AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #1 Del Skrevet 10. september 2018 Ca 5 mnd siden vi ble separert og flyttet fra hverandre.. Vi ble enige om at vi skulle gjøre det - se om vi klarte å redde ting om vi fikk ting litt på avstand. Vi har jo trossalt to barn. Vi begge trodde vel at det skulle gå litt enklere - i alle fall jeg. Han flyttet til foreldrene sine og lever nå i det fri.. Vi har 50:50 ordning og foreldrene hans har barna mest den uken han har dem.. Han har begynt å date og egentlig bestemt seg for at det ikke blir oss.. - Uten at vi enda har prøvd Problemet våres var for det meste kommunikasjon, han sa alltid at jeg visste jo han ikke likte å prate så mye.. Nå sier han at det er så koselig å møte andre mennesker han kan prate med.. Jeg blir så såret og lei meg - hvorfor kunne han aldri prate med meg?! Når jeg spør han får jeg barnslige svar som sårer.. Han var den eneste jeg hadde og nå står jeg helt alene.. Jeg har prøvd meg litt på dating selv men sitter igjen med følelsen at ingen vil ha meg.. Enten er det ingen kjemi, eller så blir jeg ghostet, eller så fader det bare ut. Føler alt er så urettferdig, han setter fra seg ansvaret for barna til hans foreldre og puler rundt.. Kommer til meg etterpå og gir meg forhåpninger og puler rundt igjen etterpå.. Han vet jeg står alene i ny by uten noen kjente eller familie og jobber hver eneste dag og natt når jeg ikke har barna for at ting skal gå rundt.. Jeg vet selv at det ikke er hans ansvar eller noe han skal måtte bry seg om.. Men løftene om å prøve dem ble brutt, løftene om hvordan vi skulle gjøre det med barna blir brutt.. Er jeg bare vanskelig og teit? Jeg føler meg i alle fall slik. Eller er det en prosess man må igjennom? Anonymkode: 7aeb7...d2a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #2 Del Skrevet 10. september 2018 Alle argumenterer for at det er bedre å være gift, for da er det ikke like lett å gå fra hverandre. Her er beviset på at det er dumt. Ugifte får barnefordeling mye bedre til. Du må rett og slett stå på egne ben. Om du ikke har noen fysisk, så kan du vel ringe noen? Det er ikke urettferdig. Du kan også skyve bort ungene og pule rundt om du vil. Det er bare å gjøre det. Ta steget om du vil. Fedre og mødre er like vettu. Sørger du mest over ditt tap, barnas eller din egen frihet? Anonymkode: d4350...954 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #3 Del Skrevet 10. september 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Alle argumenterer for at det er bedre å være gift, for da er det ikke like lett å gå fra hverandre. Her er beviset på at det er dumt. Ugifte får barnefordeling mye bedre til. Du må rett og slett stå på egne ben. Om du ikke har noen fysisk, så kan du vel ringe noen? Det er ikke urettferdig. Du kan også skyve bort ungene og pule rundt om du vil. Det er bare å gjøre det. Ta steget om du vil. Fedre og mødre er like vettu. Sørger du mest over ditt tap, barnas eller din egen frihet? Anonymkode: d4350...954 Det er mye mulig.. Jeg sørger vel over alt - at det var så lett for han å bare gå videre.. For barna som gråter seg i søvn hos meg for dem savner pappen sin - et savn jeg ikke kan erstatte men noe han kunne hjulpet til med om han var mer til stede da han har samvær.. altså å pule rundt er ikke noe jeg vil - men jeg føler det er jeg som sitter igjen med alt ansvar. Anonymkode: 7aeb7...d2a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Duff Skrevet 10. september 2018 #4 Del Skrevet 10. september 2018 5 måneder er ikke lang tid og når det følger løfter med så er det iallefall kort tid. Ta deg tid til å sørge og bli ferdig. Hyl og skrik, kast stein på elva om du må. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #5 Del Skrevet 10. september 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er mye mulig.. Jeg sørger vel over alt - at det var så lett for han å bare gå videre.. For barna som gråter seg i søvn hos meg for dem savner pappen sin - et savn jeg ikke kan erstatte men noe han kunne hjulpet til med om han var mer til stede da han har samvær.. altså å pule rundt er ikke noe jeg vil - men jeg føler det er jeg som sitter igjen med alt ansvar. Anonymkode: 7aeb7...d2a Hvorfor bryr du deg om pulinga? Det har ingenting med saken å gjøre. Du må for all del ikke dyrke gråtinga til barna, missforstå meg rett. Du skal se, høre og være tilstede for barna, MEN skill voksenproblemer fra barneproblemene. Din viktigste oppgave nå er barna. Du trenger ikke å pule rundt, så det kan du slappe helt av ifra. Du sitter med ansvaret fordi du har