Når ble det «ulovlig» å korrigere/veilede andres barn?

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som foreldrene til et barn med atferdsvansker som følger et program for hva vi korrigerer og ikke, må jeg si jeg hater når andre blander seg! Du vet ikke hva andre sliter med. Der du ser et ‘uoppdragent barn som ikke kan oppføre seg’ finnes det faktisk en strukturert plan for å endre denne atferden. 

Pass på deg selv.

Anonymkode: ddf3a...e60

Nå får du gi deg! Man regner med at de fleste har en strukturert plan for hvordan man oppdrar barna sine, diagnose eller ikke. Du kan da virkelig ikke mene at folk skal stå å se på sånn i tilfelle barnet har en diagnose? (Dog, de fleste har diagnoser idag). Å si "hei, vi slår ikke" på en rolig måte burde være greit til et barn som slår eller sparker etc dersom det går utover en selv personlig. 

 

Anonymkode: 9397a...c90

[Gjest BearMama]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, selvsagt tar vi han bort når han skader andre barn, og det skjer dessverre innimellom. Han skal selvsagt ikke få utøve vold mot andre. Det jeg snakker om er for eksempel for et par dager siden en vikar på aks irettesetter han for å ikke sitte stille ved bordet, men vandrer til og fra. Ja, dette er noe vi skal jobbe med, men uke nå. Hvis han skulle fått irettesettelse for all sin dårlige atferd, hadde man ikke gjort annet. Han har hele livet sitt fått kjeft hver dag av voksne. Han har verdens laveste selvbilde og gråter om kvelden fordi han er så ‘slem og dum’. 

 

Anonymkode: ddf3a...e60

Men ingen her ville gått bort på en cafe eller på en restaurant å bedt et barn sitte stille ved bordet.

Vi snakker om når barnet plager eller forstyrrr andre i en sånn grad at man bør og skal gripe inn. Som om barnet slår eller skader andre barn, kaster ting rundt seg eller sparker i en stol eller i et sete uten at foreldrene foretar seg noe.

Endret 30. august 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Synes det er helt innafor å irettesette andre barn. MEN ikke på en respektløs måte. Helst uten banneord og fysisk kontakt. Man skal ikke være frekk eller slem. Man kan si ifra. "Slik gjør man ikke" med en alvorlig stemme. Det holder faktisk om man er fremmed. 

Det verste jeg vet er denne trenden nå at barna har så spesielle behov at man ikke kan snakke med de på en vanlig måte, men bruke englestemmen "jeg ser deg og ser at du vil ha sjokolade, men den har allergener som kan gjøre deg ikke representabel for klistremerkekartet vi har på kjøleskapet". Altså 😳 og hva skjer med foreldrene liksom? Hvorfor er de så hårsåre? Hvorfor tåler de ikke at man sier til barna dems at vi ikke skal sparke i stolryggen? 

Med den type oppdragelsen går vi inn i et nytt tiår med krenkorama, puter under armene og diagnoselista i rumpetaska. Ingen kommer til å tåle kritikk, avvisning eller køer. Huff.. 

 

Anonymkode: 9397a...c90

[AnonymBruker]

12 timer siden, Sunnfjording skrev:

It takes a village. Jeg korrigerer GLATT andre sine unger.

BRA, for jeg håper virkelig at noen vil gi ungen min tilsnakk dersom han gjør noe faenskap når jeg ikke ser det eller er der. Ser jeg noe tull så sier jeg ifra selv, det er helt utrolig hvordan enkelte foreldre bare lar ungene gjøre akkurat hva de vil.

Anonymkode: 412c3...0cf

[Outlander]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Fullstendig klar over at jeg avsporer her, men det vet du strengt tatt ingenting om. Kan hende den ungen var vant til å ha det strengt hjemme og bli irettesatt støtt og stadig, men allikevel får drittsekkoppførsel ute blant ukjente folk. 

Penser inn på tema igjen: Jeg har to ganger fått kjeft av et par familiemedlemmer (to forskjellige unger, to forskjellige situasjoner) der deres barn har tatt tak i håret på mitt barn og lugget kraftig. Når jeg da har sagt i fra så har mødrene til disse to barna blitt sint på meg fordi jeg sier at det ikke er lov å lugge og trøste mitt barn fordi det faktisk fikk vondt av å bli lugget. 

Og siden trådtittel er "når" det ble ulovlig, så må det ha vært en gang før 1990  

Anonymkode: 984ff...380

Lugge på kjerringa og si "hvordan liker du det da?"  Blir helt utmattet av puteforeldre som klare ikke å oppdra respektfulle barn som da er samme idioter som kommer hit og klage på tenåringer og eldre ungdommer som "ikke høre på og gjør ingenting i huset".  Bare ler.  

[Outlander]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Voldsomt kul da. Hadde jo vært deilig på barnet ditt det at mamma satt i fengsel i mange måneder for grov vold.

Anonymkode: 94a9a...3f3

Jepp- er verdt det hvis jeg beskytter mitt barn fra voldelig menn.  Men tror ikke jeg havner opp i fengsel for å ha sparket en drittsekk i ballene fordi han rister småbarn - Norge er ganske alvorlig på vold mot barn! 

Endret 30. august 2018 av Outlander

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En slekting av meg har det jeg vil kalle ufordragelige barn. En tidlig morgen hadde de gått inn til naboen, mens far var ute av huset en tur og resten lå å sov. Far i huset hadde kommet inn igjen og sett at barna stod å forsynte seg grovt av godteriskuffen deres. Han hadde da selvfølgelig satt dem på plass. 

Rett etterpå hadde min slekting marsjert bort til naboen og kjeftet på ham. Han hadde ingen rett til å kjefte på hennes barn. Det skal sies at foreldrene selv ikke sier noe til barna heller, så de er jo ikke vant til at folk snakker til dem. 

Anonymkode: 6c44c...ae2

😵 full krise! Blir helt satt ut av eksemplene her!!!! Går jo ikke ann! 

Anonymkode: be108...9b3

[AnonymBruker]

På en flyreise til india satt det en tysk dame og en guttunge på kanskje 5-6 år bak oss. Gutten drev å sparker i setet og etterhvert måtte vi bare si ifra, så jeg snudde meg og ba moren på engelsk pent om hun kunne be sønnen slutte å sparke i setet. Moren ble tydelig fornærmet og sa «Nei! det vil jeg ikke, han er et barn og barn gjør sånt» ... Jeg ble så satt ut, at jeg tror ikke vi kommuniserte noe mer- heldigvis fantes det ledig sete ett annet sted så kjæresten satte seg der. Men mistet alt av språkforåd. Ble bare så satt ut! Er jo hennes ansvar å forsøke å oppdra han til et menneske med folkeskikk. Men jeg klarte ikke å si noe mer på gebrokken-engelsken min. 

Anonymkode: be108...9b3

[AnonymBruker]

Nå har jeg store barn, men jeg så ifra/sier ifra til barn jeg kjenner. Og tar også å informerer foreldrene om hva sim skjedde og hva som ble sagt. Ikke noe problem.

Anonymkode: 1745b...922

[AnonymBruker]

Vi var ute og kjørte bil i vinter. Plutselig ble frontruten truffet av av en snøball. Kjempe skummelt. Dette var en sterkt trafikkert vei. Kjørte av ved første avkjørsel,  snudde og kjørte tilbake. Mannen fikk ut og tok en kraftig alvorsprat med guttungen som sto der. Ca 14 år. Tror ikke han gjør det igjen.... 

Anonymkode: 1745b...922

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå får du gi deg! Man regner med at de fleste har en strukturert plan for hvordan man oppdrar barna sine, diagnose eller ikke. Du kan da virkelig ikke mene at folk skal stå å se på sånn i tilfelle barnet har en diagnose? (Dog, de fleste har diagnoser idag). Å si "hei, vi slår ikke" på en rolig måte burde være greit til et barn som slår eller sparker etc dersom det går utover en selv personlig. 

 

Anonymkode: 9397a...c90

Nei, jeg ‘gir meg’ ikke. Vi lar selvsagt ikke sønnen vår skade andre, men der går også grensen for hva som er greit å blande seg borti. Det er vi som er foreldrene hans, la oss få oppdra han. 

Anonymkode: ddf3a...e60

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På en flyreise til india satt det en tysk dame og en guttunge på kanskje 5-6 år bak oss. Gutten drev å sparker i setet og etterhvert måtte vi bare si ifra, så jeg snudde meg og ba moren på engelsk pent om hun kunne be sønnen slutte å sparke i setet. Moren ble tydelig fornærmet og sa «Nei! det vil jeg ikke, han er et barn og barn gjør sånt» ... Jeg ble så satt ut, at jeg tror ikke vi kommuniserte noe mer- heldigvis fantes det ledig sete ett annet sted så kjæresten satte seg der. Men mistet alt av språkforåd. Ble bare så satt ut! Er jo hennes ansvar å forsøke å oppdra han til et menneske med folkeskikk. Men jeg klarte ikke å si noe mer på gebrokken-engelsken min. 

Anonymkode: be108...9b3

Hvorfor sa du ikke fra til personalet?

Anonymkode: 73472...dd2

[AnonymBruker]

1 time siden, BearMama skrev:

Men ingen her ville gått bort på en cafe eller på en restaurant å bedt et barn sitte stille ved bordet.

Vi snakker om når barnet plager eller forstyrrr andre i en sånn grad at man bør og skal gripe inn. Som om barnet slår eller skader andre barn, kaster ting rundt seg eller sparker i en stol eller i et sete uten at foreldrene foretar seg noe.

Hvis han skader noen, så ja. Hvis barnet mitt kaster ting rundt seg eller sparker i en stol, så vennligst ligg unna. Han trenger ikke din korreksjon, det er direkte skadelig for han.

