AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #21 Skrevet 11. september 2018 20 minutter siden, AnonymBruker said: Hva jeg gjør føler jeg ikke er noe som skal deles. Anonymkode: 988b3...4df Innså denne kanskje ble litt kort og brutal. Grunnen til at jeg ikke vil fortelle hva jeg gjør, er fordi jeg ikke vil gi inspirasjon til selvskading som er lettere å skjule. Jeg fant ut da jeg var ung at jeg ikke ville at noen skulle se hvor vondt jeg hadde det, derfor fant jeg andre metoder. Men det å skjule hvor vondt man har det løser ikke noe. Det å jobbe med følelsene i behandlingen var skikkelig vondt, og i starten motsatte jeg meg det, for det var ikke noe jeg ville gjøre, det var så vondt, og jeg ville jo ikke føle, jeg ville jo at alt skulle slutte, følelser var jo roten til hvorfor jeg hadde det vanskelig. Dette diagrammet beskriver en del av det jeg jobbet med. De eneste følelsene jeg satte ord på tidligere, var de ytterste. En av oppgavene kunne da være at neste gang jeg følte meg trist, så skulle jeg utforske følelsen, og sette ord på hvordan trist jeg var. Det tok mange timer med behandling rundt dette med å identifisere følelsene, og prøve akseptere dem. Og de første ukene (hadde ukentlig behandling), så ble ting mye verre. Etterhvert lærte jeg mer og mer om det, og om meg selv, og ting ble lettere. Jeg har vært i behandling halvannet år, og dette er definitivt noe av det som har hjulpet meg mest! Anonymkode: 988b3...4df
AnonymBruker Skrevet 11. september 2018 #22 Skrevet 11. september 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Innså denne kanskje ble litt kort og brutal. Grunnen til at jeg ikke vil fortelle hva jeg gjør, er fordi jeg ikke vil gi inspirasjon til selvskading som er lettere å skjule. Jeg fant ut da jeg var ung at jeg ikke ville at noen skulle se hvor vondt jeg hadde det, derfor fant jeg andre metoder. Men det å skjule hvor vondt man har det løser ikke noe. Det å jobbe med følelsene i behandlingen var skikkelig vondt, og i starten motsatte jeg meg det, for det var ikke noe jeg ville gjøre, det var så vondt, og jeg ville jo ikke føle, jeg ville jo at alt skulle slutte, følelser var jo roten til hvorfor jeg hadde det vanskelig. Dette diagrammet beskriver en del av det jeg jobbet med. De eneste følelsene jeg satte ord på tidligere, var de ytterste. En av oppgavene kunne da være at neste gang jeg følte meg trist, så skulle jeg utforske følelsen, og sette ord på hvordan trist jeg var. Det tok mange timer med behandling rundt dette med å identifisere følelsene, og prøve akseptere dem. Og de første ukene (hadde ukentlig behandling), så ble ting mye verre. Etterhvert lærte jeg mer og mer om det, og om meg selv, og ting ble lettere. Jeg har vært i behandling halvannet år, og dette er definitivt noe av det som har hjulpet meg mest! Anonymkode: 988b3...4df Selvskading kan være så mangt, ikke bare kutting. Så det å kjenne på følelser og akseptere de er en del av det å bli frisk altså. Er litt sånn at jeg vil ikke føle, vil bare at det skal stoppe. Selv om jeg logisk sett forstår at det er bare følelser og det er ikke farlig. Anonymkode: 98de3...fec
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 #23 Skrevet 12. september 2018 11 hours ago, AnonymBruker said: Selvskading kan være så mangt, ikke bare kutting. Så det å kjenne på følelser og akseptere de er en del av det å bli frisk altså. Er litt sånn at jeg vil ikke føle, vil bare at det skal stoppe. Selv om jeg logisk sett forstår at det er bare følelser og det er ikke farlig. Anonymkode: 98de3...fec For meg var det iallefall det som hjalp for å redusere selvskadingen. Jeg tror også det er løsningen for veldig mange, det å erkjenne følelser, akseptere og forstå dem, og da finne en måte takle dem på som ikke innebærer selvskading. Selvskading for meg gikk/går ut på å flytte fokuset fra psykiske følelser til fysiske, for fysiske er lettere takle. Men som sagt var det å begynne prøve flytte fokuset kjempevondt. En ting var det å skulle begynne kjenne på de vonde følelsene, en annen ting var det å innse hvor mye følelser jeg har fortrengt og misforstått. Anonymkode: 988b3...4df
AnonymBruker Skrevet 12. september 2018 #24 Skrevet 12. september 2018 Det beste er nok å ta tak i det som gir deg et behov for å skade deg selv, selv om det kan være en million grunner. Sammen med en behandler selvsagt. La en sprekk forbli en sprekk, selv om det er lettere sagt enn gjort. Prøve seg fram med andre ting til man finner det som passer for en selv. For meg er aksept nøkkelen, for noen er en strikk rundt håndleddet det som hjelper. Anonymkode: e454c...26c
Safiye Skrevet 12. september 2018 #25 Skrevet 12. september 2018 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Du kan også be om hjelp til dette fra fastlegen, og be om henvisning videre. Med vennlig hilsen, Safiye, mod
Fremhevede innlegg