Game over

[AnonymBruker]

Har vært gift i over 10 år, tre barn fra to til 11 år. Vi har hatt våre diskusjoner rundt husarbeid og det praktiske rundt det å være en familie. Vi har imidlertid hele tiden elsket hverandre og hatt et trygt og godt forhold. Trodde jeg. Vi bygget i fjor nytt hus like utenfor Oslo og det signaliserer jo at man ser for seg en fremtid sammen. 

Hun innledet i vinter en emosjonelt forhold til en bekjent (telefonsamtaler, meldinger etc.). Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet. Hun innså at hun måtte avslutte dette, selv om han hadde vært en "god person" for henne. 

Hun sa samtidig at følelsene hennes for meg hadde flatet ut. Vi bestemte oss for å prøve å få en ny start. Begynte også i parterapi for å få veiledning der. Oppdaget etter to måneder at hun hadde fortsatt kontakten med han fyren. Viser seg at hun har blitt glad i han. 

Tårer fea henne og hun skjønte ikke hva som gikk av henne. Hun var imidlertid såret over alle mine negative sider og min egoisme. Deretter har hun fokusert ekstremt mye på alt som er negativt med meg. Alt er plutselig galt. Jeg har i månedsvis virkelig gjort alt i min makt for å være en god person og vise meg fra min beste side. I går sa hun at det ikke var noen vits. Hun hadde ingen følelser for meg lenger og ba om skilsmisse. 

Et så langt forhold, tre barn, nytt hus. Så skal det bare en emosjonell affære til for å velte hele greien. Vet jo at jeg, som alle andre, også har hatt negative sider. Men jeg trodde virkelig at hun var glad i den jeg var på godt og vondt. 

Nå blir det en sinnsyk omveltning i hverdagen for oss alle. 

Jeg sitter igjen her og tenker: Hva skjedde? Hva er det med kvinner? Er forbanna og lei meg på samme tid. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

[Støvkost]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter igjen her og tenker: Hva skjedde? Hva er det med kvinner? Er forbanna og lei meg på samme tid. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Lei situasjon som jeg sympatiserer med, men hun er et individ i likhet med andre kvinner, generalisering er unødvendig.

[RoH]

Alt for mange opplever dette dessverre, famileien løses opp fordi en i familien ønsker det. 

Du får konsentrere deg om de flotte barna dere har fått, de trenger helt sikkert masse omsorg og omtanke i tiden som kommer. 

I forhold til henne må du omgående få til alt av avtaler skriftlig så raskt som mulig, forsøk å overta huset så billig som mulig, forsøk å få til så mye omsorg for barna som mulig. Sørg for at du skriver ned alt. Ikke prøv å drøye forhandlinger, være snill for at hun skal se at du er snill. Jeg kan garantere at dette ser hun mye mer kynisk enn det du gjør. 

Endret 17. juli 2018 av RoH

[AnonymBruker]

Ts her. 

Nå sier hun at hun heller ønsker at vi skal bo fra hverandre noen måneder for å se om det kan hjelpe. Er det noen vits? Noen som har erfaring med det? 

Anonymkode: 3af5f...1f0

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært gift i over 10 år, tre barn fra to til 11 år. Vi har hatt våre diskusjoner rundt husarbeid og det praktiske rundt det å være en familie. Vi har imidlertid hele tiden elsket hverandre og hatt et trygt og godt forhold. Trodde jeg. Vi bygget i fjor nytt hus like utenfor Oslo og det signaliserer jo at man ser for seg en fremtid sammen. 

Hun innledet i vinter en emosjonelt forhold til en bekjent (telefonsamtaler, meldinger etc.). Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet. Hun innså at hun måtte avslutte dette, selv om han hadde vært en "god person" for henne. 

Hun sa samtidig at følelsene hennes for meg hadde flatet ut. Vi bestemte oss for å prøve å få en ny start. Begynte også i parterapi for å få veiledning der. Oppdaget etter to måneder at hun hadde fortsatt kontakten med han fyren. Viser seg at hun har blitt glad i han. 

Tårer fea henne og hun skjønte ikke hva som gikk av henne. Hun var imidlertid såret over alle mine negative sider og min egoisme. Deretter har hun fokusert ekstremt mye på alt som er negativt med meg. Alt er plutselig galt. Jeg har i månedsvis virkelig gjort alt i min makt for å være en god person og vise meg fra min beste side. I går sa hun at det ikke var noen vits. Hun hadde ingen følelser for meg lenger og ba om skilsmisse. 

