Noen her med ADD?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ADD diagnose for ett år siden, 22 år gammel. Går på medisiner ved behov, altså alle dager hvor jeg ikke panlegger ligge i senga å spise mat, haha. Hjelper mest på motivasjon: tar pillen min, venter 1-2 timer, så får jeg plutselig lyst til å sette i gang med oppgaver jeg til vanlig syns er kjedelig, som å rydde etc. Hjelper også veldig på konsentrasjon, leser pensum langt mer effektivt. Men er også mye kjipt med medisinering, må passe veldig på mat og drikke, får veldig fort vondt i hodet av de og blir lett helt "zombie" etter noen timer. Kjenner meg også veldig igjenn i alt nr 2 i tråden her skrev, spesiellt det om p-piller! Er det mulig liksom 🙃

Anonymkode: 17bf6...556

Kanskje litt stygt å si, men er godt å ikke være alene om det, spesielt det med p-pillene!  Er jo så sløvt at det ikke burde gå an 

Anonymkode: ce779...244

[AnonymBruker]

Bor sammen med en man også kan kalle «hardt rammet». Han har fått det bedre liv med mer selvtillit og mestringsfølelse med medisiner, men det synes jo godt i hverdagen at diagnosen er der likevel. Sønnen hans er like hardt rammet og strever like mye med å fungere i hverdagen.

Mannen min visste at han hadde diagnosen, siden han fikk den som barn. Men papirene ble tatt og utredning måtte gjøres på nytt. Det tok TRE år fra han sa at han måtte få unnagjort den utredningen asap, til han faktisk tok tak i det.

For han hjalp det litt å fokusere på en oppgave av gangen. I stedet for å tenke seg ihjel på utredning, medisinering, ny hverdag osv., fokuserte han på at mandag - da var oppgaven å ringe fastlegen for time. Ingenting annet. En ting av gangen. Han kom i mål til slutt.

Anonymkode: d86fc...dfb

[AnonymBruker]

* papirene ble TAPT

Anonymkode: d86fc...dfb

[AnonymBruker]

Jeg er forresten hun nr 2 som posta her, glemte å si at jeg brukte mange år fra jeg fattet mistanke til jeg valgte å gjøre noe med det. Seks år tror jeg det gikk før jeg fant ut at jeg burde be om utredning, til jeg faktisk kontaktet lege. Er 21, og skal endelig til DPS i september. Ser ts også har det problemet, og til deg vil jeg egentlig bare anbefale å få det unnagjort.

Nå aner jeg ikke hvor gammel du er(eller kanskje du har skrevet det, idk), men jeg har vært igjennom så mye dritt på grunn av de problemene jeg har. Gikk igjennom studiespes uten å gjøre en drit. Angstnivået var langt oppe i skyene, jeg hadde over hundre dager og sytti timer fravær fordi jeg for det første ikke gadd, for det andre gjorde jeg ikke skolearbeid så jeg så ikke noe poeng med det, og for det tredje var jeg virkelig helt lammet av angst. Så ille at jeg ofte gjemte meg på dass på skolen fordi jeg ikke fikk puste skikkelig av angsten. Men hjelp gadd jeg ikke å skaffe meg, dum og tiltaksløs som jeg var. 

Droppet ut av studiespess på slutten av andreåret og hadde dermed kasta bort to år av livet på å skulke. Som sagt vet jeg ikke alderen din og hvilket stadie du er på i livet, men jeg lærte på den harde måten at psykisk helse er viktig å ta tak i så fort som mulig. Selv om det har ordnet seg greit for meg og jeg fullførte vgs til slutt, er det irriterende å tenke på hvor jeg kunne vært i dag om jeg faktisk hadde oppsøkt hjelp da jeg trengte det aller mest. 

Anonymkode: ce779...244

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje litt stygt å si, men er godt å ikke være alene om det, spesielt det med p-pillene!  Er jo så sløvt at det ikke burde gå an 

Anonymkode: ce779...244

Det var faktisk en av grunnene til at jeg har brukt spiral 😁

Anonymkode: 81b36...423

[Kleino]

Finnes d noen add/adhd sider på face? Prøvde å bli medlem av en side men den hemmelige metoden på hvordan man spør om å få bli medlem er ikke add vennlig...:(