Uoppdragne barn som gjester

[Litago]

Har er et lite problem.

Noen bekjente av oss har to barn som er svært uoppdragne. At de er bøllete når vi er på besøk hos dem er en sak, - verre synes jeg det er at ungene er totalt uten kontroll når de besøker oss.

Hva ungene gjør hjemme hos oss som irriterer meg?

De hopper opp og ned i sofaen med begge bena mens vi sitter i den.

De klatrer på ryggstøet og prøver å holde balansen.

De hopper kråke på gulvet og faller mot mennesker og møbler.

De åpner alle skuffer og skap og drar ut ting.

De skriker med høy skjærende "utestemme".

De avbryter absolutt hele tiden. Moren og faren får aldri avsluttet en setning med en voksen.

Ettersom jeg ikke selv har barn er jeg redd for å bli oppfattet som en hurpe som har 0 toleranse for barn. Synes ikke selv at det er sant, men er selvsagt åpen for tilbakemeldinger om at jeg er for lite tolerant.

Det jeg ønsker hjelp til er hvordan takle denne situasjonen. Jeg kjenner ikke foreldrene veldig godt, - de er forretningsforbindelser som kommer på middag nå og da. Ungene er alltid med og etterhvert er det blitt så ille at andre gjester takker nei til invitasjonen når de hører at denne familien skal komme. Jeg prøver derfor å invitere dem så sjeldent som mulig. Men dessverre kreves det at vi har en viss omgang.

Skal jeg prate med foreldrene (som tydeligvis ikke bryr seg) eller skal jeg forklare ungene om reglene som gjelder i "mitt" hus?

Er veldig glad for konstruktive råd og tilbakemeldinger!

[Bettie]

Denne var ikke enkel. Og jeg forstår at du er i knipe, men du må jo si ifra!

Hvis du mener foreldrene ikke bryr seg - så innfør dine egne "husregler", der hopping i sofa er forbudt, sammen med løping, skuffetitting osv. (Hadde blitt mildt forbannet hvis noens unger hadde gjort det hos meg.)

Foreldrene vil nok kanskje bli litt støtt, men det gåt som regel over - kanskje de slutter å ta med barna??

Jeg vet ikke hvor gamle disse barna er, men kanskje du kunne ha noen få "barneting" på lur, farger, klosser, video ol. Eller be foreldrene ta med noe de liker å holde på med, så de blir litt mindre opptatt av å kreve oppmerksomhet hele tiden.

[Mistyen]

Hei Litago....

Min erfaring er faktisk at det går an å si ifra til barnet mens foreldrene hører det, at slik oppførsel aksepteres ikke i ditt hus.

Feks. " Her i huset hopper vi ikke i sofaen, så det får ikke dere lov til heller".

" Jeg er redd du vil ramle og slå deg dersom du klatrer på kanten der, så det får du ikke lov til her hos meg".

"Skal dere stupe kråke, tror jeg det er best at dere gjør det utendørs, for her er det faktisk ting dere kan ødelegge"....osv

DA må jo foreldrene forstå at du ikke aksepterer barnas oppførsel, og forhåpentligvis så sier de også til barna.

Nå er det dessverre slik at noen foreldre er utslitte etter å ha "hyperaktive" barn, slik at de rett og slett har kapitulert, og overhører hyl og skrik. En familie her vi bor har to slike barn, og de er takknemlige når noen andre kan si ifra til barna deres, for foreldrene hører de ikke på......

Lykke til, kua

[Usikker]

Hei Litago.

Jeg bruker å si fra jeg. På en rolig måte forteller jeg hva som er reglene i mitt hus. "Litt" må barna få lov til - men det er faktisk grenser.

Og hvis ikke barna hører etter en ny advarsel - så tillater jeg meg å bli sint. Selv om foreldrene er tilstede.

Hvis foreldrene "har litt mellom øra" så godtar de dette.

Lykke til.

[Gjest care]

Tydelig at dette er barn som har vokst opp med fri barneoppdragelese. Her er det ingen grensesetting. Helt enig med de andre her som sier at du skal si i fra til barna. Dette må du gjerne gjøre mens foreldrene hører på. Bry deg, så at "dette får dere ikke lov å gjøre her" osv. Det gjør jeg....