Et så langt forhold, tre barn, nytt hus. Så skal det bare en emosjonell affære til for å velte hele greien. Vet jo at jeg, som alle andre, også har hatt negative sider. Men jeg trodde virkelig at hun var glad i den jeg var på godt og vondt. 

Nå blir det en sinnsyk omveltning i hverdagen for oss alle. 

Jeg sitter igjen her og tenker: Hva skjedde? Hva er det med kvinner? Er forbanna og lei meg på samme tid. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Det er sikkert trist, men hva slags garanti skulle barn og hus egentlig gitt deg?

Anonymkode: fd21b...5a1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Nå sier hun at hun heller ønsker at vi skal bo fra hverandre noen måneder for å se om det kan hjelpe. Er det noen vits? Noen som har erfaring med det? 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Jeg ville ikke gjort det. Da får den ene forhåpninger, den andre finner seg en ny, også blir det kluss. Vet dette av erfaring. 

Anonymkode: fd21b...5a1

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Nå sier hun at hun heller ønsker at vi skal bo fra hverandre noen måneder for å se om det kan hjelpe. Er det noen vits? Noen som har erfaring med det? 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Nei, ikke gå med på det. Kanskje hun skal bruke de månedene på å finne ut om denne andre fyren er noe å satse på.

Få mest mulig omsorg og overta huset om du kan. La henne sitte igjen med dårlig samvittighet for å ha vært en sånn person.

[AnonymBruker]

Jo, men jeg ønsker jo at vi skal få det til. Ved å skilles, er jo toget gått. Har jeg noe å tape på at vi bor fra hverandre en periode? Eller mener dere det er utenkelig at hun kan komme på bedre tanker? 

Anonymkode: 3af5f...1f0

[Gjest Mass]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men jeg ønsker jo at vi skal få det til. Ved å skilles, er jo toget gått. Har jeg noe å tape på at vi bor fra hverandre en periode? Eller mener dere det er utenkelig at hun kan komme på bedre tanker? 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Kun tiden vil vise det. 

Dessverre, og som regel, så oppdager de at gresset ikke er grønnere på den andre siden før toget er gått og alt er rast i synder og sammen. Når du har gitt helt opp, lagt henne bak deg og gått videre med andre ord. 

Det er virkelig kjipt, både for deg og deres barn. Men du må gjøre det som føles rett for deg å gjøre. Du må gjøre det du føler du kan gjøre. 

[EvaLena]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men jeg ønsker jo at vi skal få det til. Ved å skilles, er jo toget gått. Har jeg noe å tape på at vi bor fra hverandre en periode? Eller mener dere det er utenkelig at hun kan komme på bedre tanker? 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Ta iallfall ut separasjon og ordne det praktiske og økonomiske hvis dere bare skal bi fra hverandre. OM hun ikke vil tilbake til deg i løpet sv det året, så er iallfall separasjonen i gang.

[Leeloo]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jo, men jeg ønsker jo at vi skal få det til. Ved å skilles, er jo toget gått. Har jeg noe å tape på at vi bor fra hverandre en periode? Eller mener dere det er utenkelig at hun kan komme på bedre tanker? 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Jeg ville i hvert fall satt som forutsetning at det da er for å prøve å få forholdet på bena igjen, ikke for at hun skal finne ut om det kan fungere med denne andre mannen. Å være fall back plan for ekskona mens hun tester ut følelsene for en annen mann kan umulig føre noe godt med seg. Kommer hun tilbake etterpå hadde jeg aldri klart å stole på at det ikke kunne skje igjen. Et alternativ er jo at dere avtaler at det er helt slutt i en gitt periode, men med åpning for å prøve igjen etter f.eks. et halvt år. Da kan begge gjøre som de vil uten at det skal følge med inn i det ev. nye forholdet deres. Dere har ikke noe å tape på å gi det litt tid, annet enn muligens å forlenge smerten over bruddet, om det er det det ender opp med.

Er også enig med de som sier at dere uansett tar ut separasjon, så er ballen i hvert fall i gang. Suksessraten på slike pauser er vel ikke akkurat skyhøy. Samtidig ville jeg vel tatt en titt i speilet og sett om det finnes forbedringspotensiale på egne vegne også. Det kan jo være noe i det hun mener er galt og negativt, og at du " trodde virkelig at hun var glad i den jeg var på godt og vondt" betyr ikke at det ikke er lov å skjerpe seg. Man bør alltid gå  seg selv i tillegg til å stille krav til motparten, det er tross alt bare deg selv du kan gjøre noe med. Be om noen konkrete (realistiske) punkter hun gjerne skulle sett endret, så kan du ev. gjøre det samme ("Ikke inngå emosjonelle forhold til andre menn" bør kanskje være ett av dem).

