Fortvilet mamma

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at du har pratet med denne skolepsykologen, men jeg (og mange andre foreldre) vil nok si seg uenige med vedkommende. Kan du fortelle meg hva dere får ut av dette med å roe ned og trøste? Altså i lengden... det virker kanskje litt der og da, men i det lange løpet kommer dere ikke noe videre.

I enkelte tilfeller mener jeg det rett og slett er feil å bare roe ned/trøste barnet. Det er naturlig at dattera di får raseriutbrudd når dere straffer henne i form av å ta bort telefonen, ipaden osv osv. Men dette er noe dere bare må komme dere gjennom. Det vil nok vare i en periode til hn skjønner at hun ikke kan vinne. Hun vil prøve seg igjen og igjen, men til slutt skjønner hun tegningen. Når man han slike barn som dattera di, så hjelper det ikke å DISKUTERE. Du må sette igang tiltak! Barn lærer best av handling, ikke prat!

Jeg tror ikke dattera di har ADHD eller noe slikt. Jeg tror rett og slett at hun er litt bortskjemt, og er vant med å sjefe rundt og ha kontrollen. Kanskje litt oppmerskomhetssyk også.

Seriøst, trur du ikke de fikk skikk på slike barn i gamle dager? Da var oppdragelsen strengere, og foreldrene fant seg ikke i slikt tull.

Anonymkode: a560a...18a

Ser ingen motsetninger her. Man kan fint utøve naturlige konsekvenser (eks.fjerne tlf.om hun ringer andre foreldrene) og samtidig opptre som psykologen anbefaler. Ts, du MÅ ha tydeligere grenser og konsekvenser 

Anonymkode: e934b...8a7

[Sussudio]

Barn er ulike, og det som funker på et barn, funker ikke nødvendigvis på et annet barn. Å eskalere alle konflikter med straff er sikkert ok for noen barn, men kan være direkte skadelig for andre barn- som flere beskriver her i tråden. Vi må tro ts på at hun har forsøkt veien med konsekvenser og straff uten å oppnå noe positivt. Da er det vel fornuftig å prøve en annen vei.

Jeg har ikke et barn med samme utfordringer som ts beskriver, men kan kjenne meg igjen i den fordømmelsen man føler når man ikke har et barn som funker etter boka. Mitt eldste barn sov ikke (i det hele tatt føltes det som) de første 2,5 årene av sitt liv. Jeg følte at jeg var totalt mislykket som mor, og møtte bare nedlatende holdninger, mistro og "gode" råd fra andre mødre som hadde barn som sov uten problemer. Første da jeg fikk barn nummer to som sov som et "normalt" barn, skjønte jeg at ikke alt dette var min skyld. Verken at det ene barnet sov, eller at det andre ikke sov. 

Forskjellene mellom søsknene har fortsatt, og eldste har en del utfordringer som yngst er heldig å slippe unna. Det gjør også at vi ikke kan kjøre en "one size fits all" oppdragelse- det eldste barnet må møtes på en annen måte enn yngste for å få samme resultat. Hadde jeg kjørt en beinhard linje med straff og konflikt hadde ikke dette endt bra, noe som dessverre tok meg noen år å skjønne. Det er åpenbart fortsatt vanskelig å skjønne for de som står utenfor, og kan til tider være veldig frustrerende for oss som foreldre. 

Ingen råd fra meg annet enn at når det dere gjør nå ikke funker, så er det på tide å se etter andre muligheter. Flere andre med barn med utfordringer har kommet med gode råd her i tråden.

Jeg føler med deg- det er ikke lett å ha det barnet som ikke passer i standardformen.

[AnonymBruker]

Jeg ville forhørt meg med helsestasjon om muligheten for Pmto eller Cos kurs. 

I dette tilfellet tror jeg det vil jo være nyttig, diagnose eller ei.

Anonymkode: ad54d...806

[AnonymBruker]

På 18.9.2018 den 9.55, AnonymBruker skrev:

Jeg skal være den første til å si det, før dere gjør det. Jeg er en dritt, en dårlig og uegnet mamma. Har kommet til punktet hvor jeg kjenner at barnet skyver meg bort pga dramaet rundt henne. 

Må jo fortelle litt. Jenta mi er utrolig masete og krevende. Aldri fornøyd, aldri en takk. Det starter allerede i skolebussen, da ringer hun andre foreldre og maser om å bli med ungene deres hjem etter skolen. Får hun ikke lov, ringer hun meg og spør om vi kan dra i svømmehallen etc, - og om hun får sjokolade når hun kommer hjem. Så kommer hun da, og klager over hvor kjedelig alt er. Om jeg nevner at vi har lekser å gjøre, da starter et HELVETE. 

Vi har et barn til, en stille og rolig jente som blir påvirket av alt levenet hjemme. For leven blir det, hver gang ting ikke går hennes vei. 

Og nå er jeg sliten. Av å skjerme den største og forsøke å være tålmodig og sette rimelige grenser for den minste. 

Har forsøkt å unngå det, men i går tok jeg en prat med henne og forklarte hvor sliten resten av familien blir av denne oppførselen. Hun må bare vite det, for det er et faktum. Jeg håper hun er gammel nok til å forstå og ta litt hensyn, nå som ordene er sagt. Jeg sa også at hun kan glemme hyggelige aktiviteter fra min side, før jeg ser endring i oppførselen.

Vi er en velfungerende familie ellers. Ungene turner, og vi drar i svømmehallen hver uke. På hytta i helgene, fisker etc. Skjønner ikke hva som ligger bak oppførselen. Hun får oppmerksomhet og kjærlighet. 

Hun er en del i trøbbel på skolen også pga utestenging av spesielt 1 barn - og påfunn som ikke alltid er så lure.

Føler alt er min feil. Og nå er jeg bare sliten og lei meg. Verdens verste mor, er vel det jeg er. 

Anonymkode: 5892c...7a2

Jeg vet hvordan det føles og hvordan du har det. Jeg kjenner meg i hvertfall igjen. Har du noen gang hatt en tanke om at det ligger noe dypere i grunn ? At hun har en diagnose? Vis omsorg videre så godt du kan. Møt henne på halvveien hvis det går eller når du mener at det lar seg gjøre. Straff tror jeg ikke vil gagne noen av dere. Ha få men tydelige regler. Vær konsekvent og forutsigbar men ikke vanskelig å tverr. Jeg har vært der at jeg nesten ikke holder ut men ikke gi opp. Lykke til! 

Anonymkode: 4e6d0...539

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun? Jeg er selv 13, og kan forstå at hun trenger på en måte litt space. 

Du er IKKE en dårlig mor. Men du burde bli strengere. Dere må få en bedre kommunikasjon, snakk med henne, og finn ut av ting. 

Lykke til.

Anonymkode: 69e5d...1fe

[AnonymBruker]

På 18.9.2018 den 11.28, AnonymBruker skrev:

Hun KAN konsentrere seg, dersom aktiviteten er lystbetont nok. For henne. Syns fort at ting blir kjedelig, Og da starter maset, dersom hun ikke får sitte med TV eller mobil. Har ellers symptomer på adhd ja, absolutt. Men vi får henne jo ikke til bup, de avslår søknaden. Frustrerende. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

Veldig det at barn med adhd kan konsentrere seg. En venninne av meg ble henvist til psykolog, så videresendt til adhd ekspert. 

Anonymkode: 4aa37...31e

[AnonymBruker]

Sussudio, straff er noe ganske annet enn naturlige konsekvenser. Sistnevnte er slik livet er for alle og ikke noe vi kan velge bort. Så kan man like det el ikke. Et barn som ikke opplever naturlige konsekvenser, vil fort få enda større vansker senere i livet. Å ringe andre foreldrene slik er ikke greit og ikke intensjonen med tlf. Tlf er ingen menneskerett. Den har foreldrene betalt og gitt til et formål og det er selvsagt deres fulle rett og også oppgave, å inndra. Synes mange av dagens foreldre har misforstått kraftig dette med« trygg base» osv som et skritt vekk fra å ha tydelige og forutsigbare rammer

Anonymkode: e934b...8a7

[AnonymBruker]

Har du hørt om boka "hjerteforeldre" av John Gottman. Kan anbefale den. 

Anonymkode: e47ad...c26

[Almarea]

Sjekk om dere har familiesenter i kommunen din. Helsesøster vet nok dette. I min hjemkommune har vi et familiesenter, som er et lavterskeltilbud der man ikke trenger henvisning for å få hjelp. En kan få familieveiledning, foreldreveiledning og tilbud om kurs som kan hjelpe dere (cos, pmto, de utrolige årene). Familiesenteret kan også sette dere i direkte kontakt med BUP og PPT. 

Har forståelse for at dere som familie sliter, og tror på ingen måte at du er en dårlig mamma. Det høres ut som du gjør så godt du kan! Noen barn krever mer enn andre, og som flere beskriver her, vil ikke straff og timeout fungere på alle barn, særlig ikke hvis barnet ikke forstår/oppfatter situasjoner på samme måte som deg/andre. Jeg vil tro dere alle sammen, inkludert det "rolige" barnet som du ønsker å skjerme, vil nyte godt av familieveiledning. Da får alle mulighet til å bli hørt, dere kan få konkrete råd og hjelp for å få et bedre familieliv. For dette påvirker dere alle sammen. 

Har du/dere noen som kan avlaste, slik at det andre barnet kan få alenetid med dere og føle seg sett? Det er fort gjort i en slik situasjon der et barn tar mye plass og foreldreressurser, at det andre barnet kan havne litt i bakleksa. Vær obs på det

Ønsker dere masse lykke til! Ikke gi opp ❤️

 

[AnonymBruker]

På 18.9.2018 den 11.28, AnonymBruker skrev:

Hun KAN konsentrere seg, dersom aktiviteten er lystbetont nok. For henne. Syns fort at ting blir kjedelig, Og da starter maset, dersom hun ikke får sitte med TV eller mobil. Har ellers symptomer på adhd ja, absolutt. Men vi får henne jo ikke til bup, de avslår søknaden. Frustrerende. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

Jeg ville tatt fra henne telefonen og ingen TV i lang tid. Mange uker, gjerne måneder. 

Anonymkode: c9e83...e93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt fra henne telefonen og ingen TV i lang tid. Mange uker, gjerne måneder. 

Anonymkode: c9e83...e93

Ikke som direkte straff, men fordi det virker som om skjermbruk har en negativ effekt på henne. 

Anonymkode: c9e83...e93

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har jobbet med henvisninger inn til spesialisthelsetjenesten i psykiatrien. De må følge prioriteringsveilederen, den kan du sjekke på nett. Bare søk opp prioriteringsveileder adhd barn f.eks. 

Veldig viktig at den som henviser får med alt av betydning. 

F.eks mistanke om adhd. Ukonsentrert. Mye konflikter i både hjem, skole og vennegjeng. Tar sjelden eller aldri til seg kritikk. Skjønner ikke konstruktiv kritikk og tar det som kjeft og begynner å hyle og skrike. Lager ubalanse i hjemmestruktur mellom seg selv og søster. Ringer foreldre til venner å maser om å få komme på besøk. Etc. Du kan også skrive et skriv om hvordan du opplever henne som legen kan legge ved. F.eks skolesituasjon. Hvordan er hun faglig? Fokusert i timene? Henger hun etter? Skulle det være adhd så er det viktig at du som mor, dere som foreldre vet at det handler ikke om dårlig oppdragelse. 

Adhd har ingen ting med oppdragelse å gjøre. ADHD er som en vaktmester i hjernen som starter på 15 oppgaver av gangen, hvor de fleste klarer å håndtere de 15 oppgavene. Syn, hørsel, lukt, styre, føle, jobbe etc. Men så blir han ADHD-vaktmestern vår bittelitt overstyrt. Så ting går i ball. Han gjlr ting for fort. Gir beskjed til feil hormon til feil tid, ber adrenalin om å utløses når det ikke skal. Han trenger litt hjelp til å roe ned. Han trenger en assistent. 

Anonymkode: 70198...051

[mjauritz]

Jeg syntes det er litt urovekkende at mange svarer i denne tråden som om de har fasiten på hvordan en oppdragelse fungerer. Ikke alle barn reagerer "riktig" med konsekvensfokusert oppdragelsesstil. For noen barn skaper du bare en større usikkerhet og frustrasjon hvis du setter hardere og hardere grenser, og mer og mer kjeft. Dette kan være ødeleggende for et barn på denne alderen sin selvoppfatning, og jeg ville ikke anbefalt på noen måte å sette hardere konsekvenser mot et barn som tydelig ikke responderer på det annet enn med sinne og frustrasjon. 

Kanskje du kan prøve å lese litt om læringsteoretiske oppdragelsesmodeller og utviklingspsykologi? Det finnes veldig mange gode og lettforståelige artikler på nett som forklarer hvordan noen barn reagerer annerldes enn andre barn på gitt oppdragelsesmetode. 

Ellers ville jeg ikke ha tatt flere råd om dette fra KG, for her er det mange bedrevitere som vet akkurat hvordan ditt barn SKAL reagere fordi deres barn reagerte slik og dermed blir det en objektiv sannhet. Det kan være skummelt med for mye konsekvenser og kjefting for et barn, og det kan gjøre vondt veldig veldig mye verre.

 

Endret 30. september 2018 av mjauritz