Jeg er så sint

[AnonymBruker]

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette, men må få ut frustrasjon.. 

For 1 år siden 16 Juli mistet jeg min kjære Pappa i kreft, veldig brått av sykehustabbe da vi fikk vite at han kunne leve 20 år med kreften.. Jeg gikk gravid og det var selvfølgelig helt j..... Jeg gikk gravid som enebarn med Pappa sitt første barnebarn.. Han sa han ville bli født 5 Oktober og det ble han, akkurat samme klokkeslett som min kjære far forlot oss.. Etter fødsel håpet jeg på «bedre tider», vi holdt på i tillegg å bygde hus.. Huset stod ferdig i Mai og nå i Juni fikk vi vannlekasje pga rørlegger hadde glemt å koble rør:s  Men nå i det senere merker jeg at jeg er så utrolig forbanna og sint på alt.. Dette er veldig frustrerende og trist ovenfor min mor.. Vi to er litt «kvasse» med hverandre om man kan si det slik, passer vel ikke helt med meninger osv. Jeg føler jeg fortsatt blir sett på som en udugelig tenåring som ikke kan eller vet noe. Dette starter da altså veldig mye krangler om små bagateller.. Vet at hun ikke har det noe lett heller.. 

Uff detta er så frustrerende! Finnes det i det hele tatt noen som har vært i lignende situasjon som meg!? Jeg føler meg ubrukelig som mor og at alt jeg gjør bare er feil og ja... 

uff tragisk innlegg, men måtte bare få ut noe sted da jeg ikke har noen å snakke med...

Anonymkode: f5bdd...a90

[Afernando]

Helt forståelig, og av egne erfaringer med min kjæreste som har en kreftsyk far. Det ble flere sykehus besøk sommeren 2014, og den perioden var helt j... + at vi hadde folk i omgangskretsen som klagde på at vi brukte for mye tid med familien istenfor dem.

Vi har også slitt litt økonomisk, og 2017 var på det verste, da jeg slet med å finne jobb, og med barn + bekymringene som kom pga av andre ting i tillegg til det økonomiske. Det gikk utover oss begge, hvor jeg også ble deprimert. Jeg begynte å stenge meg inne. Jeg ble irritabel, rett og slett fordi jeg ikke hadde det bra. Kjæresten min hadde det selvfølgelig ikke bra selv når jeg gjorde ting verre. Og jeg forbanner meg  selv som ikke ble frisk eller ga opp halvveis.

Det ble bedre da jeg fikk jobb, og vi har det bedre sammen nå. Nå ser jeg framover i livet. Med ett vidunderlig barn som lyser opp hele verden min, og til TS - Det går bra, tider kommer til å bli bedre! Samtidig så anbefaler jeg deg å kjenne på følelsene dine, og ikke holder det inne. Del det med dine nærmeste som kan forstå deg. Bra at du tar tak i det her på KG.