Er/hvorfor er du glad i stebarna dine?

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lese noen positive ord om en stebarn/stemor/stefar-relasjon som fungerer godt. Den andre tråden er så dyster, og det kan da ikke være sånn det er i de fleste hjem der det bor en ikke-biologisk forelder?

Anonymkode: 5bf11...f92

[AnonymBruker]

Mine er under 10 år og kom inni bildet når eldste var 4 år. De er morsomme, oppfinnsomme, selvstendige, omsorgsfulle. Selv om mor er full i konflikter som påvirker negativt så oppdrar hun fantastiske barn utad. Innvendig er jeg kjempe bekymret for de. De fyller helgene vår med glede og spetakkel. De gjør hverdagen vår mer meningsfull selv om det er hardt å stå på sidelinjen, men ville ikke vært foruten de. 

Anonymkode: 1af21...e2a

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til en herlig femåring! Det blir liv i heimen når hun kommer, endelig noen som står opp like tidlig som meg  Så vi koser oss veldig et par timer helt alene, mens resten av huset sover. Hun hjelper til masse, og mor (som har hatt henne mest) har oppdratt ei veldig trivelig jente. Mor og stefar er også veldig hyggelige, koselig ved levering/henting når man blir stående og skravle litt. 

Merker at jeg bekymrer meg over henne på samme måte som egne barn, om hun har det bra, trives på skole/barnehage etc. 

Anonymkode: ccdfc...419

[AnonymBruker]

Jeg har ikke stebarn selv, men broren min har en stedatter.

Hun kom inn i livet vårt da hun var 6 år. Hun ble mitt første tantebarn, og mine foreldre sitt første barnebarn, og vi forguder henne!

Hun fikk etterhvert en bror, og det har i alle våre øyne aldri vært forskjell på de to. De er begge fullt og helt våre, blod eller ikke.

Nå er hun 16, og han er 9, og jeg har aldri kjent på at hun «kun er et stebarn». Hun er morsom, snill, omtenksom, og bare ei kjempeflott jente. Skulle det skje at det blir slutt mellom broren min og hans kone, så kommer hun alltid til å forbli tantebarnet/barnebarnet vårt.

Anonymkode: fc561...cdb

[Ulrikke]

Hvorfor? Jeg tenker mer "hvorfor ikke?" De var små da jeg kom inn i bildet (eldste var 6), og det var litt av en overgang for barnløse meg.... Men fy fillern så fine de var, glade, positive, veloppdragne....

Jeg har aldri hatt noe behov for å være moren deres, de har en mor! Men jeg har vært i livene deres nå i 16 år, og selvfølgelig er de en del av meg... Ikke minst er de fantastiske storesøsken for det barnet vi etter hvert fikk felles!

[Jadzia]

Nå er jeg ikke stemor lenger. Men jeg var i ti år. Jeg hadde et supert forhold til gutten. Han stolte på meg, var trygg på meg og likte meg. Vi fant på mye sammen uten foreldrene, han var hos meg mens pappaen ikke var hjemme og jeg følte han på mange måter var min. Det ble slutt med faren for 11 år siden, og han er nå en voksen mann selv. Men vi har fremdeles kontakt, selv om den har blitt mindre med årene. Etter bruddet var han på besøk hos meg mange ganger alene. Jeg er fremdeles veldig glad i han, og fryktelig stolt av alt han har oppnådd i livet. Jeg tok det som en selvfølge, at når jeg valgt en mann med barn, så skulle jeg også gjøre det jeg kunne for å få et godt forhold med han, og være en god stemor for han. 

Endret 18. juli 2018 av Jadzia

[AnonymBruker]

Jeg har fire stebarn, men to av dem var alt voksne og flyttet utenbys da jeg kom inn i bildet. Føler ikke jeg kjenner dem så godt, så dermed har det ikke utviklet seg dype 'være - glad-i-følelser'. De to yngste:den ene bodde jeg ilag med i ett års tid før han også flyttet hjemmefra for å studere. En grei gutt som jeg liker godt og bryr meg om. Minstejenta har jeg kjent i åtte år,  bodd sammen i snart fem år. Er veldig glad i henne og føler stor omsorg for henne. Bekymrer meg mye, for hun sliter med diverse helsemessig pluss utfordringer med mental utvikling. 

Jeg har to særkullsbarn, og vi har ingen felles barn. Hvis folk spør meg hvor mange barn jeg har, svarer jeg ofte automatisk tre, for jeg teller med  yngste stebarnet.

Anonymkode: 8565b...e1f

[AnonymBruker]

Min ene stesønn er som snytt ut av nesa på sin far, blir glad og fasinert hver gang han åpner munnen. Det gir meg et innblikk i hvordan min mann var som barn og det gjør meg varm i hjertet.

Den andre er rake motsetningen på mange måter, men en høffelig ,interessant  og veldig reflektert gutt. 

De er gutter som ikke slipper folk raskt inn i livet sitt, men meg og barna mine har de sluppet inn uten store utfordringer. Det at de viser meg/oss den tilliten gjør at jeg elsker de høyt.

