Fortjener han bedre?

[AnonymBruker]

Hei hei,

Jeg har over 3 år blitt godt kjent med en mann, som er 8 år yngre enn meg. Jeg er 36 og han er 28.

Vi ble kjent via tinder. I starten når man lager tinderprofil, er innstillingene slik at man sveiper alle aldre. Så en av de aller første dagene sveipet jeg altså denne mannen. Der og da så jeg bare en kjekk fyr og tenkte ikke over alderen. Etablert, bra jobb og livet på stell. Sjeldent gode verdier (i mine øyne).

Tiden gikk og vi fikk veldig god kontakt. Jeg var allikevel noe feig med tanke på alderen, og valgte å dysse det hele ned nettopp på grunnlag av det. Det skal legges til i historien her at jeg har 2 barn. Mitt argument overfor han var at jeg simpelthen ønsker bedre for han. At han skal få møte noen han kan bygge en familie med fra start, og ikke måtte ta over som en bonuspappa om det evt hadde blitt oss.

Tiden gikk, og vi har virkelig hatt et kjempenært bånd. Han har datet, jeg har datet - vi utveklser råd og erfaring, og jeg setter han SÅ høyt! Utrolig nok funnet en av mine aller beste venner via tinder rett og slett. Vi møttes 2-3 ganger i starten, men som venner. Begge var enige.

Han har imellomtiden hatt en kjæreste, hun har 3 barn. Det skjærte seg dessverre, men årsaken til at jeg nevner det er fordi hun jo nettopp har barn OG hun er da 6 år eldre enn han. Han taklet det kjempebra, og han er en moden fyr. Det imponerer meg! Vi har ledd litt av dette, ikke forholdet, men vi har tullet litt med det at han jo tydelig går etter eldre alenemødre osv. Det er altså ikke tilfellet, men tilfeldig. Allikevel har vi bare tullet litt med det. Mye humor ute å går :)

Vi har vært her for hverandre gjennom dater vi har gått på, ghosting, sykdom ja egentlig alt hele veien. På generell basis, så er han faktisk en av mine nærmeste. Hører jeg ikke fra han på noen timer så "mangler" noe. Det hele var selvfølgelig betraktelig roligere når han hadde kjæreste. Jeg datet også noen litt seriøst over et par måneder, og ellers vært på en del dates. Og under slike tilfeller har vi alltid vist respekt for den andres greie og trukket oss noe tilbake, men ikke forsvunnet helt.

Nå etter tre år har kontakten bare blitt enda dypere og hyppigere. Etter sommeren bestemte vi oss for å sees igjen, bare møtes og skravle osv. Vet ikke helt hvorfor, men jeg kan jo bare snakker for meg selv - men det føltes annerledes denne gangen. Helt fra sekundet vi avtaltes å møtes.

Denne gangen føles det som om det er gnist og noen følelser der! Uten tvil!

Det var akkurat dette jeg har vært redd for hele veien, da jeg ikke ønsker å stå i veien for hans "lykke" og mulighet til å skape noe helt eget. Skjønner at det kanskje høres rart ut for noen, men jeg er virkelig sånn av meg at jeg ikke vil ta fra noen den muligheten. Hadde vært noe annet om han var 43.

Han har invitert meg til å sees nå snart igjen, spesifikk tid og sted, aktivitet. Jeg ble superglad og hele kroppen sier jo JA!

Det jeg allikevel bekymrer meg for er at om jeg nå gjør dette, så er sjansene store for at følelser utvikles og at vi blir en greie.

Hva synes dere om denne aldersforskjellen? Er det jeg som er tullete?

Jeg stiller meg spørsmål som:

-Hva hadde foreldrene mine sagt?

-Hva hadde foreldrene hans sagt?

-Hvordan er det for oss å tilbringe tid samme med mine venner/hans venner.

-Vil jeg for alltid være hun eldre som gikk på en yngre fyr

 

Huff, som dere skjønner - mange tanker! Handler heller ikke bare om at jeg er nervøs for hva andre synes, men 8 år er 8 år, og på noen områder vil det jo helt sikkert utgjøre en forskjell. Uten at jeg klarer å se det akkurat nå.

