Edit: venter på ivf-karusellen

[Stjernedryss91]

Det har vært mange år med prøving, negative graviditetstester, kjerringråd, opp-og nedturer, snusslutt, snus-sprekk, folsyre, folsyre kan ryke og reise, motivasjon/manglende motivasjon. Psyken har vært gjennom det meste av følelser, der det mest belastende har vært all ventingen. 

Nå er det med glede å endelig få bytte karusell, selv om denne kan bli enda værre. Det blir på en måte "make it or break it" denne gang. Heldigvis er motivasjonen på topp, og vi krysser fingre og tær for å kanskje få lov til å bli mamma og pappa for første gang. 

Jeg har derfor åpnet denne prøvedagboken for å oppdatere underveis. Egentlig mest for min egen del, da det er godt å få utløp for alt som skjer oppi topplokket. Men også for å kunne gå tilbake og lese senere, og kanskje hjelpe/få hjelp av andre som er i samme båt. 

 

Første oppdatering fra disse dager må være at jeg holder på å sprekke av utålmodighet. Det eneste jeg tenker på er å komme i gang med medisiner, egguttak og innsett! Jeg har følt meg sterk og tålmodig de siste månedene, men nå når det begynner å nærme seg har jeg vippet av pinnen igjen. Tiden går liksom ikke fort nok! 

Heldigvis stopper aldri klokka opp, og vi kommer der vel til sutt :p 

 

[Stjernedryss91]

Dager føles som måneder, håper den neste uken går fort som svint. Merker på samboer også at forsamtalen begynner å nærme seg. I går tok han til tårene da det gikk opp for han at vi kanskje er foreldre om 1 års tid.. 

Den siste tiden har mye av tiden gått til kvinneguiden, forumlesing, dokumentarer om ivf, graviditet, hvordan bli gravid, spermens vei til egget etc. Lol, kan si man har tippet over  Kjenner at jeg gruer meg litt mer nå enn tidligere til medisinene. Dette etter å ha sett dokumentar fra utlandet, der man må ta progesteronsprøyter i skinka hver dag de første 3 mnd i svangerskapet?! Håper ikke det er slik i Norge.. 

Ellers går tankene rundt at det kanskje kunne klaffe av seg selv denne mnd, slik at vi slipper hele ivf-prosessen. Det hadde jo vært så mye lettere og billigere! Men slik har jeg det hver mnd. Håpet sniker seg tilbake hver eggløsning, for så å forsvinne klokkeklart dagen før mensen. Jeg innbiller meg at hadde årsaken vært klar til hvorfor det ikke går, hadde det vært lettere å takle. Men det er jo ikke sikkert... 

Jaja, vi får bare vente litt til 

[Ginny]

Ingen progesteronsprøyter i skinka i Norge  Ved ferskforsøk går de fleste på vaginal progesteron i et par uker, ved innsett i styrt syklus går man til uke 12. Men sprøyter bare fram til egguttak

Når har dere oppstart?

[Stjernedryss91]

Det var en gode nyheter Ginny  Vet ikke noe særlig mer etter forsamtale enn vi gjorde før.. Det var kanskje litt tidlig og optimistisk å starte dagboken med å endelig være fremme til ivf-karusellen  

Dagen staret med flyreise tidlig på morgenen etter kanskje 2 timers søvn? Vi var begge veldig oppgiret på "startskuddet", og følte oss positiv og motivert. Vi var vel på sykehuset kl 09, og 10.30 skulle spermprøven leveres. Tror sambo synst det var passe kleint å gjøre jobben på et offentlig toalett, men det gikk heldigvis bra  Deretter ble det 2,5 t ventetid før vi skulle inn til forsamtalen.

Vi begynte med å gå gjennom helse, tidligere sykdommer, livsstil, røyk/snus, etc. Deretter gikk vi gjennom alle helseundersøkelser, som har vært upåklagelig. Spermprøven til sambo virket også til å være veldig bra. "Så dette kunne vi jo klare på egenhånd", fikk vi en følelse av at legen siktet seg inn på. Da hadde hun akkurat snakket om at 86% blir gravid ila 1 år, nesten alle ila 2 år, og de som står igjen har ofte et problem med å bli gravid. Men nå snudde hun altså, og mente at vi kanskje bare trengte litt lenger tid. Både jeg og sambo kjente litt panikkfølelse av å kanskje ikke få hjelp, så da hun spurte hva vi tenkte var vi klinkende klar på å starte med ivf. Vi fikk deretter en kjapp innføring i ivf-behandling, forøvrig noe vi hadde lest oss godt opp på fra før. Hun bestilte i tillegg ekstra blodprøver på begge, bl.a. hiv, hepatitt osv. 

Til slutt skulle hun ta innvendig ultralyd av meg, og var ganske bastant på at "mannen skulle være med". Jeg syntes egentlig dette var ganske kleint, og følte meg enda værre da han måtte gå ut midt i undersøkelsen fordi han ble svimmel. Det jeg ikke visste var at han ble svimmel og uvel pga blodprøvene som lå i vente, da han har sprøyteskrekk  
Selfølgelig fant hun en cyste på ene eggstokken min, som ikke kan være der under stimulering. Denne bruker 2-3 mnd (som oftest) på å forsvinne av seg selv, så det var den oppstarten...  

På vei ut fikk vi med en konvolutt med papirer om ivf, og skjemaer vi måtte sende tilbake i posten (søknad om ivf og bevis på at vi har vært samboere i minst 2 år). I tillegg gikk vi innom avdeling for blodprøvetaking. 

 

Så jah.. Da er det bare å smøre seg med tålmodighet atter en gang. 
Det vi har gjort siden hjemkomst er å bestille bostedsattest på skatteetaten sine sider (anbefales å gjøre før forsamtale for fortgang), bestille time hos fastlege for celleprøve (skal være tatt siste året) samt henvisning til privat gynekolog. Dette for å kunne kontrollere cysten hjemme, og slippe masse reising bare for UL. Ved evt fryseforsøk kan man også ta UL sjekk hos privat gynekolog hjemme istedenfor å reise langt til behandlingssted (det kommer litt an på hvor du bor). I tillegg skal vi sende prøve til Athen ved neste menstruasjon, da mange mener at skjulte sykdommer som ureaplasma, mykoplasma, skjult clamydia m.m. kan ha negativ innvirkning når man prøver å bli gravid. Det er selfølgelig delte meninger ang dette, men vi har ingenting å tape på det

[Lolitah Angelique]

Hei, kom over dagboken din og kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Hvordan gikk det med ivf oppstart? Og cysten de fant? 

Hvilken dokumentar har du sett om ivf? Og hvor kan jeg finne det🙄 jeg vil anbefale deg en film på Netflix som heter "Private life". 

Vi er også bare kommet til forsamtale og har time straks. Men det dukket opp lette celleforandringer, så nå vet jeg ikke helt om det blir stopp i prosessen😐