Anonymkode: 8931d...eaf

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger å lese noen positive ord om en stebarn/stemor/stefar-relasjon som fungerer godt. Den andre tråden er så dyster, og det kan da ikke være sånn det er i de fleste hjem der det bor en ikke-biologisk forelder?

Anonymkode: 5bf11...f92

Om du er stebarn så vil jeg anbefale deg å ikke bli for knyttet til stemor. Spesielt om hun har egne barn. 

Jeg har alltid trodd at min stemor til en viss grad var glad i meg, men faktum er nok at jeg var er unødvenig onde. 

Hun er generelt glad i barn, så da jeg var liten og søt var nok forakten litt mindre, men den vokste seg jammen stor og sterk med årene. 

Alle feil jeg begikk, ble brukt imot meg og forsterket. Jeg gikk på tå i min fars hus, livredd for å trigge sinnet hennes. Til slutt ble han syk og døde. Heldigvis gikk det fort, og han hadde sikret seg at arven gikk videre til hans biologiske barn. Hadde han levd lenger er det ingen tvil om at hun ville forsøkt å karre til seg absolutt alt som var hans livsarv. Til og med i begravelsen sto hun å fordelte bukettene mellom sine barn og barnebarn. Det var groteskt. 

Så mitt råd er at du har en fin tone med henne, men når alt kommer til alt så husk at du er ikke hennes bioigkse barn, Hun vil absolutt dette deg i andre rekke (kanskje femte, sjette rekke også) - og sine egne først. Ikke bli for glad i henne, du vil høyst sannsynlig ende opp med å bli såra. 

Hilsen «brent barn»

Anonymkode: b6028...dff

[tirben]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du er stebarn så vil jeg anbefale deg å ikke bli for knyttet til stemor. Spesielt om hun har egne barn. 

Jeg har alltid trodd at min stemor til en viss grad var glad i meg, men faktum er nok at jeg var er unødvenig onde. 

Hun er generelt glad i barn, så da jeg var liten og søt var nok forakten litt mindre, men den vokste seg jammen stor og sterk med årene. 

Alle feil jeg begikk, ble brukt imot meg og forsterket. Jeg gikk på tå i min fars hus, livredd for å trigge sinnet hennes. Til slutt ble han syk og døde. Heldigvis gikk det fort, og han hadde sikret seg at arven gikk videre til hans biologiske barn. Hadde han levd lenger er det ingen tvil om at hun ville forsøkt å karre til seg absolutt alt som var hans livsarv. Til og med i begravelsen sto hun å fordelte bukettene mellom sine barn og barnebarn. Det var groteskt. 

Så mitt råd er at du har en fin tone med henne, men når alt kommer til alt så husk at du er ikke hennes bioigkse barn, Hun vil absolutt dette deg i andre rekke (kanskje femte, sjette rekke også) - og sine egne først. Ikke bli for glad i henne, du vil høyst sannsynlig ende opp med å bli såra. 

Hilsen «brent barn»

Anonymkode: b6028...dff

Var dette din solskinnshistorie? Eller la du ikke merke til at ts ønsket POSITIVE ste-relasjoner?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du er stebarn så vil jeg anbefale deg å ikke bli for knyttet til stemor. Spesielt om hun har egne barn. 

Jeg har alltid trodd at min stemor til en viss grad var glad i meg, men faktum er nok at jeg var er unødvenig onde. 

Hun er generelt glad i barn, så da jeg var liten og søt var nok forakten litt mindre, men den vokste seg jammen stor og sterk med årene. 

Alle feil jeg begikk, ble brukt imot meg og forsterket. Jeg gikk på tå i min fars hus, livredd for å trigge sinnet hennes. Til slutt ble han syk og døde. Heldigvis gikk det fort, og han hadde sikret seg at arven gikk videre til hans biologiske barn. Hadde han levd lenger er det ingen tvil om at hun ville forsøkt å karre til seg absolutt alt som var hans livsarv. Til og med i begravelsen sto hun å fordelte bukettene mellom sine barn og barnebarn. Det var groteskt. 

Så mitt råd er at du har en fin tone med henne, men når alt kommer til alt så husk at du er ikke hennes bioigkse barn, Hun vil absolutt dette deg i andre rekke (kanskje femte, sjette rekke også) - og sine egne først. Ikke bli for glad i henne, du vil høyst sannsynlig ende opp med å bli såra. 

Hilsen «brent barn»

Anonymkode: b6028...dff

Hvorfor avsporer du tråden? Lag din egen tråd.

Anonymkode: 1679f...989

[AnonymBruker]

35 minutter siden, tirben skrev:

Var dette din solskinnshistorie? Eller la du ikke merke til at ts ønsket POSITIVE ste-relasjoner?

Om tråden het for «skal gifte meg med en konservativ muslim og flytte til Afghanistan, kan noen dele solskinnshistorier»? - Må man tåle at det kommer en og annen dårlig erfaring mellom «solskinnet»også.