Hvor er respekten for andles rett til å oppdra sine barn på sin måte? Er det EN måte som er riktig måte å møte ALLE barn på?  Og har alle voksne rett til å håndheve dette? 

Anonymkode: ddf3a...e60

[Outlander]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg ‘gir meg’ ikke. Vi lar selvsagt ikke sønnen vår skade andre, men der går også grensen for hva som er greit å blande seg borti. Det er vi som er foreldrene hans, la oss få oppdra han. 

Anonymkode: ddf3a...e60

De fleste sier ikke noe hvis ikke dette adferd går utover andre.  Komme med eksempler av hva du synes folk skal ikke blande seg borti da.  

[Gjest Bøff Eløff]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som foreldrene til et barn med atferdsvansker som følger et program for hva vi korrigerer og ikke, må jeg si jeg hater når andre blander seg! Du vet ikke hva andre sliter med. Der du ser et ‘uoppdragent barn som ikke kan oppføre seg’ finnes det faktisk en strukturert plan for å endre denne atferden. 

Pass på deg selv.

Anonymkode: ddf3a...e60

Da igjen spørs det hva barnet gjør. Plager det meg eller mine så forventer jeg å få si ifra. Er det noe som ikke går ut over meg eller mine (eller forsvarsløse), går foreldrene gjøre som de vil. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Outlander skrev:

De fleste sier ikke noe hvis ikke dette adferd går utover andre.  Komme med eksempler av hva du synes folk skal ikke blande seg borti da.  

Da har du ikke hatt et barn med atferd utenfor normen. Forbause mange føler det er deres rett og plikt å fortelle barnet mitt om innestemme, at det ikke er lov til å ‘turne’ på stangen på t-banen, at han må sitte rolig, at han må vente på tur, at han ikke må løpe etc. Vi er jo ikke uenig i noe av det, men vi må få jobbe med dette på vår måte og på en måte som er tilpasset vårt barn og hans forutsetninger. 

Blur så lei av folk som føler de bare kan ture frem. 

Anonymkode: ddf3a...e60

[Outlander]

Just now, AnonymBruker said:

Da har du ikke hatt et barn med atferd utenfor normen. Forbause mange føler det er deres rett og plikt å fortelle barnet mitt om innestemme, at det ikke er lov til å ‘turne’ på stangen på t-banen, at han må sitte rolig, at han må vente på tur, at han ikke må løpe etc. Vi er jo ikke uenig i noe av det, men vi må få jobbe med dette på vår måte og på en måte som er tilpasset vårt barn og hans forutsetninger. 

Blur så lei av folk som føler de bare kan ture frem. 

Anonymkode: ddf3a...e60

Skjønner hva du sier - som små ting som dette ville jeg ikke ha blandet meg opp i.  Men om barnet løper og skriker, feks inn i en restaurant eller kafe, uten foreldrene gjøre noe eller dra, da kan folk forventer kjefting og tilsnakking.  Også hvis barnet skriker og kaster feks leker mot eller på andre barn/voksne og andre type adferd som er direkt ugreit og dere gjør absolutt ingenting, da kan du forventer at andre gjøre det da.  

 

[Zinatara]

Jeg mener vel at man godt kan korrigere atferd som skjer når foreldrene ikke er til stede eller dersom de lar det pågå uten å gripe inn. Men man skal være bevist på at barn kan reagerere mye mer på tilsnakk fra fremmede enn fra voksne de kjenner godt. Så det som kan være en helt grei beskjed til egne barn, kan virke skremmende på andre barn. 

Endret 31. august 2018 av Zinatara

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Outlander skrev:

Skjønner hva du sier - som små ting som dette ville jeg ikke ha blandet meg opp i.  Men om barnet løper og skriker, feks inn i en restaurant eller kafe, uten foreldrene gjøre noe eller dra, da kan folk forventer kjefting og tilsnakking.  Også hvis barnet skriker og kaster feks leker mot eller på andre barn/voksne og andre type adferd som er direkt ugreit og dere gjør absolutt ingenting, da kan du forventer at andre gjøre det da.  

 

Vi er aldri på restaurant eller kafé. Vi slår ned på atferd som er skadelig for andre og holder oss mest mulig borte fra folk.

Anonymkode: ddf3a...e60

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sa du ikke fra til personalet?

Anonymkode: 73472...dd2

Du skulle sett blikket hennes! Vi skulle sitte der i 10 timer. Jeg sa ikke noe til personalet fordi jeg ikke ville lage unødvendig rabalder eller kvalme. Om det ikke hadde fantes andres seter vi kunne satt oss på så måtte vi selvfølgelig kontaktet personalet eller sagt ifra igjen, for hadde blitt gærn av å sitte sånn gjennom flyturen. Er noen år siden og var litt mer usikker på sånt enn det jeg er i dag.

Anonymkode: be108...9b3