Norsk språkpolitikk rettferdig?

[Drizzt]

22 timer siden, Vampen skrev:

Det hadde vore ein fordel om du sa nei takk til sidemål, ikkje nynorsk. Det er nemleg ikkje det same. Nynorskbrukarar set sikkert ikkje meir pris på å miste hovudmålet sitt, enn eg hadde gjort om du lærde nynorsk først og difor synst bokmål er litt vanskeleg. Folk må sjølv få velje kva for ei målform dei vil ha til hovudmål, men vi må slutte å forvente at alle skal meistre båe målformer like godt skriftleg. Det er verken realistisk eller føremålstenleg. Og eg ser ikkje heilt logikken i at sidemålskarakteren skal veie like mykje som matte, naturfag eller gym. Men eg meiner også at ein kan forvente at vaksne folk klarar å lese og forstå båe, slik at vi bevarer språkrikdommen vår og at dei som har ei dialekt som er nynorsknær kan velje det som si målform, viss dei ynske det. 

Om du lurer på hvorfor man har to målformer, så er det grunnleggende norsk språk- og historiekunnskap.  

(Beklager eventuelle skrivefeil, telefonen min hadde ikke lyst til å være med på å skrive nynorsk.) 

Jeg flyttet til Norge i voksen alder og har lært kun bokmål. Samtidig synes jeg det er slitsomt å lese nynorsk og som regel hopper over (leste ditt innlegg da, siden du kommenterer noe jeg har skrevet). På norskkurset ble vi fortalt at vi ikke trenger å bekymre oss for nynorsk så lenge vi bor et sted hvor språkformen ikke brukes, men at man kan lese artikler eller bøker, eventuelt filmtekst på tv på nynorsk selv om man bor et sted hvor alle skriver bokmål. Jeg har ikke noe imot at folk snakker forskjellige dialekter, det er i seg selv berikelse og for all del bør bevares, men jeg reagerer på den skriftlige versjonen - særlig at elever (og noen andre) tvinges til å bruke tid på å lære det. Dette er for meg overflødig og hvis noen er så opptatt av å skrive nynorsk, kan det bli lokal kuriositet på det stedet hvor det faller naturlig, ikke noe som angår ''alle''.

Endret 3. september 2018 av Drizzt

[Vampen]

27 minutter siden, Drizzt skrev:

Jeg flyttet til Norge i voksen alder og har lært kun bokmål. Samtidig synes jeg det er slitsomt å lese nynorsk og som regel hopper over (leste ditt innlegg da, siden du kommenterer noe jeg har skrevet). På norskkurset ble vi fortalt at vi ikke trenger å bekymre oss for nynorsk så lenge vi bor et sted hvor språkformen ikke brukes, men at man kan lese artikler eller bøker, eventuelt filmtekst på tv på nynorsk selv om man bor et sted hvor alle skriver bokmål. Jeg har ikke noe imot at folk snakker forskjellige dialekter, det er i seg selv berikelse og for all del bør bevares, men jeg reagerer på den skriftlige versjonen - særlig at elever (og noen andre) tvinges til å bruke tid på å lære det. Dette er for meg overflødig og hvis noen er så opptatt av å skrive nynorsk, kan det bli lokal kuriositet på det stedet hvor det faller naturlig, ikke noe som angår ''alle''.

Jeg synes nynorsk er flott.  Både i seg selv og ordningen med at man selv kan velge sitt hovedmål. Språk er identitet, men for barn med nynorsknære dialekter vil det også være en fordel å kunne ha begynneropplæring på nynorsk. For jo likere talespråk og skriftspråk er, jo bedre er det. Og vi har en del dialekter som er veldig like nynorsk. I tillegg har systemet med to sidestilte målformer vært der så lenge at det ville ha vært rart å tvinge noen til å bytte hovedmål. Jeg tror også nynorsk er med på å støtte den berikelsen dialektene er, og at forståelse sv begge kan gjøre en del dialekter enklere å forstå. Og man skal ikke kimse av klangen i nynorsk, det har men flotte ord og vendinger. 

Det er selvfølgelig også et poeng at både bokmål og nynorsk er en del av vår nasjonale identitet og kulturhistorie. Dette var kjernen i prosjektet med å bygge en norsk identitet, og nynorsk har mye rotnorsk språkarv. Det har verdi i seg selv. I læreplanen i norsk er det også slik at man har mål som går på nabospråk, altså svensk og dansk, og jeg tror nynorsk kan være bra der også. Norsklæreren i meg blir i hvert fall ganske glad når jeg beveger meg over grensa og ser at svenskene også har bilar. 🙂 Med to målformer er det enkelt å se sammenhenger mellom både fortid og nåtid, og nabospråk. 

Når det gjelder innvandrere er det som oftest slik at det enkleste er det de lærer først. Hadde du flyttet midt inn i nynorskland, og lært nynorsk først, så hadde det sannsynligvis ikke vært slitsomt eller rart. Min erfaring er også at en del språksterke elever med minoritetsbakgrunn tar sidemål raskt. Snakker du fem språk er ikke forskjellen på biler og bilar, eller ikke og ikkje, så fryktelig vanskelig. 

Så jeg er for både to målformer og nynorsk. Det jeg er i mot er tanken om at alle, bortsett fra de med dysleksi, IOP, vedtak om særskilt norsk eller lignende, skal måtte skrive på begge målformer. Og at det skal toppes med både eksamen og egen karakter. Jeg er norsklærer og må derfor kunne knote på begge målformer. Sidemålet mitt er fortsatt svakere enn hovedmålet mitt, fordi jeg ikke bruker det like ofte. Jeg må slå opp ord for å sjekke om en ny reform har endret på hva som er lov eller ikke lov, ordforrådet er tynnere og språket mitt generelt fattigere. Og jeg bruker sidemålet mitt mer enn folk flest. Sidemål er nettopp det, sidemål. Det brukes ikke nok til at det blir like bra som hovedmålet. For 50 år siden kunne sikkert opplæring i sidemål fungere, men i dagens samfunn er skolen smekkfull. Dagens elever må kunne helt andre ting enn det som var nødvendig for 20 år siden. Og det er stadig mer som skal inn i skolen, fra den kulturelle skolesekken, til livsmestring og kartleggingsprøver. Noe må ut. Når vi i tillegg har ganske mange elever som har mer en nok å fokusere på hovedmålet sitt, så er valget enkelt for min del. Sidemålsordningen bør avvikles. Det er ikke nødvendig at alle skal måtte kunne skrive på begge målformer. Kjenne til? Ja. Forstå og lese? Ja. Skrive? Nei. Det er også blodig urettferdig at om man er riktig uheldig kan man ende opp med 6 norskkarakterer på vitnemålet, og at sidemål, som ikke engang er et eget fag, skal veie like tungt som de fleste andre fag. Man sier jo indirekte at sidemål er like viktig som matte eller engelsk, og det vil jeg påstå at det ikke er. 

Dessverre ser det ut til at alle politiske partier, fra høyre til venstre, er for feige til å ta kampen. Og dermed vinner interesseorganisasjonene med særinteresse for sidemål fram.