Forelsket i en som kjeder meg

[AnonymBruker]

2 timer siden, I Grosny skrev:

Ingen kan gjøre alt og alle kan gjøre litt. Jeg får ikke alt av min kjære. Hun er fantastisk i senga og gnistrende intelligent men mine fritidsinteresser må jeg ta alene eller med andre. Allikevel, hun dekker med glans de viktige punktene du nevnte. Jeg har vært med damer som ikke er like intellektuelt spennende, og må innrømme at de manglet noe jeg veldig har lært å sette pris på. Men allikevel: Ingen kan gjøre alt.

Var ikke du jomfru og evig singel for litt sida. Nice trolling dude 

Anonymkode: 09c81...f7a

[AnonymBruker]

2 timer siden, I Grosny skrev:

Ingen kan gjøre alt og alle kan gjøre litt. Jeg får ikke alt av min kjære. Hun er fantastisk i senga og gnistrende intelligent men mine fritidsinteresser må jeg ta alene eller med andre. Allikevel, hun dekker med glans de viktige punktene du nevnte. Jeg har vært med damer som ikke er like intellektuelt spennende, og må innrømme at de manglet noe jeg veldig har lært å sette pris på. Men allikevel: Ingen kan gjøre alt.

Å ha forskjellige fritidsinteresser er vanlig.  Å kjede seg ihjel når man gjør alt annet enn sex og kosing sammen er derimot ikke liv laga for et langvarig forhold. 

Anonymkode: 09c81...f7a

[AnonymBruker]

Og nettopp derfor tror jeg ikke på forelskelse. Det vil si, jeg tror ikke at forelskelse er nok. Har hatt samme opplevelse tre ganger. Vært hodestups i jenter i måneder eller år, blitt sammen med dem og vært helt i lykkerus, få sug i magen av blikket deres, hele pakka. For så å gradvis innse at samtalene er kjedelige, interessene hennes dølle, venninnene hennes uinteressanta, kort sagt at hun ikke er min type.

Tok lang tid, men skjønte til slutt at forelskelse bare er kjemi og at et godt forhold for meg også bygger på fornuftige og gjennomtenkte vurderinger.

Anonymkode: 9f6ce...522

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og nettopp derfor tror jeg ikke på forelskelse. Det vil si, jeg tror ikke at forelskelse er nok. Har hatt samme opplevelse tre ganger. Vært hodestups i jenter i måneder eller år, blitt sammen med dem og vært helt i lykkerus, få sug i magen av blikket deres, hele pakka. For så å gradvis innse at samtalene er kjedelige, interessene hennes dølle, venninnene hennes uinteressanta, kort sagt at hun ikke er min type.

Tok lang tid, men skjønte til slutt at forelskelse bare er kjemi og at et godt forhold for meg også bygger på fornuftige og gjennomtenkte vurderinger.

Anonymkode: 9f6ce...522

Problemet mitt er at jeg «skjønner» at jeg ikke burde være forelsket i denne mannen. Men så er jeg det likevel. Tenker på ham 24/7.    Det passer så dårlig med det at når vi faktisk tilbringer tid sammen, så har han SÅ lite å gi .

Hodet mitt vet at dette er feil. Men hjertet greier det ikke.

Anonymkode: 3a39e...02e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet mitt er at jeg «skjønner» at jeg ikke burde være forelsket i denne mannen. Men så er jeg det likevel. Tenker på ham 24/7.    Det passer så dårlig med det at når vi faktisk tilbringer tid sammen, så har han SÅ lite å gi .

Hodet mitt vet at dette er feil. Men hjertet greier det ikke.

Anonymkode: 3a39e...02e

Akkurat som meg det. Og jeg trengte som sagt tid, alt for mye tid, til å overbevise "hjertet" om at dette var feil. Du er på god vei som tenker på det allerede.

Anonymkode: 9f6ce...522

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat som meg det. Og jeg trengte som sagt tid, alt for mye tid, til å overbevise "hjertet" om at dette var feil. Du er på god vei som tenker på det allerede.

Anonymkode: 9f6ce...522

Ja, jeg håper jeg er på god vei. Men det spørs hvor lang veien blir. Jeg har gått i noen år allerede, ser du. Og fremdeles bare kommet hit. Er glad jeg laget denne tråden. Det hjelper å høre at andre har gjort seg lignende erfaringer. 

Ts

Anonymkode: 3a39e...02e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og nettopp derfor tror jeg ikke på forelskelse. Det vil si, jeg tror ikke at forelskelse er nok. Har hatt samme opplevelse tre ganger. Vært hodestups i jenter i måneder eller år, blitt sammen med dem og vært helt i lykkerus, få sug i magen av blikket deres, hele pakka. For så å gradvis innse at samtalene er kjedelige, interessene hennes dølle, venninnene hennes uinteressanta, kort sagt at hun ikke er min type.

Tok lang tid, men skjønte til slutt at forelskelse bare er kjemi og at et godt forhold for meg også bygger på fornuftige og gjennomtenkte vurderinger.

Anonymkode: 9f6ce...522

 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet mitt er at jeg «skjønner» at jeg ikke burde være forelsket i denne mannen. Men så er jeg det likevel. Tenker på ham 24/7.    Det passer så dårlig med det at når vi faktisk tilbringer tid sammen, så har han SÅ lite å gi .

Hodet mitt vet at dette er feil. Men hjertet greier det ikke.

Anonymkode: 3a39e...02e

Det er derfor dating på gamlemåten er så viktig! Gå på date, stille viktige spørsmål om verdier, livssyn, temaer, fremtidsvisjoner, hvordan man er når man slapper av, hvordan man er når man er stressa, dype spørsmål så man blir kjent med kjernen til hverandre og hvilke temaer og interesser som opptar en utover "netflix n chill og liker å reise". Altfor mange er liksom redde for å faktisk bli kjent med noen,  redde for å grave og spørre, har daten med overfladisk fyllaprat og går å puler etterpå  fordi stemninga med biljarden var bra liksom, da ender det opp med at man bruker masse tid sammen og utvikler følelser pga en fortsatt kontakt, selvom man ikke engang vet om man passer sammen!

Så går det opp for en først når følelser er utviklet og sånn ender mange opp i lite givende, frustrerende og kortvarige forhold.  

Hent tilbake de dype samtalene og date på gamlemåten, still de store spørsmålene, grav i dens indre for å bli kjent med den den egentlig er og hvordan den er som menneske og ikke bare den maska man har på seg på date når man skal imponere noen. Bli kjent og vurder egenskapene og likhetene godt  , før man fortsetter å treffes, og lenge før man utvikler følelser. 

Anonymkode: 09c81...f7a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er derfor dating på gamlemåten er så viktig! Gå på date, stille viktige spørsmål om verdier, livssyn, temaer, fremtidsvisjoner, hvordan man er når man slapper av, hvordan man er når man er stressa, dype spørsmål så man blir kjent med kjernen til hverandre og hvilke temaer og interesser som opptar en utover "netflix n chill og liker å reise". Altfor mange er liksom redde for å faktisk bli kjent med noen,  redde for å grave og spørre, har daten med overfladisk fyllaprat og går å puler etterpå  fordi stemninga med biljarden var bra liksom, da ender det opp med at man bruker masse tid sammen og utvikler følelser pga en fortsatt kontakt, selvom man ikke engang vet om man passer sammen!

Så går det opp for en først når følelser er utviklet og sånn ender mange opp i lite givende, frustrerende og kortvarige forhold.  

Hent tilbake de dype samtalene og date på gamlemåten, still de store spørsmålene, grav i dens indre for å bli kjent med den den egentlig er og hvordan den er som menneske og ikke bare den maska man har på seg på date når man skal imponere noen. Bli kjent og vurder egenskapene og likhetene godt  , før man fortsetter å treffes, og lenge før man utvikler følelser. 

Anonymkode: 09c81...f7a

Tror dette er fornuftig, men meg som du siterer har faktisk helt motsatt erfaring. Det var flørting og dating på gamlemåten jeg holdt på med da jeg jaget forelskelsene. Og når jeg var hodestups kunne vi snakke så mye om verdier og personlighet som bare det - alt som ikke passet inn i bildet mitt av henne filtrerte jeg ut uansett. Blind forelskelse, rett og slett.

Jeg digget sukker.no og brukte det aktivt for å bli mer bevisst på andre kvaliteter enn det kjemiske. Det treet med oversikt over hvilke kvaliteter man matchet på og hvor det var kræsj var helt genialt. Tinder mindre så, men det ga meg jo også muligheten til å snakke litt om løst og fast før følelsene kom og gjorde meg blind.

Anonymkode: 9f6ce...522

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er derfor dating på gamlemåten er så viktig! Gå på date, stille viktige spørsmål om verdier, livssyn, temaer, fremtidsvisjoner, hvordan man er når man slapper av, hvordan man er når man er stressa, dype spørsmål så man blir kjent med kjernen til hverandre og hvilke temaer og interesser som opptar en utover "netflix n chill og liker å reise". Altfor mange er liksom redde for å faktisk bli kjent med noen,  redde for å grave og spørre, har daten med overfladisk fyllaprat og går å puler etterpå  fordi stemninga med biljarden var bra liksom, da ender det opp med at man bruker masse tid sammen og utvikler følelser pga en fortsatt kontakt, selvom man ikke engang vet om man passer sammen!

Så går det opp for en først når følelser er utviklet og sånn ender mange opp i lite givende, frustrerende og kortvarige forhold.  

