AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #1 Skrevet 21. september 2018 Hei! Fikk litt inspirasjon fra en annen tråd og laget derfor denne. Er det noe du lurer på om bulimi? Hvordan det er å ha det? Hvordan forholde seg til det? Hva jeg tenker om det? Eller noe som helst annet om det? Spør da vel, så skal jeg svare så godt jeg kan:) Anonymkode: f9148...3ae
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #2 Skrevet 21. september 2018 Har bikinien ødelagt tennene dine? Anonymkode: 83d93...c39 2
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #3 Skrevet 21. september 2018 *Øh, bulimien skulle det stå😂 Anonymkode: 83d93...c39
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #4 Skrevet 21. september 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Har bikinien ødelagt tennene dine? Anonymkode: 83d93...c39 Hahah så lenger ned det skulle stå bulimien, begynte å lure først😂 Men ja. Jeg er 22 år gammel og sist jeg var hos tannlegen var jeg 17. Da fikk jeg beskjed om at tennene mine var svært syreskadet og at 4 av dem allerede var så ødelagte at jeg måtte bytte dem til falske om få år. Har ikke turt å dra til tannlegen siden fordi jeg uansett ikke har råd til å fikse det og de dessverre har strammet inn reglene for å få det dekket. Anonymkode: f9148...3ae 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #5 Skrevet 21. september 2018 Har du kjæreste? I så fall hvordan fungerer sex livet? Om ikke hvordan fungerer sex livet? Er du veldig tynn så man ser du sliter med bulimi? Du virket så positiv i denne tråden og det er jo kjempe bra! Lurer på om bulimi har blitt en del av hvem du er og at det ikke plager deg så mye? Eller er du ofte trist, lei deg pga dette? Spyr du opp hvert eneste måltid? Og et siste spørsmål. Overspiser du og? Ble litt mange spørsmål hehe. Men lurer mye på det med bulimi. Anonymkode: 77347...078
Salvie Skrevet 21. september 2018 #6 Skrevet 21. september 2018 Så modig du er som er åpen for spørsmål. Håper du greier å bli helt frisk en dag!
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #7 Skrevet 21. september 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Har du kjæreste? I så fall hvordan fungerer sex livet? Om ikke hvordan fungerer sex livet? Er du veldig tynn så man ser du sliter med bulimi? Du virket så positiv i denne tråden og det er jo kjempe bra! Lurer på om bulimi har blitt en del av hvem du er og at det ikke plager deg så mye? Eller er du ofte trist, lei deg pga dette? Spyr du opp hvert eneste måltid? Og et siste spørsmål. Overspiser du og? Ble litt mange spørsmål hehe. Men lurer mye på det med bulimi. Anonymkode: 77347...078 Det har jeg! Periodevis går det fint, andre ganger er det slik som nå: jeg begynner ofte å gråte så fort han tar på meg og det blir umulig å gjennomføre. Han blir også lei seg fordi han tror jeg ikke tenner på han, selv om jeg bekrefter ovenfor han flere ganger at jeg gjør det så absolutt, jeg bare hater meg selv og kroppen min for mye. Det er veldig vondt for oss begge at det er slik. Det kommer an på øyet som ser, men BMI'en min er kategorisert som alvorlig undervektig. Å kun være negativ hjelper ingen, dessuten ønsker jeg at folk skal få mer kunnskap om bulimi. Ja, det plager meg mye og har blitt "en del av meg". Dagene går som regel til å overspise/kaste opp alle mine våkne timer, men det siste året har jeg likevel klart å presse inn litt hyggelige og sosiale ting. Jeg er egentlig ikke så mye lei meg, men jeg er veldig mye lei meg for hvor mye kontroll bulimien har over livet mitt og konsekvenser av dette. Nei, jeg kaster kun opp når jeg overspiser. Ja. Jeg er diagnosert med objektiv bulimi, dvs at det ikke bare er jeg som føler/tror jeg overspiser, men at jeg faktisk overspiser. Ligger på mellom 10 000-70 000 kalorier om dagen. Det går helt fint! Jeg er bare glad for at du spør! Som sagt synes jeg det er så viktig å spre kunnskap. Jeg føler det er så mange fordommer rundt/om bulimi + mye uvitenhet. -TS Anonymkode: f9148...3ae
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #8 Skrevet 21. september 2018 4 minutter siden, Salvie skrev: Så modig du er som er åpen for spørsmål. Håper du greier å bli helt frisk en dag! Tusen hjertelig ❤️ Snart ny innleggelse og jeg tror at dit jeg skal endelig er riktig sted for meg. Jeg nekter å gi opp. -TS Anonymkode: f9148...3ae
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #9 Skrevet 21. september 2018 Jeg forstår ikke motivet med bulimi, jeg. De fleste former for selvdestruksjon har liksom en liten periode der man har en viss vinning av det, selv om det alt i alt faller ut som heller skadelige livsførsel. Hvis man drikker, har man liksom en periode der man har det fint og bare er full, før bakrus og langtidskonsekvenser begynner å melde seg for eksempel. Men bulimi virker bare dritt fra a-å. Det er vondt å spise masse mat, vondt å spy, dyrt å betale for mat som bare havner i do. Hva er drivkraften liksom? Anonymkode: 7aec0...ac4 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #10 Skrevet 21. september 2018 Takk for svar! Kult av deg! Følte jeg lærte masse om bulimi nå! Høres helt forferdelig ut å slite med noe sånt. Jeg håper du blir fri fra dette en dag! Anonymkode: 77347...078
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #11 Skrevet 21. september 2018 Skikkelig teit spørsmål, men hvor mye bruker du på mat? Anonymkode: 6cb3e...0b1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #12 Skrevet 21. september 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår ikke motivet med bulimi, jeg. De fleste former for selvdestruksjon har liksom en liten periode der man har en viss vinning av det, selv om det alt i alt faller ut som heller skadelige livsførsel. Hvis man drikker, har man liksom en periode der man har det fint og bare er full, før bakrus og langtidskonsekvenser begynner å melde seg for eksempel. Men bulimi virker bare dritt fra a-å. Det er vondt å spise masse mat, vondt å spy, dyrt å betale for mat som bare havner i do. Hva er drivkraften liksom? Anonymkode: 7aec0...ac4 Flere bulimikere og overspisere overspiser for å døyve smerte i det de spiser. De forsvinner liksom inn i en boble. Sånn var det før for meg også. Men de siste årene har det vært slik du sier: dritt fra a-å. Vondt å spise/spy. Dyrt. Og så mye annet fælt. Problemet er at jeg ikke klarer å stoppe, uansett hvor vondt og fælt det er. Hvis du holder pusten under vann lenge får du etterhvert en svært stor trang til å svømme opp til overflaten for å trekke inn luft. Enda større trang enn det er min trang til å overspise. I tillegg kan jeg ikke avstå fra min avhengighet totalt, slik som en alkoholiker bør/må/skal. Jeg blir eksponert for den over alt, jeg må ta stilling til den hele tiden. Håper dette ga deg et litt annet perspektiv på det. Og bare spør om du lurer på mer. -TS Anonymkode: f9148...3ae 1
Salvie Skrevet 21. september 2018 #13 Skrevet 21. september 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår ikke motivet med bulimi, jeg. De fleste former for selvdestruksjon har liksom en liten periode der man har en viss vinning av det, selv om det alt i alt faller ut som heller skadelige livsførsel. Hvis man drikker, har man liksom en periode der man har det fint og bare er full, før bakrus og langtidskonsekvenser begynner å melde seg for eksempel. Men bulimi virker bare dritt fra a-å. Det er vondt å spise masse mat, vondt å spy, dyrt å betale for mat som bare havner i do. Hva er drivkraften liksom? Anonymkode: 7aec0...ac4 Nå har ikke jeg bulimi, men det er faktisk en psykisk lidelse. Altså en sykdom, og ikke noe man bare gjør fordi man har lyst eller får vinning av det på noen som helst måte. 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #14 Skrevet 21. september 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar! Kult av deg! Følte jeg lærte masse om bulimi nå! Høres helt forferdelig ut å slite med noe sånt. Jeg håper du blir fri fra dette en dag! Anonymkode: 77347...078 Så godt å høre at du lærte noe! :') Det er det så absolutt! Er det noe jeg angrer på her i livet så er det den første gangen jeg kastet opp. Tusen takk! ❤️ -TS Anonymkode: f9148...3ae
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #15 Skrevet 21. september 2018 Når du har tømt magen, blir du sulten igjen?/får lyst på mer mat? Anonymkode: 2d283...14f
Salvie Skrevet 21. september 2018 #16 Skrevet 21. september 2018 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen hjertelig ❤️ Snart ny innleggelse og jeg tror at dit jeg skal endelig er riktig sted for meg. Jeg nekter å gi opp. -TS Anonymkode: f9148...3ae Det er supert, du får ha masse lykke til. Det er mange som har greid å bli frisk. Du får ha det som mål, men husk at alle små skritt i riktig retning er positivt. 😊
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #17 Skrevet 21. september 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skikkelig teit spørsmål, men hvor mye bruker du på mat? Anonymkode: 6cb3e...0b1 Åh, dette er flaut. Alt alt alt for mye. Alle penger som ikke går til husleie, strøm, forsikring, busskort og mobilregning går til bulimi. I tillegg må vi ofte hente mat hos frelsesarmeen fordi jeg har spist opp all maten vi har i hus og bankkontoene våre er tomme.. Til tross for at jeg prøver å holde meg til billig mat som pasta, gryter med ris, first Price produkter osv. En eksakt sum på hvor mye jeg bruker pr mnd vet jeg ikke da jeg rett og slett ikke tør å vite det. Veldig mange bulimikere ender med mye gjeld og inkasso fordi mat blir prioritert. Heldigvis passer jeg alltid på at alt av regninger blir betalt i det minuttet penger kommer inn på konto, så heldigvis er jeg ikke i økonomisk krise sånn sett. Og ingen spørsmål er for teite! -TS Anonymkode: f9148...3ae
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #18 Skrevet 21. september 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Når du har tømt magen, blir du sulten igjen?/får lyst på mer mat? Anonymkode: 2d283...14f Absolutt! I tillegg får jeg et ekstremt blodsukkerfall noe som resulterer i at jeg må ha i meg noe for å ikke gå i bakken og det trigger ofte til en ny runde. Så det blir en ond sirkel. -TS Anonymkode: f9148...3ae
Ild Skrevet 21. september 2018 #19 Skrevet 21. september 2018 Høres helt forferdelig ut. Hvordan begynte det?
AnonymBruker Skrevet 21. september 2018 #20 Skrevet 21. september 2018 Akkurat nå, Ild skrev: Høres helt forferdelig ut. Hvordan begynte det? Jeg kan prøve å forklare så smått uten å gjøre meg til kjenne, da jeg lett kan bli kjent igjen. Men hvis jeg tar bort all bakrunnshistorie og kun forteller om bulimi går det nok: Da jeg skulle bli bedre fra anoreksi som jeg først slet med fikk jeg et vektkrav jeg MÅTTE klare pga visse ting. Det resulterte i en del mat og jeg fikk veldig dårlig oppfølging rundt dette. Det var ikke så ille hvor mye jeg spiste under vektoppgang, men jeg spiste mer enn hva som er regnet som normalt. Da jeg nådde kravet hadde jeg ennå krav om hvor mye jeg måtte spise og jeg kom på den "smarte" idéen om at jeg kunne jo bare kaste opp, så var alle fornøyde. Før jeg visste ordet av det gikk jeg fra å kaste opp fordi jeg spiste til å spise for å kaste opp, om man kan si det sånn. Det "ironiske" er jo at som anorektiker var jeg mye friskere enn jeg noen gang har vært som bulimiker. I tillegg klarte jeg å opprettholde et noe lunde normalt liv, noe jeg ikke har i nærheten av nå. Helsen min generelt er også dårligere som bulimiker og jeg slet heller ikke lenge med anoreksi gift hvor lenge jeg har slitt med bulimi. Beklager for et litt vagt svar om hvordan det hele startet, må nesten gjøre det slik da jeg ikke vil bli gjenkjent. -TS Anonymkode: f9148...3ae
Fremhevede innlegg