Hvorfor har du bare to barn?

[AnonymBruker]

16 timer siden, Vera Vinge skrev:

Der er jo vi voksne veldig forskjellige også. Jeg ser selvsagt at gutter og jenter som grupper kan ha ulike interesser. Men jeg ser også hvor utrolig forskjellige personligheter gutter kan ha seg imellom f eks. Så ja, kanskje, men bare kanskje, kan man spå litt mer om hvilke interesser barna skal ha basert på kjønn, men man vet fint lite om personligheten deres ut fra kjønnet. Jeg har to gutter som interesserer seg foreløpig for mye av det samme, men de er egentlig ganske ulike i væremåte. Til sammen har jeg tre gutter (yngste er baby), og jeg har fått noen spørsmål om vi skal få nr fire for å prøve å få en jente, men noe jentesavn kjenner jeg ikke. Tviler på at det blir flere barn på oss, men syns det er helt topp å være "guttemamma". 

Nå har jeg tre barn, men holdt på å stoppe etter to pga forrige fødsel. Veldig glad vi gikk for nr tre, da, for det føles helt riktig for oss å være en liten flokk. Begynner å skjønne de som har fire barn også, men klart en hver må kjenne etter hva de har lyst, overskudd og ressurser til. 

Det vil jeg si er tidenes underdrivelse. Selvsagt er det store individuelle forskjeller, men man kan spå ganske godt i hvilken retning interessene går, det er jo nettopp derfor folk poengterer så sterkt i slike tråder at ‘min jente eeeelsker biler’ nettopp fordi det er relativt uvanlig. Det skjer, men får du en gutt eller en jente så har du hode sjanser for at det barnet oppfyller en god del kjønnsstereotypier, og jeg nekter for at det kun er sosialt lært. Jeg vil si det er en vesensforskjell mellom å være guttemamma og jentemamma.

Anonymkode: 5736a...8c0

[Factum Factaria]

På mange måter kunne jeg tenkt meg både 3 og 4 barn, men jeg skjønner ikke helt hvordan vi skulle hatt kapasitet til det. Hverken personlig eller økonomisk.

Nå er vi like mange barn som voksne og vi kan dele oss uten problemer, dersom det oppleves som hensiktsmessig. Tanken på å være i mindretall som voksen er overveldende. Siden mannen jobber turnus er jeg også mye alene med barna og jeg opplever at jeg blir kjempestressa når to barn krever to ulike ting av meg på samme tid. Skulle vi kasta ennå fler inn i den miksen tror jeg at jeg hadde klikka. 😅

De to vi har krever allerede mye og jeg er ikke villig til å gi opp det lille jeg har av egentid og fritid. Nå skal det sies at de begge er små ennå, så kanskje vi vil føle det annerledes når vi får hodet over vann. 

Endret 10. september 2018 av Factum Factaria