AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #1 Skrevet 15. august 2018 En liten utblåsning om hvor fantastisk uheldig jeg er i kjærlighetsslivet.. Den første jeg ble forelska i etter brudd med ungdomskjæresten min viste seg å vere voldelig, både fysisk og psykisk. Den neste viste det seg mange psykopatiske trekk hos, og dette endte i 5 år med hekt på han, utroskap og tårer hver kveld omtrent. Kom meg endelig ut av det, men bare fordi han ble lei av meg og dumpet meg. Møtte en fantastisk mann etter det, som jeg ble forelsket i - men han tok altså livet sitt.. noen mnd senere møtte jeg en ny som fikk meg til å se litt lys i enden på tunnellen. Han hadde mye bagasje og var ikke ideell sånn sett, men følelsene kom. Var stupforelsket i 3 mnd, før han bare tenkte "jaja, nå har jeg fått henne, så nå trenger jeg ikke bruke så mye energi på det" - gikk fra at han prioriterte å være sammen med meg, gav meg komplimenter, kom med gaver, sendte hjerter og "glad i deg" og "jenta mi" til ingenting over natten. Helt dødt, men hevdet likevel å være like interessert. Kunne gå en mnd før vi møttes, der bare jeg tok initiativ og han alltid avlyste pga jobb ol, enda vi bor 3 min unna hverandre med bil. Holdt på slik i 10 mnd før jeg ikke orket mer. Så møtte jeg en nå for noen uker siden. En helt fantastisk fyr som får meg til å føle meg så levende, tar meg med på ting jeg aldri har gjort før og er så spontan, likevel så stødig og rolig. Så kjærlig og god, og en sensasjon i senga. Endelig en skikkelig bra fyr som matcher meg så perfekt. Så kom bomben om at han bare er her i sommer på jobb, at han drar tilbake til hjemlandet sitt (danmark) for å studere juss om tre uker. Altså, hvordan er det mulig å være så uheldig med menn? Føler jeg aldri kommer til å finne kjærligheten.. Anonymkode: 45c4d...784
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #2 Skrevet 15. august 2018 Hvor gammel er du? Anonymkode: 074f7...be0
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #3 Skrevet 15. august 2018 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor gammel er du? Anonymkode: 074f7...be0 Alt for ung til så mye uflaks 😂 Anonymkode: 45c4d...784
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #4 Skrevet 15. august 2018 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Alt for ung til så mye uflaks 😂 Anonymkode: 45c4d...784 Tenker vel heller at det er en del av livet. Tror alle har følt på det en gang, men så har det ordnet seg allikevel. Anonymkode: 074f7...be0 1
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #5 Skrevet 15. august 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Tenker vel heller at det er en del av livet. Tror alle har følt på det en gang, men så har det ordnet seg allikevel. Anonymkode: 074f7...be0 Nei det er ikke det. Ikke normalt å få så mye dritt. De fleste gifter seg og får barn, mens for andre av oss bare får drit osv. Anonymkode: 843e9...706
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #6 Skrevet 15. august 2018 Vet akkurat åssen du har det. Har veldig stor ufkaks jeg også når det gjelder relasjoner generelt. Psykopater, drittsekker, playere, konstante avvisninger osv. Har vært for mye de to siste årene. Er i en alder da alt burde ordne seg og har stått på som f. Uten fortjeneste. Så nå får den rette finne meg og jobbe for meg. Er så lei av å brenne meg hver jævla gang. Anonymkode: 843e9...706
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #7 Skrevet 15. august 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Tenker vel heller at det er en del av livet. Tror alle har følt på det en gang, men så har det ordnet seg allikevel. Anonymkode: 074f7...be0 Må nok signere dette selvom det ikke er det du vil høre , ts. Forferdelig at du har vært sammen med voldelige menn og han ene tok livet sitt!!!! Forstår godt at det preger deg og gjør at du føler verden er urettferdig!!! NOEN gifter seg og får barn og livet går på skinner fra utsiden av, men for INGEN gjør det egentlig det innad. Og mange av oss har gått og går gjennom samme helvete som deg. Ja det føles urettferdig, men er en del av livet Anonymkode: 788e5...1bc
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #8 Skrevet 15. august 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Tenker vel heller at det er en del av livet. Tror alle har følt på det en gang, men så har det ordnet seg allikevel. Anonymkode: 074f7...be0 Dette er så...dumt. Det er ikke et selvfølge at ting ordner seg. 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Må nok signere dette selvom det ikke er det du vil høre , ts. Forferdelig at du har vært sammen med voldelige menn og han ene tok livet sitt!!!! Forstår godt at det preger deg og gjør at du føler verden er urettferdig!!! NOEN gifter seg og får barn og livet går på skinner fra utsiden av, men for INGEN gjør det egentlig det innad. Og mange av oss har gått og går gjennom samme helvete som deg. Ja det føles urettferdig, men er en del av livet Anonymkode: 788e5...1bc Hvorfor ikke bare slitte å ta imot det fra livet du ikke vil ha? Anonymkode: 76f94...de9
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #9 Skrevet 15. august 2018 Hvor gammel er du ts? Jeg er 36 og har opplevd ekstremt mye dritt selv, allikevel nytter det ikke å henge med nebbet. Sier ikke at du gjør det, men DET ORDNER SEG! Uansett hva, så ordner det seg! På en eller annen måte! Det må man nesten bare ha troa på! Anonymkode: 9b0ac...f9c
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #10 Skrevet 15. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvor gammel er du ts? Jeg er 36 og har opplevd ekstremt mye dritt selv, allikevel nytter det ikke å henge med nebbet. Sier ikke at du gjør det, men DET ORDNER SEG! Uansett hva, så ordner det seg! På en eller annen måte! Det må man nesten bare ha troa på! Anonymkode: 9b0ac...f9c Ja man kan ha troa. Jeg prøver ikke ta fra noen troa. Men å ta det som et selvfølge at det ordner seg er litt naivt. Det er mye vi lærer å ta som et selvfølge, men så vokser vi opp og ser at det fungerer faktisk ikke slik. Anonymkode: 76f94...de9
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #11 Skrevet 15. august 2018 Høres ut som om du fort blir opphengt i mannfolk og glemner helt fornuften. Hadde jeg vært deg så hadde holdt meg unna mannfolk en stund og funnet ut hvorfor du velger "utilgjengelige" og feil menn. Vet ikke hvorfor men har inbtrykk av at du er en del yngre enn hun på 36. Er jo faktisk stor forskjell på å ha opplevd dette i en alder av 36 enn 26. Anonymkode: ac224...7a8 1
AnonymBruker Skrevet 15. august 2018 #12 Skrevet 15. august 2018 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Høres ut som om du fort blir opphengt i mannfolk og glemner helt fornuften. Hadde jeg vært deg så hadde holdt meg unna mannfolk en stund og funnet ut hvorfor du velger "utilgjengelige" og feil menn. Vet ikke hvorfor men har inbtrykk av at du er en del yngre enn hun på 36. Er jo faktisk stor forskjell på å ha opplevd dette i en alder av 36 enn 26. Anonymkode: ac224...7a8 Ja, jeg er 25, så jeg er ung ja. Godt mulig du har rett i at jeg blir fort opphengt i menn, før jeg rekker å se an situasjonen, kanskje? Anonymkode: 45c4d...784
Xcase33 Skrevet 15. august 2018 #13 Skrevet 15. august 2018 16 hours ago, AnonymBruker said: En liten utblåsning om hvor fantastisk uheldig jeg er i kjærlighetsslivet.. Den første jeg ble forelska i etter brudd med ungdomskjæresten min viste seg å vere voldelig, både fysisk og psykisk. Den neste viste det seg mange psykopatiske trekk hos, og dette endte i 5 år med hekt på han, utroskap og tårer hver kveld omtrent. Kom meg endelig ut av det, men bare fordi han ble lei av meg og dumpet meg. Møtte en fantastisk mann etter det, som jeg ble forelsket i - men han tok altså livet sitt.. noen mnd senere møtte jeg en ny som fikk meg til å se litt lys i enden på tunnellen. Han hadde mye bagasje og var ikke ideell sånn sett, men følelsene kom. Var stupforelsket i 3 mnd, før han bare tenkte "jaja, nå har jeg fått henne, så nå trenger jeg ikke bruke så mye energi på det" - gikk fra at han prioriterte å være sammen med meg, gav meg komplimenter, kom med gaver, sendte hjerter og "glad i deg" og "jenta mi" til ingenting over natten. Helt dødt, men hevdet likevel å være like interessert. Kunne gå en mnd før vi møttes, der bare jeg tok initiativ og han alltid avlyste pga jobb ol, enda vi bor 3 min unna hverandre med bil. Holdt på slik i 10 mnd før jeg ikke orket mer. Så møtte jeg en nå for noen uker siden. En helt fantastisk fyr som får meg til å føle meg så levende, tar meg med på ting jeg aldri har gjort før og er så spontan, likevel så stødig og rolig. Så kjærlig og god, og en sensasjon i senga. Endelig en skikkelig bra fyr som matcher meg så perfekt. Så kom bomben om at han bare er her i sommer på jobb, at han drar tilbake til hjemlandet sitt (danmark) for å studere juss om tre uker. Altså, hvordan er det mulig å være så uheldig med menn? Føler jeg aldri kommer til å finne kjærligheten.. Anonymkode: 45c4d...784 Du tiltrekkes av en type menn som har psykiske problemer og mange issues som styrer hverdagen. Det er sikkert en underliggende spenning som tiltrekker deg med den type mannfolk. Du liker og den følelsesmessige berg&dalbanene som de tar deg med på. Det er noe som stabile mannfolk ikke kan gi deg og derfor så knytter du heller følelsene mot den typen menn som du nevner innledningsvis. Det er ikke snakk om flaks eller uflaks sånn sett.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå