Fortvilet mamma

[AnonymBruker]

Vi har hatt samtaler med skolepsykologen (vi voksne, ikke barnet). Han sier at alt sinne skal møtes med omsorg og ro, at vi ikke skal straffe, at vi skal være rolige, ingen regler i hjemmet som bare gjelder henne. Men rutiner og forutsigbarhet og generelle regler er bra. Avledning. Trøst. Det har kanskje blitt litt bedre, uansett ble det hundre ganger verre før dette da vi innførte regler og "straff"/konsekvens, inndragning av Ipad, ikke lov til...., roe seg på en stol som en slags time out   osv. Jeg bare nevner det, da "alle sa" at "konsekvens og grenser" var tingen (som flere her råder deg til, og som jeg leste i noen bøker). Det eskalerte til nye høyder.

For oss hjalp det uansett å snakke med denne psykologen, det var godt å få det ut, man trenger litt støtte i hverdagen når alt blir en kamp slik du beskriver. Det er vanskelig å ikke bli sint selv, det er vanskelig å ikke føle at man belønner dårlig adferd når man overser ting. Men det funker bedre. Kan du ikke snakke mer med helsesøster, eventuelt få noen samtaler med en barnepsykolog?

Anonymkode: 18d2b...0e8

[AnonymBruker]

Hvordan er evnenivået? Har hun områder hvor hun føler mestring? Feks trenger hun mer utfordringer/krav på skolen, eller har hun lærevansker som ikke er tatt tak i? Hva sier PPT?

Ser hun/hører hun godt, slik at hun får med seg alt hun skal?

Har hun relasjonskompetanse? Har hun empati? Har hun "alltid" vært sånn? Oppnår hun noen fordeler med oppførselen sin? 

ADHD ville vært en forklaring, om enn ikke en unnskyldning, så ville sett på muligheten for ny henvisning til BUP, og fremhevet det med problemer med sosialt samspill. 

Anonymkode: 0d48e...e38

[AnonymBruker]

Har en jente på samme alder og må si jeg kjenner igjen noe av oppførselen. 

I forhold til telefon er de ikke modne nok til å håndtere den friheten den gir tror jeg. Jenta mi har et par venninner som viser ukritisk bruk av tlf (ringer, melder hele tiden til langt på kveld) Hvis hun må ha med tlf hadde jeg stilt krav om at den skal ligge i sekken hele tiden hvis hun ikke trenger å ringe deg. Dette kan du lett sjekke i ettertid om hun har overholdt. Hvis ikke hun holder avtalen ville jeg tatt bort tlf neste dag. 

Jenta mi er også mye sint for tiden. Hun er flink til å sette ord på det i ettertid og hun forteller at hun ikke forstår hvorfor men at d føles som en klump i magen som må ut osv. Jeg er rimelig sikker på at hun er i prepubertal fase. Tror du ikke jenta di også er der? Legge ved en link med litt info og tips; http://www.vfb.no/no/barns_psykiske_helse/voksne_for_barn_svarer/prepubertet/Prepubertet.9UFRzKXF.ips

Anonymkode: 26ba8...ba4

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt samtaler med skolepsykologen (vi voksne, ikke barnet). Han sier at alt sinne skal møtes med omsorg og ro, at vi ikke skal straffe, at vi skal være rolige, ingen regler i hjemmet som bare gjelder henne. Men rutiner og forutsigbarhet og generelle regler er bra. Avledning. Trøst. Det har kanskje blitt litt bedre, uansett ble det hundre ganger verre før dette da vi innførte regler og "straff"/konsekvens, inndragning av Ipad, ikke lov til...., roe seg på en stol som en slags time out   osv. Jeg bare nevner det, da "alle sa" at "konsekvens og grenser" var tingen (som flere her råder deg til, og som jeg leste i noen bøker). Det eskalerte til nye høyder.

For oss hjalp det uansett å snakke med denne psykologen, det var godt å få det ut, man trenger litt støtte i hverdagen når alt blir en kamp slik du beskriver. Det er vanskelig å ikke bli sint selv, det er vanskelig å ikke føle at man belønner dårlig adferd når man overser ting. Men det funker bedre. Kan du ikke snakke mer med helsesøster, eventuelt få noen samtaler med en barnepsykolog?

Anonymkode: 18d2b...0e8

Jeg forstår at du har pratet med denne skolepsykologen, men jeg (og mange andre foreldre) vil nok si seg uenige med vedkommende. Kan du fortelle meg hva dere får ut av dette med å roe ned og trøste? Altså i lengden... det virker kanskje litt der og da, men i det lange løpet kommer dere ikke noe videre.

I enkelte tilfeller mener jeg det rett og slett er feil å bare roe ned/trøste barnet. Det er naturlig at dattera di får raseriutbrudd når dere straffer henne i form av å ta bort telefonen, ipaden osv osv. Men dette er noe dere bare må komme dere gjennom. Det vil nok vare i en periode til hn skjønner at hun ikke kan vinne. Hun vil prøve seg igjen og igjen, men til slutt skjønner hun tegningen. Når man han slike barn som dattera di, så hjelper det ikke å DISKUTERE. Du må sette igang tiltak! Barn lærer best av handling, ikke prat!

Jeg tror ikke dattera di har ADHD eller noe slikt. Jeg tror rett og slett at hun er litt bortskjemt, og er vant med å sjefe rundt og ha kontrollen. Kanskje litt oppmerskomhetssyk også.

Seriøst, trur du ikke de fikk skikk på slike barn i gamle dager? Da var oppdragelsen strengere, og foreldrene fant seg ikke i slikt tull.

Anonymkode: a560a...18a

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt samtaler med skolepsykologen (vi voksne, ikke barnet). Han sier at alt sinne skal møtes med omsorg og ro, at vi ikke skal straffe, at vi skal være rolige, ingen regler i hjemmet som bare gjelder henne. Men rutiner og forutsigbarhet og generelle regler er bra. Avledning. Trøst. Det har kanskje blitt litt bedre, uansett ble det hundre ganger verre før dette da vi innførte regler og "straff"/konsekvens, inndragning av Ipad, ikke lov til...., roe seg på en stol som en slags time out   osv. Jeg bare nevner det, da "alle sa" at "konsekvens og grenser" var tingen (som flere her råder deg til, og som jeg leste i noen bøker). Det eskalerte til nye høyder.

For oss hjalp det uansett å snakke med denne psykologen, det var godt å få det ut, man trenger litt støtte i hverdagen når alt blir en kamp slik du beskriver. Det er vanskelig å ikke bli sint selv, det er vanskelig å ikke føle at man belønner dårlig adferd når man overser ting. Men det funker bedre. Kan du ikke snakke mer med helsesøster, eventuelt få noen samtaler med en barnepsykolog?

Anonymkode: 18d2b...0e8

Jeg har i utgangspunktet stor tro på å håndtere et sint barn, med ro. Absolutt. Likevel må vi jo sette grenser for hva hun kan tillate seg å kalle oss, og når hun sparker storesøster. En lav stemme preller av, og hun styrer på, til jeg må heve stemmen og bli skikkelig streng på at nok er nok. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt samtaler med skolepsykologen (vi voksne, ikke barnet). Han sier at alt sinne skal møtes med omsorg og ro, at vi ikke skal straffe, at vi skal være rolige, ingen regler i hjemmet som bare gjelder henne. Men rutiner og forutsigbarhet og generelle regler er bra. Avledning. Trøst. Det har kanskje blitt litt bedre, uansett ble det hundre ganger verre før dette da vi innførte regler og "straff"/konsekvens, inndragning av Ipad, ikke lov til...., roe seg på en stol som en slags time out   osv. Jeg bare nevner det, da "alle sa" at "konsekvens og grenser" var tingen (som flere her råder deg til, og som jeg leste i noen bøker). Det eskalerte til nye høyder.

For oss hjalp det uansett å snakke med denne psykologen, det var godt å få det ut, man trenger litt støtte i hverdagen når alt blir en kamp slik du beskriver. Det er vanskelig å ikke bli sint selv, det er vanskelig å ikke føle at man belønner dårlig adferd når man overser ting. Men det funker bedre. Kan du ikke snakke mer med helsesøster, eventuelt få noen samtaler med en barnepsykolog?

Anonymkode: 18d2b...0e8

Jeg tror mange nevner dette fordi de har en forventning om at de fungerer.

