Flytte fra eget barn

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg står midt oppi et dilemma her. Jeg er pappa til en jente på 8 som bor hos meg annenhver uke. Hennes mor og jeg samarbeider godt og bor innen samme skolekrets, så det har fungert supert. De siste par åra har jeg hatt midlertidig ansettelse i byen der datteren min er oppvokst, men nå går snart min midlertidige ansettelse ut. I den anledning har jeg gått ganske bredt ut og søkt jobber, da det er uhyre vanskelig å få fast jobb i bransjen min. Jeg har nå blitt tilbudt fast ansettelse i det som er drømmejobben, en jobb hvor jeg virkelig har muligheten til å utvikle meg og føle på økonomisk trygghet (fremfor midlertidighet og usikkerhet for fremtiden som jeg har hatt til nå).

Problemet er at jobben er i en annen landsdel, med fly som eneste realistiske transportmiddel. Jeg innser jo at det er umulig å flytte etter denne jobben og opprettholde en 50/50-løsning. Jeg har tatt opp dette med moren, og det er naturlig nok uaktuelt for henne å flytte da hun har fast jobb og familie her vi bor nå. Samtidig er det umulig å få en fast ansettelse her jeg jobber nå (tro meg, jeg har søkt og søkt og søkt!), og jeg teller på dagene til jeg ikke har noen jobb å gå til...

Spørsmålet er – hva gjør jeg? Føler meg helt i villrede nå.

Anonymkode: c4259...c39

[AnonymBruker]

Dette går jo på din samvittighet og om karriere er viktigere enn hyppig samvær med datter. Noen klarer det og de fleste barn lever godt med kun se den ene foreldren i helger, mens andre igjen, ikke takler det i heletatt.

Så umulig å si hva du burde gjøre. Men jeg personlig hadde ikke flyttet fra mitt barn.

 

Anonymkode: de2a1...67b

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri flyttet fra mitt eget barn. Hadde søkt alt av jobber uavhengig av utdannelse. En flytter ikke fra barna sine.

Anonymkode: d964b...fa7

[AnonymBruker]

Jo, nå skal du høre, du skal gjøre slik:......

Det høres da ut som om du har bestemt deg, og søker støtte for valget ditt? Har du et valg? Tok du ikke det da du søkte denne jobben?

Anonymkode: 6ccd1...1bd

[Biloba]

Det finnes andre bransjer.

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om du alt har bestemt deg. 

Personlig ville jeg heller tatt meg jobb i kassa på Rema enn å flytte fra barnet mitt, evt. omskolert meg til noe det er mulig å få jobb innen i nærheten. 

 

Anonymkode: 7d94b...bd3

[Outlander]

Har samme kommentar til deg som til de andre mødre som lager akkurat samme tråd.  Hårreisende at du vil flytte fra barnet for en jobb.  Jeg ville ha solgt aviser i helgene om det var eneste jobb jeg kunne få for at jeg kunne fortsette med å ha samvær med barnet.  Nå kommer du til å se barnet hva...litt i sommerferien og kanskje høst eller vinterferie hver annet år?  Supert for barnet! 😕

[Raven.Writingdesk]

Jeg kommer sikkert til å få tyn, men om mor har et nettverk å støtte seg på og dette er snakk om en stilling som vil sikre deg økonomisk i stor grad kan jeg godt forstå at det absolutt er noe du vurderer.

Det store spørsmålet er vel:

Er det mulighet for deg å flytte tilbake nærmere din datter i fremtiden etter ett år eller to i den nye stillingen, og ha en bedre jobb pga dette valget og den erfaringen, eller blir du bundet til det nye stedet  permanent? Det har ganske mye å si.. 

flytter du «for alltid» eller for en periode som kan gi deg et karrieremessig springbrett som du også kan benytte deg av for å skaffe seg stillinger nærmere henne frem i tid? 

[AnonymBruker]

Hadde aldri flyttet vekk fra barnet mitt. Finn en annen jobb.

Anonymkode: 0b948...42f

[AnonymBruker]

Så lenge dette innebærer at du blir borte i mange år så finner du deg en annen jobb, vaskehjelp, butikkmedarbeider, hjemmehjelp, assistent i barnehage, skole, BPA, miljøarbeider, hva som helst! Drømmer som innebærer flytting langt vekk kan du leve ut om ti år, når datteren din er blitt myndig!!!

Anonymkode: 16456...658

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet. Hadde mistet livsgleden og livslysten om jeg måttet ha en jobb jeg ikke brant for, noe også barnet ville lidd under. Dette selvfølgelig forutsett at barnet har det godt, og trygge omgivelser og bra mennesker rundt seg. 

Men jeg hadde ukependlet, og funnet løsninger med deltid og hjemmekontor, slik at jeg kunnet opprettholdt tett samvær. 

Anonymkode: e13e7...201

[Kontorotta]

Veldig vanskelig. 

Familie kommer fremfor alt.... men om man ikke har jobb, hvor lett er det å opprettholde det livet som datteren din er vant til. Du kan jo risikere å havne på NAV; hvor de ber deg flytte til en annen kant av landet. 

Men flytter du, vil du gå glipp av viktige deler av livet til din datter. Kontakten kan bli dårligere og dere kan bli fremmede for hverandre.

Hva slags muligheter får du i din nye jobb. Pendler muligheter? Hjemmekontor? Mulighet til ulønna permisjon.

Og om du flytter og får bedre økonomi, vil jo du måtte betale mer i bidrag, reise for deg eller din datter til og fra vil koste... så alt i alt er det ikke sikkert økonomien er så mye sikrere om du flytter. Eller hvert fall ikke sikkert den blir så mye bedre.

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde flyttet. Hadde mistet livsgleden og livslysten om jeg måttet ha en jobb jeg ikke brant for, noe også barnet ville lidd under. Dette selvfølgelig forutsett at barnet har det godt, og trygge omgivelser og bra mennesker rundt seg. 

Men jeg hadde ukependlet, og funnet løsninger med deltid og hjemmekontor, slik at jeg kunnet opprettholdt tett samvær. 

Anonymkode: e13e7...201

Samme her.

Ja - barnet er så klart viktigere enn karrien. Likevel er økonomisk trygghet og livsglede helt essensielt, noe som også gagner datteren. 

Heller en lykkelig forelder langt borte som kan være positiv og glede barnet, enn en foreldre i umiddelbar nærhet som er ulykkelig og kanskje sliter emosjonelt. Jeg vet selv hvor tærende usikkerheten rundt jobbsøking er for helsa, og jeg vet at personlig ville ikke en arbeidsledig og usikker meg vært det beste for barnet mitt. Det er heller ikke bare å gå inn i nærmeste dagligvarekjede og be om en jobb bak kassa, slik mange virker til å tro.

Jeg ville dog gjort alt for å reise til mitt barn og ha samvær så ofte som mulig. Ville også fortsatt å se etter aktuelle stillinger nærmere barnet, slik at den store avstanden mellom dere vil være midlertidig og ikke permanent.

Anonymkode: 996c8...716

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet. Du sikrer jo fremtiden også for ditt barn. Det blir kok utfordrende, men kanskje det er verdt det i det lange løp. Er jo mange som har fått dette til tidligere. 

Jeg er vokst opp med en far som har jobber offshore, så han bare 6mnd totalt PR år. Aldri tatt skade av det. Det er jo en annen situasjon, men alikevel. 

Anonymkode: c61d7...942

[Gjest BearMama]

Siden dere har godt samarbeid så er nok flytting best og så komme frem til en god samværsavtale mht ferier slik at dere har godt med tid sammen når dere har mulighet. 

Utnytte langhelger med inneklemte dager etc for å få mest mulig ut av helgene dere hars sammen.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at flere ville ha flyttet. Snakker om at det vil havne datteren. Snakker om å ville ha mistet livsglede. Selvrealisering på bekostning av et barn som er vant til å dele hverdagen med forelderen. At en tror at det er greit for et barn som er vant til at foreldrene er der i hverdagen? At det til og med vil gavne barnet? At livsglede handler mer om jobb enn å ha barnet sitt? 

 

Anonymkode: d964b...fa7

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at dattera di heller vil ha pappaen sin enn «økonomisk trygghet» i en annen jobb.

Om du hadde gått langtidsledig og stod i fare for å miste hjemmet hadde jeg absolutt sett poenget. 

Men forskningen viser jo at de barna (etter samlivsbrudd) som har det dårligst er de med lite kontakt med den ene forelder - og de som har det best er de med foreldre som samarbeider godt. 

Jeg skjønner at du tenker på fremtiden, men jeg lurer jo på hva du mener med «har virkelig prøvd». 

Anonymkode: b8ae0...097

[Gjest Bøff Eløff]

Jeg hadde heller jobbet på Burger King framfor å flytte fra mitt eget barn.

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet. Men passet på at jeg fikk lange, gode økter med barnet i ferier. Og det trenger kanskje ikke vare evig? Ser veldig mange aldri ville flyttet fra barna sine, og hvem vil vel det. Men det er noe med å sitte i en jobb man hater, eller i verste fall gå uten jobb. Men skal ikke være nødt til å ofre alt inkludert livsgnisten for barna. Ts kutter jo ikke kontakt med barnet. Det må bare bli en annen samværsløsning. 

Anonymkode: 4541d...b7a

[Gjest GiftMann38]

Jeg ville aldri flyttet fra mine egne barn.