Jeg sørger sånn...

[AnonymBruker]

Jeg mistet katten min igår... og jeg sørger mer for henne enn jeg har gjort for mennesker jeg har mistet som har stått meg nær. Det river og stikker i hjertet. Det er det værste som kunne skjedd meg.

Jeg vil bare sitte i sengen å gråte, jeg vil ikke se på TV eller gjøre noe som tar bort fokuset fra henne. Hun fortjener alle tankene mine og alle tårene mine. Jeg vil heller ikke spise, det føles feil å kose seg nå uten henne. Alt føles feil. Jeg vil bare ha henne tilbake, men det går jo ikke. Jeg savner henne så veldig... Hun var en utrolig spesiell katt som INGENTING kan erstatte. Jeg har grått konstant i over et døgn nå, sov litt, men det var pga sovemedisin. Jeg får dårlig samvittighet om jeg smiler eller ler av noe.... men samtidig så er det veldig veldig lite jeg finner morsomt nå. 

Itilleg til sorgen så føler jeg meg skyldig i at hun døde, selvom jeg ikke er det. Jeg begynner å tenke at jeg kunne gjort mer, at ting kunne vært bra nå, at hun kunne vært her med det sprudlende humøret sitt. Jeg har det så forferdelig vondt.....

Er dette normalt.... 

Anonymkode: 32d07...acb

[AnonymBruker]

On 9/8/2018 at 2:05 PM, AnonymBruker said:

Jeg mistet katten min igår... og jeg sørger mer for henne enn jeg har gjort for mennesker jeg har mistet som har stått meg nær. Det river og stikker i hjertet. Det er det værste som kunne skjedd meg.

Jeg vil bare sitte i sengen å gråte, jeg vil ikke se på TV eller gjøre noe som tar bort fokuset fra henne. Hun fortjener alle tankene mine og alle tårene mine. Jeg vil heller ikke spise, det føles feil å kose seg nå uten henne. Alt føles feil. Jeg vil bare ha henne tilbake, men det går jo ikke. Jeg savner henne så veldig... Hun var en utrolig spesiell katt som INGENTING kan erstatte. Jeg har grått konstant i over et døgn nå, sov litt, men det var pga sovemedisin. Jeg får dårlig samvittighet om jeg smiler eller ler av noe.... men samtidig så er det veldig veldig lite jeg finner morsomt nå. 

Itilleg til sorgen så føler jeg meg skyldig i at hun døde, selvom jeg ikke er det. Jeg begynner å tenke at jeg kunne gjort mer, at ting kunne vært bra nå, at hun kunne vært her med det sprudlende humøret sitt. Jeg har det så forferdelig vondt.....

Er dette normalt.... 

Anonymkode: 32d07...acb

❤️

Anonymkode: e7dc4...463

[Millimani]

On 9/8/2018 at 2:05 PM, AnonymBruker said:

Jeg mistet katten min igår... og jeg sørger mer for henne enn jeg har gjort for mennesker jeg har mistet som har stått meg nær. Det river og stikker i hjertet. Det er det værste som kunne skjedd meg.

Jeg vil bare sitte i sengen å gråte, jeg vil ikke se på TV eller gjøre noe som tar bort fokuset fra henne. Hun fortjener alle tankene mine og alle tårene mine. Jeg vil heller ikke spise, det føles feil å kose seg nå uten henne. Alt føles feil. Jeg vil bare ha henne tilbake, men det går jo ikke. Jeg savner henne så veldig... Hun var en utrolig spesiell katt som INGENTING kan erstatte. Jeg har grått konstant i over et døgn nå, sov litt, men det var pga sovemedisin. Jeg får dårlig samvittighet om jeg smiler eller ler av noe.... men samtidig så er det veldig veldig lite jeg finner morsomt nå. 

Itilleg til sorgen så føler jeg meg skyldig i at hun døde, selvom jeg ikke er det. Jeg begynner å tenke at jeg kunne gjort mer, at ting kunne vært bra nå, at hun kunne vært her med det sprudlende humøret sitt. Jeg har det så forferdelig vondt.....

Er dette normalt.... 

Anonymkode: 32d07...acb

Ja, for veldig mange så er det normalt 

 💜 💜

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Noen av oss sørger veldig over dyrene våre. Kjenner også igjen dette med skyld. Det blir bedre, klem ❤️

Anonymkode: faa79...146

[AnonymBruker]

Jeg mistet katten min for over 3 år siden og jeg sørger enda over henne. Hun var en helt spesiell katt, hun var jenta mi og vi var veldig knyttet til hverandre. Kjenner gråten presse litt på når jeg skriver om henne nå.. Så jeg vet veldig godt hvordan du har det ❤️💔 Og det er helt ok å være helt fortapt og sørge, det gjør ufattelig vondt, og ingen andre kan forstå din relasjon og følelser for pusen. Tror veldig mange som aldri har følt på en slik kjærlighet og bånd til et dyr kan forstå hvordan det er, og skal prøve å se ned på eller forenkle din sorg ("det er bare et dyr"), noe som forøvrig er totalt bs for kjenner til flere som har mye sterkere bånd og fått mer kjærlighet av et dyr enn et menneske. Jeg husker når jeg sørget ble jeg så utrolig forbanna for alle som skulle prøve å forenkle og sette deres ord på min sorg! Det har absolutt ingenting å si hva du sørger over eller om andre hadde sørget over det samme, eneste faktumet som betyr noe er at du er knust og i sorg, hvorfor kan folk bare drite i. Sorgen din blir ikke noe lettere av det, og din reaksjon er som den er, det kan vi ikke styre. Så ja, din reaksjon er helt normal, du har mistet noen du var så veldig glad i. Vi er flere som har kjent på den smerten, og det er det verste jeg har vært gjennom hvertfall (men har vært heldig og ikke mistet noen mennekser som står meg nær). Jeg kommer alltid til å sørge over henne og det har jeg akseptert. Jeg har mistet noen som betydde veldig mye for meg, og hun vil alltid være en del å hjertet mitt. Trøsten er at det ble lettere med tiden og at jeg har fått to nye jenter i hus 💕 Selv om de aldri vil erstatte henne, eller fremtidige puser erstatte de igjen, så er det en ny glede og en stor trøst 😍

Anonymkode: 12cce...4bc

[AnonymBruker]

Tusen takk for all støtte ❤ huff... at livet må være så brutalt hele tiden... 

Anonymkode: 32d07...acb

[AnonymBruker]

Klem til deg ❤️  Du er ikke alene ❤️❤️

Jeg gikk helt ned i kjelleren når kjæledyret mitt ble avlivet. Gråt hver dag og fungerte ikke i det hele tatt. Utrolig intens sorg. Jeg skammet meg nesten for å føle slik jeg gjorde. Enkelte dyr får bare en veldig spesiell plass i hjertene våres. Til og med dyrlegen felte noen tårer når hun skulle avlives. 

 

Nå har det gått en stund og det går mye bedre. Vi kan fortsatt felle en tåre i ny og ne. 

Anonymkode: 8d7f1...3cb