Barn, transkjønnet

[AnonymBruker]

Hei,

 

nå høres jeg sikkert veldig fordomsfull ut, og det er derfor jeg poster det her for en reality check. Så gi meg korreksjon om jeg fortjener det.

Et barn i klassen under min datter er født gutt (og var for halvannet år siden veldig typisk gutt), men har nå ifølge moren plutselig bestemt seg for at hen ikke ønsker vært gutt mer, hen vil være jente.

Alt dette har jeg ingen problemer med, kanskje det er utforskning, nysgjerrighet, kanskje det er "født i feil kropp" , jeg synes uansett ikke dette er noe å stresse med. Barn trenger føle seg frem til hvem de er og jeg synes alt dette er godt innenfor hva man kan kalle "normal" utforskning av sin egen identitet. Men moren til eleven er veldig aktiv i å dokumentere hens utvikling (bilder i åpne SoMe profiler som jeg kanskje synes burde være privat uansett om temaet hadde vært transkjønnet eller ikke), og det er en veldig tydelig "føring" fra moren på at hen skal ha kjole, skal leke med jenteting, skal henge med jentene (dette er et barn i førsteklasse, ble kjent i barnehage).

Og her først dukker mitt dilemma opp. Jeg synes virkelig ikke dette ser helt greit ut for eleven, for å si det rett ut. Det virker på meg (og kanskje særlig historiene til min datter om friminutt og aktivitet) som om eleven blir "dyttet litt hardt i en retning", for å si det slik. Jeg tok opp med moren, vel, ikke akkurat min bekymring, men spurte om  hun har kontakt med helsevesenet i forbindelse med dette (hun hadde da fortalt meg at barnet var transkjønnet og plutselig en dag bestemt seg for å være jente), og jeg var muligens klønete i uttalelsene mine for moren ble rasende og mente at dette hadde ikke helsevesen noe som helst med (jeg mente først og fremst ikke hvordan hen er, men hvordan moren takler dette, om det er en plan i postingen på SoMe og den intensive bruken av kjoler og skjørt, men, vel, sikkert min feil at det ble tatt imot feil. Jeg mente det ikke galt ihvertfall, men jeg snakker alltid litt før jeg tenker...

Legg til at moren har en lang historie med psykiske helseutfordringer, og jeg blir litt skeptisk til om dette barnet får de rammene det bør ha i en slik situasjon.

Er jeg blitt den grinete nabokjerringa eller er min bekymring naturlig? 

 

Anonymkode: 3ba5b...75c

[ajarRun]

Jeg er sjokkert over at noen kan være så trangsynt. Det er tross alt 2015 vi lever i!

Tenke seg til å foreslå at en transkjønnet person skal dra til psykolog! Hater du homofile også?

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver tenker jeg det er naturlig å reagere. Har du noen andre foreldre i klassen du er såpass nær at du kan lufte om det «bare er deg som reagerer»? Jeg har ikke barn i skolealder, men er dette sånn man kan nevne for lærer så vedkommende er ekstra obs?

Anonymkode: 8fdf0...aa5

[Ulrikke]

Dersom det helt tydelig er barnet som ønsker, og får støtte hjemme, så synes jeg det er flott... 

Er det mor som pusher og barnet egentlig ikke har ønsker om det så blir det feil. 

Jeg jobbet selv med ei jente som oppførte seg som en ekstremt frustrert gutt. Alt løsnet da hun fikk leve som gutt, aggresjonen forsvant omtrent over natta. Da var barnet 8-9 år. Men her var det helt tydelig barnets ønske og barnets frustrasjon over kroppen som var et problem. Nå lever han som gutt og har det mye bedre to år senere. 

Men dersom det er mor som pusher dette barnet er det ikke heldig... 

[AnonymBruker]

1 time siden, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er sjokkert over at noen kan være så trangsynt. Det er tross alt 2015 vi lever i!

Tenke seg til å foreslå at en transkjønnet person skal dra til psykolog! Hater du homofile også?

Har du egentlig lest innlegget hennes, eller er du en troll som liker å provosere. 😒😒

Anonymkode: e43a6...9f9

[Kittykat]

1 time siden, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er sjokkert over at noen kan være så trangsynt. Det er tross alt 2015 vi lever i!

Tenke seg til å foreslå at en transkjønnet person skal dra til psykolog! Hater du homofile også?

Hvis en person føler seg mer som det andre kjønnet og vil leve og kle seg som det kjønnet og eventuelt uføre en operasjon, så er faktisk psykolog en nødvendig ting. Det er psykologen som henviser til sykehuset, nemlig. 

Hvis gutten har valgt dette selv, flott det. Og kanskje er det beste for barnet og snakke med en psykolog for å få snakke og finne ut av ting. Det er ofte bra å snakke med en nøytral person som ikke er familie. Men hvis moren dytter gutten i denne retningen og pusher på, så er det ikke greit overhodet. Da er det moren som trenger hjelp og da synes jeg veldig synd på denne gutten...

[AnonymBruker]

I følge en psykolog jeg snakket med om dette en gang, (Altså som en diskusjon på fritiden og ikke som behandlende psykolog.) så mente han at en del går igjennom en slik fase som barn uten at det trenger å bety så mye for hvilket kjønn eller seksualitet man ender opp med som voksen. Men at man heller ikke trengte å pushe dem så mye hverken ene eller andre veien. Man skal heller la dem være seg selv, beskytte dem mot mobbing og la dem finne ut av det. 

Anonymkode: f49c9...e7c

[snillgoy23]

Det er mulig at det er moren som presser ungen i den retningen ja

https://web.archive.org/web/20180825204236/http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0202330

Linken over er til en studie som er verdt å lese for en person i din posisjon. Den forteller litt om hvordan barn/foreldre påvirker hverandre.

Her er en artikkel som forteller litt om vanskeligheten rundt å publisere trans-kritisk vitenskap i disse dager. Kan være greit å tenke på når en begynner å diskutere disse tingene. http://thefederalist.com/2018/08/31/explosive-ivy-league-study-repressed-for-finding-transgender-kids-may-be-a-social-contagion/ 

Fremover ville jeg trådd varsomt og hørt litt hva de andre foreldrene tenker og se hvordan ungen takler dette.

Endret 4. september 2018 av snillgoy23

[AnonymBruker]

Ville kanskje sendt en liten bekymringsmelding. Det her virker ikke sunt i det hele tatt. Å utforske kjønnsroller er helt normalt. Å merke sitt veldig unge barn som transkjønnet uten fagkompetanse er farlig. Hadde hun virkelig trodd at barnet var transkjønnet hadde hun søkt all den hjelp og ressurser hun kunne få for at barnet skulle få en trygg overgang.

Anonymkode: 7f330...0ae

[Monky]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

 

nå høres jeg sikkert veldig fordomsfull ut, og det er derfor jeg poster det her for en reality check. Så gi meg korreksjon om jeg fortjener det.

Et barn i klassen under min datter er født gutt (og var for halvannet år siden veldig typisk gutt), men har nå ifølge moren plutselig bestemt seg for at hen ikke ønsker vært gutt mer, hen vil være jente.

Alt dette har jeg ingen problemer med, kanskje det er utforskning, nysgjerrighet, kanskje det er "født i feil kropp" , jeg synes uansett ikke dette er noe å stresse med. Barn trenger føle seg frem til hvem de er og jeg synes alt dette er godt innenfor hva man kan kalle "normal" utforskning av sin egen identitet. Men moren til eleven er veldig aktiv i å dokumentere hens utvikling (bilder i åpne SoMe profiler som jeg kanskje synes burde være privat uansett om temaet hadde vært transkjønnet eller ikke), og det er en veldig tydelig "føring" fra moren på at hen skal ha kjole, skal leke med jenteting, skal henge med jentene (dette er et barn i førsteklasse, ble kjent i barnehage).

Og her først dukker mitt dilemma opp. Jeg synes virkelig ikke dette ser helt greit ut for eleven, for å si det rett ut. Det virker på meg (og kanskje særlig historiene til min datter om friminutt og aktivitet) som om eleven blir "dyttet litt hardt i en retning", for å si det slik. Jeg tok opp med moren, vel, ikke akkurat min bekymring, men spurte om  hun har kontakt med helsevesenet i forbindelse med dette (hun hadde da fortalt meg at barnet var transkjønnet og plutselig en dag bestemt seg for å være jente), og jeg var muligens klønete i uttalelsene mine for moren ble rasende og mente at dette hadde ikke helsevesen noe som helst med (jeg mente først og fremst ikke hvordan hen er, men hvordan moren takler dette, om det er en plan i postingen på SoMe og den intensive bruken av kjoler og skjørt, men, vel, sikkert min feil at det ble tatt imot feil. Jeg mente det ikke galt ihvertfall, men jeg snakker alltid litt før jeg tenker...

Legg til at moren har en lang historie med psykiske helseutfordringer, og jeg blir litt skeptisk til om dette barnet får de rammene det bør ha i en slik situasjon.

Er jeg blitt den grinete nabokjerringa eller er min bekymring naturlig? 

 

Anonymkode: 3ba5b...75c

Det her er veldig lett gjennkjennelig, ts, og er moren irritert på deg fra før, kan jeg love deg at hu blir fly forbanna om hu finner ut at du har hengt ut henne og barnet på kvinneguiden. Du burde slette innlegget ditt og ellers ikke blande deg inn i andres liv!

[ajarRun]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I følge en psykolog jeg snakket med om dette en gang, (Altså som en diskusjon på fritiden og ikke som behandlende psykolog.) så mente han at en del går igjennom en slik fase som barn uten at det trenger å bety så mye for hvilket kjønn eller seksualitet man ender opp med som voksen. Men at man heller ikke trengte å pushe dem så mye hverken ene eller andre veien. Man skal heller la dem være seg selv, beskytte dem mot mobbing og la dem finne ut av det. 

Anonymkode: f49c9...e7c

Og i hvilket vitenskapelig tidsskrift ble dette publisert?

[AnonymBruker]

4 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er sjokkert over at noen kan være så trangsynt. Det er tross alt 2015 vi lever i!

Tenke seg til å foreslå at en transkjønnet person skal dra til psykolog! Hater du homofile også?

2015?? Litt akterutseilt allerede.... 

Anonymkode: 9b085...5bc

[ajarRun]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

2015?? Litt akterutseilt allerede.... 

Anonymkode: 9b085...5bc

Man seiler ikke med anker...

[AnonymBruker]

Som liten ville jeg være en av gutta. Jeg nektet å gå i skjørt og kjole, jeg ville helst gå med gutteklær og caps. Hadde jeg hatt foreldre som skulle forstå seg i hjel på dette, og dyrket oppunder "født i feil kropp", så hadde nok livet mitt vært fryktelig vanskelig i dag. Puberteten kom og jeg ble superfemenin, så takk og lov for at ingen forvirret meg og lot meg finne ut av ting.

Personlig mener jeg man skal støtte de som er født i feil kropp, men man skal være så ekstremt forsiktig med å dytte pre-pubertale barn i en bestemt retning, for det kan vise seg å være helt feil senere, og da kan et kjønnsbytte ødelegge livet deres.

Anonymkode: 304f3...27c

[AnonymBruker]

Send bekymringsmelding

Anonymkode: 299ec...655

[AnonymBruker]

Det er jo svært uheldig at moren insisterer på å dokumentere barnets utvikling i sosiale medier. Dette viser en enorm mangel på respekt for barnet som et selvstendig individ. Og om hun pusher barnet i en bestemt retning så vil det jo være ekstremt forvirrende. 

Anonymkode: 258d6...157

[Forundret..]

5 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er sjokkert over at noen kan være så trangsynt. Det er tross alt 2015 vi lever i!

Tenke seg til å foreslå at en transkjønnet person skal dra til psykolog! Hater du homofile også?

2015....?

[AnonymBruker]

Jeg synes det her lyder bekymringsverdig. Jeg har ingenting i mot hverken transkjønnede, homofile eller hva som helst. Om en av ungene mine kommer og sier de er noe "slikt", så kommer jeg til å stå der med åpne armer og støtte de i alle valgene de tar. Jeg er dog skeptisk til å bygge oppunder det med transkjønn når de er så små. Jeg har selv en mamma som hele barndommen sin ville være gutt. Hun virkelig hatet å være jente, nektet alt som innebar kjoler og skjørt, hadde kort hår og sa selv hun var en gutt når hun møtte andre barn. Etter hun kom i puberteten endret alt seg! Hun er fremdeles ikke noe veldig feminin kjoledame, men hun har sagt flere ganger at hun er så glad for at hun vokste opp da og ikke nå, sånn at hun ikke ble dyttet i en retning som egentlig ville vært feil å gå. Barn utforsker og føler så mye rart i kroppene, og det skal de få lov til, men som forelder bør man være forsiktig med hvordan man trår rundt det. Og her høres det ut som moren presser på. Å foreslå en psykolog eller helsevesenet anser jeg faktisk som helt innafor. Det er i høyeste grad noe for helsevesenet. Ikke fordi det nødvendigvis er feil at han vil bli jente, men fordi han trenger veiledning og noen som kan hjelpe han gjennom det på en mer objektiv måte. 

Anonymkode: e5147...0d8

[ItchyBitchySpider]

22 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er sjokkert over at noen kan være så trangsynt. Det er tross alt 2015 vi lever i!

Tenke seg til å foreslå at en transkjønnet person skal dra til psykolog! Hater du homofile også?

Jeg synes alle som skal skifte kjønn bør gå til psykolog først. For å lære seg å håndtere de psykiske utfordringene ved å være transkjønnet. Noe annet er uforsvarlig. 

[AnonymBruker]

Dette høres veldig spesielt ut. Jeg ville kontakter skolen og sendt en bekymringsmelding til bv. Ikke for at de skal ta ungen, men veilede dem dersom det er tilfellet at barnet er født i feil kropp. Jeg skjønner at mora vil støtte barnet, men det er veldig intenst. 

Anonymkode: e9d26...183