmelse å kalle disse for navere.

Anonymkode: b9d27...4b6

Skjønner at det er frustrerende for navklienter som er virkelig alvorlig syke/skadde å bli kalt for navere.

Samtidig så er det vel ikke de denne tråden handler om, sånn egentlig. Alle er vel enige om at enkelte faktisk har reelt manglende arbeidsevne og har all rett til hjelp og penger.

Man peker vel snarere på alle "grensetilfellene".. Ikke at folk nødvendigvis bevisst prøver å lure NAV, men at de gir opp og lar psykiske plager få mye mer betydning for fremtiden enn hva det hadde trengt å gjøre. Der andre henter frem viljestyrke og indre ressurser og kommer seg opp igjen, havner disse heller permanent i systemet. Når dette går i generasjoner så blir det tydelig at det er en sosial komponent her. 

[AnonymBruker]

Foreldre på NAV har ofte lite eller svakt nettverk som er i arbeidslivet, dermed har de få kontakter som hjelper barna i gang med sommerjobb, senere jobb. De har ofte lite utdanning, og har ikke kunnskapen, eller forståelsen for hva et høyere utdanning krever, og legger dermed ikke rammer for at barna skal skjønne viktigheten av utdanning. I tillegg har ofte foreldrene en forventning om at NAV/staten skal overta ansvaret for barna når de blir 18, og de kjenner systemet godt. 

Anonymkode: 6fff2...33d

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen på nav kunne fint vært i arbeid. Kjenner noen sånne, men de velger "livets glade og ansvarløse dager" med festing og nav. De er ikke så syke når de kan drikke seg dritings til hver bidige helg. 

Anonymkode: 05285...ec3

Jo. Men det er fyllesyke:-)

Anonymkode: 0fd31...d9c

[AnonymBruker]

Det er en kjent sak at navere avler navere. Avkommene er vant til at foreldrene ikke jobber, å trygd og systemet er vel det som diskuteres rundt middagsbordet, så avkomma lærer seg tidlig hvordan de skal gå fram og hvordan de kan snø seg i systemet.

Anonymkode: 12750...6d1

[Peaches]

På 22.9.2018 den 22.41, AnonymBruker skrev:

Nei, for du tror vel at alle sykdommer vises utenpå mennesker, og du har sikkert oversikt  over hvordan deres helse er alle de gangene du ikke ser de?

Anonymkode: 39fdc...6aa

Fant naver'n!

[Djungelvrål]

På 22.9.2018 den 22.51, AnonymBruker skrev:

Det er noe ruskende galt med folk som stadig vil plukke på andre. De som får hjelp av nav, får det av en grunn. Å spekulere i dette og komme med stygge kommentarer er simpelt. 

Anonymkode: 18a1b...039

Det er noe riv ruskende galt med folk som er så naive at de tror at 3 hele generasjoner av en slekt er så syke at de ikke kan utføre NOEN jobber!

[Djungelvrål]

På 23.9.2018 den 18.39, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde begrepet "naver" ble oppfunnet for mindre enn ti år siden, som en betegnelse på dem som sniker seg til støtte uten egentlig å ha rett på det? Sliter litt med å se hvordan flere generasjoner får plass innen den tidsrammen 

Anonymkode: cb9e2...714

Skjønner du hva begrepet sosial arv innebærer?

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 22.25, AnonymBruker skrev:

De bør la være å få barn. 

Anonymkode: 05285...ec3

Stygt sagt!

Anonymkode: cf209...5a7

[AnonymBruker]

På 25.9.2018 den 0.32, Peaches skrev:

Fant naver'n!

Nei

Anonymkode: cf209...5a7

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 23.10, AnonymBruker skrev:

Jeg husker ikke tallene nøyaktig, men mener å huske at nesten 70% av alle på helserelaterte ytelser som AAP og uføretrygd lider av lettere psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager. Antallet som var ute av arbeidslivet pga alvorlige, genetiske sykdommer, var forsvinnende liten.  

 

Anonymkode: decee...a20

Lettere psykiske lidelser? Du havner ikke utenfor i arbeidslivet grunnet lettere psykiske lidelser.

Anonymkode: 5c71e...5c7

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 22.25, AnonymBruker skrev:

De bør la være å få barn. 

Anonymkode: 05285...ec3

Det er ikke bare-bare, det, mennesker behøver nærhet og dersom man blir gravid, skal man ikke bare gå og drepe ungen.

Anonymkode: 5c71e...5c7

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 22.28, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hovedårsaken, alle i hele slekta har ikke samme sykdom.

Derimot er det noe som heter sosial arv.

Anonymkode: 89104...0d2

Alle i slekta kan ha samme sykdom, jo.

Anonymkode: 5c71e...5c7

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 23.40, Tiurleik skrev:

Det er, som flere påpeker, sannsynligvis snakk om sosial arv og miljø.

Ikke nødvendigvis at man bevisst manipulerer systemet og begynner å nave bare på pur faen, men at man gjennom sine foreldre lærer hvordan man skal takle livet og forholde seg til at ting butter imot. Skal man legge seg ned, gi opp og bli trygda, eller skal man gjøre alt for å komme seg ut i funksjon og få et godt og selvstendig liv?

Folk takler jo psykiske eller fysiske plager ulikt. En person med tiltakslyst og drivkraft vil gjerne gjøre alt i sin makt for å komme ut av depresjon eller angst eller hva det skulle være. Man kommer seg ut i utdanning og yrkesliv, og setter seg klare mål. Om man derimot har vokst opp med foreldre som bare har sullet hjemme, så har man gjerne ikke fått denne drivkraften og selvtilliten med seg i bagasjen. Da havner man heller i systemet. Man kjenner til ordningene og terskelen er lav. Man er redd for verden "der ute", har ikke ork eller tro på at man vil klare seg bra.

Dette er så klart bare en generalisering. Det finnes så klart mange foreldre som er uføretrygda av gode grunner, alvorlige sykdommer og ulykker, men som likevel har driv og klarer å utruste ungene sine med ambisjoner og gjennomføringsevne. 

Men det du ikke forstår er at de fleste med psykiske lidelser eller hemmende, fysiske lidelser, kjemper hver dag. Når hver dag er en kamp, når det er en kamp å gå på do - da kan man faktisk ikke gi noe ekstra for å komme seg ut i arbeidslivet. 

Merkelig at du, og andre, tror at det er så mange som er som du beskriver. Som bare gir opp og ikke kan, som er svake. Vet du hvorfor mange klikker psykisk? Fordi de har forsøkt å være sterke for lenge. De har presset seg selv til det ytterste. 

Og ja, jeg føler meg litt truffet. Har gått til psykolog i 3 år. En gang spurte jeg ham: "Er det meg det er noe i veien med (er jeg svak, eller for psykisk syk), eller har jeg bare fått mye?". Svaret var helt klart at jeg har fått mye. Og det gjelder ikke bare meg. Det er andre der ute som har fått like mye som meg, som virkelig ikke trenger at andre spekulerer i hvorfor de fikk en sønn som også ble uføretrygdet. 

"Forskere" har ikke undersøkt alle familiene der mer enn én person er uføretrygdet eller mottar stønader fra NAV. De har ikke det. Derfor kan man heller ikke bestemme hvorfor det er som det er, det er synsing, og den synsingen er mest sannsynlig skadelig for det norske samfunnet, det skaper et iskaldt, kynisk, samfunn. Og det er skummelt med tanke på at spørsmålet om aktiv dødshjelp (lov/ikke lov) stadig tas opp i politikken. Det er mange som har blitt presset til å ta sprøyta, av familiemedlemmer, fordi man er en byrde. 

Å lese om synsing om at man er en byrde, fordi man har andre i slekta som også "går på nav", hjelper ikke akkurat og det er umenneskelig å i det hele tatt skrive om det. Hver gang jeg går inn i en sånn tråd er det dessuten drøssevis at kommentarer som er skrevet av en forfatter som tar fullstendig feil. 

Anonymkode: 5c71e...5c7

[Djungelvrål]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lettere psykiske lidelser? Du havner ikke utenfor i arbeidslivet grunnet lettere psykiske lidelser.

Anonymkode: 5c71e...5c7

Nei, da hadde vi nok vært uføre hele gjengen!

[AnonymBruker]

On 9/24/2018 at 3:07 PM, AnonymBruker said:

Det er en kjent sak at navere avler navere. Avkommene er vant til at foreldrene ikke jobber, å trygd og systemet er vel det som diskuteres rundt middagsbordet, så avkomma lærer seg tidlig hvordan de skal gå fram og hvordan de kan snø seg i systemet.

Anonymkode: 12750...6d1

Er vel hovedsaklig en kjent sak for mennesker som har hatt enkle liv og lever på luksustoppen. Ganske enkelt å tenke at det er status og flott å leve på 16 000 i mnd. Kunne du tenkt deg leve et slikt liv? Nei. Men du mener at andre mennesker er så enkle og dumme at de selvsagt liker et sånt liv. Men ikke du, selvsagt, fordi du er opphøyet til et nivå over disse menneskene som liker å leve på staten og game hjemme hele dagen mens de drikker cola

Anonymkode: 96f75...21b

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Men det du ikke forstår er at de fleste med psykiske lidelser eller hemmende, fysiske lidelser, kjemper hver dag. Når hver dag er en kamp, når det er en kamp å gå på do - da kan man faktisk ikke gi noe ekstra for å komme seg ut i arbeidslivet. 

Merkelig at du, og andre, tror at det er så mange som er som du beskriver. Som bare gir opp og ikke kan, som er svake. Vet du hvorfor mange klikker psykisk? Fordi de har forsøkt å være sterke for lenge. De har presset seg selv til det ytterste. 

Og ja, jeg føler meg litt truffet. Har gått til psykolog i 3 år. En gang spurte jeg ham: "Er det meg det er noe i veien med (er jeg svak, eller for psykisk syk), eller har jeg bare fått mye?". Svaret var helt klart at jeg har fått mye. Og det gjelder ikke bare meg. Det er andre der ute som har fått like mye som meg, som virkelig ikke trenger at andre spekulerer i hvorfor de fikk en sønn som også ble uføretrygdet. 

"Forskere" har ikke undersøkt alle familiene der mer enn én person er uføretrygdet eller mottar stønader fra NAV. De har ikke det. Derfor kan man heller ikke bestemme hvorfor det er som det er, det er synsing, og den synsingen er mest sannsynlig skadelig for det norske samfunnet, det skaper et iskaldt, kynisk, samfunn. Og det er skummelt med tanke på at spørsmålet om aktiv dødshjelp (lov/ikke lov) stadig tas opp i politikken. Det er mange som har blitt presset til å ta sprøyta, av familiemedlemmer, fordi man er en byrde. 

Å lese om synsing om at man er en byrde, fordi man har andre i slekta som også "går på nav", hjelper ikke akkurat og det er umenneskelig å i det hele tatt skrive om det. Hver gang jeg går inn i en sånn tråd er det dessuten drøssevis at kommentarer som er skrevet av en forfatter som tar fullstendig feil. 

Anonymkode: 5c71e...5c7

Men så er nå engang antallet mennesker på sosialstønad eller uføretrygd et samfunnsøkonomisk spørsmål også, da. Det er betimelig å diskutere tematikken, selvsagt uten å henge ut konkrete personer. Hvor mye penger som går med årlig til slike trygdeordninger angår alle som er interessert i statsbudsjett og politikk. Man er nødt til å kunne snakke om det.

Jeg er helt enig i at enkelte ender opp som uføre fordi de har pushet seg selv for hardt. Har sett dette bl.a. hos min bror. Men jeg har også sett tilfeller hvor det å være innunder NAV blir en levemåte. Folk som aldri har vært noe særlig i arbeidslivet, som havner på en serie av stønader og tiltak og aldri kommer seg ut i funksjon. Mange familier preges av dette. Jeg tenker at det kan være andre måter å løse dette på, som er bedre for både samfunnsøkonomien og enkeltindividene. Et mer inkluderende arbeidsliv, satsning på psykisk helse etc. Å gå på NAV i årevis er drepen på selvfølelse, mening og livsgnist for mange. Det er en "quick fix", men forandrer ingenting.

Anonymkode: e0c89...c6c

[AnonymBruker]

Lærer du hjemme at det bare er å gå på nav/sosialen når man trenger noe så gjør du det. Selvfølgelig gidder de ikke jobbe når de kan få mere i sosialstøtte/aap/trygd enn de hadde fått fra en enkel jobb. 

Anonymkode: 38165...21a

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 23.10, AnonymBruker skrev:

 

Jeg husker ikke tallene nøyaktig, men mener å huske at nesten 70% av alle på helserelaterte ytelser som AAP og uføretrygd lider av lettere psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager. Antallet som var ute av arbeidslivet pga alvorlige, genetiske sykdommer, var forsvinnende liten.  

 

Anonymkode: decee...a20

Vel å ha psykiske plager kan være slitsomt nok, men jeg anser det ikke for å være uhelbredelig, og da snakker jeg ut i fra egen erfaring som psykiatrisk sykepleier. Det var, da jeg var nyutdannet veldig lett for mange å få uføretrygd (eller uførepensjon som det het den gang), men idag tror og håper jeg det ikke er like enkelt. Alt handler om vilje, men det kan man også få hjelp til mht. utdanning og arbeidsliv.

Anonymkode: 92193...a79

[AnonymBruker]

Ja noe er nok galt på en eller annen måte. Og mye er nok arv(enten sosialt, fysisk etc). Jeg er selv ufør, med en mor som er ufør. Håper og tror at sønnen min klarer seg uten.

Anonymkode: d6468...f79

[Rotehodet]

På ‎22‎.‎09‎.‎2018 den 22.16, AnonymBruker skrev:

 

Har du tenkt på at det finnes arvelige sykdommer?

Anonymkode: 39fdc...6aa

Eller arvelige holdninger til arbeidsmoral, og samfunnsplikter?