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette, men erfaring og råd er aldri feil å få. På godt og vondt! Jeg tåler kritikk veldig bra også, så ikke vær redd for å si akkurat det dere tenker. Vet jo at noen antagelig vil si at jeg ikke fortjener han om jeg er så nervøs for aldersforskjellen. Kanskje dere har rett. Kanskje ikke. Jeg vet ikke, jeg føler meg bare litt fanget i tankene mine akkurat nå.

Liker han så godt, og føler kanskje at jeg potensielt har hatt det beste rett foran øynene i 3 år, bare ikke innsett det eller turt å se på det!

Anonymkode: bef5b...878

[AnonymBruker]

Gå for det!

Anonymkode: e86cf...641

[AnonymBruker]

TS her. Jeg bør kanskje rett og slett bare gå på daten med han og se hva som skjer. Ta ting derfra, men jeg vet jo med meg selv at det er akkurat slik det starter.

Anonymkode: bef5b...878

[AnonymBruker]

Du beskrev nettopp nesten klin lik situasjon som min. Altså nesten ned i detalj, bare at han er 8 år eldre enn meg. Forskjellen her er at det aldri kan bli noe mellom oss, så jeg må leve med smerten over å vite dette og samtidig elske ham som jeg aldri har elsket før.

Jeg kan ikke si annet enn: kjør på! Du har ingen ting å tape. Går det ikke, så får du endelig vite og kan gå ordentlig videre. Ta det rolig, prøv å ikke ha noen forventninger. For min del, har jeg lært dette nå. Mine forventninger er lagt bort og jeg nyter vennskapet og det nære vi deler. Kjenner meg så innmari godt igjen i at han er det næreste, at bare timer uten å høre fra ham får meg til å kjenne på savn.

Nå fikk jeg gåsehud. Vet du, gjør det! Heier på deg og på dere!

Stor klem

Anonymkode: 925b8...f92

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du beskrev nettopp nesten klin lik situasjon som min. Altså nesten ned i detalj, bare at han er 8 år eldre enn meg. Forskjellen her er at det aldri kan bli noe mellom oss, så jeg må leve med smerten over å vite dette og samtidig elske ham som jeg aldri har elsket før.

Jeg kan ikke si annet enn: kjør på! Du har ingen ting å tape. Går det ikke, så får du endelig vite og kan gå ordentlig videre. Ta det rolig, prøv å ikke ha noen forventninger. For min del, har jeg lært dette nå. Mine forventninger er lagt bort og jeg nyter vennskapet og det nære vi deler. Kjenner meg så innmari godt igjen i at han er det næreste, at bare timer uten å høre fra ham får meg til å kjenne på savn.

Nå fikk jeg gåsehud. Vet du, gjør det! Heier på deg og på dere!

Stor klem

Anonymkode: 925b8...f92

Ååååh så søt du er da!

Det ga meg et lite spark i rumpa! Takk! Leste også et annet sted om ei som hadde valgt å droppe en fyr grunnet alder, og gikk for en som var 3 år eldre - men som viste seg og være en tulling. Iallfall, hun angrer den dag i dag på at hun ikke tok sjansen!

Så jeg får vel bare rett og slett ta sjansen!

Innlegget ditt ga meg en boost! Og der fikk jeg en snap av han hihi!

Siden vi møttes etter sommeren har det hele mildt sagt tatt seg opp! Kanskje man endelig kan få oppleve den derre "vennskap som blir til kjærlighet" greia, som man kun hører om?

Spennende! Blir veldig spennende å se hvordan han er rundt meg neste gang vi sees!

Anonymkode: bef5b...878

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ååååh så søt du er da!

Det ga meg et lite spark i rumpa! Takk! Leste også et annet sted om ei som hadde valgt å droppe en fyr grunnet alder, og gikk for en som var 3 år eldre - men som viste seg og være en tulling. Iallfall, hun angrer den dag i dag på at hun ikke tok sjansen!

Så jeg får vel bare rett og slett ta sjansen!

Innlegget ditt ga meg en boost! Og der fikk jeg en snap av han hihi!

Siden vi møttes etter sommeren har det hele mildt sagt tatt seg opp! Kanskje man endelig kan få oppleve den derre "vennskap som blir til kjærlighet" greia, som man kun hører om?

Spennende! Blir veldig spennende å se hvordan han er rundt meg neste gang vi sees!

Anonymkode: bef5b...878

Du...alder er i de fleste tilfeller kun et tall. Hvis han ikke har noe imot at du har barn, så er det ingen grunn til å la være. Ellers vil du gå og lure på dette ganske lenge, i verste fall.

Du har kjent ham lenge, han er nær deg, dere har gått gjennom ganske mye sammen og det er følelser i bildet. Et ønske om mer. Livet er for kort! Det du nå trenger, hvis du er ferdig med barn, er en som bryr seg og elsker deg for den du er. En ''forsørger'' eller potensiell pappa til dine barn er ikke lengre nødvendig så der har du desto større grunn til å gi f*** i alder tenker jeg. Nå skal du nyte og føle deg elsket. Kjenner jeg er glad på dine vegne og leser gjerne en oppdatering etter daten.

Ønsker dere lykke til! <3

 

 

Anonymkode: 925b8...f92

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har også innledet en relasjon til en som er endel yngre enn meg. Jeg er nylig skilt og har barn, og er egentlig ikke interessert i et seriøst forhold. Han jeg har møtt, har ikke barn og er (på grunn av alder) i en annen fase av livet enn meg. Likevel har det slått gnister, og det er lenge siden jeg har følt så sterkt for noen... Han vil noe mer, men jeg holder tilbake. Vi møtes, snakker, gjør ting sammen når jeg ikke har barna. Og vi har helt utrolig bra sex. Hadde han vært 5 år eldre, ville det ha hjulpet.. Men vi har 9 år mellom oss, og det er for mye.. Tenker som du, TS, på hva familie osv ville ha sagt. Vanskelig.

Men jeg synes likevel du skal møte denne mannen mer! Jeg gir ikke slipp på min enda.. 

Anonymkode: 615ab...9cb

[BMW 5-serie 535D]

Bare å gå for det, litt større skille om du hadde vært 28 og han 20. Men med deres alder går det kjempefint 

[AnonymBruker]

Hei dere, TS her:)

Så koselige tilbakemeldinger! Tusen takk for det😊

Jeg føler dette har hjulpet, tro det eller ei. Ga meg et litt annet perspektiv!

Om han ønsker seg barn eller ei vet jeg ikke, men jeg antar jo det. Jeg er ikke akkurat en ung kvinne lengre, men regner med jeg fremdeles kan få barn om det skulle bli sånn at man fikk lyst på det.

Prøver å si til meg selv at jeg ikke må tenke så alt for langt frem hele tiden. Man kan låse seg selv helt fast ved å gruble og tenker på alle mulige scenarioer.

Jeg vet jo ikke om det er en date direkte det han har invitert meg på, men det er neimen ikke sikkert han vet det selv heller?!

Jeg tror vi begge tenker ganske likt her faktisk! Det skal sies at det kommer mange søte komplimenter etter vi møttes sist, og det er nok flere enn før ja.

Tror vi begge føler oss litt frem nå og ingen vil «dumme seg» ut her heller.

Tenk om det bare er meg som føler og tror det er noe mer akkurat nå🙈hjeeeelp!

Anonymkode: bef5b...878

[Gjest supernova_87]

Det er jo ganske stygt å umyndiggjøre noen som tross alt er 28 år. Og det er jo det du gjør når du skal liksom "la ham slippe deg". Dette er jo tross alt opp til ham om han vil gå for eller ikke. 

Og når det gjelder hva foreldrene deres ville sagt, hva har det å si? 

Jeg synes bedre spørsmål er: 

- Hvordan ville han gått sammen med barna dine?

- Bygger han deg opp, og får deg til å føle deg trygg, respektert og elsket?

Foreldrene dine burde ikke bry seg om en aldersforskjell om dette er en mann som vil gjøre deg og barna dine lykkelige, og som bygger deg opp og støtter. 

[Dr. Ops]

10 minutter siden, Rainstorm skrev:

Det er jo ganske stygt å umyndiggjøre noen som tross alt er 28 år. Og det er jo det du gjør når du skal liksom "la ham slippe deg". Dette er jo tross alt opp til ham om han vil gå for eller ikke. 

Og når det gjelder hva foreldrene deres ville sagt, hva har det å si? 

Jeg synes bedre spørsmål er: 

- Hvordan ville han gått sammen med barna dine?

- Bygger han deg opp, og får deg til å føle deg trygg, respektert og elsket?

Foreldrene dine burde ikke bry seg om en aldersforskjell om dette er en mann som vil gjøre deg og barna dine lykkelige, og som bygger deg opp og støtter. 

Sier samme som dette her!

Føles det rett for dere så bør du ikke tenke så mye på hva andre vil synes. De har null og niks med deres kjærlighetsliv å gjøre. Dere er begge voksne og så lenge dere går sammen både dere to og han overens med barna, ja da tror jeg uansett det bare er støtte å få. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Rainstorm skrev:

Det er jo ganske stygt å umyndiggjøre noen som tross alt er 28 år. Og det er jo det du gjør når du skal liksom "la ham slippe deg". Dette er jo tross alt opp til ham om han vil gå for eller ikke. 

Og når det gjelder hva foreldrene deres ville sagt, hva har det å si? 

Jeg synes bedre spørsmål er: 

- Hvordan ville han gått sammen med barna dine?

- Bygger han deg opp, og får deg til å føle deg trygg, respektert og elsket?

Foreldrene dine burde ikke bry seg om en aldersforskjell om dette er en mann som vil gjøre deg og barna dine lykkelige, og som bygger deg opp og støtter. 

Gode spørsmål! Og jeg har vel aldri møtt noen som selv gjennom vennskap gir meg så mye trygghet, ubetinget positivitet og gode ord og støtte!

Har jo ikke tenkt over dette selv før du stilte spørsmålene, og for å være helt ærlig tror jeg ikke jeg har møtt noen som er SÅ genuint god mot meg!

Vi har så utrolig mye til felles også, og absolutt noen totalt ulike sider, men ingen betydelige.

Hvordan han vil gå sammen med barna mine er vanskelig å svare på siden han ikke har møtt dem, men jeg kan ikke se for meg noe annet enn at det skulle gått veldig bra!

Mine foreldre er utrolig glade i meg og jeg vet de omtrent venter på at jeg skal finne meg en bra kjæreste:)

Jeg er forresten helt enig i det du sier om å umyndiggjøre han. Det var aldri meningen heller, men jeg vil han bare vel, og ønsker virkelig ikke at han skal kaste bort muligheter. Det er virkelig bare sånn jeg har tenkt. Så snart han fant seg kjæreste med barn, som i tillegg bare er et år yngre enn meg, fikk jeg med en gang følelsen:

Sukk - da kunne jo vært med meg og mine barn!

Så der lærte jeg uten tvil noe🙈

Anonymkode: bef5b...878

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Terrasse skrev:

Sier samme som dette her!

Føles det rett for dere så bør du ikke tenke så mye på hva andre vil synes. De har null og niks med deres kjærlighetsliv å gjøre. Dere er begge voksne og så lenge dere går sammen både dere to og han overens med barna, ja da tror jeg uansett det bare er støtte å få. 

Tusen tusen takk - jeg setter så pris på alle tilbakemeldinger! Det høres kanskje rart ut, men jeg føler noe inni meg nå som føles så ekte som jeg kanskje aldri har følt før. Det er helt merkelig!

Jeg kan virkelig se for meg han og meg, sånn til vi blir så gamle atte hjelp😂

Håper han også ser på det som nå skjer som noe mer enn vennskap, ellers er jeg jo virkelig totalt ute å kjøre!

Anonymkode: bef5b...878

[Gjest supernova_87]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er forresten helt enig i det du sier om å umyndiggjøre han. Det var aldri meningen heller, men jeg vil han bare vel, og ønsker virkelig ikke at han skal kaste bort muligheter. Det er virkelig bare sånn jeg har tenkt. Så snart han fant seg kjæreste med barn, som i tillegg bare er et år yngre enn meg, fikk jeg med en gang følelsen:

Sukk - da kunne jo vært med meg og mine barn!

Så der lærte jeg uten tvil noe🙈

Anonymkode: bef5b...878

Jeg tror absolutt ikke du mener denne "umyndiggjøringen" vondt. Det handler vel bare om at man ikke helt føler seg god nok. Men du kan jo se det sånn at du også er en mulighet for ham, og du har heller ikke en rett til å kaste vekk den muligheten for ham, selv om du tenker at andre muligheter burde henge høyere. 

Jeg holder på på samme måte, tenker at han jeg holder på med nå burde finne en annen, en som ikke er syk og i en så håpløs livssituasjon som jeg er i nå, men så minner jeg meg selv på det jeg skriver her at jeg har ikke rett til å velge for ham. Da er det viktigere at jeg fokuserer på hva jeg ønsker meg, for da blir jeg den beste versjonen både for min egen del og også for ham. La deg selv føle på dine følelser, kjenn etter på om dette er en mulighet du vil ha. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du beskrev nettopp nesten klin lik situasjon som min. Altså nesten ned i detalj, bare at han er 8 år eldre enn meg. Forskjellen her er at det aldri kan bli noe mellom oss, så jeg må leve med smerten over å vite dette og samtidig elske ham som jeg aldri har elsket før.

Jeg kan ikke si annet enn: kjør på! Du har ingen ting å tape. Går det ikke, så får du endelig vite og kan gå ordentlig videre. Ta det rolig, prøv å ikke ha noen forventninger. For min del, har jeg lært dette nå. Mine forventninger er lagt bort og jeg nyter vennskapet og det nære vi deler. Kjenner meg så innmari godt igjen i at han er det næreste, at bare timer uten å høre fra ham får meg til å kjenne på savn.

Nå fikk jeg gåsehud. Vet du, gjør det! Heier på deg og på dere!

Stor klem

Anonymkode: 925b8...f92

Håper det ikke er alderen som står i veien for dere?

 

Ts. Selv er det ni og et halvt år mellom meg og samboeren min. Jeg er 27 og han er 36. Nå er det visstnok «andre veien» mtp han er eldst - men synes ikke det bør ha noe å si. Ingen barn noen av oss da. Vært sammen i snart fem år nå. Og det skal sies, han hadde ganske panikk i starten da han fikk vite alderen min. 😅 Prøvde alt han kunne en periode for å la meg gå. Og jeg gikk jo, jeg. Da hadde ingen av oss det særlig bra. Vondt, rett og slett.

Sats, ts!! 

Anonymkode: 07ae2...ec2

[AnonymBruker]

Hei igjen, nei jeg gjør jo virkelig ikke det, mener det ikke vondt.

Jeg ville vel bare ikke stå til hinder for han, og samtidig også beskytte meg selv.

Jeg vil tro de fleste jenter er redde for å connecte med en yngre mann, også fordi man er redd for å bli byttet ut med tiden.

Det hjalp litt å lese tidligere i dag i en annen tråd at en dame hadde valgt bort en yngre fyr, nettopp pga dette. Hun møtte så siden en som var litt eldre enn seg som oppførte seg helt ekstremt dårlig.

Det fikk meg til å innse veldig mye!

I tillegg sa en venninne til meg i dag:

«Det er jaggu på tide vi slutter å behandle voksne menn på langt over 20 som «barn». De er ikke barn, de er voksne mennesker som i mange tilfeller oppfører seg som tenåringsgutter, men voksne menn - DET er man når man har passert 20. Enten de liker det eller ei!»

Og hun har jo så rett, slik samfunnet er nå ser man jo ofte på en mann på 30 år som «veldig ung», mens sannheten er at dette virkelig er voksne menn!

Hvorvidt de er moden for alder eller ei spiller nok ingen rolle, da det finnes umodne menn på 40 også.

Blir veldig spennnde dette! Skal møte han til uken og da kommer jeg selvfølgelig med en tilbakemelding

Anonymkode: bef5b...878

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper det ikke er alderen som står i veien for dere?

 

Ts. Selv er det ni og et halvt år mellom meg og samboeren min. Jeg er 27 og han er 36. Nå er det visstnok «andre veien» mtp han er eldst - men synes ikke det bør ha noe å si. Ingen barn noen av oss da. Vært sammen i snart fem år nå. Og det skal sies, han hadde ganske panikk i starten da han fikk vite alderen min. 😅 Prøvde alt han kunne en periode for å la meg gå. Og jeg gikk jo, jeg. Da hadde ingen av oss det særlig bra. Vondt, rett og slett.

Sats, ts!! 

Anonymkode: 07ae2...ec2

Så godt å høre han valgte å satse til slutt, eller dere begge

Jeg skal nok innrømme at om han hadde vært 9år eldre enn meg hadde jeg aldri tenkt over det🙈

Kall meg gammeldags! Rent personlig bryr jeg meg jo ikke, men tenker litt på omstendighetene bare - og som kvinne blir man jo fort «dømt» litt dersom man dater en yngre mann.

Cougar

Sugermomma

Barnerov

ol.

Slike ting man hører og leser setter dessverre litt for mange dumme tanker i ens hode.

MEN etter all denne feedbacken fra dere føler jeg meg virkelig så utrolig mye tryggere! Veldig godt å få objektive meninger, + det hjalp meg å sortere ut fruktene litt

Til syvende og sist klarer jeg på dette punktet ikke å bare si adjø til han. Så da får jeg heller satse og se!

 

Anonymkode: bef5b...878

[AnonymBruker]

Skulle stå fryktene* ikke fruktene Hehe!

Anonymkode: bef5b...878

[AnonymBruker]

Hei alle sammen,

tenkte det var på tide med en liten oppdatering!

Vi har nå vært på 4 dater siden sist, og denne fyren har gjort ting for meg som jeg ikke har opplevd før eller veldig lenge!

Han overrasket meg og hunden min forleden, tok oss med på tur. Hadde med masse greier, og tok oss med til et sted ved sjøen hvor man satt i en slags klippe. Hvor han dro frem mat og snacks og leke til hunden og gave til meg!

For å si det sånn;

Romantikken har ikke bare blomstret eller gnistret her, men virkelig tatt helt av🙈

Jeg kjenner han så godt at jeg trenger ikke tenke, jeg trenger ikke være usikker på å sende en melding eller snappe eller ringe. Alt flyter så godt på!

Jeg skal innrømme at det tidvis dukker opp litt redsel i hodet mitt hva angår aldersforskjell, men klarer like fort å roe meg selv ned som det kommer.

Snakket faktisk med min mor om aldersforskjellen i dette tilfellet og vet dere hva hun sa? Hun er 60 år og sa:

»Drit i samfunnsnormer! Menn har i all tid vært med yngre kvinner og er det til stadighet, hadde du vært en mann og han kvinne hadde ingen så mye som nevnt dette alderstullet! Det eneste du skal se på minutt for minutt er hva han gjør for deg, hvordan han oppfører seg mot deg og kjenne på hva du føler for han som menneske, du skal trossalt ikke forelske deg i en alder - men et menneske»

Hun la også til:

«Dere blir helt nødt til å legge bort alder i sin helhet og stå for hverandres valg fra dag 1, da kan ingen komme mellom dere eller spe tvil»

Så jeg ville vel egentlig bare komme inn her og si at ting går så bra som jeg ikke kan huske siden 2002 eller noe🙈

Jeg har møtt så alt for mange menn de siste tre årene, som har behandlet meg som bruk og kast at jeg ikke eier ord. Jeg har gang på gang sittet nervøs hjemme, ventet på meldinger eller sendt noen i håp om svar. Blitt ditchet dagen før date, eller ghostet og slettet helt plutselig. Direkte dårlig og feig behandling hele veien.

Den som hele tiden har vært her og «holdt hånden» min gjennom alle disse stormene og sagt at jeg kun fortjener det beste og kommer til å finne han en dag, er han som holder hånden min i dag🙈 Ganske sprøtt!

Så kort oppsummert; Jeg kan faktisk ikke velge bort en person som han! Han gjør alt disse voksne, liksom «modne» mennene på over 35 ikke gjorde! 

Lover å komme tilbake etterhvert også, for selv om ting er bra akkurat nå kan det jo skje mye:) Og jeg synes det er hyggelig å følge opp! 

Håper du her over som dater en 9 år yngre mann finner litt mot i dette og kanskje tør å gå for det du føler er bra, istedefor å gå for noe samfunnet liker, men som gir deg ingenting!

Den som intet våger - intet vinner😊

Anonymkode: bef5b...878