AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #21 Skrevet 21. september 2018 Jeg har også bulimi Hatt det i åtte år. Anonymkode: 73383...c67
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #22 Skrevet 21. september 2018 41 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan prøve å forklare så smått uten å gjøre meg til kjenne, da jeg lett kan bli kjent igjen. Men hvis jeg tar bort all bakrunnshistorie og kun forteller om bulimi går det nok: Da jeg skulle bli bedre fra anoreksi som jeg først slet med fikk jeg et vektkrav jeg MÅTTE klare pga visse ting. Det resulterte i en del mat og jeg fikk veldig dårlig oppfølging rundt dette. Det var ikke så ille hvor mye jeg spiste under vektoppgang, men jeg spiste mer enn hva som er regnet som normalt. Da jeg nådde kravet hadde jeg ennå krav om hvor mye jeg måtte spise og jeg kom på den "smarte" idéen om at jeg kunne jo bare kaste opp, så var alle fornøyde. Før jeg visste ordet av det gikk jeg fra å kaste opp fordi jeg spiste til å spise for å kaste opp, om man kan si det sånn. Det "ironiske" er jo at som anorektiker var jeg mye friskere enn jeg noen gang har vært som bulimiker. I tillegg klarte jeg å opprettholde et noe lunde normalt liv, noe jeg ikke har i nærheten av nå. Helsen min generelt er også dårligere som bulimiker og jeg slet heller ikke lenge med anoreksi gift hvor lenge jeg har slitt med bulimi. Beklager for et litt vagt svar om hvordan det hele startet, må nesten gjøre det slik da jeg ikke vil bli gjenkjent. -TS Anonymkode: f9148...3ae Det der gjør meg skikkelig sint på dine vegne. Det burde være en rimelig selvsagt ting for helseapparatet at de må lære folk med spiseforstyrrelser hva som er normalt på ny..man vet jo ikke det. Får du noe hjelp, eller må du håndtere alt dette selv? Anonymkode: 7aec0...ac4
AnonymBruker Skrevet 22. september 2018 #23 Skrevet 22. september 2018 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har også bulimi Hatt det i åtte år. Anonymkode: 73383...c67 Så utrolig leit å høre, jeg håper du får hjelp og at du blir frisk til slutt ❤️ -TS Anonymkode: f9148...3ae
AnonymBruker Skrevet 22. september 2018 #24 Skrevet 22. september 2018 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det der gjør meg skikkelig sint på dine vegne. Det burde være en rimelig selvsagt ting for helseapparatet at de må lære folk med spiseforstyrrelser hva som er normalt på ny..man vet jo ikke det. Får du noe hjelp, eller må du håndtere alt dette selv? Anonymkode: 7aec0...ac4 Er dessverre stor forskjell på hvor god behandling folk får Jeg får avslag på avslag på poliklinisk behandling siden alle sier jeg er for syk... men blir innlagt igjen snart heldigvis! -TS Anonymkode: f9148...3ae
Ild Skrevet 22. september 2018 #25 Skrevet 22. september 2018 Det er veldig leit å høre, og sender deg mange klemmer. Håper du blir bra og at du får dager som ikke styres av mat. Hvis du har lyst til å svare mer, så har jeg et par spørsmål til, men skjønner godt hvis du ikke ønsker å svare også Hvordan startet anoreksiaen? Hva tror du hadde vært til hjelp for deg på et tidlig stadium? Hvor gammel var du når problemene med mat startet?
Raven.Writingdesk Skrevet 22. september 2018 #26 Skrevet 22. september 2018 Hei TS! Først vil jeg applaudere deg for en modig tråd! Kjempetøft gjort! 1.) hva tenker du om andre sine kropper? Vil du si du er mer eller mindre oppttatt av hvordan andre ser ut? 2.) hvordan har venner og familie forholdt seg til sykdommen din? 3.) får du kommentarer om vekt og utseendet? I såfall hva da? 4.) har du energi til å jobbe eller trene?
AnonymBruker Skrevet 22. september 2018 #27 Skrevet 22. september 2018 Litt usikker på hvordan jeg skal tolke dette men du virker litt stolt og fornøyd over at du ikke går opp i vekt. Er du ikke deprimert nå så vil du bli det litt etter litt Hva har bulimikere å vinne? Følelsen det gir av å ha masse mat i kjeften som frigjør dopamin til hjernen- Kroppens «belønningssystem». Etterhvert vil kroppen slutte å produsere dopamin og man vil føle seg mer og mer nedfor. Dette vil vedvare en god stund til etter man har begynt å spise normale porsjoner og holder på maten. Man vil ALDRI ALDRI ALDRI bli frisk fra Bulimia så lenge man er undervektig eller normal fettprosent. Kroppen skriker etter næring og man tenker på mat 24/7. Man planlegger hva man skal kjøpe, hva man skal spise og når man skal ha en spiseorgie neste gang. Det vil ALDRI bli en slutt på det uansett hvor mye du vil før du legger på deg til øvre del innenfor normalvektig på BMI-skalaen. Selvom BMI er en vag måling og fettprosenten er det som er avgjørene er uansett absolutt minimum 20 i BMI, helst opp mot 24 nødvendig. Så får man heller leve med å være utenfor komfortsonen og ikke være så j*la kroppsfiksert og redd for vektoppgang. Smerten det vil føles som er INGENTING i forhold til det du sliter med. Man forstår ikke dette selv før hjernen og indre organer begynner å fungere normalt igjen. Man vil fortsatt ha trangen til å gjøre det fordi det har blitt en rutine og avhengighet men det er mye lettere å unngå overspisingen når kroppen har sluttet å skrike etter fett og karbo. Cravingen stopper gradvis når hjernen blir vandt til at den får regelmessig påfyll uten at det kommer i retur.. ta kontroll over livet ditt og kom deg ut av helvete før det er for sent. For hver eneste gang man kaster opp blir det vanskeligere å slutte. hilsen X-Bulimiker i 9 år som har spist og spydd fra morgen til kveld i mange år og vært lenger i kjelleren og sykere enn de fleste....! Anonymkode: e8702...4f0 1
Perelandra Skrevet 22. september 2018 #28 Skrevet 22. september 2018 Kjære trådstarter! Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Lykke til! Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg