Angstanfall

[SoWhat?]

19 timer siden, Aria 22 skrev:

Sitter å ser en film nå, angsten er der enda , men hjertet har roet seg så håper resten slipper taket snart. 

Jeg har ikke skrevet så mye på forum før så tusen takk for masse hjelpende svar. 

 

Godt å se at du kan bruke forum som dette. Ser mange medfølende svar 🙂

Jeg hadde et panikkangstanfall vinteren som var. Jeg ble helt overrumplet av det. Så fælt. Trodde jeg fikk astma-anfall eller hjerteproblemer jeg 🙂 fy, så fælt det var. Grunnen var at jeg hater fyll, og så ringte de og ba meg på fest. Og fordi ei jeg ikke hadde sett på lenge var der, så så jeg ja. 

Og så kom det helsikes angstanfallet på vei bort til dem. Jeg vet at når de fester, så fester de. Og jeg fikk helt panikk. Fyfader så fælt det må være for dere som har det flere ganger. All min medfølelse!! Men husk : det er faktisk ikke farlig. 

 

Ps. Jeg måtte sette meg ned på trappa foran en pizzarestaurant, og ei hyggelig dame kom bort til meg. Så bar det til legevakten. Uff!! Men da fikk jeg det forklart. Takk og pris. 

[Gjest Lexie Grey]

Hei du 😊 Håper det går bra med deg.

Du skal vite at panikkanfall ikke er farlig i det hele tatt og du er ikke gal, du kommer heller ikke til å bli det. Angstanfall er noe som veldig mange kommer til å oppleve i løpet av livet. Hjernen vår fanger opp signaler utenfra som oppfattes som en trussel, og kroppen gjør seg klar for å gå i kamp mot det som er farlig. Det er dette som skjer når du får panikkanfall. Jeg ser du har skrevet at du sliter etter en vanskelig barndom. Hjernen din er da ekstra på vakt for situasjoner som kan virke truende. Gjenstander, minner, tanker eller situasjoner rundt deg som kan minne om fortiden er med på å trigge et panikkanfall, uten at du egentlig er klar over det. Men du er jo ikke i fare, det er bare hjernen din som er overfølsom for signaler og utløser en "falsk alarm". Dette regner jeg med behandleren din kommer til å snakke om litt videre. 

Jeg håper du tar opp dette med psykologen din på neste time. Du er absolutt ikke gal, vi er mange som opplever angstanfall fra tid til annen. Følelsene kan være så sterke og intense at man føler man skal gå fra forstanden, men det skjer ikke. For meg hjelper det å bare vite at angsten jeg opplever i øyeblikket ikke er farlig, det er bare falsk alarm. Men ta det opp med behandleren din så snart som mulig, så du får verktøyene til å takle det best mulig når det står på. Lykke til, og vit at vi er mange her som ønsker å hjelpe deg 😊

Endret 22. august 2018 av Moondance
Rettet skrivefeil

[AnonymBruker]

2 timer siden, Aria 22 skrev:

Dette er noe jeg har slitt med siden jeg var tenåring, går til psykolog men er der bare hver 4/5 uke. Har gått til psykolog siden i vår så føler ikke det hjelper noe enda. Han mener jeg har ptsd etter vold å omsorgssvikt fra barndommen( er ikke en diagnose jeg har fått enda).

 Jeg har faktisk ikke skjønt at disse anfallene har vært angst  før jeg fortalte det til legen for to år siden,(turte ikke å si noe til noen for jeg trodde jeg var gal) men ingen har fortalt meg hva jeg skal gjøre når det stormer som verst.

Okei, godt du har en psykolog - men har dessverre samme erfaring selv. Har hatt angst siden jeg var 5 år (altså i 20 år), og har gått til psykolog mange ganger - men det har aldri hjulpet noe (som jeg har merket iallefall). Jeg har funnet ut av ting mest på egenhånd, og jeg har beroligende medisiner til bruk hvis det er krise. 

Det finnes to typer medisiner:
- Antidepressiver som kan ha angstdempende effekt
- Beroligende som f. eks. sobril, vival, valium, stesolid, rohypnol

Sistnevnte brukes ved "krisesituasjoner" og gis i første omgang oftest til de som har tannlegeskrekk, flyskrekk eller lignende i påvente av behandling for dette.

For min del har det vært "eneste" løsning ved de verste anfallene, men det er veldig viktig å være forsiktig med disse medisinene da de er veldig avhengighetsskapende, sitter lenge i kroppen og gir ganske grufulle abstinenser som faktisk varer mye lenger og kan bli en del verre enn de fleste andre medisiner (opiater f. eks.). Det aller beste er nok å lære seg å håndtere angsten uten medisin, men ikke alle klarer det - og da er det selvfølgelig verdt å drøfte det med lege/psykiater. 

Ville forsøkt å ta en prat med psykologen og høre om tips til hva du kan gjøre når det stormer som verst - det finnes en del forskjellige "programmer" man kan følge, og det finnes mange forskjellige ting man kan prøve samt. forskjellige behandlingsformer. Håper du får hjelp!

Anonymkode: 62361...e59

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et par angstanfall, trodde det var hjertesvikt første gangen.. Hele kroppen visnet og jeg trodde jeg skulle besvime. Kjenner ei som overvant skikkelig heavy angst og hun rådet meg til å gå inn i angsten. For de fleste vil det være naturlig å begynne å stresse når man kjenner angstsymptomene, man vil for alt unngå et anfall og tenker  "ånei nå kommer anfallet".  Og det igjen trigger anfallet sterkere. Rådet hun ga meg var å si "værsågodt, gi meg alt du har, jeg dør ikke uansett". Så det gjorde jeg faktisk en gang jeg kjente det komme, satt meg ned på fortauet og bare ønsket angsten velkommen.

Vet det ikke er fristende, men mobiliser alt sinnet du har og tenk på det som du går inn i en boksering, der du vet at motstanderen slår deg hardt i trynet. Men at du kommer ut igjen uten skader. Jeg var et skjelvende vrak da jeg prøvde, det virket ikke logisk å skulle trigge angsten. Men på en måte hadde jeg kontroll (ikke over angstanfallet, langt derifra. men i starten når jeg ønsket det velkommen om du skjønner). Jeg har faktisk ikke hatt et anfall siden, og mine anfall var jævlige. Jeg har testet det på butikken o.l, om jeg kunne kjenne antydning, og "snakket" med angsten, sa kom igjen, jeg driter i om jeg besvimer i butikken, det gjør meg ingenting. Og da forsvant faktisk hjertebanken/skjelvingen/svimmelhetsfølelsen. Skikkelig sprøtt. 

Anonymkode: 21ab1...6a3

[Aria 22]

Takker for svar😊

Et annet spørsmål, er det litt for lenge imellom timene når det er 4/5 uker imellom? Psykologen har også glemt hva vi har pratet om, å vekslet meg med noen andre. Føler ikke tilliten er så god.

Men han virker snill å rolig, men tror ikke han kan hjelpe meg.

[AnonymBruker]

1 time siden, Aria 22 skrev:

Takker for svar😊

Et annet spørsmål, er det litt for lenge imellom timene når det er 4/5 uker imellom? Psykologen har også glemt hva vi har pratet om, å vekslet meg med noen andre. Føler ikke tilliten er så god.

Men han virker snill å rolig, men tror ikke han kan hjelpe meg.

Ja, det syns jeg ikke høres bra. Du bør ha timer ca 1 gang i uken når du sliter med panikkanfall og ikke har fått mer hjelp enn du har!

Forstår at psykologer kan glemme/veksle litt da de har mange pasienter, men de burde jo isåfall skumme raskt gjennom notater før. Man føler seg jo helt idiot. Kanskje du skal spørre om å bytte? Iallefall ha time oftere - kanskje han husker mer da.

Si at du ønsker målrettet behandling mot angst. Gjerne kognitiv terapi.

Anonymkode: 62361...e59

[SoWhat?]

På 22.8.2018 den 21.24, Moondance skrev:

Hei du 😊 Håper det går bra med deg.

Du skal vite at panikkanfall ikke er farlig i det hele tatt og du er ikke gal, du kommer heller ikke til å bli det. Angstanfall er noe som veldig mange kommer til å oppleve i løpet av livet. Hjernen vår fanger opp signaler utenfra som oppfattes som en trussel, og kroppen gjør seg klar for å gå i kamp mot det som er farlig. Det er dette som skjer når du får panikkanfall. Jeg ser du har skrevet at du sliter etter en vanskelig barndom. Hjernen din er da ekstra på vakt for situasjoner som kan virke truende. Gjenstander, minner, tanker eller situasjoner rundt deg som kan minne om fortiden er med på å trigge et panikkanfall, uten at du egentlig er klar over det. Men du er jo ikke i fare, det er bare hjernen din som er overfølsom for signaler og utløser en "falsk alarm". Dette regner jeg med behandleren din kommer til å snakke om litt videre. 

Jeg håper du tar opp dette med psykologen din på neste time. Du er absolutt ikke gal, vi er mange som opplever angstanfall fra tid til annen. Følelsene kan være så sterke og intense at man føler man skal gå fra forstanden, men det skjer ikke. For meg hjelper det å bare vite at angsten jeg opplever i øyeblikket ikke er farlig, det er bare falsk alarm. Men ta det opp med behandleren din så snart som mulig, så du får verktøyene til å takle det best mulig når det står på. Lykke til, og vit at vi er mange her som ønsker å hjelpe deg 😊

Bra innlegg. 

[Aria 22]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det syns jeg ikke høres bra. Du bør ha timer ca 1 gang i uken når du sliter med panikkanfall og ikke har fått mer hjelp enn du har!

Forstår at psykologer kan glemme/veksle litt da de har mange pasienter, men de burde jo isåfall skumme raskt gjennom notater før. Man føler seg jo helt idiot. Kanskje du skal spørre om å bytte? Iallefall ha time oftere - kanskje han husker mer da.

Si at du ønsker målrettet behandling mot angst. Gjerne kognitiv terapi.

Anonymkode: 62361...e59

Jeg er nok ikke en enkel pasient, altså jeg er ikke krevende eller sint eller ufin, men jeg har problemer med tillit så jeg tør ikke å kreve noe eller åpne meg for mye, jeg tør liksom ikke å si hva jeg vil. Det er ingen på Dps jeg kunne tenkt meg å byttet til da jeg ikke klarer å forholde meg til flere, begynne på nytt igjen med å forklare hva jeg har opplevd.

Har begynt å tenkt at dette ikke er noe for meg, å være sammen med andre mennesker er hvist ikke helt min greie har jeg funnet ut. 

Han hadde glemt å skrive journal så det var derfor han ikke husket noe, å jeg turte ikke å fortelle hva vi hadde pratet om på sist time, lell om det ikke var noe farlig.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Aria 22 skrev:

Jeg er nok ikke en enkel pasient, altså jeg er ikke krevende eller sint eller ufin, men jeg har problemer med tillit så jeg tør ikke å kreve noe eller åpne meg for mye, jeg tør liksom ikke å si hva jeg vil. Det er ingen på Dps jeg kunne tenkt meg å byttet til da jeg ikke klarer å forholde meg til flere, begynne på nytt igjen med å forklare hva jeg har opplevd.

Har begynt å tenkt at dette ikke er noe for meg, å være sammen med andre mennesker er hvist ikke helt min greie har jeg funnet ut. 

Han hadde glemt å skrive journal så det var derfor han ikke husket noe, å jeg turte ikke å fortelle hva vi hadde pratet om på sist time, lell om det ikke var noe farlig.

Høres jo veldig spesielt ut.
Ville det være enklere for deg å åpne deg i tekstform? Altså at du skriver et lite brev til psykologen som dere kan ta utgangspunkt i når dere snakker sammen?

De er vant med at folk har vansker med å åpne seg altså - det er helt normalt, så det skal du ikke tenke på!

Anonymkode: 62361...e59

[AnonymBruker]

SSRI, antidepressiva, er veldig nyttig mot panikkangst og er ikke vanedannende. Vil anbefale deg dette fremfor beroligende som er vanedannende. Du lærer ikke takle angsten med dem, blir gjerne avhengig også, i hvert fall veldig lett å bli avhengig psykisk. Mange får hjelp av SSRI vet jeg, og det er det legene anbefaler først. 

Ellers mange gode råd i tråden som du kan benytte deg av. Jeg bruker puste inn raskt, holder pusten litt og slipper den sakte ut. Puste raskt igjen, og gjenta noen ganger. Det er veldig virkningsfullt for meg, mer enn en skulle tro. Det gjelder å bremse anfallet i starten så godt en klarer det, så det ikke eskalerer mer enn nødvendig.

Anonymkode: 29a47...096

[AnonymBruker]

På 22.8.2018 den 20.56, Aria 22 skrev:

Takk for svar, får hjelp av psykolog men er ikke kommet så langt enda i behandlingen. Har vurdert å spørre om medesiner, så får ta det opp neste gang jeg skal dit😊

Ta det heller opp med legen din du. Psykologer kan ikke skrive ut medisiner, du må til fastlegen din for det eller en psykiater.

Anonymkode: 29a47...096

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ta det heller opp med legen din du. Psykologer kan ikke skrive ut medisiner, du må til fastlegen din for det eller en psykiater.

Anonymkode: 29a47...096

Anbefaler leger. De fleste psykiatere er veldig strenge på det. Man skal selvsagt også være forsiktig, men syns en del psykiatere har et vel svart/hvitt syn på det.

Anonymkode: 62361...e59

[AnonymBruker]

På 22.8.2018 den 0.59, Aria 22 skrev:

Sitter her med et kraftig angstanfall å har lyst til å ringe legevakt, kommer selvfølgelig ikke til å gjøre det. Men hva skal jeg gjøre for å roe meg ned? Har det helt jævlig. 

Jeg vet ikke hvordan angstanfallet arter seg for deg. Etter å ha hørt mye på andre som har angst, så får jeg en følelse av at det er helt ulikt fra person til person. Og mine angstanfall er ganske annerledes enn mange andre jeg har hørt om som har angst.

For meg hjelper det i allefall å prøve å ikke bekjempe angsten. Det høres kanskje banalt ut, men i begynnelsen så motarbeidet jeg det veldig. Jeg gjorde alt for å distrahere meg bort fra det. Noe som var helt umulig. Og var inne i fullstendig "Flight mode" uten mulighet til å rømme. Så etter å ha gått en stund til psykolog så begynte jeg å slutte å være så redd for angsten. Jeg tenkte mer at Ok, nå har jeg angstanfall. Jeg har hatt det før. Jeg vet det går over. Bare kom angst. Dette går fint. Det er ikke farlig selv om det føles farlig. Og angsten er "bare" en kroppslig reaksjon på følelser. Så forsøkte jeg å i stedet for å rømme fra angsten, prøve å reflektere over hvorfor jeg fikk angstanfall der og da. Hva som trigget meg. Hva jeg følte. Ja virkelig lytte etter på kroppen i stedet for å prøve å rømme fra den.

Dette funket ikke helt i starten, men etterhvert så ble jeg mindre redd for anfallene og de kom sjeldnere i tillegg til å være mindre intense. Så kanskje dette kan fungere for deg også? En annen viktig ting er å forsøke å roe ned kroppen. Hvis du har hevet skuldre, forsøk å fysisk dra dem ned. Sett deg eller legg deg ned som om du ville ligget når du slapper av. Kroppen følger ofte etter følelser og tanker, men det samme skjer også motsatt vei. Det å telle pusten kan også være nyttig. Prøv å tell til seks mens du puster rolig inn gjennom nesen, og hold pusten noen sekunder før du teller til seks mens du puster rolig ut gjennom munnen. Pust gjerne så høyt at det høres for andre.

Utover disse tipsene, som muligens ikke hjelper for deg - men i allefall hjalp meg. Så vil jeg råde deg til å prate med en psykolog hvis ikke du gjør det allerede. Det reduserte mine anfall svært mye. Du bør også forsøke å bli flinkere til å utforske egne følelser (gjerne i samråd med psykolog)

Håper det går fint med deg, og masse lykke til ❤️ Det er grusomt mens det står på, men husk at panikkangst faktisk er en av de sykdommene som er lettest å få hjelp til å bli frisk fra. 

Anonymkode: bd7b9...47b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan angstanfallet arter seg for deg. Etter å ha hørt mye på andre som har angst, så får jeg en følelse av at det er helt ulikt fra person til person. Og mine angstanfall er ganske annerledes enn mange andre jeg har hørt om som har angst.

For meg hjelper det i allefall å prøve å ikke bekjempe angsten. Det høres kanskje banalt ut, men i begynnelsen så motarbeidet jeg det veldig. Jeg gjorde alt for å distrahere meg bort fra det. Noe som var helt umulig. Og var inne i fullstendig "Flight mode" uten mulighet til å rømme. Så etter å ha gått en stund til psykolog så begynte jeg å slutte å være så redd for angsten. Jeg tenkte mer at Ok, nå har jeg angstanfall. Jeg har hatt det før. Jeg vet det går over. Bare kom angst. Dette går fint. Det er ikke farlig selv om det føles farlig. Og angsten er "bare" en kroppslig reaksjon på følelser. Så forsøkte jeg å i stedet for å rømme fra angsten, prøve å reflektere over hvorfor jeg fikk angstanfall der og da. Hva som trigget meg. Hva jeg følte. Ja virkelig lytte etter på kroppen i stedet for å prøve å rømme fra den.

Dette funket ikke helt i starten, men etterhvert så ble jeg mindre redd for anfallene og de kom sjeldnere i tillegg til å være mindre intense. Så kanskje dette kan fungere for deg også? En annen viktig ting er å forsøke å roe ned kroppen. Hvis du har hevet skuldre, forsøk å fysisk dra dem ned. Sett deg eller legg deg ned som om du ville ligget når du slapper av. Kroppen følger ofte etter følelser og tanker, men det samme skjer også motsatt vei. Det å telle pusten kan også være nyttig. Prøv å tell til seks mens du puster rolig inn gjennom nesen, og hold pusten noen sekunder før du teller til seks mens du puster rolig ut gjennom munnen. Pust gjerne så høyt at det høres for andre.

Utover disse tipsene, som muligens ikke hjelper for deg - men i allefall hjalp meg. Så vil jeg råde deg til å prate med en psykolog hvis ikke du gjør det allerede. Det reduserte mine anfall svært mye. Du bør også forsøke å bli flinkere til å utforske egne følelser (gjerne i samråd med psykolog)

Håper det går fint med deg, og masse lykke til ❤️ Det er grusomt mens det står på, men husk at panikkangst faktisk er en av de sykdommene som er lettest å få hjelp til å bli frisk fra. 

Anonymkode: bd7b9...47b

Dette er den mest vanlige og mest brukte behandlingsteknikken. Den fungerer på noen, på noen ikke. Ofte er det noe man begynner med litt ut i forløpet når man har lært seg en del annet først  

Anonymkode: 62361...e59