Dere som samsov med barna - hvor lenge?

[AnonymBruker]

Samsov med begge til de var ca 1,5 år. 

Da det ble brudd mellom meg og faren og de var 4 og 6 år, samsov vi i ca 10 mnd. Det gjorde dem trygge i en hverdag som forandret seg.

Enda skjer det at de kommer inn til meg på natta og sover her. Er de syke får de sove med meg og våkner de på natta og føler seg utrygge er det alltid plass til dem i min seng. 

De er nå 10 og 12. Eldste kom senest forrige uke. Tenker de i snitt sovet med meg en gang i mnd hver.

Anonymkode: 238e5...688

[Duftavsommerregn]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samsovere, finnes dere? Og hvor lenge samsov dere med deres barn? 

Jeg kan bare snakke for meg selv, og mine barn når de var små, da de passerte året, fikk de eget soverom. Men de sov fremdeles sammen med oss mange netter til de passerte iallefall 2 år, så måtte vi skjerpe det inn, og de sov mer og mer på sitt eget soverom. Men de fortsatte da og sove i vår seng deler av kvelden natten lenger. Helt avsluttet var det ikke før de var minst 5 år. Savner den tiden veldig egentlig  Mange gode stunder, masse nærhet og kjærlighet hele tiden. Så fort de årene gikk! Dere som er der nå, nyt denne tiden selv om dere til tider kan savne søvn. Den kommer aldri mer tilbake, og den svinner fort når barnet når skolealder.

[AnonymBruker]

Barnet er snart 2 og kommer nesten alltid over i vår seng ila natta. Det fungerer godt for oss

Anonymkode: 14f0b...b8c

[AnonymBruker]

Var ikke snakk om samsoving for 20 og 30 år siden, men på den tiden lå minstemann i vår seng så lenge hun ammet fordi jeg ellers fikk så oppstykket søvn av å gå frem og tilbake - altså til rundt ett år. Ellers kom de ofte over til oss i løpet av natta, alle mann. Eldstemann sin siste natt var da hun kom full hjem som 16-åring etter sitt første forsøk med alkohol, og ville ha trøst hos en voksen.....

Anonymkode: 6702d...c50

[Frostrose]

Jeg fikk beskjed om å få babyen over i egen seng av helsesøster. Da var babyen 4 mnd. HS mente at det var farlig å samsove etter at babyen kan snu seg. Jeg leste meg opp, og bestemte meg for å ikke høre på henne. Da babyen var ca 5 mnd trappet hun opp spisingen. Da hun var 5 mnd, ammet jeg henne hver time eller oftere på natten. Jeg var veldig trøtt. Det hjalp ikke at hun begynte å snu seg i sengen og sparket meg i ansiktet hver gang jeg holdt på å sovne. Pappaen prøvde å ha henne i sin side av sengen, men klatremusen fant alltid veien til puppen (hun ville helst ha den i munnen konstant, til tross for at hun brukte smokk). Jeg holdt ut en mnd til, så hun har sovet i egen seng fra ca 7 mnd. Nå er hun ett år, og får sove hos oss når hun er syk. 

 

[AnonymBruker]

Vi samsov av og på med eldstemann til han var nesten 5 år. Vi prøvde både egen seng på eget rom og egen seng på vårt rom i perioder, men han roet seg alltid best i sengen vår. Vi har stor seng, så på den måten fikk alle nok søvn.

Da vi fikk nr 2, sov storebroren fortsatt med oss og babyen i en bedside crib på min side av sengen. Både storebroren og pappaen sov seg gjennom nattammingene, så det fungerte fint de første månedene. Men da babyen ble 5-6 mnd begynte han å våkne tidlig på morgenen og vekket eldste, som da ble trøtt og grinete på dagen. Eldstemann var enig i at han ville prøve å flytte på eget rom, og det gikk kjempefint. Nå sover han hele natten i egen seng og trives med det. 

Vi samsover fortsatt med babyen som nærmer seg ett år og har ingen umiddelbare planer om å slutte med det, siden vi alle får nok søvn på den måten. I vår omganskrets er det ikke vanlig med samsoving, men jeg tenker at foreldre og babyer/barn er ulike. Hver familie må gjøre det som føles naturlig, og ikke minst det som fungerer best med tanke på god søvn for alle. 

Anonymkode: 09166...caf

[Vera Vinge]

Med eldstemann samsov vi fra han var nyfødt til tre mnd. Etter det fikk han komme inn til oss hvis han våknet om natta ved sykdom eller allergiplager. Nå er han seks år og husker ikke sist det skjedde.

Barn nr to ble lagt uten problemer i egen seng på vårt rom fra første dag, men begynte å bli mer urolig om natta etter kanskje fire mnd? Begynte vel også å bli vanskeligere å legge om kvelden, så la ham i vår seng på kvelden en periode. Begynte tilbakeføring til egen seng da vi avsluttet nattammingen ved 10 mnd. Tror han sov mest i egen seng en stund, men så var han plutselig så utrolig mye våken og mye syk, så lot ham sove hos oss igjen. Så han ble lagt i egen seng om kvelden fra han var 1 år, hvertfall, men kom inn til oss hver natt til han var akkurat fylt fire.. . Det var periodevis et stort problem for meg, fordi jeg ofte sov dårlig, og jeg sov i perioder på gjesterommet. Samtidig kunne han holde det gående hele natta om man valgte å følge ham tilbake til egen seng en periode. Men siste året vi samsov, gikk det plutselig bra for min del, og det var bare kos. Savnet det litt nå, faktisk, men har fått en baby i senga i stedet, så det holder... Prøvde å legge babyen i egen seng da han var nyfødt, men det var et håpløst prosjekt. Roet seg kun i vår seng, og har vært så sjeleglad for at han sover at jeg ikke har turt å rokke ved det. Han er fire mnd nå. Kommer hvertfall til å samsove så lenge han fullammes, for da kan jeg sove videre mens han spiser, og det blir korte oppvåkninger for min del. 

Jeg syns folk må gjøre som de vil, og gjerne det som gir dem mest mulig søvn. Jeg tror det er mest naturlig for babyer og småbarn å sove sammen med foreldrene sine, men hvis de voksne sover dårlig med samsoving, ville jeg prioritert det høyt. Både voksne og barn har det bedre av at de voksne sover ok. 

[AnonymBruker]

Samsoving og samvsoving.... Bonussønnen min på  13år kommer inn til oss hver eneste natt og sover i fotenden til morgenen etter. Han har gjort det i 12år nå. Sengen er bred nok til at han kan ligge utstrakt om han vil det og han tar med sin egen dyne og pute. Han har mareritt stort sett hver natt, og han går ofte i søvne. Jada, vi har vært hos legen og fått/får hjelp der. Det er ikke en drømmesituasjon, men det er dette som fungerer best for han så da blir det sånn da. 

Anonymkode: 893da...9ba