Jeg prøver bare å være..

[Gjest gjesta]

WOW!!

For godt?? :o ..... Men det er jo bra, eller?...

[Bustetroll]

[lanfear]

Tidlig, tidlig morgen. Det er noe rart med vekkerklokka mi for tiden, (ehm..mobilen altså ) den høres ikke før det er litt for sent. Så når jeg allerede er litt for sen, kan jeg vel bli "litt til" for sen. Naturfag er ikke min greie uansett.

Nå har jeg fått ordna meg egen plass å bo! Skal skrive husleiekontrakt i dag, og penger ser ut til å ordne seg på et vis til depositum. Det er egentlig rare greier, samme hvor blakk jeg er får jeg penger til å dukke opp når jeg trenger det.

Jeg har tenkt litt i det siste, og jeg har funnet ut at jeg aldri har bodd alene! Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16, bodde først sammen med en venninde, og så har jeg hatt to samboere. Jeg tror egentlig det skremmer meg litt, dette. Å bo alene, altså. Jeg liker egentlig ikke å være alene i det hele tatt. Det er bare det siste året jeg har kunnet kose meg alene. Rare greier, hvordan sinnet spiller puss på en innimellom.

Typen ja, kommer hjem på fredag. Det er jo det jeg vil, er det ikke? Bør det ikke være det? Men nå kjennes alt så feil. Det føles liksom som om det aldri vil bli det samme igjen. Noe har forandret seg, jeg vet ikke hva. Men jeg har ikke så lang tid å finne det ut på, som sagt, han kommer hjem på fredag. Jeg syns litt synd på ham egentlig, komme hjem til leiligheta som ser veldig tom ut. Jeg har tatt med meg alle sakene mine, og derfor er all pynten borte. Det ligner litt på et ungkars-hjem nå.

Jeg skal møte ham på flyplassen, så skal vi ut og spise. Men til min store frustrasjon, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg slik jeg burde. Det er jo slutt, så jeg har egentlig ikke noe "ansvar" der lenger, men....

Jeg vet ikke, Dark Angel, om han kommer hjem for godt. Han vil ordne opp, sier han. Sier at jeg er kvinnen i hans liv, og at han var dum som ikke så det før. Han sier at han kan starte her i Norge, jobbe her. Men jeg vet ikke om jeg vil. At han skal gi opp karrieren sin for meg, det blir for mye. Jeg føler meg fremdeles ung til sinns, og jeg vet ikke om han er "the one". Vi trives godt sammen, men jeg er litt usikker. :-(

Vi får se hvordan det går på fredag, jeg skal komme og rapportere!

Busta:

[Gjest Chrizzy]

Hei

Håper du finner utav alt :klem2:

[lanfear]

Jeg er ved godt mot, Chrizzy. Håper du får en fin dag!

Moren min bruker hele tiden å si: Livet er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Så jeg lærer vel, av dette også, tenker jeg..

Men nå er naturfagen snart ferdig, og jeg sitter i morgenkåpa enda.. Hihi.. Aldri så galt at det ikke er godt for noe..

En røyk til, så skal jeg hoppe i dusjen, jeg lover.

[Gjest gjesta]

Håper du finner utav det!!

Kanskje du er litt bitter for han reiste, at det er derfor ting er rart..?. JEG hadde vertfall vert det tror jeg..

Du ser nok fort om det er noe der mellom dere når han kommer på fredag. Det at han kanskje vil komme hit for å bli, viser hvor høyt han setter deg!

Men forstår godt du ikke vil være grunnen til det liksom..

Men alt ordner seg for snille jenter

[Bustetroll]

nå skal jeg snart virkelig starte på æsjdagen min heldig du,som kan kose deg her hjemme,i allefall en stund til..

Men du fortjener det

Gla i deg vennen

[Gjest Gjesta]

Hei Lanfear

Måtte innom med en liten og ønske deg fortsatt fin dag :blomst_opp:

[lanfear]

JA! Egentlig er jeg vel litt bitter..

Der traff du spikeren på hodet, Dark Angel.. Jeg er også kjent for å være langsint, betyr det at jeg er lang-bitter da..?

Jeg er egentlig ikke snill jente heller, huff.. Jaja, du vet hva de sier: Good girls go to heaven, bad girls go wherever they want. Hehe, det var et velkjent motto for meg når jeg var en uregjerlig teen.

Ja, nå har jeg akkurat snakket med xtypen på tlf. Vi skal se Boogeyman på kino i helgen. :o Jeg er en liten skrekkfilmfantast, så jeg gleder meg.. Dog, jeg tør aldri å gå å se slike filmer alene.. Men jeg tror egentlig at kino er en par-greie, eller venn/venninde- greie, jeg har aldri gått på kino alene. Det er litt kjedelig..

Nå begynner jeg å glede meg til å se ham igjen.. hmm.. disse mennene..

Takk for klem ~Alwa~: Skal se at jeg titter innim deg og gir deg en tilbake..

Det går sikkert bra, Busta mi.. Jeg vet at du kan, og at du vil, for den del.. Vær litt tøff, og gå å vis dem! Og jeg ser deg vel igjen etterpå, kan jeg tenkte meg.. Kanskje jeg skal lage middag i dag? Mmm..

Men nå, nå må jeg gå.. Det har jeg vel sagt en stund..

På med blå støvletter og tasse seg ut i solskinnet!

[Gjest gjesta]

Det blir sikkert kjempekooos å se ham igjen

Jeg også eeelsker skrekkfilmer, men er litt lei av å være livredd etterpå..

Fortell hvordan det går!

Uansett det som skjer, det skjer...

Alt ordner seg

Bare gled deg og ta det som det kommer (lett for meg å si.. ).. Jeg har en tendens til å tenke og bekymre meg formye, men oftest viser det seg at det var ubegrunnet

[Lythande]

Håper alt ordner seg for deg

[Gjest Anonymous]

Hei lanfear, jeg har sett du har kommentert så fint hos Bustis og siden dagboka di er så kort ennå har jeg lest gjennom den.

Du skriver vakkert om hvordan du har det og opplever ting.

Det gjorde vondt å lese.

Når jeg leser får jeg sterk medfølelse og sympati for deg, og begynner å ønske at du bare skal ha det bra. Samtidig kan jeg jo gjøre fryktelig lite for å hjelpe deg, jeg er maktesløs, og det er vondt.

Jeg har tenkt å begynne å se meg om etter kjæreste snart, og jeg tror jeg vil like å finne noen som trenger at jeg er der, som har behov for meg og omsorgen jeg vil gi.

Off.

[lanfear]

Dagene går med en slags skrekkblandet fryd for tiden. Det er så mye, alt er så mye, livet er masse. Av og til lurer jeg på om jeg kanskje kjenner ting bedre enn andre, fordi en enkelt følelse hos meg er så intens.

Når jeg er glad, hopper jeg rundt, fniser og ler hele tiden. Og når jeg er trist, lukker jeg meg inne og gråter mye. Men jeg begynner å utforske de delene som er mellom nå, det skal gå an å være bare-litt trist, eller ha det "sånn passe". Det har jeg egentlig aldri fått til, jeg er veldig enten eller, iallefall i sinnstemning. Det er vel kanskje ikke så rart, jeg har aldri lært meg å forholde meg til følelsene mine på en normal måte. Jeg har bare bedøvd dem, med rusmidler. Hvis jeg ville være glad, har jeg tatt noe for å bli det. Og hvis jeg ikke ville kjenne på noe, bare synke inn i meg selv og smelte bort, da greide jeg det også, med litt hjelp fra hr. heroin.

Det vises ikke på meg, ikke nå lenger. Jeg er reparert. Jeg ser frisk ut, vanlig ut. Ingen kan noensinne se hva jeg har drevet med, at jeg har ødelagt livet mitt, over mange år. Men jeg føler meg syk, av og til, innvendig. Jeg har en lengsel inni meg etter noe som ikke kan forklares med ord. Av og til blir jeg så kvalm, og klam, at jeg vrenger meg. Innvendig og ut. Og mens jeg kjemper, går dagene. Noen ganger er de snille og rusler pent sammen med meg, andre ganger går de så fort at jeg må løpe for å holde følge med dem, og noen ganger snubler jeg underveis, og må gå å lete etter dem. I dag har jeg en sånn dag, jeg finner ikke nok dager i livet mitt. Jeg har så mye å gjøre, så mye å tenke på, så mye jeg skulle ha gjort, at jeg holder på å bli sprø.

Men jeg er positiv, jeg har lært meg det, å være positiv. Eller, jeg er vel heller sint. Jeg får en sånn: "Dette skal faen ikke knekke meg-holdning." Så jeg er litt sint, må være det av og til, for å takle livet. Så i dag er jeg vel sint da. Ikke negativ-sint, men positiv-sint.

Overlevelses-sint..

Idag har jeg vært i møte med hjelperne. De er veldig ivrige til å hjelpe, men jeg tror ikke de vet helt hvordan. Det er ikke så rart, det gjør egentlig ikke jeg heller.

Nå skal jeg snart ned og skrive under husleiekontrakt, det skal bli godt å få alt dette i boks nå. Lei av å bo på andres good-will..

Og så spiser jeg sjokolade, sjokolade reparerer mye rart.. Som for eksempel overfødig hjernetrim..

[Gjest gjesta]

JA, SJOKOLADE og shopping fikser alt!

Har du flytta?

[lanfear]

Ja, Dark Angel skrekkfilmen, ser jeg for meg den lille jenta med det svarte håret når jeg er hjemme alene. :o

Da må jeg som regel snike meg til å ringe noen, bare for å snakke om noe annet..

Hun er skikkelig, skikkelig skummel altså.. Jeg syns skrekkfilmer med unger og dukker/klovner er verst.. :hår:

Når jeg var lita pie så jeg klovnen i "It" på tv når jeg var hjemme alene en gang, siden har jeg vært redd klovner, jeg kødder ikke, klovner har jeg ikke likt siden..

Jeg vet at ca. 80% av all bekymring er ureell.. (Hvem er det egentlig som finner ut alt det??) ((Og hvordan???)) :-?

Men jeg skal gjøre akkurat det, ta det som det kommer.. Og jeg skal rapportere hvordan det har gått..

Takk for klem, Lythande. Her er en tilbake:

Hixerbear: Takk for fine ord! Off er et sterkt ord, ikke sant? Jeg roter meg vei fram i verden, litt ustø, men jeg er sikker på at jeg finner lykken en gang der framme. Den kommer sikkert når jeg er klar for den, tror du ikke? Det hjelper at du titter innom og skriver noen ord, det hjelper masse..

[lanfear]

Sjokolade er undervurdert ja!

Dark Angel: Jeg har akkurat skrevet under husleiekontrakt nå, og er den stolte eier av min egen nøkkel!

Så nå blir det flytting til helga, tenker jeg.. Og jeg som hater flytting..

[Gjest gjesta]

Jeg var også ødelagt og så hele tiden jenter med langt svart hår i leiligheten, etter å ha sett Ring & The Grudge... :hår:

Så gøy da, å flytte!!

men kan forstå at akkuratt det å bære & flytte i seg selv er litt stress ja... :-? Men tenk så herlig å få ny plass å bo! Grattis!

Kommer (x?)typen hjem imorgen????......

[Gjest Chrizzy]

Grattis med husleie kontrakt og nøkkel

Er det i morra han kommer? Håper du har det fint

[Gjest Anonymous]

Hei lanfear, fint å høre at du liker at jeg skriver her, jeg liker at folk liker det jeg gjør

Jeg tror ikke man kan finne lykken. Jeg tror lykken kommer til deg, eller plutselig bare er der.

Jeg bruker mye tid på å forme livet mitt, og målet ser jeg på som å komme i balanse, være i harmoni.

Det jeg vil er at moral, rasjonell tanke, følelser og handlinger skal være *ett*. Det er det jeg jobber mot.

Det er ikke sikkert jeg kommer fram dit noen gang he he.

[lanfear]

Dark Angel: Jeg så "The Ring 2" i går, den var skikkelig dårlig. Men den hjalp på et vis, for den tok liksom litt spissen av forgjengeren..

Så nå er det sikkert en stund til jeg ser for meg skumle jenter med fiskehud og langt svart hår..

Ikke så galt at det ikke er godt for noe!!

Takk, Chrizzy.

Jeg har fått tilbud fra mange ivrige flytte-hjelpere som har stilt seg til disposisjon, så jeg tror det skal være smertefritt overstått. Jeg skal bli ferdig med alt på lørdag, og jeg gleder meg. Ja, jeg har faktisk begynt å glede meg til å flytte for meg selv, det føles riktig..

Men jeg er vant til å ha samboer der da, så det kan hende jeg er litt forvirret til å begynne med. "HÆ? Er det ikke mer klær å vaske i dag heller?? Og ikke noen som spiser opp potetgullet mitt??" Jeg har jo blitt vant til å sove alene nå, siden han har vært borte så lenge..

Ja, Hixerbear det var vel litt skryt til deg. Jeg tror lykken er noe flyktig, som man som regel ikke merker før etterpå, når man sitter og tenker tilbake og sier: "Ja, da var jeg lykkelig.."

Men nå løper tiden fra meg her.. :o

Nå er x'en på Gardermoen, på vei hjem.. Kjenner en blanding av sommerfugler og isfisler som kryper rundt i magen min.. Jeg gruer meg.. skikkelig.. Jeg tror redningen blir to tuborg, må drikke seg litt til mot..