barn, og det visste du da du fekk de. Og det det er ingen dårlig ting. Anonymkode: d4350...954 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #6 Del Skrevet 10. september 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor bryr du deg om pulinga? Det har ingenting med saken å gjøre. Du må for all del ikke dyrke gråtinga til barna, missforstå meg rett. Du skal se, høre og være tilstede for barna, MEN skill voksenproblemer fra barneproblemene. Din viktigste oppgave nå er barna. Du trenger ikke å pule rundt, så det kan du slappe helt av ifra. Du sitter med ansvaret fordi du har barn, og det visste du da du fekk de. Og det det er ingen dårlig ting. Anonymkode: d4350...954 Såklart var jeg klar over ansvaret mtp barna. Men jeg hadde jo håpet at han tok sin del av ansvaret litt mer seriøst og ikke sendte det over på foreldrene hans - sånn som ikveld ville jeg høre hvordan det hadde gått med barna og hvordan vi gjør det med levering i morgen.. Ringer han - han er opptatt hos ei dame og jeg må da forholde meg til foreldrene hans for han visste ikke - han hadde ikke sett barna i dag. Jeg skiller såklart voksenproblemer fra barna og prater, forteller og snakker varmt om far - at vi alle er glad i hverandre. Men det er vondt og tøft å se hvordan han gjør det i denne perioden. Anonymkode: 7aeb7...d2a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #7 Del Skrevet 10. september 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Såklart var jeg klar over ansvaret mtp barna. Men jeg hadde jo håpet at han tok sin del av ansvaret litt mer seriøst og ikke sendte det over på foreldrene hans - sånn som ikveld ville jeg høre hvordan det hadde gått med barna og hvordan vi gjør det med levering i morgen.. Ringer han - han er opptatt hos ei dame og jeg må da forholde meg til foreldrene hans for han visste ikke - han hadde ikke sett barna i dag. Jeg skiller såklart voksenproblemer fra barna og prater, forteller og snakker varmt om far - at vi alle er glad i hverandre. Men det er vondt og tøft å se hvordan han gjør det i denne perioden. Anonymkode: 7aeb7...d2a Jeg har det på akkurat samme måte som deg. Jeg forstår deg utrolig godt. MEN, hva får vi gjort med det? Ingenting! Og derfor skal verken du eller jeg bruke mer tid på å tenke på det. Det gjør jævlig vondt. Du blir utrolig såret på dine barns vegner, men du kan ikke gjøre noe. Når du ikke kan gjøre noe på den fronten, må du sørge for at det går bra på de andre frontene. Jeg virker kanskje idiot, men jeg heier på deg og barna! Om han melder seg ut må dere likevel fortsette! Anonymkode: d4350...954 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Duff Skrevet 10. september 2018 #8 Del Skrevet 10. september 2018 Iom dere har avtalt 50/50 og at dere skal jobbe med forholdet så har han nå brutt den avtalen. Si at du nå forventer at han finner seg ett eget sted å bo nå som det er endelig bestemt at dere ikke skal bli sammen igjen. Voksne menn tar voksne avgjørelser. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jr.Garcon Skrevet 10. september 2018 #9 Del Skrevet 10. september 2018 (endret) TS - Huff, så trist 😕 høres ut som en grusom situasjon. Du høres ikke vanskelig og teit ut. Høres utrolig slemt ut å avtale at dere skal prøve å redde forholdet, for at han så dater og puler rundt 😕 Og heller ikke tar seg av barna men overlater det til foreldrene sine. Det er virkelig ikke sånn man skal behandle en man er/har vært glad i og har barn med. Du fortjener langt bedre! Endret 10. september 2018 av Jr.Garcon Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #10 Del Skrevet 10. september 2018 Slik han oppfører seg nå er tegn på overlevelse. Han dater nye for å få bekreftelse. Er nok vondt for han og. Virker som du ikke er ferdig og håper på forsoning. Da var nok ikke brudd og flytting lurt. Det du kan gjøre nå er å finne deg selv. Hva liker du. Hva gjør deg glad. Hva med trene, skaffe nye venner ect. Begynne med en hobby. Å bygge seg opp gir selvtillitt. Du finner ingen god og ny mann nå kun 5 mnd etter bruddet. Dette er for kort tid. Selv om eksen din ligger rundt så finner han ingen ny han heller. Det er for kort tid. Dette værer deres nye dater. Jeg ville aldri blitt sammen med en som nettopp kom ut av et forhold og som har barn. Her skal jo myyyye klaffe. Senk skuldrene og krava. Du må ikke date enda. Bli glad i deg selv først og finn vegen videre alene uten han. Først da er du klar for noe nytt, eller begynne date din eks igjen. Lykke til. Anonymkode: 0883d...c29 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå