AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #41 Skrevet 9. september 2018 Fordi jeg ble alene. Og nå er muligheten gått fra meg. Ønsket 4 🙂 Anonymkode: 191db...1ac
Vera Vinge Skrevet 9. september 2018 #42 Skrevet 9. september 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Du skjønner ikke det? Jeg skjønner ikke at du ikke gjør det. Det ER forskjell på jenter og gutter, alle elsker å dra frem eksempelet med gutter som liker å pynte seg og jenter som elsker biler, men det er unntaket. De fleste jenter er mer og mindre "jentete" og de fleste gutter er mer og mindre "guttete."Jeg ville oppleve det å få en sønn, og det ER noe annet enn det å få en datter, jeg ser det SÅ tydelig jo eldre gutten min blir. Jeg elsker datteren min over alt i verden, men hun kunne aldri fylle rommet jeg hadde i hjertet mitt til en sønn og vice versa. Hadde jeg ikke fått begge deler hadde jeg følt at jeg savnet og gikk glipp av noe. Anonymkode: 5736a...8c0 Der er jo vi voksne veldig forskjellige også. Jeg ser selvsagt at gutter og jenter som grupper kan ha ulike interesser. Men jeg ser også hvor utrolig forskjellige personligheter gutter kan ha seg imellom f eks. Så ja, kanskje, men bare kanskje, kan man spå litt mer om hvilke interesser barna skal ha basert på kjønn, men man vet fint lite om personligheten deres ut fra kjønnet. Jeg har to gutter som interesserer seg foreløpig for mye av det samme, men de er egentlig ganske ulike i væremåte. Til sammen har jeg tre gutter (yngste er baby), og jeg har fått noen spørsmål om vi skal få nr fire for å prøve å få en jente, men noe jentesavn kjenner jeg ikke. Tviler på at det blir flere barn på oss, men syns det er helt topp å være "guttemamma". Nå har jeg tre barn, men holdt på å stoppe etter to pga forrige fødsel. Veldig glad vi gikk for nr tre, da, for det føles helt riktig for oss å være en liten flokk. Begynner å skjønne de som har fire barn også, men klart en hver må kjenne etter hva de har lyst, overskudd og ressurser til. 1
Ronaldo85 Skrevet 9. september 2018 #43 Skrevet 9. september 2018 To barn er ideelt, da man faktisk skal klare å følge dem opp også. Vet ikke noe om hvordan det er å være enebarn, men jeg har en tanke om at det er nyttig og fint å ha søsken som ikke er for langt fra hverandre i aldersforskjell. Hvis jeg får barn, er to fint, og tre er absolutt maks.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #44 Skrevet 9. september 2018 For meg er to helt perfekt, så håper vi får det med tid og stunder ❤ Anonymkode: abd32...dd3
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #45 Skrevet 9. september 2018 2 timer siden, Kariannne skrev: Minner meg om den gangen vi var på ferja til Sverige. Der var det en mamma og pappa med 14!! barn i alderen 18 ish til 0. For et kaos og et leven. Storesøsken måtte passe på de mindre, mens mor hadde baby på puppen, 1 åringen hengende på den andre armen, far sto helt svett å prøvde få med seg 2 åringen for å skifte bleie, de andre maste om å få ting i taxfree, men så kom storesøster på 8 ca og sa at hun skulle smøre brødskiver til dem. Dro opp 5 poser brød, og en haug med ost og startet å smøre. De andre brødrene var sinkert fra10- til 14 og løp rundt og herjet. Mens de eldste tror jeg bare var drit lei av å måtte være med mor og far og alle småsøsknene på tur nok en gang. Jeg var 18 år den gang og lovet meg selv at jeg skal aldri ha mer enn to 😅Har en og det er helt perfekt! Å herregud. Lurer på hvor mange kjøleskap de har hjemme😂 jeg tror det er sunt for barn og hjelpe søsken, men i slike tilfeller blir det for mye. Vi hadde ei her som gikk ut i avisa i fjor som stolt kunne fortelle at hun hadde en unge på hvert trinn fra 1. til 10. klasse. Jeg fatter ikke poenget liksom. Hadd 3 barn i bhg.😆 Anonymkode: 5ee15...491
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #46 Skrevet 9. september 2018 Jeg har selv fire eldre søsken. Har bare gode minner fra barndommen. Alltid liv i huset og god stemning. Jeg så veldig opp til søsknene mine. Foreldrene mine tok seg tid til oss alle og vi fikk det vi trengte. Foreldrene mine jobbet fullt hele veien og tjente veldig godt. De har virkelig stått på. Jeg har selv to barn nå. Så lenge for meg å få fire barn, men jeg er rett og slett utslitt. Tror ikke jeg/vi har ork til å gå gjennom babytiden og alt som hører til, en gang til. Hverdagen vi har nå er travel nok. Men.. kan hende vi får en tredjemann om noen år når det har roet seg litt. Anonymkode: b2e62...3c5
Sushi Skrevet 9. september 2018 #47 Skrevet 9. september 2018 Jeg har to barn og har ikke lyst på flere, jeg kjenner mine begrensninger. Jeg hadde ikke takla verken en ny graviditet eller enda en babytid, og det tror jeg ikke forholdet hadde heller. Jeg synes livet blir bedre og bedre ettersom barna blir eldre. Jeg liker å ha tid til å følge opp barna og samtidig en del tid for meg selv.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #48 Skrevet 9. september 2018 Fordi ingen vil ha flere barn med meg Skilt fra barnas far (og han ville uansett ikke ha flere barn) og min nåværende mann har barna fra før og vil ikke ha flere. Hadde jeg fått bestemme ville jeg hatt tre eller fire barn. Anonymkode: ed667...0b9
Gjest Kritt Skrevet 9. september 2018 #49 Skrevet 9. september 2018 Har to og blir svimmel ved tanken på flere. Mer enn nok oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter og annet som det er. Kan ikke helt se hvordan vi skulle taklet en til. Og innrømmer at jeg tidligere vurderte det.... Stum av beundring over de som har tre barn og flere og karrierer også.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #50 Skrevet 9. september 2018 16 minutter siden, Kritt skrev: Har to og blir svimmel ved tanken på flere. Mer enn nok oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter og annet som det er. Kan ikke helt se hvordan vi skulle taklet en til. Og innrømmer at jeg tidligere vurderte det.... Stum av beundring over de som har tre barn og flere og karrierer også. Hvorfor er det så beundringsverdig? Anonymkode: 02295...201
Gjest Kritt Skrevet 9. september 2018 #51 Skrevet 9. september 2018 (endret) 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor er det så beundringsverdig? Anonymkode: 02295...201 Jeg skjønner ikke hvordan man får det til, trodde jeg beskrev det allerede. Jeg må ha litt tid til meg selv, helst hver dag, og skjønner ikke hvordan jeg skulle fått det om jeg hadde mer enn to barn. Skjønner heller ikke helt hvordan jeg skulle klare å holde styr på tre barns hverdag, synes det er mye med to. Men man venner seg vel til alt.... Endret 9. september 2018 av Kritt
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #52 Skrevet 9. september 2018 Hadde dessverre ikke helse til flere.. Anonymkode: e120e...2da
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #53 Skrevet 9. september 2018 Kan ikke få fler egenfødte barn. Men, nå er der jo mange som trenger fosterhjem, så kanskje det blir et til fam. medlem etterhvert. Og BARE 2 barn? Tenk på de som ikke har noen- eller ett? To barn er mye det også synes jeg. Anonymkode: 0c686...2de 2
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #54 Skrevet 9. september 2018 6 minutter siden, Kritt skrev: Jeg skjønner ikke hvordan man får det til, trodde jeg beskrev det allerede. Jeg må ha litt tid til meg selv, helst hver dag, og skjønner ikke hvordan jeg skulle fått det om jeg hadde mer enn to barn. Enig med deg! Og det er da mer enn bra nok! Om noen har behov for fem barn og fikser den jobben glatt, så er ikke det noe mere beundringsverdig enn at du ivaretar dine behov. Anonymkode: 02295...201