Det går an å genuint ønske å advare fordi man har en erfaring man tenker at andre kan lære av. 

Anonymkode: b6028...dff

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om tråden het for «skal gifte meg med en konservativ muslim og flytte til Afghanistan, kan noen dele solskinnshistorier»? - Må man tåle at det kommer en og annen dårlig erfaring mellom «solskinnet»også.

Det går an å genuint ønske å advare fordi man har en erfaring man tenker at andre kan lære av. 

Anonymkode: b6028...dff

Som å advare om smågodt fordi du en gang fikk en dårlig bit. Din historie er sjeldenheter, ikke normaliteten.

Lag din egen tråd og spre hatet ditt der i stede. 

Anonymkode: 1679f...989

[Lauv]

Jeg er ikke stemor lenger (maaange år siden), men har fremdeles kontakt med dem og husker alltid på dem til konfirmasjoner og andre anledninger. Deres mor er utrolig flott og trivelig dame som har latt meg få lov å beholde litt kontakt med dem, selv om far har fått ny familie og dermed også en ny stemor. Jeg fungerer vel som en litt perifer tante, tenker jeg. 

[Summ]

Fordi han er en helt utrolig nydelig gutt som passer på alle rundt seg. Koser, smiler og er aktiv og morsom. Han er så smart, og når han kom inn i livet mitt som 4åring, snakket han helt rent og tydelig. Jeg forguder den gutten, han kommer uten tvil til å bli noe stort!

[AnonymBruker]

Skal ærlig innrømme at far legger dårlig tilrette for et lett forhold her hjemme til stesønn, og det er anstrengt men er veldig glad i stesønnen min fordet, spesielt når det er meg og bare meg han sier «natta, jeg elsker deg» hver kveld selvom det er jeg som er «skurken» 99% av tilfellene! Skulle bare ønske at mannen kunne se at han er glad i deg selvom man ikke bare er kompis..

Anonymkode: f5040...8c7

[AnonymBruker]

Jeg er ufattelig glad i stebarna mine, på godt og vondt. Jeg elsker barns forskjelligheter, som gjør de til seg selv. Individuelle og unike personligheter. Sammen har vi 4 barn, 2 hver, ingen felles. Og slik vil vi ha det for å beholde den gode relasjonen.

Bonusjenta er ei solstråle og en pappadalt uten like. Bonusgutten er en nysgjerrig og tapper. 

Vi har hatt noe forskjellig oppdragelse, så hans barn er noe mer umodne og rotete enn mine "troll". Men der må jeg bare svelge noen kameler for å få dette til å fungere. Ungene kommer godt overens, og jeg ser på bonusbarna som mine egne. Gjør ikke forskjell når det gjelder kjærlighet, klemmer, shopping og mat som de ønsker f.eks... Alle får likt.

Anonymkode: 19d77...30c

[Marina234]

Jeg er ikke stemor. Men om jeg hadde vært så hadde jeg ønsket et godt forhold til stebarna. Ville forsøkt å blitt en veldig god venn med de. Og det pga jeg blir glad i mennesker og de ville jeg jo gjerne truffet en del pga de var barn til mannen min. 

 

Endret 22. juli 2018 av Marina234

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ufattelig glad i stebarna mine, på godt og vondt. Jeg elsker barns forskjelligheter, som gjør de til seg selv. Individuelle og unike personligheter. Sammen har vi 4 barn, 2 hver, ingen felles. Og slik vil vi ha det for å beholde den gode relasjonen.

Bonusjenta er ei solstråle og en pappadalt uten like. Bonusgutten er en nysgjerrig og tapper. 

Vi har hatt noe forskjellig oppdragelse, så hans barn er noe mer umodne og rotete enn mine "troll". Men der må jeg bare svelge noen kameler for å få dette til å fungere. Ungene kommer godt overens, og jeg ser på bonusbarna som mine egne. Gjør ikke forskjell når det gjelder kjærlighet, klemmer, shopping og mat som de ønsker f.eks... Alle får likt.

Anonymkode: 19d77...30c

Som jeg skulle ha skrevet det selv! Våre barn er nå alle passert 20 år og de har et godt forhold seg i mellom. Min datter og stedatter reiste forøvrig på jentetur sammen i sommer. 

Stedatteren min ringer like gjerne meg for råd som sine foreldre, og likedan med mine barn og min samboer. Vi er en fin gjeng synes jeg, innrømmer at veien ikke alltid var like lett, men det har endt utrolig bra! Jeg har tilsammen 4 flotte, snille, morsomme og skjønne unger, de beriker livet mitt!!!

Anonymkode: 3a624...171

[Hengebuksvinet]

Jeg er veldig glad i stesønnen min. Han er en kjekk og blid gutt, som har vært i livet mitt siden han  var 3. Lett å like då, lett å like nå.

Eneste negative er at jeg ser altfor lite av han nå. Plutselig blitt stor og fått andre interesser.