[AnonymBruker]

Dersom vi "prøver å bo fra hverandre", er det for en periode på i utgangspunktet 3 måneder. Hensikten er da å se om det er mulig å finne tilbake til hverandre. Jeg er bare usikker på om det EGENTLIG er motivet hennes. Eller om det bare blir et spill for galleriet. Hun bryr seg mye om hva andre synes om henne og prøver til stadighet å tone ned betydningen av den andre mannen.

Det virker som hun er totalt koblet av emosjonelt fra meg. Samtidig er hun betatt av en annen. Blitt glad i han. Han "venter" på henne. Etter at jeg fant ut av at hun hadde kontakt med en annen mann, lovet hun at hun aldri mer skulle gå bak ryggen min. Men det gjorde hun etter et par uker. Jeg trodde da at vi jobbet med forholdet, men kom ingen vei siden hun var sliten og ikke hadde noe å gi. Når jeg så fikk vite at hun hadde gjenopptatt kontakten med han, skjønte jeg at vi ikke hadde forutsetninger til å komme nærmere hverandre. 

Hvordan kan jeg vite at hun ikke fortsetter kontakten med han også nå. De har dessuten en fritidsaktivitet sammen, så hun kommer til å se han ukentlig. 

Jeg synes ikke hun i stor nok grad tar avstand fra sine handlinger. Tilliten min til henne er lav nå. 

Kan det føre noe godt med seg å gi dette tre måneder fra hverandre. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

[RoH]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom vi "prøver å bo fra hverandre", er det for en periode på i utgangspunktet 3 måneder. Hensikten er da å se om det er mulig å finne tilbake til hverandre. Jeg er bare usikker på om det EGENTLIG er motivet hennes. Eller om det bare blir et spill for galleriet. Hun bryr seg mye om hva andre synes om henne og prøver til stadighet å tone ned betydningen av den andre mannen.

Det virker som hun er totalt koblet av emosjonelt fra meg. Samtidig er hun betatt av en annen. Blitt glad i han. Han "venter" på henne. Etter at jeg fant ut av at hun hadde kontakt med en annen mann, lovet hun at hun aldri mer skulle gå bak ryggen min. Men det gjorde hun etter et par uker. Jeg trodde da at vi jobbet med forholdet, men kom ingen vei siden hun var sliten og ikke hadde noe å gi. Når jeg så fikk vite at hun hadde gjenopptatt kontakten med han, skjønte jeg at vi ikke hadde forutsetninger til å komme nærmere hverandre. 

Hvordan kan jeg vite at hun ikke fortsetter kontakten med han også nå. De har dessuten en fritidsaktivitet sammen, så hun kommer til å se han ukentlig. 

Jeg synes ikke hun i stor nok grad tar avstand fra sine handlinger. Tilliten min til henne er lav nå. 

Kan det føre noe godt med seg å gi dette tre måneder fra hverandre. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

NEI. DU kommer til å tape på det. Da har hun lagd en strategi sammen med han nye, eller sammen med venninnene sine. Du må sikre deg nå. 

Kommer hun tilbake så skal det koste, dette er noe hun har valgt ikke du og barna 

[Gjest BearMama]

Hvis dere har pause er hun ikke utro når hun skal teste ut han andre....

[AnonymBruker]

27 minutter siden, BearMama skrev:

Hvis dere har pause er hun ikke utro når hun skal teste ut han andre....

Det spørs jo hva de avtaler seg i mellom. De fleste ser jo på det som utroskap når intensjonen med pausen er å finne tilbake til hverandre.

Når det er sagt er å ta en «pause» bare en feig måte å gjøre det slutt på.

 

Anonymkode: b1bbe...898

[AnonymBruker]

Mange kvinner sier de har prøvd å få mannen til å forstå at noe er galt le he før han har skjønt noe. Mulig noen lignende har skjedd her også, og når kona har gått lei har hun funnet noe "bedre" et annet sted. 

