AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #1 Del Skrevet 23. august 2018 Jeg har et lite eller stort problem, kommer an på hvordan du ser det, men saken er jeg tåler ikke å bli avvist eller oversett, uansett om det er familie, venner, kjæreste osv. Jeg blir helt merkelig inni meg, vanskelig å forklare. Men jeg gjør mitt beste for å sjule det. Hva er galt med meg ? Anonymkode: 9b497...392 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nicathv Skrevet 23. august 2018 #2 Del Skrevet 23. august 2018 Hvis du blir urimelig avvist eller oversett og reagerer på det, vil jeg si at du har et alvorlig tilfelle av normalius personus. Mener du at du overreagerer? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #3 Del Skrevet 23. august 2018 1 minutt siden, Nicathv skrev: Hvis du blir urimelig avvist eller oversett og reagerer på det, vil jeg si at du har et alvorlig tilfelle av normalius personus. Mener du at du overreagerer? Ja, i mange tilfeller overreagerer jeg. Hva er normalius personus? Anonymkode: 9b497...392 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #4 Del Skrevet 23. august 2018 Ingenting galt med deg. Men du må lære deg å gi faen i folk. Når alt kommer til alt er de aller fleste mennesker egoistiske og opererer etter egen vinning. De kommer til å avvise og overse fordi noen andre var mer interessant der og da, inn i evigheten, enten du er verdens koseligste eller ei megge. Så det er bare til å bli hardfør, først som sist. Anonymkode: 5304c...ce2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nicathv Skrevet 23. august 2018 #5 Del Skrevet 23. august 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, i mange tilfeller overreagerer jeg. Hva er normalius personus? Anonymkode: 9b497...392 "Normal person" på tøyse-latinsk. Du vet, fordi medisinske tilstander ofte har latinske navn, og det er helt vanlig å reagere på å bli urimelig avvist eller oversett. Hvis du merker selv at du overreagerer, så er det vel ikke annet å gjøre enn å jobbe med det. Si til deg selv at det er irrasjonelt å bli så opprørt osv. Du finner sikkert informasjon om hvordan man kan bedre kontrollere følelsene sine hvis du søker litt på internett. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #6 Del Skrevet 23. august 2018 Takk for svar, det jeg reagere mest på er om jeg prater med en person og det kommer en annen og begynner å prate om noe helt annet, så i stedet for å prate ferdig med meg, begynner personen å prate med den andre istedet for. Anonymkode: 9b497...392 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #7 Del Skrevet 23. august 2018 Haha jeg hater også å bli ignorert! Tror det er fordi jeg har dårlig selvbilde og når jeg blir ignorert så føler jeg meg bare usynlig. Tror man bare må jobbe med å bli trygg på seg selv, så driter man i andre. Anonymkode: c2903...7ac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. august 2018 #8 Del Skrevet 23. august 2018 Det er nok normalt å synes slikt er irriterende. Jeg synes også det, men prøver å ikke ta det personlig. Anonymkode: 6f84c...ccf Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. august 2018 #9 Del Skrevet 24. august 2018 På 23.8.2018 den 12.32, AnonymBruker skrev: Ja, i mange tilfeller overreagerer jeg. Hva er normalius personus? Anonymkode: 9b497...392 Det der der sånn jeg kan spørre om også, hvis jeg er veldig betenkt på ting Men ts, det er normalt å bli lei seg/skuffet på en avvisning. Det som ikke er normalt derimot, er å klikke fullstendig. Da snakker jeg om en helt normal avvisning altså. Så at du reagerer på en avvisning, er normalt hvis du derimot føler at du overreagerer veldig, syns jeg du skal prøve å heve deg over en avvisning. Er det for eksempel med folk du chatter med/dater, venner, eller hva er det? Det syns jeg er litt vesentlig. Hos en god venn eller partner, syns jeg det må være rom for å fortelle at du ble skuffet, eller si i fra sag du føler deg avvist. I andre settinger, ved litt mer ukjente mennesker, vil løe jeg bare hevet meg over det, å sagt 'ok' eller 'den er grei', eller noe i den duren. Er det i foreksempel det tilfellet du viste til over her, hadde jeg nok bare kuttet igjennom å sagt at du var midt i en setning her. Men jeg er veldig direkte da. Eller alternativt latt personen si ferdig det de begynte på, svart 'mhm', også fortsatt å prate om det jeg holdt på med. Når det kommer til hvordan du føler deg. Jeg mener ikke dette vondt, men prøv å jobbe litt med selvtilliten din, og selvbilde ditt. Kanskje ta det opp med en terapeut? jeg var slik selv, men det var i en periode jeg hadde fryktelig dårlig selvtillit, og jeg ble regelrett forbanna, hvis jeg følte meg avvist, eller ikke sett/hørt. Men det kom seg veldig når jeg ble litt tryggere på meg selv Anonymkode: 997f0...47b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå