For ung for barn?

[hobbykokken]

Jeg ville ha spart opp en solid buffer. Barn er dyrt, og det er ikke lett å spare så masse når barnehage regninger osv kommer, samt alt de trenger. 

Kanskje se på muligheten for å pusse opp og øke verdien i huset eventuelt lage en utleie leilighet? 

Ville sikra meg godt økonomisk. Hva jobber du med? Kanskje du vil ta noe mer utdanning? Sånt er fint å gjøre før barn. 

🙂

men, man vet aldri om det varer. Det er sant. Men småbarnstiden er lettere med god økonomi. Skal man krangle om penger på toppen av alt kan man bli gal. 

[AnonymBruker]

Var 20 når vi fikk første (planlagt), han noen år eldre, da hadde vi vært sammen i 4 år, hadde begge jobb med fagbrev. Da syntes jeg egentlig jeg var «ferdigfestet», reiser har egentlig aldri vært min greie. 

«Alle» sier man forandrer seg så mye fra 20-25, jeg kan ikke se at jeg har forandret meg særlig fra jeg var 20, bortsett fra flere kilo og dårligere knær, men ikke særlig mentalt, mulig jeg var tidlig «ferdig». Ville aldri valgt annerledes om jeg skulle levd om igjen, er nå midt i 40 åra, har voksne barn og feirer snart sølvbryllup.

 

Anonymkode: 4948a...3ff

[Gjest Eline993]

Gjør det som er rett for dere ❤️

[minister-mio]

Ikke for ung, muligens for umoden

[AnonymBruker]

Vent. Alle jeg kjenner som har fått barn tidlig har endt opp med å bli avhengige av sine egne foreldre, venner og søsken for å få det til å gå rundt i hverdagen. 

Alle som jeg kjenner til som har blitt unge foreldre (før 25) har hatt unormalt mye barnepass fra folk rundt dem. Det meste tyder på at de var rett og slett ikke klar for hvor stort det kom til å bli.

Trenger ikke å ønske seg fyll og fest for å feilvurdere hva man ønsker å bruke 20-årene til. Men man bør kanskje tenke på at det å se en episode av noe på Netflix uforstyrret kan bli en etterlengtet luksus de første  2-3 årene...? 

Anonymkode: 71dbf...605

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det der med å mene noe om når andre burde få barn. Det er kjemperart. Det er så sykt mange ukontrollerbare variabler involvert her uansett. Også skal man liksom på bakgrunn av den ene man kjente som fikk unger når hun var 19 gi noen råd til et vilt fremmed menneske på et forum? om man tenker mye på hvilken spesefikk alder andre burde få barn i - så er man litt lettvekter i hodet? Når du bør få barn er det ingen andre enn degselv som vet. Kanskje er du en sånn som ikke vil noe annet enn å være mamma? Gjør det du mener er best. 

Anonymkode: 7c1e9...d12

[AnonymBruker]

15 timer siden, hobbykokken skrev:

Jeg ville ha spart opp en solid buffer. Barn er dyrt, og det er ikke lett å spare så masse når barnehage regninger osv kommer, samt alt de trenger. 

Kanskje se på muligheten for å pusse opp og øke verdien i huset eventuelt lage en utleie leilighet? 

Ville sikra meg godt økonomisk. Hva jobber du med? Kanskje du vil ta noe mer utdanning? Sånt er fint å gjøre før barn. 

🙂

men, man vet aldri om det varer. Det er sant. Men småbarnstiden er lettere med god økonomi. Skal man krangle om penger på toppen av alt kan man bli gal. 

Herregud. Du må stresse ned. Du må slutte å gjøre livet så jævlig vanskelig. 

Anonymkode: 7c1e9...d12

[Papirfly]

Tråden er ryddet for reklame.

Papirfly, mod.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud. Du må stresse ned. Du må slutte å gjøre livet så jævlig vanskelig. 

Anonymkode: 7c1e9...d12

Livet BLIR vanskelig for dem som ikke tenker slik. Derimot mye lettere for dem som gjør det.

Anonymkode: 714af...b0e

[Gjest Kritt]

Selv følte jeg meg ikke klar for barn før jeg var 30, og er veldig glad for all tid jeg hadde før jeg fikk barn. Jeg var nok heller ikke moden nok til å få barn mye før; jeg utviklet meg mye i løpet av særlig første halvdel av tyveårene, og så nok etter noe helt annet i en kjæreste da jeg ble litt mer moden. Var en fordel for meg å ha litt erfaring, vite mer hvem jeg var og hva jeg søkte før jeg etablerte meg. Men kan godt hende du er mer moden enn jeg var eller har en annen utvikling.

Når det er sagt ser jeg fordelen av å fortsatt være ung når man er ferdig med barn og etterhvert eventuelt får barnebarn. 

[Calypso]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Reagerer mer på at en 20-åring blir sammen med ei på 15. Ville venta til et par 3 år til. Sjangsen er stor for at du vil vokse fra han. 

Anonymkode: dcb4f...d14

Reagerte på det samme, jeg liker ikke engang den samme musikken som jeg gjorde da jeg var 15.

Jaja, ingen tvil om at typen er glad i barn i hvert fall.

[hocane]

20-30 år for en kvinne er anbefalt av leger for hva som er best egnet alder for barn. Synes absolutt ikke 19 er for ungt nei.

[Gjest Margo]

Det er et ekstremt vanskelig spørsmål, fordi vi alle er forskjellige. Så da kan man kun svare basert på egen erfaring. Min erfaring; ble mor ung (følte som deg, at alt var klart, og at ungdomstiden var ferdig). Angrer ikke på barnet, men angrer på tidspunktet. Det er så mye mer å lære, så mye mer å oppleve! Så mange reiser og opplevelser, som er mye enklere å gjennomføre uten å ta hensyn til et barn. Skulle jeg valgt på nytt, ville jeg satt av årene 18-27 til «egoistiske år» - år hvor jeg selv var i fokus, egenlæring og utvikling, og ikke minst reise. Du sier at du er ferdig utdannet, er du sikker på det? Jeg trodde også det, helt til jeg oppdaget hvor stort område arbeidsmarkedet er, og hvor mange interessante linjer det er å velge mellom. Det blir straks hakket mer vanskelig å studere når man har barn - det er fullt mulig (jeg gjorde det), men det er en helt annen kabal som skal løses, enn når man kun har seg selv å ta hensyn til. Fordelen med å få barn i ung alder er dog at man også er ung når barnet begynner å bli voksen. Men, når man er ung mor møter man hele tiden fordommer og blikk, og man har mer å bevise overfor omverdenen - fordi det er et mer kritisk blikk på en ung mor kontra en voksen mor. I mange tilfeller er dette desverre en nødvendighet, mens i andre tilfeller er en ung mor vel så god som en voksen mor. Det som irriterte vettet av meg, var at jeg ikke følte jeg ble tatt på alvor i mange settinger. Jeg måtte gjenta mye før jeg ble hørt - spesielt i forbindelse med felles foreldremøter. De «voksne» mødrene der var bare skrekk og gru 🤢 Litt sånn ovenfra og ned holdning. Jeg så ekstremt ung ut også, og det hjalp ikke særlig på saken. Alt i alt, skulle jeg levd livet på nytt, ville jeg definitivt utsatt morsrollen til jeg var 25-27 minst.

Men, det er ditt liv, og dine valg som skal tas. 

[AnonymBruker]

Når jeg leser hi igjen blir inntrykket at TS har lyst på barn, men ikke nå med en gang, at det er han som presser på. Er det tilfelle er jo svaret opplyst, vent til du er 100% sikker. Ikke la deg presse. Så blir neste spørsmål hvorfor det er viktig for han å få barn nå. Vil han være ung far? Er han redd for å miste deg?

Anonymkode: dcb4f...d14

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet BLIR vanskelig for dem som ikke tenker slik. Derimot mye lettere for dem som gjør det.

Anonymkode: 714af...b0e

Veldig uenig. De som tenker slik tror jeg sjelden får til så mye. De er for opptatt av at alt skal være på plass og å ha en buffer. Hva skal du med en buffer om du ikke får gjort det du bufrer opp for? det er så uendelig mye du ikke kan planlegge for, det er teit å lage en illusjon om at en sparekonto kan spare deg for tort og svie når noen av de ukontrollerbare variablene slår seg vrange. Jeg vil heller reise verden rundt på et alt for stramt budsjett enn å dø mens jeg sparer opp en buffer som gjør det mulig å reise verden rundt. Livet er det som skjer mens du planlegger og sparer opp buffere. 

Anonymkode: 7c1e9...d12

[Mainecoon]

På 7.8.2018 den 22.17, AnonymBruker skrev:

Ville ventet, du er bare 19 år! Jeg er 25 og venter mitt første nå. Tror jeg hadde angret om jeg fikk barn som 19 åring.

Anonymkode: f83a7...083

Hvem angrer på å ha fått barn egentlig? Blir sjokkert...

[Tvist]

14 minutter siden, Mainecoon skrev:

Hvem angrer på å ha fått barn egentlig? Blir sjokkert...

http://gjest.blogg.no/1490782567_jeg_angrer_p_at_jeg_fikk_barn.html

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2014/01/26/192094/jeg-vil-ikke-vaere-mamma

De fleste angrer nok ikke på barna, men det er noen som angrer på at de fikk barn (selv om de i ettertid ikke ville vært uten dem)

[AnonymBruker]

Jeg ønsker også at jeg fikk barn tidligere, rundt 20-22.  Det første årene er slitsomt og når barna endelig er gammel nok å være hjemme alene, er du fortsatt ung nok slik at dere kan kose dere med litt alene tid.  Når de er voksen og flytter ut er dere fortsatt ung nok til å begynne å reise rundt og kos dere skikkelig.  Moren min fikk meg når hun var 20 og barna har en yngre mormor som er fortsatt i veldig godt behold og kan gjøre masse med de.  

Anonymkode: 087a5...78a

[Gjest Balo2]

På 7.8.2018 den 21.47, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har en stund nå hatt veldig lyst på barn. Jeg og samboeren min har nettop kjøpt oss et stort hus, og vi begge har faste jobber. Men problemet er at jeg kun er 19. Føler liksom at det er litt for ungt å få barn i så ung alder. 

Jeg og samboeren har vært sammen i snart 4 år. Bodd sammen i 2. Så jeg liker å tro at vi er klare. Men hva tenker omverdenen? 

Anonymkode: 48c00...975

Noen etablerer seg tidlig og noen seint. Du er ikke for ung. De er heldige de som vet hvem de elsker, som blir elsket og som vet hva de vil. Om dere får barn eller velger å vente, det ene er ikke mere riktig enn det andre. Snakk sammen og gjør det som føles riktig.

[AnonymBruker]

Anbefaler dere å vente noen år. 

NÅ kan dere dra en uke til syden spontant, dra på konserter, gjøre hva dere vil når som helst!

Etter barn blir ting litt vanskeligere, må ha barnevakt, økonomien blir mye annerledes, osv.

En ting som er viktig i ett forhold man vil bringe barn inn i er: Tolerer dere hverandres forskjellige interesser, hobbyer, behov for sosialt samvær med andre enn de i hjemmet?

Kan han dra på tur/fest/byen etc når du sitter hjemme gravid og senere med baby?

Ser han for seg å ta nattevåk osv selv om han må opp på jobb? 

Vil han uten suring ta over baby når han kommer fra jobb og er gåen når du er gåen?

Slike situasjoner er det få som så for seg ble realitet....

Anonymkode: 8a7dd...a8f