Jeg prøver bare å være..

[lanfear]

Dagen i dag har vært en fin dag. Jeg har vært flink og gjort det jeg skal gjøre. Kjempeflink.

Nå skal jeg snart til det andre kontinentet, hvor typen er. Jeg gleder meg masse, men gruer meg litt. Han har vært så lenge borte nå at jeg ikke greier å mane fram ansiktet hans i hodet mitt lenger, det er litt skummelt. Typen er glad når han snakker med meg på telefonen, han har lagt planer. Det høres veldig fint ut, veldig romantisk. Jeg kan høre at han savner meg. Jeg gleder meg masse, men gruer meg litt.

"Tenk om jeg egentlig ikke er så glad i ham lenger", sier hjertet mitt. "Du får skjerpe deg, nå snakker du bare tull," sier hodet mitt. Statistikkene går imot meg, ikke at jeg noengang har brydd meg noe særlig om slike ting, men det er få forhold som kommer like hele ut av stor avstand og lite kvalitetstid. Jeg har sagt til typen at jeg ikke er en slik jente, som kan sitte hjemme og bare vente. Han forstår det, sier han. Men han må jobbe for å skape en framtid for oss, sammen. "Jeg gjør dette for oss, vennen min," sier han. Det er litt godt, kjært, litt skummelt, litt sårt, og litt trist.

Jeg liker å drømme. Når jeg var liten kunne jeg sitte sammen med fantasivennene mine. Vi satt og kjente gresset mellom tærne, mens vi satt under ripsbusken og spiste rips som var så sure at nesen krympet seg innover. Og så lo vi, sammen.

Det var fint.

Når jeg kjørte bil var det alltid en liten prinsesse som hoppet fra telefonstolpe til telefonstolpe, etter bilen. Hun hadde rosa kjole og svart hår, for hun var ikke sånn som de andre eventyrprinsessene. Det var også fint, for da kunne vi dra steder sammen, uten at noen andre visste at hun var med. Hun turte nemlig ikke å sitte på i bilen sammen med oss, men hun likte å reise.

Jeg var overbevist om at jeg kunne fly, jeg tror fremdeles at jeg kunne. Trikset var å stå helt, helt stille. Stille som en mus, med øynene lukket. Hvis jeg konsentrerte meg nok, så fløy jeg. Men det måtte alltid skje med øynene lukket, og ingen andre kunne se på, da forsvant magien. Så klart..

"Av og til lurer jeg på om du ser ting som det ikke er meningen at du skal se," brukte moren min å si til meg.

Jeg husker enda når det gikk opp for meg at det var fantasi. Det gjorde egentlig ikke noenting, de kunne tro hva de ville, jeg visste bedre.

Jeg kan fremdeles sitte og drømme meg bort, bort til fjerne steder. Steder med mystikk og magi, tusser og alver. Kanskje er det fordi jeg ikke liker virkeligheten.

Jeg skulle ønske verden var slik som den er i drømmene mine. Jeg skulle ønske folk tenkte annerledes.

I dag så jeg en jente som løp forbi meg, jeg ble stående og se etter henne litt. Prøvde å tenke hva hun tenkte på. Hvilke drømmer hun hadde. Jeg ser på klokken og ser at jeg har dårlig tid, men i protest mot tiden står jeg litt til. Jeg vil ikke bli en slave av tid. Mennesker som er slaver av det de skal og må gjøre glemmer seg selv. Jeg er sikker på at hvis jeg glemmer meg selv, blir jeg borte. Som et av de første snøfnuggene som faller,som blir spist av bakken de lander på.

"Kanskje drømmene hennes skremmer henne?" tenkte jeg. Så jeg mante fram en fin drøm, med mye varme og masse latter. Så lukket jeg øynene og ga den til henne. Jeg håper hun får den, og drømmer fint i natt, så kanskje hun husker på seg selv i morgen.

[lanfear]

~Alwa~: Takk for fine ord, de varmer.

Jeg er ikke så blue som jeg kanskje virker, men jeg er som regel det når jeg skriver.

Lythande til deg også.

Busta: Pia mi, du er god du.

Koselig at dere er innom og vil titte-på.. :-)

[Lythande]

Jeg skjønner at du tviler på om du er glad i ham, men du skal se det endrer seg nå du kommer frem. Du får ha en fin reise og kose deg med din kjære.

[Gjest Sukkerert]

Så fint å lese om drømmene dine fra du var liten. Jeg drømmer meg også bort. -Alltid.

[Gjest Anonymous]

Da var du underveis. Det blir rart,å plutselig ikke skulle treffe deg på såpass lenge..Men i tankene mine er du jo,og vi får sikkert sendt hverandre et pip i ny og ned. Før vi vet ordet av det er du hjemme igjen,og vi kan pønske ut nye sprell og sysler.

Jeg rydder og vasker kopper. Toalettpapir-pyramide har de også fått Du kommer til å bli overlykkelig

Kastet mat og redd sengen. Jeg er utrolig flink!

Skal snart kle på meg og tusle gjennom gatene,men utsetter litt til,da er du ikke helt dratt ennå liksom.

Det er helt merkelig at jeg kan begynne å snakke om fantasi og fantasivenner rett etter at du har skrevet om det,uten at jeg aner at du har. Men slikt er det nesten alltid med oss da,slike sammentreff. Jeg skulle ønske jeg også hadde en prinsesse som hoppet fra lyktestolpe til lyktestople. Kansje vi kan dele din ved en senere anledning.

Alle mine bodde på myren. Der var det nemlig ikke lov å være,så det passet perfekt. Jeg kunne være der,uten at noen så meg,og det beste av alt - ingen kunne fjerne dem eller skade dem.

God tur vennen.Vær forsiktig,pass på deg selv. Og husk, ikke gjør noe du føler er urett mot deg selv.

Supergul

[Gjest Anonymous]

I care so much for you,and love you so

Det er stille ute,sneen ligger skinnende hvit langs bakken. Det kan bli en pen dag. Skulle gjerne hatt deg her nå. Sprunget rundt slik at sneen fyk rundt oss. Hivd snøballer. Hørt deg le mot himmelen. Drukket kakao. Kansje spist boller. Malt påskeegg. Latt som vi var noen andre,om enn for bare en liten stund. Vært små,lykkelige,uvitende og frie.

Men vi får alltids muligheten til det senere,jeg og du.

Snart reiser du langt avsted. Jeg kommer til å tenke på deg,massevis. Gleder meg allerede til du kommer tilbake. Høre om turen. Lese tankene dine. Det blir fint.

Jeg hører en av punk sangene dine

Kos deg masse da vennen. Glem aldri hvor glad jeg er i deg.

[Gjest Anonymous]

Jeg savner deg i massevis. Håper du koser deg nesten glugg i hjel. Det fortjener du virkelig

Du er fantastisk flott jenta mi,og det blir helt utrolig bra å kunne snakke med deg igjen!

[lanfear]

Det er stille natt... stille stille.. Jeg har sneket med meg pcn ut på trappa mens jeg tar meg en røyk.. Typen sover, han skal tidlig tidlig opp i morgen..

Jeg føler meg litt alene, det er rart å være her.. Alle sover, for det er midt på natten her.. Jeg har tatt på meg kappen min og leker nattens rytter..

Han er ikke noe flink å være i min verden.. Jeg skulle ønske samfunnet tillot oss, fantasibarn..

We all are moving, but the pace is different for you.. Your steps are long, confusing, I can't keep up.. Withering, I shall call upon my lone thoughts.. The thoughts and dreams of a different soul.. Confused, I take the blame again.. Some day, I will get my share of respect and honour.. Some day, my soul will be released, some day, my dreams will be heard and answered.. We are the children of fantasy, the children who live in the world you cannot see.. We are the despaired thinkers and wanderers, who seek for a different meaning.. A different world..

[lanfear]

Da er jeg her en liten tur.. Det er lenge siden sist, jeg vet det.. :oops: Men jeg er i et land langtvekk, paa besoek med typen.. Skal proeve aa stikke innom alle livene jeg begynner aa bli litt kjent med her, men jeg har begrenset med tid.. *daarlig samvittighet*

Her er det varmt, jeg sitter paa et kontor, i et land paa andre siden av verden. Denne turen var da jeg skulle finne ut om typen og meg er noe lenger. Jeg er fremdeles ikke noe klokere. Huff. Dagene har vaert baade lange og korte. Typen er business, store tall, mange rare spraak og rare ting. Jeg foeler meg fremmed. Trodde han skulle faa fri, men det gikk visst ikke likevel. Derfor har jeg sovet lenge hver dag, og vaert ute og shoppet. Det er greit, men det er morsommere naar man er to.

Kveldene har vaert vaare, da har vi smilt og ledd, spist god mat, og RAR mat. Holdt hender og floertet. Det er godt, men jeg kjenner at jeg savner mer. Det foeles som vi lever i to forskjellige verdener for tiden, han vil sjelden ta del i min, og jeg proever, men jeg vet ikke om jeg passer inn i hans. I gaar var det stor middag, viktige folk og pene klaer. Folk som snakket over hodene sine, om ting som aldri-aldri blir personlig. Jeg kjenner at jeg hungrer etter folk som toer aa snakke om seg selv. Men det er greit, og er smertefritt overstaatt. Jeg smiler masse, ler av alles vitser og oppfoerer meg eksemplarisk. Dette kan jeg, jeg kan folk, jeg vet hva de vil ha. Saa jeg gir dem det, men foeler meg desto mer alene i mengden. Ansiktet mitt er en maske, det straaler -lykkelig-. Ingen kan noensinne se hva jeg egentlig er.

Kjedelig..........

Tankene vandrer, vandrer hjem til Norge, til kjente fjes. Jeg kjenner at jeg savner lange sommernetter, med latter, ekte latter. Jeg tenker ogsaa paa en annen, som jeg ikke har lov aa tenke paa. Jeg vet at han ler masse, at vi lever i samme verden. Jeg proever aa mane fram oss, sammen. Det foeles fint, foeles riktig. Men jeg vet ikke, jeg vet ikke om jeg toer. Jeg tenker ogsaa paa Trista, jeg savner henne masse. Vi skal ut paa tur i helgen, det har jeg bestemt.

Da skal det bli sene kvelder, masse latter, masse tankedeling og snakking. Jeg tror det hadde vaert fint.

Mennene paa kontoret sender meg skraa blikk av og til, de lurer sikkert paa hva jeg gjoer, det er litt fint, hemmeligheten min..

[Lythande]

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt hvor fint det var å se deg igjen,men jeg er rimelig sikker på at du merket det. Forsto. Jeg tror det vises på meg. Iallefall for dine øyne.

Du sover. Jeg er ikke trett,så jeg sitter her. Det er fint det også. Godt å ha deg i nærheten. Snakke med deg igjen. Høre synspunkter om meg og mitt. Komme med synspunter om deg og ditt. Få ut litt skolepike frustrasjon. Høre på kjæreste frustrasjonen din. Det er fint, virkelig fint.

På skolen snart blir jeg , og det er din fortjeneste Thankyou

Jeg håper du sover rolig og søtt. Vakkert og avslappende. Hvis du ikke gjør er jeg uansett her og kan passe på.

Veldig godt å ha deg hjemme i allefall

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig, veldig gla i deg

[Gjest gjesta]

Håper typen får mer fri, og at dere kan kose dere masse sammen Ha en kjempefin dag & helg!

[Gjest Gjesta]

Hei Lanfear.

Ønsker deg en kjempe fin helg og en fortsatt god natt

[lanfear]

Huff. Det er det livet mitt i ett ord for tiden. Huff. Det er et ord som kan beskrive det meste. Huff..

Jeg er hjemme i den store byen igjen. Ikke at den er så stor lenger, nå begynner den å føles ganske liten. Liten og trang. På flyet hjem fra langt-vekk-landet, drakk jeg meg full. Hvitvin, rødvin, ja-takk. Bukke-neie. Jeg var vel lei, drittlei. Typen gjorde meg skuffet. Jobb-jobb-jobb-jobb. Ikke meg, eller meg og deg, eller oss. Nei da, jobb. Jeg ble trist, og satt litt melankolsk og hjerteknust på flyet og brettet ut side på side til en mann jeg aldri har sett før. Det var rart, men litt godt. Og etterhvert syns han så synd på meg at han gikk og hentet et par med hodetelefoner, så jeg kan høre musikk og se film sammen med ham. Jaja, jeg er full, og ser film, sammen med en mann som jeg såvidt har møtt, men likevel har fått et livshistorie-referat av en annen verden. Hjemme i Norge, oi! Jetlag, jeg er full, går og vimser på Gardermoen. Jeg er full, faen. Her er det midt på dagen, og jeg får masse rare blikk. Jeg sniker meg ned på et toalett, og begraver hodet i knærne. Skjerper sanser, drikker vann, fikser sminke. Jaja, da er jeg fit for fight. Igjen.

Tilbake i byen min. Leiligheten er stor og tom. Leiligheten til meg og typen, leiligheten jeg ikke vet om jeg vil ha lenger. Jeg snakker med typen på telefon. Jeg gråter, sier at jeg vil ha fred. Trenger en pause. Han skjønner, skjønner alt for lett. Og vips, så er han ikke typen lenger. Da er jeg singel. Plutselig føles byen stor og skummel igjen, og jeg føler meg alene. Faen, nå som alt gikk så bra. Skoledager kommer, skoledager går. Livet vimser seg avgårde, på et vis. Helgen kommer. Jeg drar hjem til plassen-jeg-er-fra. Søte gutter, pene gutter, slemme gutter. Jeg liker de slemme best, det er et problem. Jeg smiler, flørter og drikker. Drikker enda mer. Og så er jeg i en taxi, på vei hjem til en slem gutt. Jeg er full, eller nei, jeg er drita..

Våkner midt på natten, må på do. Må veldig på do. Sniker meg ut av armer som holder rundt, og titter forsiktig ut døren. Ingen klær, natura. Jaja, det går sikkert greit. Jeg er fremdeles full, og får gi-faen-holdning. Nåh, hvor var doen..... Lister meg ut i gangen, titter inn dører. Nei, kanskje nede. Jeg går ned trappan, aha, do. Gjør det jeg skal gjøre, og lister meg opp igjen. Når jeg kommer til toppen av trappen, åpner en dør seg. Et ansikt titter ut, et ansikt som først er trøtt, men etterhvert blir veldig våkent. Som sagt, natura. Døren lukker seg igjen. Faen..

Dagen etter er grei, våkner og koser med slem gutt, som ikke virker så slem lenger. Bare kosete. Jeg får se bilder, får kaffe på senga og kyss. Han kjører meg hjem, og spør om vi treffes neste helg. Jeg smiler søtt, og sier så klart. Sannheten er at jeg ikke skal hjem neste helg, men det vil jeg ikke si. Uansett, jeg liker de slemme. Og han var ikke så slem, likevel.

Vel hjemme i leiligheten til xtypen. Jeg går og legger meg, sovner fort. Dårlig samvittighet. Han er snill, sier at jeg kan bo der til han kommer hjem. Han er jo i landet-langt-vekk allikevel. Neste dag ringer jeg ham, forteller hva jeg har gjort. Jeg gråter, han er sint. Klokken er 10 om morgenen, og jeg får 5 timer på å komme meg ut. Jeg ringer Tonje, som er veldig god å ha. Hun kommer, jeg gråter, går rundt meg selv. Vi pakker det mest nødvendige og er ute innen 5 timer. Jeg får bo hos Tonje, midlertidig.

Nå har jeg vært på visninger, finne meg egen plass å bo. Ikke enkelt, dette. xtypen ringer hele tiden, vil ha meg tilbake. Vil ikke ha noen andre, tilgir det jeg har gjort. Snakker om forlovelse og frister med tur til Egypt. Jeg er stille, jeg er glad i ham, men føler meg ferdig. Jeg trenger at han er der, sammen med meg. Ikke i land som er langt-vekk. Ikke jobb-jobb, men oss. Det tror jeg ikke skjer. Da kan det være det samme. Jeg skal se meg rundt, det er mange uoppdagede slemme gutter i verden.

Jeg sitter hjemme med Tonje, det er fint å være her. Godt å ha noen å snakke med. I kveld skal vi lage god mat og snakke om pene piker og slemme gutter..

[Gjest gjesta]

Der var du jo!!

Så xtypen vil ha deg tilbake? Uff, kan ikke være lett...

Hvor lenge var dere sammen? Du er ferdig med ham?

:klem2:

Håper du har en kooos dag

[lanfear]

Hei Dark Angel! Ja, her er jeg vettu.. Det er ikke alltid like lett å finne igjen dagboken min, den er fremdeles ganske.. eh.. lite innholdsrik.. hehe..

Ja, typen ja.. Jeg vet ikke om jeg er ferdig med ham eller ikke.. Vi var sammen i nesten 2 år, kjent hverandre i 3 år.. Han er veldig spesiell for meg, og vi har hatt det veldig bra sammen.. Men jeg fikk liksom nok når han reiste utenlands, jeg savnet ham sånn, og følte meg så alene.. Så på en måte var det en befrielse når jeg gjorde det slutt.. Men nå vet jeg ikke lenger.. Han er den flotteste jeg noensinne har møtt, men vi lever i to forskjellige verdener for tiden.. Han er villig til å flytte tilbake til Norge, og begynne her i stedet.. Men da føler jeg at han gir opp framtiden sin for meg, og det greier jeg ikke å leve med..

Ahh..! Ja, det er vel slik det er, dette livet..

[lanfear]

Og ja.. Takk for hilsener ~Alwa~..

Rart å se Bustis' innlegg som "Gjest".. Det vet jeg ikke helt om jeg liker altså Busta!!

[Gjest gjesta]

Uff avstandsforhold kan ikke være lett nei... :trøste:

Kan ikke se for meg at jeg hadde klart det om vi var fra hverandre lenge..

Men har han lenge igjen nå før han kommer hjem?

Håper du finner utav det! :klem2:

[lanfear]

Nå er saken slik at han kommer hjem på fredag..! :o

Hjelp!