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #55 Skrevet 9. september 2018 Har alltid sett for meg en liten flokk, men mannen ville ikke. Nå vil han, men jeg synes toget har gått (alder på barna), innfunnet meg med "bare" de to vi har Anonymkode: e57eb...f97
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #56 Skrevet 9. september 2018 Jeg har 2, en jente og en gutt, og føler det er nok og passer for oss. Nå er de blitt 11 og 15, og jeg orker ikke tanken på å gå gjennom baby og småbarnstiden igjen. Dessuten er jeg nok for «gammel» føler jeg. For noen år siden kjente jeg litt på savnet og ønske om nr 3. Men min samboer mente at 2 var nok, og man må være 2 som ønsker det. Føler dog ikke at jeg har gått glipp av noe, ettersom jeg nå er veldig fornøyd med vårt lille firkløver av en familie. Jeg tenker man må velge det som passer seg. Noen har mer tid, energi og økonomi til å ha flere, mens andre igjen mener 1-2 er nok, og noen klarer ikke få noen dessverre. Så man får være takknemlig for det man har. Anonymkode: 42b83...561
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #57 Skrevet 10. september 2018 Bare 2? BARE?? Jeg har BARE ett, jeg - og det holder i massevis for meg. Anonymkode: 6563a...aae
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #58 Skrevet 10. september 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Bare 2? BARE?? Jeg har BARE ett, jeg - og det holder i massevis for meg. Anonymkode: 6563a...aae Jeez, det er en formulering! Jeg er ute etter svar fra de som stoppet på to, da blir det sånn. Hvor gammel er du, hvis det er lov å spørre? Ts Anonymkode: 068ac...dc1
QBee Skrevet 10. september 2018 #59 Skrevet 10. september 2018 (endret) 14 timer siden, Vera Vinge skrev: Der er jo vi voksne veldig forskjellige også. Jeg ser selvsagt at gutter og jenter som grupper kan ha ulike interesser. Men jeg ser også hvor utrolig forskjellige personligheter gutter kan ha seg imellom f eks. Så ja, kanskje, men bare kanskje, kan man spå litt mer om hvilke interesser barna skal ha basert på kjønn, men man vet fint lite om personligheten deres ut fra kjønnet. Jeg har to gutter som interesserer seg foreløpig for mye av det samme, men de er egentlig ganske ulike i væremåte. Til sammen har jeg tre gutter (yngste er baby), og jeg har fått noen spørsmål om vi skal få nr fire for å prøve å få en jente, men noe jentesavn kjenner jeg ikke. Tviler på at det blir flere barn på oss, men syns det er helt topp å være "guttemamma". Nå har jeg tre barn, men holdt på å stoppe etter to pga forrige fødsel. Veldig glad vi gikk for nr tre, da, for det føles helt riktig for oss å være en liten flokk. Begynner å skjønne de som har fire barn også, men klart en hver må kjenne etter hva de har lyst, overskudd og ressurser til. Enig i dette. Har selv tre jenter, og ingen av dem er spesielt guttete av seg, men de to eldste er helt utrolig forskjellige i personlighet og væremåte. Skjønner ikke helt hvilket tomrom jeg skulle hatt i meg, som kun kunne fylles av en sønn. Når sant skal sies da, så har jeg forståelse for et litt overfladisk ønske om kjønn, det er jo veldig vanlig. Det er ikke 100% sikkert at vi hadde fått nr 3 om mannen ikke håpet på en lillebror. På mange måter synes jeg to var nok. Men når minstesøster kom så var det selvsagt akkurat tre vi skulle ha, og akkurat henne vi ønsket oss. Blir ikke flere her. Endret 10. september 2018 av QBee
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #60 Skrevet 10. september 2018 Har 1 barn, jeg ble alene og tiden gikk ifra meg. Anonymkode: eddec...476
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå