Gå til innhold

Til medisinstudenter og sykepleiestudenter


Fremhevede innlegg

Skrevet

Første bud er jo å regne ut om du har mulighet til å komme inn i nærheten av der du bor. Det er ulike snitt de ulike stedene.Tidligere medisinstudent i Trondheim her. Vær klar over at studiemodellen er litt ulik fra sted til sted, slik at det som går bra et sted ikke nødvendigvis går bra et annet sted. 

I Trondheim (tilbake i tiden når jeg gikk der) kunne du nok ha fått til 50% jobb i tillegg i 1. og 2. klasse, med litt skulking av forelesninger og slikt. Jeg jobbet og gjorde mye i tillegg de to årene. Problemet er juni og juli, når du ikke får studielån og ikke har kunnet jobbe fordi det har vært eksamensperiode og du må lese.

3. og 4.klasse var derimot et MARERITT. Forelesninger, obligatoriske kollokvier og obligatorisk praksis var en 37-40 timers uke i seg selv (som regel undervisning fra 8-16 hver dag). Den obligatoriske praksisen var løsrevet fra forelesningene, slik at du var på spesialiserte avdelinger uten å ha dekket faget på forelesninger først. Så de burde forberedes. Så etter en ganske utmattende uke MÅ du lese i tillegg. Og eventuelt jobbe. For å sitere medstudenter "hvis jeg skal se barna må jeg ha dem i bokskapet mitt". 

5.klasse hadde vi 16 (?) uker utplassering på lokalsykehus. Det var noen særplasser i selve Trondheim og rett utenfor, så det gikk stort sett greit for de med barn. Hvis ikke måtte du ha ukependlet til Volda/Ålesund/Namsos osv. Men uansett er det fremdeles full arbeidsuke, lesing og så jobbing i tillegg. Andre halvår i 5.klasse var hovedoppgave/"masteroppgave", så da kan du styre selv. 6.klasse har utplassering i 6 uker, og da bør du begynne å repetere tidlig for å komme gjennom alt stoffet frem mot avsluttende eksamen.
Summa summarum var ikke Trondheim den verste plassen å ha barn som medisinstudent, men det er fremdeles perioder og år hvor arbeidsbelastningen er stor, og hvor det er vanskelig å få tid til jobb i tillegg.

LIS1/turnustiden har mange nevnt, 30% av søkerne får plass, og de fleste må enten flytte/ukependle eller pendle langt hele eller deler av tjenesten. For å få LIS1 må man nesten ha jobbet som turnuslegevikar en eller to sommere, og de vikariatene er som regel på 8 uker, med lite mulighet for ferie. Det er stor rift om disse vikariatene. Som turnuslege er det ganske stor variasjon i hvor mye man jobber, du kan være så uheldig å få kommuneturnus et sted hvor du jobber full arbeidsuke og har legevakt hver 3-4.døgn og 3-4.helg I TILLEGG til arbeidsuken. 

 Så kommer LIS2/assistentlegetiden, og da går de fleste i vikariat som er 3-6 mnd lange i flere år, gjerne med skifter av arbeidssted underveis. Det er sjelden man kan fullføre assistentlegetiden på et sted. De fleste legespesialiteter har arbeidsuker som er 40 timer +, og ujevne arbeidstider, slik at man gjerne jobber lite eller ingenting en uke og 60 timer en annen uke. De fleste leger får først fast jobb i 40-årene. 

De fleste jobbet i helsevesenet (portør, sekretær, pleieassistent på sykehuset), underviste for studentforeninger, eller hadde helt andre jobber som butikk, utesteder osv. MEN, det er en stor forskjell på å jobbe som fri og frank student, som egentlig ikke har de helt største utgiftene, og ingen andre å ta hensyn til. Det er noe helt annet å jobbe som småbarnsforelder.

Så du bør tenke deg godt om før du velger legestudiet. Jeg sier ikke at det er umulig, men du må være klar over hva du går til!
 

Anonymkode: 4883f...f3a

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har ikke mulighet til å jobbe 100% som medisinstudent gjennom hele studiet i tillegg til at du har 3 barn. Her må du være realistisk. Har du råd til å studere i 6 år hvis du ikke kan jobbe 100%? Er du klar på å jobbe alle ferier og mye av tiden du har fri og dermed gi opp tid du har med barna dine? Det kan hende at sykepleie er mer realistisk, men det er begrenset hvor mye du kan jobbe. Halvparten av sykepleierutdanningen er praksis. 

Anonymkode: be333...1ae

  • Liker 1
Skrevet
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Første bud er jo å regne ut om du har mulighet til å komme inn i nærheten av der du bor. Det er ulike snitt de ulike stedene.Tidligere medisinstudent i Trondheim her. Vær klar over at studiemodellen er litt ulik fra sted til sted, slik at det som går bra et sted ikke nødvendigvis går bra et annet sted. 

I Trondheim (tilbake i tiden når jeg gikk der) kunne du nok ha fått til 50% jobb i tillegg i 1. og 2. klasse, med litt skulking av forelesninger og slikt. Jeg jobbet og gjorde mye i tillegg de to årene. Problemet er juni og juli, når du ikke får studielån og ikke har kunnet jobbe fordi det har vært eksamensperiode og du må lese.

3. og 4.klasse var derimot et MARERITT. Forelesninger, obligatoriske kollokvier og obligatorisk praksis var en 37-40 timers uke i seg selv (som regel undervisning fra 8-16 hver dag). Den obligatoriske praksisen var løsrevet fra forelesningene, slik at du var på spesialiserte avdelinger uten å ha dekket faget på forelesninger først. Så de burde forberedes. Så etter en ganske utmattende uke MÅ du lese i tillegg. Og eventuelt jobbe. For å sitere medstudenter "hvis jeg skal se barna må jeg ha dem i bokskapet mitt". 

5.klasse hadde vi 16 (?) uker utplassering på lokalsykehus. Det var noen særplasser i selve Trondheim og rett utenfor, så det gikk stort sett greit for de med barn. Hvis ikke måtte du ha ukependlet til Volda/Ålesund/Namsos osv. Men uansett er det fremdeles full arbeidsuke, lesing og så jobbing i tillegg. Andre halvår i 5.klasse var hovedoppgave/"masteroppgave", så da kan du styre selv. 6.klasse har utplassering i 6 uker, og da bør du begynne å repetere tidlig for å komme gjennom alt stoffet frem mot avsluttende eksamen.
Summa summarum var ikke Trondheim den verste plassen å ha barn som medisinstudent, men det er fremdeles perioder og år hvor arbeidsbelastningen er stor, og hvor det er vanskelig å få tid til jobb i tillegg.

LIS1/turnustiden har mange nevnt, 30% av søkerne får plass, og de fleste må enten flytte/ukependle eller pendle langt hele eller deler av tjenesten. For å få LIS1 må man nesten ha jobbet som turnuslegevikar en eller to sommere, og de vikariatene er som regel på 8 uker, med lite mulighet for ferie. Det er stor rift om disse vikariatene. Som turnuslege er det ganske stor variasjon i hvor mye man jobber, du kan være så uheldig å få kommuneturnus et sted hvor du jobber full arbeidsuke og har legevakt hver 3-4.døgn og 3-4.helg I TILLEGG til arbeidsuken. 

 Så kommer LIS2/assistentlegetiden, og da går de fleste i vikariat som er 3-6 mnd lange i flere år, gjerne med skifter av arbeidssted underveis. Det er sjelden man kan fullføre assistentlegetiden på et sted. De fleste legespesialiteter har arbeidsuker som er 40 timer +, og ujevne arbeidstider, slik at man gjerne jobber lite eller ingenting en uke og 60 timer en annen uke. De fleste leger får først fast jobb i 40-årene. 

De fleste jobbet i helsevesenet (portør, sekretær, pleieassistent på sykehuset), underviste for studentforeninger, eller hadde helt andre jobber som butikk, utesteder osv. MEN, det er en stor forskjell på å jobbe som fri og frank student, som egentlig ikke har de helt største utgiftene, og ingen andre å ta hensyn til. Det er noe helt annet å jobbe som småbarnsforelder.

Så du bør tenke deg godt om før du velger legestudiet. Jeg sier ikke at det er umulig, men du må være klar over hva du går til!
 

Anonymkode: 4883f...f3a

Tusen takk for viktig info! Høres ut som en travel hverdag det der, det er klar over egentlig...eneste grunnen til at heg til nå ikke har bestemt meg er nettop det :BARN de krever og trenger sitt. 

Anonymkode: e63b8...ef1

Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke mulighet til å jobbe 100% som medisinstudent gjennom hele studiet i tillegg til at du har 3 barn. Her må du være realistisk. Har du råd til å studere i 6 år hvis du ikke kan jobbe 100%? Er du klar på å jobbe alle ferier og mye av tiden du har fri og dermed gi opp tid du har med barna dine? Det kan hende at sykepleie er mer realistisk, men det er begrenset hvor mye du kan jobbe. Halvparten av sykepleierutdanningen er praksis. 

Anonymkode: be333...1ae

Å jobbe 100% har aldri vært et alternativ...tenkte 50%, men utifra det jeg fikk til info her høre det også for mye ut. 

Anonymkode: e63b8...ef1

Skrevet
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forslaget ditt MÅ vurderes. Høres veldig smart ut, kan selvfølgelig jobbe mye på sommeren og andre ferier, og jobbe lite ellers. Huff... 

hørte om ei som gikk på med.studiet på 2 (3?) året og jobbet hver helg, pluss noen kvelder og det funka fint...men det er noen som kjenner noen jeg kjenner, så kan være overdrevet.. 

kanskje det ikke er realistisk å jobbe 50% ved siden av..trodde bare de fleste studenter gjorde det

Anonymkode: e63b8...ef1

Nei. De fleste jobber hver 3. helg + ferier. Mange studenter jobber ikke i det hele tatt. De som jobber i så stor grad du skisserer er gjerne de som stryker. Ikke fordi de ikke er flinke, men fordi de ikke har kapasitet til å lese godt til eksamen. Disse har heller ikke barn. 

Anonymkode: be333...1ae

  • Liker 6
Skrevet

På OUS krever de at medisinstudenter hsr minst 600 timer med pleieerfaring før man kan jobbe der😊

Anonymkode: 8e5ed...604

  • Liker 1
Skrevet

Medisinstudent på 2. året her: med 600 timer med pleieerfaring - mener dere fra sykehjem, eller kan man også jobbe som assistent på sykehus?

Anonymkode: 0b1fb...795

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har selv små barn og er sykepleier, jeg håper du vurderer sykepleien deltid, så kan du jobbe utenom og ta livet litt mer med ro. Har jobbet som sekretær på sykehus og sykepleier, er nå på sykehjem (deltid) og trives veldig godt. Når jeg jobbet som sekretær på sykehus så fikk jeg virkelig øynene opp for hvor hardt legene har det, de har knapt tid til familien sin (de som har familie) og partneren må ta mye dersom barna er syke. Skulle du som lege bli syk blir det helsikes styr å omrokkeres pasienter i bla poliklinikken osv. Merket at mange av legene virket utbrente og var ganske stressede, ikke minst kvasse mot hverandre. Ville aldri begitt meg utpå et slikt liv med barn. Det er mange slitsomme jobber som sykepleier, men det finnes absolutt mer «rolige» og levelige jobber innen det yrket. Jeg leste at operasjonssykepleierne er de som ofte står helt til pensjonsalder i full turnus innen de ulike spesialiseringene. Det er verdt å tenke over.

Anonymkode: 53b6c...e2f

  • Liker 1
Skrevet
53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv små barn og er sykepleier, jeg håper du vurderer sykepleien deltid, så kan du jobbe utenom og ta livet litt mer med ro. Har jobbet som sekretær på sykehus og sykepleier, er nå på sykehjem (deltid) og trives veldig godt. Når jeg jobbet som sekretær på sykehus så fikk jeg virkelig øynene opp for hvor hardt legene har det, de har knapt tid til familien sin (de som har familie) og partneren må ta mye dersom barna er syke. Skulle du som lege bli syk blir det helsikes styr å omrokkeres pasienter i bla poliklinikken osv. Merket at mange av legene virket utbrente og var ganske stressede, ikke minst kvasse mot hverandre. Ville aldri begitt meg utpå et slikt liv med barn. Det er mange slitsomme jobber som sykepleier, men det finnes absolutt mer «rolige» og levelige jobber innen det yrket. Jeg leste at operasjonssykepleierne er de som ofte står helt til pensjonsalder i full turnus innen de ulike spesialiseringene. Det er verdt å tenke over.

Anonymkode: 53b6c...e2f

Sykefraværet er jo høyere blant sykepleiere enn leger. 

Anonymkode: be333...1ae

Skrevet
45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sykefraværet er jo høyere blant sykepleiere enn leger. 

Anonymkode: be333...1ae

Fordi leger vet hvor mye styr det er hvis de melder seg syke, så de lar være... https://psykologisk.no/2014/11/leger-trosser-sykdom-og-risikerer-utbrenthet/

Jeg jobber på en avdeling hvor det er høy grad av aksept for å være syk blant legene. Selv der så ser de fleste på arbeidsplanen sin før de blir hjemme. Har de arbeidsoppgaver som er viktige/ikke kan delegeres/ikke bør avlyses så kommer de... Kanskje bare deler av dagen ryddes/noe avlyses. 

Anonymkode: 4883f...f3a

  • Liker 2
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv små barn og er sykepleier, jeg håper du vurderer sykepleien deltid, så kan du jobbe utenom og ta livet litt mer med ro. Har jobbet som sekretær på sykehus og sykepleier, er nå på sykehjem (deltid) og trives veldig godt. Når jeg jobbet som sekretær på sykehus så fikk jeg virkelig øynene opp for hvor hardt legene har det, de har knapt tid til familien sin (de som har familie) og partneren må ta mye dersom barna er syke. Skulle du som lege bli syk blir det helsikes styr å omrokkeres pasienter i bla poliklinikken osv. Merket at mange av legene virket utbrente og var ganske stressede, ikke minst kvasse mot hverandre. Ville aldri begitt meg utpå et slikt liv med barn. Det er mange slitsomme jobber som sykepleier, men det finnes absolutt mer «rolige» og levelige jobber innen det yrket. Jeg leste at operasjonssykepleierne er de som ofte står helt til pensjonsalder i full turnus innen de ulike spesialiseringene. Det er verdt å tenke over.

Anonymkode: 53b6c...e2f

Kunne absolutt vurdere sykepleie, er bare redd for å stryke/ikke klare å gjennomføre utdannelse pga stell av pasienter. Jeg vet hvor viktig det er, vet at jeg en dag kan komme til å trenge den pleien selv. Men jeg bare klarer ikke det! Jeg spyr de få gangene min sønn gjør på seg i buksa/ikke rekker frem til doen og det er snakk om en 3.5 åring. Når det er baby 0-2 år klarer jeg det helt fint, etter det klarer jeg det ikke. Jeg kan ikke noe for det! Jeg ville gitt mitt liv for hver av mine barn, men akkurat det klarer jeg ikke å endre..

Anonymkode: e63b8...ef1

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne absolutt vurdere sykepleie, er bare redd for å stryke/ikke klare å gjennomføre utdannelse pga stell av pasienter. Jeg vet hvor viktig det er, vet at jeg en dag kan komme til å trenge den pleien selv. Men jeg bare klarer ikke det! Jeg spyr de få gangene min sønn gjør på seg i buksa/ikke rekker frem til doen og det er snakk om en 3.5 åring. Når det er baby 0-2 år klarer jeg det helt fint, etter det klarer jeg det ikke. Jeg kan ikke noe for det! Jeg ville gitt mitt liv for hver av mine barn, men akkurat det klarer jeg ikke å endre..

Anonymkode: e63b8...ef1

Men dette er jo noe du også vil oppleve ved å jobbe som pleieassistent og sykepleier ved siden av studiet. 

Anonymkode: be333...1ae

  • Liker 7
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne absolutt vurdere sykepleie, er bare redd for å stryke/ikke klare å gjennomføre utdannelse pga stell av pasienter. Jeg vet hvor viktig det er, vet at jeg en dag kan komme til å trenge den pleien selv. Men jeg bare klarer ikke det! Jeg spyr de få gangene min sønn gjør på seg i buksa/ikke rekker frem til doen og det er snakk om en 3.5 åring. Når det er baby 0-2 år klarer jeg det helt fint, etter det klarer jeg det ikke. Jeg kan ikke noe for det! Jeg ville gitt mitt liv for hver av mine barn, men akkurat det klarer jeg ikke å endre..

Anonymkode: e63b8...ef1

Det vil være avføring, oppkast, blod, urin, puss, stygge sår, lukt og hva enn det måtte være, som medisinstudent også. Ikke i like stor grad som i sykepleien, men slikt forekommer i helsevesenet.

Anonymkode: 45826...38d

  • Liker 7
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne absolutt vurdere sykepleie, er bare redd for å stryke/ikke klare å gjennomføre utdannelse pga stell av pasienter. Jeg vet hvor viktig det er, vet at jeg en dag kan komme til å trenge den pleien selv. Men jeg bare klarer ikke det! Jeg spyr de få gangene min sønn gjør på seg i buksa/ikke rekker frem til doen og det er snakk om en 3.5 åring. Når det er baby 0-2 år klarer jeg det helt fint, etter det klarer jeg det ikke. Jeg kan ikke noe for det! Jeg ville gitt mitt liv for hver av mine barn, men akkurat det klarer jeg ikke å endre..

Anonymkode: e63b8...ef1

Det må du nok finne deg i å oppleve under sykepleiestudiet, assistentjobb og som sykepleier. I enkelte jobber som lege må du også kunne se på avføring/oppkast o.l. Jobber selv som assistent på sykehjem og må daglig tørke eldre mennesker i rumpa, skifte pleier osv. Jeg trodde jeg kom til å kaste opp av det, men det gikk overraskende fint. Jeg har ikke noe problem med å takle det, og de fleste klarer det helt fint. 

Anonymkode: 28458...84c

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sykefraværet er jo høyere blant sykepleiere enn leger. 

Anonymkode: be333...1ae

Fordi sykepleiere kan tillate seg å bli syke, det er alltid en kollega som kan ta over. Man er ikke uvurderlig i den grad man som overlege er. De har egne pasientlister (med pasienter kanskje bare de kjenner og hvor ting ikke kan utsettes), og et veldig skjørt vaktsystem hvor det blir store konsekvenser om man er vekke. Det er nok mange unge legestudenter her som får seg en aha opplevelse når de begynner å jobbe og ser hvor beinhardt det er. Å være lege er en ekstremt karrierfokusert jobb, tro ikke noe annet.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi leger vet hvor mye styr det er hvis de melder seg syke, så de lar være... https://psykologisk.no/2014/11/leger-trosser-sykdom-og-risikerer-utbrenthet/

Jeg jobber på en avdeling hvor det er høy grad av aksept for å være syk blant legene. Selv der så ser de fleste på arbeidsplanen sin før de blir hjemme. Har de arbeidsoppgaver som er viktige/ikke kan delegeres/ikke bør avlyses så kommer de... Kanskje bare deler av dagen ryddes/noe avlyses. 

Anonymkode: 4883f...f3a

Nettopp!

Anonymkode: 53b6c...e2f

  • Liker 2
Skrevet
45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne absolutt vurdere sykepleie, er bare redd for å stryke/ikke klare å gjennomføre utdannelse pga stell av pasienter. Jeg vet hvor viktig det er, vet at jeg en dag kan komme til å trenge den pleien selv. Men jeg bare klarer ikke det! Jeg spyr de få gangene min sønn gjør på seg i buksa/ikke rekker frem til doen og det er snakk om en 3.5 åring. Når det er baby 0-2 år klarer jeg det helt fint, etter det klarer jeg det ikke. Jeg kan ikke noe for det! Jeg ville gitt mitt liv for hver av mine barn, men akkurat det klarer jeg ikke å endre..

Anonymkode: e63b8...ef1

Vet du hva, da ville jeg heller vurdert bioingeniør eller farmasi, for du kommer borti ufattelig mye ekkelt som lege.

Anonymkode: 53b6c...e2f

  • Liker 10
Skrevet

Når du valgte å få tre barn, valgte du på en måte bort medisinstudiene. Når du i tillegg har brukt opp mulighetene hos Lånekassen vil jeg bare si at dette går ikke.

hilsen lege

Anonymkode: 8688d...319

  • Liker 10
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du valgte å få tre barn, valgte du på en måte bort medisinstudiene. Når du i tillegg har brukt opp mulighetene hos Lånekassen vil jeg bare si at dette går ikke.

hilsen lege

Anonymkode: 8688d...319

Prøver du å si at det er umulig??? Personlig kjenner en dame som er lege og utdannet seg etter fylte 40, og hadde allerede barn! Hun jobber idag og er fornøyd med det! 

Anonymkode: e63b8...ef1

  • Liker 1
Skrevet

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøver du å si at det er umulig??? Personlig kjenner en dame som er lege og utdannet seg etter fylte 40, og hadde allerede barn! Hun jobber idag og er fornøyd med det! 

Anonymkode: e63b8...ef1

Den store forskjellen er vel at hun fikk studielån... 

Anonymkode: 3ac42...515

  • Liker 4
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du valgte å få tre barn, valgte du på en måte bort medisinstudiene. Når du i tillegg har brukt opp mulighetene hos Lånekassen vil jeg bare si at dette går ikke.

hilsen lege

Anonymkode: 8688d...319

En lege ville aldri skrevet dette. 

Anonymkode: abf6e...161

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...