Barn, transkjønnet

[AnonymBruker]

2 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Moren har jo tydelig gitt beskjed til barnehage og skole at barnet skal få utfolde sin identitet. Dette har TS oppfattet som å legge "føringer" for barnet. 

Nei dette er ikke det jeg reagerer på.

Jeg reagerer på en mor som dikterer sitt barns utvikling i EN smal retning, uten å gi barnet ro, privatliv, medbestemmelsesrett hva gjelder leker, venner og klær. 

Det begynner å ane meg hvem som er mest fordomsfull av oss.

TS

Anonymkode: 3ba5b...75c

[Isambard]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

 

nå høres jeg sikkert veldig fordomsfull ut, og det er derfor jeg poster det her for en reality check. Så gi meg korreksjon om jeg fortjener det.

Et barn i klassen under min datter er født gutt (og var for halvannet år siden veldig typisk gutt), men har nå ifølge moren plutselig bestemt seg for at hen ikke ønsker vært gutt mer, hen vil være jente.

Alt dette har jeg ingen problemer med, kanskje det er utforskning, nysgjerrighet, kanskje det er "født i feil kropp" , jeg synes uansett ikke dette er noe å stresse med. Barn trenger føle seg frem til hvem de er og jeg synes alt dette er godt innenfor hva man kan kalle "normal" utforskning av sin egen identitet. Men moren til eleven er veldig aktiv i å dokumentere hens utvikling (bilder i åpne SoMe profiler som jeg kanskje synes burde være privat uansett om temaet hadde vært transkjønnet eller ikke), og det er en veldig tydelig "føring" fra moren på at hen skal ha kjole, skal leke med jenteting, skal henge med jentene (dette er et barn i førsteklasse, ble kjent i barnehage).

Og her først dukker mitt dilemma opp. Jeg synes virkelig ikke dette ser helt greit ut for eleven, for å si det rett ut. Det virker på meg (og kanskje særlig historiene til min datter om friminutt og aktivitet) som om eleven blir "dyttet litt hardt i en retning", for å si det slik. Jeg tok opp med moren, vel, ikke akkurat min bekymring, men spurte om  hun har kontakt med helsevesenet i forbindelse med dette (hun hadde da fortalt meg at barnet var transkjønnet og plutselig en dag bestemt seg for å være jente), og jeg var muligens klønete i uttalelsene mine for moren ble rasende og mente at dette hadde ikke helsevesen noe som helst med (jeg mente først og fremst ikke hvordan hen er, men hvordan moren takler dette, om det er en plan i postingen på SoMe og den intensive bruken av kjoler og skjørt, men, vel, sikkert min feil at det ble tatt imot feil. Jeg mente det ikke galt ihvertfall, men jeg snakker alltid litt før jeg tenker...

Legg til at moren har en lang historie med psykiske helseutfordringer, og jeg blir litt skeptisk til om dette barnet får de rammene det bør ha i en slik situasjon.

Er jeg blitt den grinete nabokjerringa eller er min bekymring naturlig? 

 

Anonymkode: 3ba5b...75c

Enig med deg. Man bør være ekstremt forsiktig med eksponere barna i sosiale media.

Det ville vært like galt å gå hardt ut i sosiale media om at en 8-åring er homofil. Det har ingen ting med toleranse å gjøre.

Jeg synes barnet bør få finne ut av ting i fred og ro.

[AnonymBruker]

19 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

Man seiler ikke med anker...

AKTERutseilt, ikke ankerutseilt 🙄😂 Og vi er i 2018, ikke i 2015 😁👍🏻 

Anonymkode: bfa2b...4db

[AnonymBruker]

35 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Man drar ikke til lege hvis man er frisk. Samme med psykolog.

Uvettig oppsøking av helsevesen fører til overbehandling med de negative konsekvensene dette medfører.

Dette er et friskt barn...

Jo det gjør man faktisk, det kalles å være ansvarlige voksne, enkelte yrker krever det til og med. Man får ikke behandling med mindre man trenger det, det har de ikke tid eller ressurser til, tro meg. Det er bare positivt å ha oversikt over sin egen og sitt barns helse, å følge litt med, det er ikke alt man kan oppdage selv hjemme. Du fremmer usunne holdninger til helsevesenet nå, de fleste oppsøker legen for sjelden og for sent, særlig menn, dette har lenge vært et problem.

Anonymkode: bfa2b...4db

[AnonymBruker]

29 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Mener du at man må gå til psykolog hvis man vil bytte navn? 

Hormoner og operasjoner er ikke aktuelt for et barn. Kanskje du ville hatt godt av å lese deg opp på problemstillingen før du uttaler deg så bastant? 

Hvorfor tror du prosessen er tøff? Kan det være fordi smålige bedrevitere som mangler selv grunnleggende forståelse skal fortelle deg hvordan du skal føle og hvordan du skal gjennomføre reisen mot å utfolde din identitet? Tenk om fremmede folk på internett skulle belære meg om hvordan jeg skal utfolde min kjønnsidentitet, det hadde nok vært stressende. 

Alle er ikke som deg vet du, folk har forskjellig psyke, forskjellige behov, for noen er prosessen tøff og for andre er den ikke det. Det bør vedkomne selv, og evt en profesjonell, vurdere, ikke du. Du er vel den eneste bedreviteren her, veldig lite åpen for annerledeshet, tror at alle tenker og fungerer som deg selv. Vi snakker ikke om deg her. Å sammenligne kjønnsbytte med navnebytte er toppen av idioti, og gjør at jeg tenker at du umulig kan være seriøs. Skremmende at du anbefaler at man holder barna sine unna helsevesenet, tilbud om støtte og veiledning, noe som bare er positivt og frivillig. Utrolig usunt og uansvarlig!

Anonymkode: bfa2b...4db

[ajarRun]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei dette er ikke det jeg reagerer på.

Jeg reagerer på en mor som dikterer sitt barns utvikling i EN smal retning, uten å gi barnet ro, privatliv, medbestemmelsesrett hva gjelder leker, venner og klær. 

Det begynner å ane meg hvem som er mest fordomsfull av oss.

TS

Anonymkode: 3ba5b...75c

Hva konkret har gitt deg intrykk av at moren styrer barnet til å uttrykke seg feminint? Vær konkret.

Hvordan vet du at barnet ikke har medbestemmelsesrett (det er en rett til å bli hørt, ikke en rett til å bestemme) når det gjelder klær, venner og leker? Igjen, vær konkret.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo det gjør man faktisk, det kalles å være ansvarlige voksne, enkelte yrker krever det til og med. Man får ikke behandling med mindre man trenger det, det har de ikke tid eller ressurser til, tro meg. Det er bare positivt å ha oversikt over sin egen og sitt barns helse, å følge litt med, det er ikke alt man kan oppdage selv hjemme. Du fremmer usunne holdninger til helsevesenet nå, de fleste oppsøker legen for sjelden og for sent, særlig menn, dette har lenge vært et problem.

Anonymkode: bfa2b...4db

Ressurssvake mennesker får ikke behandling. De med høy utdanning får det. Dette er dokumentert godt med studier du helt sikkert kan finne dersom det interesserer deg.

Jeg trenger ikke en lege for å fortelle meg at jeg er frisk. Dog trenger jeg en lege til å attestere at jeg er frisk mtp arbeid. Dette er noe annet, da går de gjennom en sjekkliste, litt som en EU-kontroll. Jeg tar ikke med meg bilen til verksted og ber dem finne feil hvis alt fungerer perfekt. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alle er ikke som deg vet du, folk har forskjellig psyke, forskjellige behov, for noen er prosessen tøff og for andre er den ikke det. Det bør vedkomne selv, og evt en profesjonell, vurdere, ikke du. Du er vel den eneste bedreviteren her, veldig lite åpen for annerledeshet, tror at alle tenker og fungerer som deg selv. Vi snakker ikke om deg her. Å sammenligne kjønnsbytte med navnebytte er toppen av idioti, og gjør at jeg tenker at du umulig kan være seriøs. Skremmende at du anbefaler at man holder barna sine unna helsevesenet, tilbud om støtte og veiledning, noe som bare er positivt og frivillig. Utrolig usunt og uansvarlig!

Anonymkode: bfa2b...4db

Jeg er smertelig klar over at jeg er over gjenomsnittlig funksjonell, utrolig nok. Det er litt skremmende.

Mener du at vi skal evaluere friske folk sin psykiske helse? Har du hørt om Rosenhann eksperimentet? 

Jeg vet de fleste fungerer mye dårligere enn meg, og jeg ser jo at mange mennesker tar feil når det kommer til absolutt alt. Så jeg vet jo at min måte å tenke er unik og ettertraktet.

Du må da lese konteksten. Jeg svarte til noen som ramset opp flere ting som visstnok var traumatiske, der det eneste man gjør med et barn på denne alderen er navnebytte. Mener du virkelig at en kvinne født i en manns kropp bytter kjønn? Bare det er jo en utdatert og trangsynt holdning. Det er ikke snakk om noe kjønnsbytte, det er snakk om å utrykke sin egen kjønnsidentitet. 

Jeg vil selvsagt anbefale alle som er syke eller som opplever unormalt ubehag å oppsøke hjelp. Å ha en kjønnsidentitet som ikke matcher sitt biologiske kjønn er ikke en sykdom og det trenger heller ikke å medføre ubehag som krever professjonell hjelp. Spesielt ikke for et lite barn. Man trenger ikke fem års studie med pretensiøse hipsterbærter for å kunne gi noen støtte og veiledning. All behandling har en risiko, hvis man behandler noe som ikke medfører ubehag risikerer man å skape ubehag helt uten grunn.