Negative opplevelser i psykiatrien? Del dem gjerne her.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I en periode for noen år tilbake skadet jeg meg altfor mye under innleggelser, fikk kjeft hver gang som førte til at jeg bare gjorde det mer. Hadde en episode hvor jeg faktisk fikk omsorg og hyppigere tilsyn for å føle trygghet (eller oppmerksomhet om du vil), da opplevde jeg at det var trygt å gå ut og be de om hjelp. Skadet meg ikke mer etter det. Så det stemmer nødvendigvis ikke.

Anonymkode: 4ea31...153

Men du fikk negativ oppmerksomhet. negativ oppmerksomhet er fremdeles bedre enn ingen oppmerksomhet. 

Selvskadere ønsker omsorg, men ingen kan gi den kontinuerlige omsorgen de trenger så de vil skade seg for å komme tilbake etter mer. 

Anonymkode: 63409...e9a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men du fikk negativ oppmerksomhet. negativ oppmerksomhet er fremdeles bedre enn ingen oppmerksomhet. 

Selvskadere ønsker omsorg, men ingen kan gi den kontinuerlige omsorgen de trenger så de vil skade seg for å komme tilbake etter mer. 

Anonymkode: 63409...e9a

Du er virkelig et helt forkastelig menneske! 

Anonymkode: d674c...6a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men du fikk negativ oppmerksomhet. negativ oppmerksomhet er fremdeles bedre enn ingen oppmerksomhet. 

Selvskadere ønsker omsorg, men ingen kan gi den kontinuerlige omsorgen de trenger så de vil skade seg for å komme tilbake etter mer. 

Anonymkode: 63409...e9a

Mulig triggende innhold!!

Jeg fortsatte å skade meg jo mer kjeft jeg fikk fordi det satte i gang mye unødvendig vondt inni meg. Når de begynte å se på meg som et menneske og møtte meg på mine behov snudde det, til det positive. «Selvskadere» ønsker det samme som alle andre, å bli møtt på en ordentlig måte og den måten man trenger og fortjener. Jeg sluttet altså å skade meg når jeg fikk omsorg, for da fikk jeg heller ikke den negative opplevelsen (kjeft kan være skremmende for noen pga opplevelser i barndommen) og de vonde følelsene som kjeft skaper for meg kom jo heller ikke når jeg ikke fikk det. Vi er alle individuelle og så sort-hvitt som du mener at det er, er det altså ikke.

Anonymkode: 4ea31...153

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt på dps i 5 mnd for noen år siden. Dagene gikk sånn veldig opp og ned.

Ene dagen var jeg skikkelige deprimert, gråt hele tiden og stor uro i kroppen. Hele livet sugde den dagen og jeg ville egentlig bare dø.

Jeg spør om å få en sobril som jeg hadde god virkning av, men nei. Vi skulle gå tur. Det var øsende regnvær og blåste fra alle kanter, men gå skulle vi en hel time.

Pleieren som var med meg var så irritert på meg og viste tydelige tegn på at hun virkelig mistrivdes med både meg og været.

For å si det sånn så hjalp ikke den turen noe som helst. Med den oppførselen ble jeg jo bare enda mer deppa og urolig.

Anonymkode: c0a0d...fac

[aiba]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var innlagt på dps i 5 mnd for noen år siden. Dagene gikk sånn veldig opp og ned.

Ene dagen var jeg skikkelige deprimert, gråt hele tiden og stor uro i kroppen. Hele livet sugde den dagen og jeg ville egentlig bare dø.

Jeg spør om å få en sobril som jeg hadde god virkning av, men nei. Vi skulle gå tur. Det var øsende regnvær og blåste fra alle kanter, men gå skulle vi en hel time.

Pleieren som var med meg var så irritert på meg og viste tydelige tegn på at hun virkelig mistrivdes med både meg og været.

For å si det sånn så hjalp ikke den turen noe som helst. Med den oppførselen ble jeg jo bare enda mer deppa og urolig.

Anonymkode: c0a0d...fac

Herregud....... ;(

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du fikk negativ oppmerksomhet. negativ oppmerksomhet er fremdeles bedre enn ingen oppmerksomhet. 

Selvskadere ønsker omsorg, men ingen kan gi den kontinuerlige omsorgen de trenger så de vil skade seg for å komme tilbake etter mer. 

Anonymkode: 63409...e9a

Denne teksten jeg er veldig nysgjerrig på om du har skrevet helt edru eller om du har vært høy på noe..

Vil gjerne se reaksjonen din om du kommer på legevakta med masse kutt å risper på armer å ben, å får den dritten fra helsepersonellet.. Du takker dem ikke for god hjelp å takk for hjelpen å går..

Anonymkode: 0045d...929

[AnonymBruker]

Ingen dårlige opplevelser på den måten at jeg har blitt dårlig behandla, men har opplevd lange ventetider og at man må være veldig "frempå" for å få hjelp (noe jeg i utgangspunktet ikke er).

Har også opplevd at det er vanskelig å få hjelp når man ikke har en psykiatrisk diagnose, og når man har en annen sykdom i tillegg til de problemene som gjorde at man havnet i psykiatrien. I mitt tilfelle fikk jeg time på DPS, men siden jeg passet inn i noen diagnose-mal kunne de ikke hjelpe meg. Jeg har en kronisk nevrologisk sykdom, og opplevde at behandlerne på DPS mente den sykdommen var skyld i alle problemene mine (motsatt mente for øvrig nevrologen at mange av utfordringene mine var psykiske... så hva skal man tro?). Jeg falt derfor mellom to stoler.

Har senere blitt henvist til privatpraktiserende psykolog, men opplevde ikke å få noe hjelp. Mulig det gikk på personkjemi, men jeg følte ikke at psykologen kunne hjelpe meg, fikk ikke tillit til henne. Var lite struktur på timene, jeg fikk bare beskjed om å snakke, "om hva da?" spurte jeg, "om det du tror er viktig å snakke om" var svaret... Mulig en sånn tilnærming fungerer for mange andre, men det fungerte ikke for meg. Følte jeg like gjerne kunne ha snakket med en hvem som helst person, dersom meningen bare var at jeg skulle "tømme meg".

Har som sagt ingen psykiatrisk diagnose, men har hatt psykose flere ganger og vært langt nede i perioder pga helsemessige utfordringer.

Anonymkode: 8f810...5ce

[Gjest Jegskulleønskeat]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

I en periode for noen år tilbake skadet jeg meg altfor mye under innleggelser, fikk kjeft hver gang som førte til at jeg bare gjorde det mer. Hadde en episode hvor jeg faktisk fikk omsorg og hyppigere tilsyn for å føle trygghet (eller oppmerksomhet om du vil), da opplevde jeg at det var trygt å gå ut og be de om hjelp. Skadet meg ikke mer etter det. Så det stemmer nødvendigvis ikke.

Anonymkode: 4ea31...153

Dette! Får man omsorg og trygghet kan dette gjør slik at man tar kontakt før det eskalerer. Da rekker man å få hjelp før man skader seg. Så omsorg er positivt jo😊

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er virkelig et helt forkastelig menneske! 

Anonymkode: d674c...6a4

Jeg synes ikke anonym bruker er et forkastelig menneske. Faktisk vil jeg si meg enig idet personen skriver. 

Har selv vært inn og ut av psykiatrien siden jeg var 13. Og drevet med selvskading i over 15 år før jeg endelig så at det ikke var rett pg riktig. Noen pasienter har faktisk godt av en streng skjennepreken. Hadde ikke jeg fått det ville jeg nok ikke vært her idag. 

Å kalle noen et forkastelig menneske er uansett ganske drøyt spør du meg. Håper du skrev det i affekt. 

Anonymkode: 44293...e28

[aiba]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er virkelig et helt forkastelig menneske! 

Anonymkode: d674c...6a4

Enig. Jeg behøvde medisiner faktisk. Skadet meg pga ubehandlet bipolar lidelse 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke anonym bruker er et forkastelig menneske. Faktisk vil jeg si meg enig idet personen skriver. 

Har selv vært inn og ut av psykiatrien siden jeg var 13. Og drevet med selvskading i over 15 år før jeg endelig så at det ikke var rett pg riktig. Noen pasienter har faktisk godt av en streng skjennepreken. Hadde ikke jeg fått det ville jeg nok ikke vært her idag. 

Å kalle noen et forkastelig menneske er uansett ganske drøyt spør du meg. Håper du skrev det i affekt. 

Anonymkode: 44293...e28

Mulig du skadet deg for å få oppmerksomhet, men det er det langt i fra alle som gjør. 

Anonymkode: d674c...6a4

[lazzon]

Ingen.

[Myrtel Cheshire]

Har PTSD, og alt annet setter de i hytt og gevær og fjerner like fort. For tida har de satt en BPD-diagnose, hvor eneste jeg passer til er selvskading.

Var innlagt på tvang i ti måneder på ungdomspsyk fra jeg var 17-18, der psykiateren hadde som mål å sperre meg inne på sikkerhetspsyk på Dikemark. Heldigvis er voksenpsyk mer opptatt av "ansvar for seg selv", - heldig i mitt tilfelle. Har blitt beltelagt og lagt i bakken som straff, hatt regler som vanlige femåringer har da de forsøkte å oppdra meg, blei kasta ut av bvinstitusjon fordi jeg var innlagt, og var da bostedsløs da jeg omsider blei skrevet ut. Februar er en ganske dårlig måned å være bostedsløs i.

Skadet meg endel ganger under tvangsinnleggelse, hvor én av de tilkalte de Delta. Av alle instanser. 

En psykiater skulle sette "dyssosial pf" på meg dersom jeg ikke begynte å gjøre som de sa, og opprettholde døgnrytme.

Poliklinisk møtte jeg en psykolog som satte bpd på meg før han møtte meg, og mente at alt jeg sa og opplevde var feil, for det passet ikke inn i diagnosen. Gav ham opp meget fort. 

Har møtt leger på legevakt som er meget skeptisk til at jeg gjerne vil ha bedøvelse når jeg skal sy. 

Blitt slengt i bakken og lagt i håndjern x antall ganger av politi og vektere pga panikk offentlig, noen ganger med selvskading (Har som regel lagt bort skarpe ting og blitt noenlunde kontaktbar innen politiet eller andre ankommer, men da er det visst håndjern uansett. Ender med at legevakta slipper meg løs.)

Ambulansesjåfører, politi, vektere, og til og med leger som har ledd av meg og bedt meg om å skjerpe meg. Ambulanse som henta meg hjemme etter å ha mista i overkant mye blod (Jeg har anemi fra før av), og beordra meg til å gå ned trappa. Senere var hben min på 4,6 - det er ganske så lavt.

Somatisk som nekter å gi meg behandling fordi jeg må ta "konsekvenser", og er mer redde for antistoffer i henhold til blodoverføring, enn stor fare for hjertestans.

Voksenpsyk som holdt meg igjen og nekta meg å skrive ut, da jeg var der frivillig - hadde nettopp våkna fra narkose og de trodde jeg bare var vanskelig.

Voksenpsyk som regelrett ignorerer når jeg etterspør hjelp for hallusinasjoner, fordi de mener det symptomet ikke passer med BPD - som de har satt. 

Var med kjæresten på PV  (psykiatrisk vakttjeneste på legevakta) da de var psykotisk og gjerne ville bli innlagt for å roe seg litt ned, og de bare lo av dem og gjorde narr av vrangforestillingene og at de var redd. Det var meget provoserende. Endte med at situasjonen eskalerte noen dager seinere og de blei tvangsinnlagt.

Vært med venner på legevakt, som bare har skyldt på at de tidligere har hatt rusproblematikk og nekter å gi dem hjelp.

Psykolog på dps som sa "Du kan bare ta livet av deg, ingen kommer til å stoppe deg." Thank you, jeg var ikke suicidal engang.
Overlege som snakka med meg i ca ett minutt på voksenpsyk, hvorav jeg sa rundt to setninger, og etter dette argumenterte sterkt for at jeg var impulsiv og derfor bpd. Begrunnelse? Jeg spurte om å få skrive meg ut, noe jeg hadde tenkt igjennom hele dagen. 

Så min erfaring med psykiatri er som regel altfor mye tvang, eller å bare gi komplett faen. Lite mellomting.
 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Myrtel Cheshire skrev:

Har PTSD, og alt annet setter de i hytt og gevær og fjerner like fort. For tida har de satt en BPD-diagnose, hvor eneste jeg passer til er selvskading.

Var innlagt på tvang i ti måneder på ungdomspsyk fra jeg var 17-18, der psykiateren hadde som mål å sperre meg inne på sikkerhetspsyk på Dikemark. Heldigvis er voksenpsyk mer opptatt av "ansvar for seg selv", - heldig i mitt tilfelle. Har blitt beltelagt og lagt i bakken som straff, hatt regler som vanlige femåringer har da de forsøkte å oppdra meg, blei kasta ut av bvinstitusjon fordi jeg var innlagt, og var da bostedsløs da jeg omsider blei skrevet ut. Februar er en ganske dårlig måned å være bostedsløs i.

Skadet meg endel ganger under tvangsinnleggelse, hvor én av de tilkalte de Delta. Av alle instanser. 

En psykiater skulle sette "dyssosial pf" på meg dersom jeg ikke begynte å gjøre som de sa, og opprettholde døgnrytme.

Poliklinisk møtte jeg en psykolog som satte bpd på meg før han møtte meg, og mente at alt jeg sa og opplevde var feil, for det passet ikke inn i diagnosen. Gav ham opp meget fort. 

Har møtt leger på legevakt som er meget skeptisk til at jeg gjerne vil ha bedøvelse når jeg skal sy. 

Blitt slengt i bakken og lagt i håndjern x antall ganger av politi og vektere pga panikk offentlig, noen ganger med selvskading (Har som regel lagt bort skarpe ting og blitt noenlunde kontaktbar innen politiet eller andre ankommer, men da er det visst håndjern uansett. Ender med at legevakta slipper meg løs.)

Ambulansesjåfører, politi, vektere, og til og med leger som har ledd av meg og bedt meg om å skjerpe meg. Ambulanse som henta meg hjemme etter å ha mista i overkant mye blod (Jeg har anemi fra før av), og beordra meg til å gå ned trappa. Senere var hben min på 4,6 - det er ganske så lavt.

Somatisk som nekter å gi meg behandling fordi jeg må ta "konsekvenser", og er mer redde for antistoffer i henhold til blodoverføring, enn stor fare for hjertestans.

Voksenpsyk som holdt meg igjen og nekta meg å skrive ut, da jeg var der frivillig - hadde nettopp våkna fra narkose og de trodde jeg bare var vanskelig.

Voksenpsyk som regelrett ignorerer når jeg etterspør hjelp for hallusinasjoner, fordi de mener det symptomet ikke passer med BPD - som de har satt. 

Var med kjæresten på PV  (psykiatrisk vakttjeneste på legevakta) da de var psykotisk og gjerne ville bli innlagt for å roe seg litt ned, og de bare lo av dem og gjorde narr av vrangforestillingene og at de var redd. Det var meget provoserende. Endte med at situasjonen eskalerte noen dager seinere og de blei tvangsinnlagt.

Vært med venner på legevakt, som bare har skyldt på at de tidligere har hatt rusproblematikk og nekter å gi dem hjelp.

Psykolog på dps som sa "Du kan bare ta livet av deg, ingen kommer til å stoppe deg." Thank you, jeg var ikke suicidal engang.
Overlege som snakka med meg i ca ett minutt på voksenpsyk, hvorav jeg sa rundt to setninger, og etter dette argumenterte sterkt for at jeg var impulsiv og derfor bpd. Begrunnelse? Jeg spurte om å få skrive meg ut, noe jeg hadde tenkt igjennom hele dagen. 

Så min erfaring med psykiatri er som regel altfor mye tvang, eller å bare gi komplett faen. Lite mellomting.
 

Leit og skremmende at du har opplevd så mye dårlig i psykiatrien. Det er jo helt utrolig at avdelingen valgte å kontakte Delta. Kom de faktisk? Og hva gjorde de når de kom?

Anonymkode: ed6ca...78e