Og vanligvis gjør det jo det. Men på barn som på en eller annen måte er annerledes enn normalen (med eller uten diagnose), så kan du være konsekvent til du blir grønn i trynet uten at det hjelper. Jeg lærte dette på den harde måten etter to velfungerende barn og så en adhd-gutt som ikke ble diagnostisert før han gikk i 5. klasse, og jeg tror rett og slett det er vanskelig å se for seg uten å ha vært der. "Grenser og konsekvenser funket jo på mine barn, så du har nok bare ikke vært konsekvent nok med Georg."

Det er stygt av meg å si det, men jeg følte en viss lettelse da min barnløse søster (med tusen "gode råd") hadde passet barna mine en kveld og ikke klart å få minstemann i seng. "Jeg har prøvd ALT!" sukket hun, "men INGENTING fungerer!"

Ja, det er nettopp det som er saken

Stiller meg bak forslaget om å søke mer hjelp der det kan finnes. Hvis BUP avslår søknaden (noe jeg finner merkelig, er det snakk om et kapasitetsproblem eller hva? Går det an å mase mer?), se til skolehelsetjenesten, familievernkontoret, barnepsykolog. Ja, 8-9-åringer kan være både sinte og vrange og storforlangende, men jeg synes det du beskriver går langt utenpå det man skal la skure og gå. Det som er virkelig skummelt, er at det som er utfordringer i dag kan gro fast til mønstre over tid. Du kjenner jo allerede på at dette går utover både familien og forholdet mellom foreldre og barn, og det er alvorlig hvis dere ikke får hjelp til å snu trenden.

Anonymkode: 79d72...bcd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at du har pratet med denne skolepsykologen, men jeg (og mange andre foreldre) vil nok si seg uenige med vedkommende. Kan du fortelle meg hva dere får ut av dette med å roe ned og trøste? Altså i lengden... det virker kanskje litt der og da, men i det lange løpet kommer dere ikke noe videre.

I enkelte tilfeller mener jeg det rett og slett er feil å bare roe ned/trøste barnet. Det er naturlig at dattera di får raseriutbrudd når dere straffer henne i form av å ta bort telefonen, ipaden osv osv. Men dette er noe dere bare må komme dere gjennom. Det vil nok vare i en periode til hn skjønner at hun ikke kan vinne. Hun vil prøve seg igjen og igjen, men til slutt skjønner hun tegningen. Når man han slike barn som dattera di, så hjelper det ikke å DISKUTERE. Du må sette igang tiltak! Barn lærer best av handling, ikke prat!

Jeg tror ikke dattera di har ADHD eller noe slikt. Jeg tror rett og slett at hun er litt bortskjemt, og er vant med å sjefe rundt og ha kontrollen. Kanskje litt oppmerskomhetssyk også.

Seriøst, trur du ikke de fikk skikk på slike barn i gamle dager? Da var oppdragelsen strengere, og foreldrene fant seg ikke i slikt tull.

Anonymkode: a560a...18a

Du tror kanskje det var TS som skrev denne, men det var det ikke. 

Anonymkode: 5892c...7a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at du har pratet med denne skolepsykologen, men jeg (og mange andre foreldre) vil nok si seg uenige med vedkommende. Kan du fortelle meg hva dere får ut av dette med å roe ned og trøste? Altså i lengden... det virker kanskje litt der og da, men i det lange løpet kommer dere ikke noe videre.

I enkelte tilfeller mener jeg det rett og slett er feil å bare roe ned/trøste barnet. Det er naturlig at dattera di får raseriutbrudd når dere straffer henne i form av å ta bort telefonen, ipaden osv osv. Men dette er noe dere bare må komme dere gjennom. Det vil nok vare i en periode til hn skjønner at hun ikke kan vinne. Hun vil prøve seg igjen og igjen, men til slutt skjønner hun tegningen. Når man han slike barn som dattera di, så hjelper det ikke å DISKUTERE. Du må sette igang tiltak! Barn lærer best av handling, ikke prat!

Jeg tror ikke dattera di har ADHD eller noe slikt. Jeg tror rett og slett at hun er litt bortskjemt, og er vant med å sjefe rundt og ha kontrollen. Kanskje litt oppmerskomhetssyk også.

Seriøst, trur du ikke de fikk skikk på slike barn i gamle dager? Da var oppdragelsen strengere, og foreldrene fant seg ikke i slikt tull.

Anonymkode: a560a...18a

Da må vi bare være enige i å være uenige. Du kjenner ikke min datter. Eller ts's . Det er også naturlig at et raseriutbrudd eskalerer, ikke minskes når man straffes for det, og det glemmes aldri (altså konsekvensen), uten at det hjelper overhodet. Bare nok en ting å være sint for, og hevne seg for.  Min datter har ikke ADHD eller noe slikt, og er ikke mer bortskjemt enn søsknene er. Hun er imidlertid glupere, og sintere.  Hun trenger hjelp til å heve frustrasjonsterskelen sin, og å mestre sinnet. I tillegg trenger hun selvfølgelig alminnelig oppdragelse, og det får hun. Jeg tror ikke man fikk skikk på barna i gamle dager, jeg tror de ble ansett som uforbederlige problembarn som fikk masse juling og straff.  
Det vi får ut av å roe og trøste er et rolig barn, som kan snakkes med og som ikke utagerer verken fysisk eller verbalt. Det vi får ut av å være strenge og sinte, er mer aggresjon og baluba.

Jeg har andre barn som aldri har oppført seg slik.

Til TS, det med trygghetssirkelen har gitt litt mening for oss. Les om det (den boka som heter Trygge barn, ikke den som heter Trygghetssirkelen, den siste er bare hvorfor det virker, ikke hvordan/hva du skal gjøre). Og min trengte briller, og hun er veldig var for søvn og sult/blodsukkersvingninger (rutiner!), og hun har slitt med UVI-.Få det fysiske på plass, det kan også hjelpe MYE på formen, psykisk og fysisk..

Anonymkode: 18d2b...0e8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Igjen. Du FORTELLER henne at dette ikke er greit. Du må GJØRE noe! Du må skjønne at denne type oppførsel får konsekvenser. Du må gjerne straffe henne på en eller annen måte, når hun gjør slike ting. Ta fra henne telefonen, sette hun inn på rommet, får ikke gå ut å leke med venner eller lignende. Da vil hun forstå mye bedre at slik oppførsel ikke er greit, og at hun vil få konsekvenser for det.

Tro meg, det er mye enklere og viktigere å gjøre dette nå, en senere når hun blir eldre.  

Anonymkode: a560a...18a

Jeg har et barn med ADHD, og er det en ting som virkelig ikke har hjulpet er det kjeft og straff. Vi gikk i en fullstendig negative spiral, og jeg var utslitt og nærmest lei av barnet mitt, før jeg meldte meg på et KOS kurs, og lærte meg å møte barnet på helt annen måte. Mye kos, mye oppmuntring og positiv forsterkning. Først da klarte vi å få til en god dialog. 

Det er så enkelt å etterlyse grensesetting og straff om man kun har hatt enkle A4 barn selv. Det er utrolig naivt, og ikke minst en selvgod holdning 

Til deg TS, ikke gi deg ovenfor BUP. Vi fikk også avslag på avslag, og først da min sønn var 12 år fikk vi utredning. At det tok så lang tid fikk forferdelige konsekvenser for min sønn. Han ble godtatt til og med 4 klasse, men så begynte mobbing fordi han skilte seg ut. Små barn er ganske aksepterende for avvikende oppførsel, men denne aksepten minker med årene. 

Nå har min sønn endelig fått ADHD diagnose, og han får oppfølging og medisiner, og er en velfungerende tenåring. Men han sliter ennå med årene med mobbing. Vi flyttet til et nytt sted, og han er godt likt, men han sliter med selvtillit på grunn av mobbingen han opplevde på barneskolen. 

 

Anonymkode: 65d90...c43

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mitt stadig tilbakevendende spørsmål, er: er hun bortskjemt eller er dette diagnose? Jeg blir ikke klok. Kunne skjønt det, hvis hun innimellom virket lei seg for ting hun har ødelagt f.eks. Men nei. Hun virker ikke å bry seg... 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

Nei hun er ikke bortskjemt. Hun må oppdraes på en annen måte enn det andre barnet.

Jeg støtter vedkommende her som foreslår konsekvenser for handlingene sine. Feks. Ødelegger hun noe så må hun erstatte det med å jobbe for det. Tømme oppvaskmaskinen en uke feks. Kommer nok til å bli ett lite helvete underveis, men da vil hun nok tenke seg om to ganger før hun ødelegger med vilje neste gang. Selv om utførelse av konsekvenser er utfordrende for dere så må dere gjennomføre. Uansett hvor hard kampen blir.

Anonymkode: 94759...1ae

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hun KAN konsentrere seg, dersom aktiviteten er lystbetont nok. For henne. Syns fort at ting blir kjedelig, Og da starter maset, dersom hun ikke får sitte med TV eller mobil. Har ellers symptomer på adhd ja, absolutt. Men vi får henne jo ikke til bup, de avslår søknaden. Frustrerende. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

Barn med ADHD kan også konsentrere seg om ting de synes er lystbetont nok.

Vi slet også med og komme inn til bup, men vi fant en privatpraktiserende psykolog vi gikk til noen ganger, så fikk vi henne til og sende ny henvisning til bup når hun hadde nok kjøtt på bena til ikke og få avslag igjen. 

Anonymkode: a849f...6e8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn med ADHD kan også konsentrere seg om ting de synes er lystbetont nok.

Vi slet også med og komme inn til bup, men vi fant en privatpraktiserende psykolog vi gikk til noen ganger, så fikk vi henne til og sende ny henvisning til bup når hun hadde nok kjøtt på bena til ikke og få avslag igjen. 

Anonymkode: a849f...6e8

Skal ta ny kontakt med BUP. Tror de er riktig instans. Har bedt lærer om skriv idag, og det samme med psykolog fra helsestasjonen. Så håper jeg vi kommer igjennom. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Skal ta ny kontakt med BUP. Tror de er riktig instans. Har bedt lærer om skriv idag, og det samme med psykolog fra helsestasjonen. Så håper jeg vi kommer igjennom. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

Lykke til!

Anonymkode: a849f...6e8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til!

Anonymkode: a849f...6e8

Tusen takk. Det trenger vi. Idag klarte jeg ikke jobbe, måtte dra hjem. Slik som dette kan det ikke fortsette. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

[AnonymBruker]

Be om ny henvisning til bup. Mottar de dårlig utformet henvisninger avslår de. Her tok det 15 år før sønnen fikk diagnose. Ikke gi deg ! 

Anonymkode: eb547...985

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det kan vi jo gjøre. Og da starter et holoi, og vi blir kalt både dritt og dust. Den kampen har vi tatt maaaange ganger, og det er bl.a. den som gjør meg så sliten. For jeg har et annet barn som må skjermes, og det er ikke lett. 

TS 

Anonymkode: 5892c...7a2

Javel, så lager hun bråk da. Også? Det er jo nettopp sånn barn lærer at de kan oppføre seg som de vil, for det hjelper å lage bråk. Hun må få konsekvenser. Du trenger ikke å kjefte, kan fint være rolig, men streng. 

Hadde jeg bare sagt nei og ikke gjør sånt, til mine barn så hadde de også ikke brydd seg og gjort det igjen. Og de har ikke ADHD, helt normale barn. 

Og 8-9 år gamle barn er ofte sinte. De er prepubertale, helt normalt. 

Anonymkode: 93905...acc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at slike barn må settes på plass. Ikke missforstå meg, dere er helt supre foreldre utifra det du skriver! Men jeg lurer på om jenta di for noen konsekvenser pga hennes oppførsel eller det som hun gjør? Dersom dere har prøvd noe slikt tidligere, så må man bare ta strengere tak!

F.eks.

• Hun ringer andre foreldre på tlf? Her hadde jeg dratt inn telefonen i noen dager.
• Hun vil ikke gjøre lekser? Neivel... inn på rommet med henne, ingen TV, telefon eller noe som er artig.
• Sterke protester? Mye sinne og skriking? Trolig fordi hun vet hun vinner med dette. Igjen: Inn på rommet med henne.. ingen TV , telefon eller noe annet.

Mulig det høres brutalt ut, men hun må KJENNE PÅ konsekvensene. Ikke bare bli snakke til. Tro meg, barn lærer mye mer av det som blir gjort enn det som blir sagt.

 

Anonymkode: a560a...18a

Jeg prøvde å skrive det oppi her, for jeg visste det kom en haug med gode råd om grensesetting.

med den type barn nytter det ikke å stramme tøylene mer. Du kan tro hva du vil, men på den type barn forverrer det atferden. 

Mitt barn har «kjent»  på tusenvis av konsekvenser, men det hjelper ikke. Jeg er den første til å ta bort barne-TV, leker, iPad osv osv, men det forverrer. Og nei: det blir ikke verre før det blir bedre. Har holdt på sånn hele livet hennes.

det er helt umulig for de som ikke har et slikt barn å forstå hvordan det er. De tror at nøkkelen er gjøre som dem- så går alt bra. Men barn som er født med høyere impulsivitet, mer uro i kroppen og som kanskje også er mer sårbar, har HELT andre utgangspunkt enn lille søte sjenerte Mari. 

TS: det jeg ville med innlegget mitt over, er å vise deg at du ikke er alene om å føle det sånn. Det er flere av oss. Uten at det du gjør er galt. IKKE la bedreviterne gåstol hodet på deg. De er ikke flinkere foreldre- de har bare vært heldige og fått roligere barn.

Det er også viktig å prøve å kose seg over ungen sin. Det er så mange foreldre som vil prøve å få deg til å føle at du er mye dårligere enn dem. Prøv om du kan heve deg over dem. Og søk til andre foreldre med barn som ikke til stadighet vil komme best ut når ditt og deres barn er sammen- slik at ditt barn får all kjeft. Det gjør situasjonen enda mer uholdbar. Søk til venner og foreldre som er overbærende med ditt barn, og som ikke setter øynene i det hver gang de tror du ikke ser. Det blir ikke bra for deg eller barnet.

klem fra to barnemor med et «englebarn» og « urokråke. «

Anonymkode: d0a72...866

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal være den første til å si det, før dere gjør det. Jeg er en dritt, en dårlig og uegnet mamma. Har kommet til punktet hvor jeg kjenner at barnet skyver meg bort pga dramaet rundt henne. 

Må jo fortelle litt. Jenta mi er utrolig masete og krevende. Aldri fornøyd, aldri en takk. Det starter allerede i skolebussen, da ringer hun andre foreldre og maser om å bli med ungene deres hjem etter skolen. Får hun ikke lov, ringer hun meg og spør om vi kan dra i svømmehallen etc, - og om hun får sjokolade når hun kommer hjem. Så kommer hun da, og klager over hvor kjedelig alt er. Om jeg nevner at vi har lekser å gjøre, da starter et HELVETE. 

Vi har et barn til, en stille og rolig jente som blir påvirket av alt levenet hjemme. For leven blir det, hver gang ting ikke går hennes vei. 

Og nå er jeg sliten. Av å skjerme den største og forsøke å være tålmodig og sette rimelige grenser for den minste. 

Har forsøkt å unngå det, men i går tok jeg en prat med henne og forklarte hvor sliten resten av familien blir av denne oppførselen. Hun må bare vite det, for det er et faktum. Jeg håper hun er gammel nok til å forstå og ta litt hensyn, nå som ordene er sagt. Jeg sa også at hun kan glemme hyggelige aktiviteter fra min side, før jeg ser endring i oppførselen.

Vi er en velfungerende familie ellers. Ungene turner, og vi drar i svømmehallen hver uke. På hytta i helgene, fisker etc. Skjønner ikke hva som ligger bak oppførselen. Hun får oppmerksomhet og kjærlighet. 

Hun er en del i trøbbel på skolen også pga utestenging av spesielt 1 barn - og påfunn som ikke alltid er så lure.

Føler alt er min feil. Og nå er jeg bare sliten og lei meg. Verdens verste mor, er vel det jeg er. 

Anonymkode: 5892c...7a2

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men noen av dem.. og det er alltid mange "forståsegpåere" her på KG. Eller generelt i verden. Det er jo derfor vi mødre med "båkmakere" opplever blikk og hvisking bak ryggen. Dessverre..

Jeg har også en bråkmaker til sønn. Han er 8 år nå og har ADHD. Han har null impulskontroll, tar ikke beskjeder, forstår ikke "nei" og fortsetter å mase, bryr seg ikke om konsekvenser og lager et leven når noe ikke går hans vei. Han har enda ikke rotet seg opp i noe særlig med vanskeligheter på skolen, men han har lite filter, forstår ikke andres signaler, sliter ut vennene sine, og sliter med de sosiale kodene. Han har aldri hatt med seg en klassekamerat hjem fra skolen fordi jeg faktisk er redd for at vennene hans kommer til å bli dritt lei av han.. Så han har venner på skolen, venner i nabolaget, venner på trening, osv, sånn at det går på rullering. Jeg ser at barna våre kanskje ikke er helt like på alt, men det er krevende barn. Det sliter på. 

Vi har prøvd å forstå oss i hjel på barnet. For oss er han heldigvis eldste, så vi kjenner på en måte ikke til noe annet. Men det er likevel krevende. Men vi må bare står i det! Jeg har ofte grått av fortvilelse fordi det alltid bare er et eller annet med han som jeg må prøve å ordne opp i. Skal vi kose oss med film, brettspill eller en lek så ender det alltid med gråt og bråk. Jeg kjenner på den at det er vanskelig å kose seg med barnet til tider. 

Dersom barnet ditt er likt mitt i tankegangen, så er det eneste rådet jeg har å alltid huske på at barnet lever i nåtiden. Mitt barn evner ikke til å tenke knapt 5 sekunder frem i tid. Derfor blir det masing, misforståelser og hyling. Vil han ha telefonen, JA SÅ VIL HAN HA DEN NÅ. Han klarer ikke å se fremover og huske at om 1 minutt så skal han gå til skolen og det ikke er tid til telefon. Kanskje ditt barn også er sånn? At hun ikke klarer å skjønne hvorfor hun ikke bare kan bli med folk hjem etter skolen eller hvorfor dere ikke kan kaste dere rundt og dra i svømmehallen. 

Og nettopp derfor fungerer ikke konsekvenser. Fordi HER OG NÅ tenker han ikke på at hvis han gjør noe han ikke har lov til, så blir det rett i timeout. Selv om det egentlig ikke fungerer, så har vi konsekvenser likevel. Han kan jo ikke bare styre på som han vil. 

Men hold ut. Du er ikke verdens verste mamma. Du er en mamma som konstant prøver og som vil det beste for barnet ditt. Men noen ganger kommer man til kort, det gjør jeg også. Og vi er tross alt bare mennesker vi også. Det tror jeg ungene har godt av å se. 

Anonymkode: aeb3c...cc6

[Anciol]

HAr låsbar boks med timer til ungenes mobil, og endrer koder for å komme inn på dataen. Datteren min var litt slik endte med at jeg måtte sende henne til faren min/ morfaren hennes for å gjøre lekser og låse ned mobilen , da hun plaget broren sin og bannet han opp i fjeset når han tilbød seg og hjelpe henne med lekser(sønnen min gjør lekser neste med en gang og er pliktoppfyllende, selvsagt kan han krangle og! ) , og hun  ringte venninner hele tiden når hun skulle gjøre lekser og nektet å gjøre lekser!  Nå har hun roet seg betraktelig, fordi faren min er pensjonert lærer, og vet hvordan han skal hanskes med villunger:)! HUn må nok fortsette å være der oppe og gjøre lekser.!

[AnonymBruker]

-telefonen skal ligge hjemme, hun kan ringe deg når hun kommer hjem.

-besøk er ikke greit før middag og lekser er gjort ukedagene.

Får de andre i klassen med telefon på skole?

Mulig å avtale med andre foreldre om besøkstid i ukedagene?(etter 16/lekser og middag)?

Har jenta det bra på skolen? Hva sier lærere om oppførsel og det sosiale i skoletiden?

Lag enkle overkommelige avtaler, f.eks at man snakker normalt til hverandre, er høflig, går på rommet og roer seg ned ved utbrudd osv.

Er hun aktiv på fritiden? 

Noen barn mangler impulskontroll, enten pga noe psykisk eller fordi de ikke har fått klare grenser/tilsnakk. 

Kjenner barn som ignorerer beskjeder og grenser, ødelegger uten å bry seg, tar Playstation som en selvfølge, ber ikke om lov ++ men dette er fordi de har fått fritt leide hittil, de trasher stua og går derifra og får så vidt tilsnakk av far når de hopper i sofaen og klatrer på stuebord... Mor er alltid den kjipe strenge som må bli sint og tar vekk goder etter advarsler når hun kommer hjem etter jobb....... Påan igjen dagen etterpå, for de får lov!

Håper du blir hørt hos PPT/BUP! Og at jenta får hjelp til å håndtere følelser og impuls.

 

Anonymkode: 1cdab...47f