Hent tilbake de dype samtalene og date på gamlemåten, still de store spørsmålene, grav i dens indre for å bli kjent med den den egentlig er og hvordan den er som menneske og ikke bare den maska man har på seg på date når man skal imponere noen. Bli kjent og vurder egenskapene og likhetene godt  , før man fortsetter å treffes, og lenge før man utvikler følelser. 

Anonymkode: 09c81...f7a

Dette du skriver er sikkert riktig. Men for meg -Ts- har det ingen relevans. Jeg kjenner denne mannen svært godt. Har kjent hverandre i mange år (så bodde jeg i utlandet en lang stund før vi på ny tok opp kontakten for fire år siden) det er ikke snakk om at jeg har forelsket meg raskt i et flott utseende og kun har overflatiske samtaler med ham. Vi snakker om alt. Ikke er han objektivt sett egentlig særlig kjekk.  Jeg er forelsket, men synes altså han er kjedelig.

ts

Anonymkode: 3a39e...02e

[duplexx]

På 10.9.2018 den 22.51, visp skrev:

Han hadde aldri kjedet deg om du var det. Da hadde du syntes enhver idiotisk ytring vært det mest fantastiske du hadde hørt:)

Du hadde ledd av de dårligste vitser til tårene rant og funnet en DRITGOD forklaring på absolutt alt som egentlig burde skurret.

Det er iallefall min opplevelse av forelskelse. LIVSFARLIG, for man vil jo gjerne ha et minimum av dømmekraft.

Tja. Dette stemmer jo ikke alltid da. Både venninnen min og jeg har opplevd å innlede gode forhold med menn vi har ansett som håpløse selv under forelskelsen verste storm...

[AnonymBruker]

Noen flere?

Anonymkode: 3a39e...02e

[Surikatta]

Jeg tenker at vi alle, med erfaring og tid finner ut hva vi ønsker å prioritere i en optimal relasjon. Optimal betyr ikke perfekt, men en som har den basisen som er ''må ha'' og en del av det du ''bør ha''.

Det virker som at du er i ferd med å oppdage at dette med samtaler er noe du ''må ha''. For noen vil dette ikke være viktig, men vi er forskjellige.

Hekt kommer som regel av et håp om at noe skal spire og gro og bli til et element som dekker et ''må ha''. Så kommer det an på om dette er noe han kan utvikle til å bli bedre, eller om den forenklingen bare er hans personlighetstrekk. Det sistnevnte får man sjeldent gjort noe med.

 

Ga det mening?

[AnonymBruker]

6 timer siden, Surikatta skrev:

Jeg tenker at vi alle, med erfaring og tid finner ut hva vi ønsker å prioritere i en optimal relasjon. Optimal betyr ikke perfekt, men en som har den basisen som er ''må ha'' og en del av det du ''bør ha''.

Det virker som at du er i ferd med å oppdage at dette med samtaler er noe du ''må ha''. For noen vil dette ikke være viktig, men vi er forskjellige.

Hekt kommer som regel av et håp om at noe skal spire og gro og bli til et element som dekker et ''må ha''. Så kommer det an på om dette er noe han kan utvikle til å bli bedre, eller om den forenklingen bare er hans personlighetstrekk. Det sistnevnte får man sjeldent gjort noe med.

 

Ga det mening?

Takk 🙂 Særlig det siste du sier er viktig. Jeg tror egentlig ikke han har så mye forbedringspotensial i mine øyne. Jeg trodde det tidliger, men mer og mer innser jeg at han på flere områder ikke er i nærheten av hva jeg ser etter.

Hvis forelskelsen min skulle opphøre, tror jeg ikke det er noe grunnlag for å fortsette bare som venner, uten håp om noe mer. 

 

Anonymkode: 3a39e...02e

[AnonymBruker]

Kjenner veldig på forelskelsen i kveld. Håper det går over.

Anonymkode: 3a39e...02e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjenner veldig på forelskelsen i kveld. Håper det går over.

Anonymkode: 3a39e...02e

Glemte å skrive at jeg er Ts 

Anonymkode: 3a39e...02e

[AnonymBruker]

TS her. Siden sist har jeg jobbet mye med disse tankene. Helt utrolig hvordan jeg greier å være så hekta på en som er så kjedelig og så ulik meg på så mange måter. Jeg ville aldri falt for en annen med samme personlighet. 

Taktikken min nå er å prøve å se for meg hvor jeg tenker vi er om et halvt år fra nå. Eller ett år. Allerede er forelskelsen min dabbet kraftig av. Og jeg ser ikke for meg at jeg fortsatt orker å sverme etter et halvår. 

Noen som har kommet seg ut av et mangeårig hekt?

Anonymkode: 3a39e...02e

[AnonymBruker]

TS her. Fortsatt ikke kvitt hektet, men er mye bedre 🙂 Noe av magien er borte. Kanskje fordi det har gått så lang tid.

Noen flere som har noen tanker?

Anonymkode: 3a39e...02e