[Kvinnen]

Du får gjøre som jeg, for hos meg så er det jeg som bestemmer uansett om det er mine eller andres unger, og de fleste godtar det!

[Litago]

Takk for gode råd!

Og takk for at dere støtter meg i at dette er uakseptabel opptreden.

De kommer på besøk til lørdag og til da skal jeg ha kjøpt inn leketøy som barn kan bruke når de er på besøk her.

Dessuten skal jeg fortelle barna alt det morsomme de får lov til å gjøre hos oss samt hva de ikke får lov til. Mens foreldrene hører på.

Er litt redd for å støte foreldrene, men skitt au. Hvis de vil se på meg som en sur hurpe som ikke liker barn så er det heeeelt ok for meg! 8)

Jeg har egentlig god kontakt med disse to barna, - de er helt skjønne når du leker med dem. Jeg tror de bare bøller får å få oppmerksomhet.

Når jeg tenker meg om er det vel foreldre-oppdragelse som mangler her!

[Gjest Kommentar]

Jeg tror du har rett i at det er foreldrene som burde fortelles en del ting her, de gjør barna sine en gedigen bjørnetjeneste.

Barn trenger noe å forholde seg til, og når de er hos deg eller sammen med deg, så må de forholde seg til deg. Du skal overhodet ikke bekymre deg over hvordan dette blir mottatt, du er en voksenperson, og det er ditt hjem, de er på besøk hos deg. Jeg har alltid kjørt denne linjen, både før jeg fikk barn og etter at jeg fikk både barn og stebarn, og sånn er det. Barna har faktisk lettere for å forholde seg til meg, fordi jeg er klar, de trenger ikke teste(så mye) grenser eller gjette hva jeg synes, jeg sier ifra.

Bare si ifra du!

[Gjest Lille_ ikke logget på]

Hei Litago, hvordan gikk det??

[Litago]

De kommer ikke før til lørdag, men jeg lover å informere dere når det hele er overstått.

Det går vel aller helst greit tenker jeg. Kanskje det er slik som Misty sier at foreldrene blir glade for at jeg setter grensene for barna deres. Vi krysser fingrene og håper det!!

[Litago]

Lovte en oppdatering og her kommer den.

Før selskapet kjøpte jeg inn noen smykke-pakker slik at jentene skulle få noe å leke med (Begge barna er jenter, ca 6 og 11 år) . I pakkene var det masse ulike perler, tråder, låser, ringer osv slik at de kunne lage smykker selv.

Da de kom ble de mottatt på samme måte som de voksne, dvs. at de fikk hver sin velkomst"drink" med nesten samme farge som de voksnes.

Jeg tok en prat med dem hvor jeg fortalte alt de kunne få lov til å gjøre hos meg og hva som ikke var lov. Ungene hørte etter med store øyne og syntes det var helt OK at f.eks. skuffer og skap måtte få være i fred. Foreldrene så litt forvirret ut, men sa ingen ting.

Ved middagsbordet fikk barna til oppgave å si ifra hvis det gikk tomt for brød i brødkurvene eller drikke i glassene. De strålte! :D Ved at de hadde "en jobb å gjøre" ble de mer avslappet. De visste at vi kom til å høre etter hvis de sa noe og avbrøt og skrek ikke slik som de pleier. Etterhvert gled de naturlig inn i samtalen og alt fra dumme gutter på skolen :blunke: til nye forretningsmuligheter ble diskutert ved bordet.

Etter middag kunne de velge om de ville sitte sammen med oss voksne eller lage smykker. På egenhånd fant de ut at de skulle lage smykker til alle oss som var tilstede. Var ikke det søtt?? :D Igjen ble det slik at vi voksne fikk pratet sammen og ungene løp til og fra for å spørre om yndlingsfarger, vise frem smykkene underveis eller bare sitte på fanget og kose.

Da de skulle gå var det en rolig og blid familie som tok farvel med oss. Tidligere har det vært mye kjefting og bråking når de skulle hjem. Moren til og med takket meg for at jeg var så flink med barna hennes!!!

Så her sitter jeg altså med en grønn og en gul og fiolett ørering + et kjede som kun kan beskrives som artistiskt!

Konklusjon: En lykkelig slutt.

Takket være gode råd og tips her på KG! :D :D

Takker og neier til alle!