Hvorfor sette diagnose på alt?

[Gjest BearMama]

På 2.3.2019 den 0.20, AnonymBruker skrev:

Jeg for min del er grådig glad for mine diagnoser! Den fysiske diagnosen har utløst masse rettigheter, blant annet gratis tannlege, tilbud om hjelpemidler og at jeg har krav på å få «ung ufør» tillegget til tross for at jeg er over aldersgrensen på 26år! Og i tillegg blir jeg ikke oppfattet som lat lengre, slik jeg ble før jeg fikk diagnosen!

Anonymkode: 3efb6...371

Aldersgrensen er 36 om du skal tilbakedatere.

Endret 23. mars 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Det er nok en del ubehagelige normaltilstander som psykeliggjøres og de fleste møter motgang eller har vonde perioder i livet uten at det handler om kronisk eller alvorlig sykdom.

Hvorvidt det oppleves som positivt å få en diagnose handler sikkert mye om hvilken behandler man tilfeldigvis har og hva slags oppfølging man får i etterkant. Er man uheldig å bli stempet som en drittdiagnose så står ikke akkurat behandlere i kø for å hjelpe heller.

 

Anonymkode: 39fc3...24f

[AnonymBruker]

Regner med det hovedsakelig er psykiatriske diagnoser det er snakk om her. Det er ikke lett å få en slik, altså. Jeg har vært gjennom en god del utredning fordi jeg har/har hatt diverse utfordringer. Har blant annet hatt psykose flere ganger. Fikk jo selvfølgelig "diagnosen" psykose mens det stod på, men det er jo en forbigående tilstand. Leger og psykologer har ment jeg kanskje har Asperger syndrom, bipolar lidelse, schizofreni eller diverse personlighetsforstyrrelser. Har blitt utredet, men har ingen av delene (selv om jeg skåret innenfor på Asperger synrom, men legene mente jeg var for velfungerende til å få diagnosen). Er visst bare litt rar, og med en hjerne det koker over for noen ganger. Så fra personlig erfaring vil jeg si at det ikke stemmer at alle får en masse diagnoser.

Anonymkode: 67aba...860