Siden kona di sa hun skulle avslutte kontakten med denne mannen, for likevel å fortsette, tror jeg løpet er kjørt der. Det med pause/bo fra hverandre er nok mer for å kjøpe seg tid. Da får hun sjekket ut han andre nøyere, og hvis hun ser at gresset ikke var grønnere der, kommer hun krypende tilbake. Men altså etter å ha sjekket ut den andre først.

Så spørs det hvor mye du er villig til å vente, og la henne rase fra seg. Kjenner du dette er uaktuelt bør du legge frem skilsmissepapirene med det samme. 

Anonymkode: 1ce2c...885

[AnonymBruker]

Ts her. Hun har mistet følelser. Når vi så har prøvd å jobbe med forholdet har hun hatt lite å gi. Dette gjør at det hele har blitt krevende å stå i for oss begge. Hun mener at vårt eneste håp er å ta et steg tilbake for å se om hun kan få satt ting i perspektiv og kjent på evt. savn. Intensjonen er da å se om vi kan få en ny start. Det er uaktuelt å benytte denne perioden for "teste ut" andre. Hun sier at han ikke er aktuell. 

Mulig jeg er naiv, men jeg tar et valg om tro henne. Familien betyr så mye for meg at jeg er villig til å gi det en sjanse, så får det heller våge seg om hun lyger om intensjonene og det bare er en feig måte å innlede en skilsmisse på. Det er tross alt mitt eneste håp. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

[Gjest Mass]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Hun har mistet følelser. Når vi så har prøvd å jobbe med forholdet har hun hatt lite å gi. Dette gjør at det hele har blitt krevende å stå i for oss begge. Hun mener at vårt eneste håp er å ta et steg tilbake for å se om hun kan få satt ting i perspektiv og kjent på evt. savn. Intensjonen er da å se om vi kan få en ny start. Det er uaktuelt å benytte denne perioden for "teste ut" andre. Hun sier at han ikke er aktuell. 

Mulig jeg er naiv, men jeg tar et valg om tro henne. Familien betyr så mye for meg at jeg er villig til å gi det en sjanse, så får det heller våge seg om hun lyger om intensjonene og det bare er en feig måte å innlede en skilsmisse på. Det er tross alt mitt eneste håp. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Gjør det som er rett for deg å gjøre. Viss du føler for å prøve dette så kan du uansett slå deg til ro med at du prøvde det du kunne prøve. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Hun har mistet følelser. Når vi så har prøvd å jobbe med forholdet har hun hatt lite å gi. Dette gjør at det hele har blitt krevende å stå i for oss begge. Hun mener at vårt eneste håp er å ta et steg tilbake for å se om hun kan få satt ting i perspektiv og kjent på evt. savn. Intensjonen er da å se om vi kan få en ny start. Det er uaktuelt å benytte denne perioden for "teste ut" andre. Hun sier at han ikke er aktuell. 

Mulig jeg er naiv, men jeg tar et valg om tro henne. Familien betyr så mye for meg at jeg er villig til å gi det en sjanse, så får det heller våge seg om hun lyger om intensjonene og det bare er en feig måte å innlede en skilsmisse på. Det er tross alt mitt eneste håp. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

 

Når man har vært lenge sammen og har barn, haster det ikke å få avklart forholdet. Da kan det være klokt å se ting an en stund. Det kan være kaos i følelsene både hos henne og deg, og dere trenger kanskje begge litt avstand?

Og om hun skulle testet ut han andre mannen mens dere har litt avstand, spiller det egentlig noen rolle? Det vil nok ikke være utslagsgivende for hennes valg uansett. Følelser og familietilhørigheten ligger dypere enn en halvtimes sex....

Og de som sier at dere må ta ut separasjon, det haster kanskje heller ikke. Jeg ville gitt hverandre litt pause, men gjerne i samarbeid med familievernkontoret, for å ha en tredje samtalepartner som kan hjelpe dere i videre samtaler og veien mot brudd eller videre forhold.

Anonymkode: 1dde4...7a0

[Isambard]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og om hun skulle testet ut han andre mannen mens dere har litt avstand, spiller det egentlig noen rolle? Det vil nok ikke være utslagsgivende for hennes valg uansett. Følelser og familietilhørigheten ligger dypere enn en halvtimes sex....

Anonymkode: 1dde4...7a0

Selvfølgelig har det noe å si om hun tester ut andre.  For min del ville det ikke vært noen vei tilbake etter en sånn planlagt utroskap.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Hun har mistet følelser. Når vi så har prøvd å jobbe med forholdet har hun hatt lite å gi. Dette gjør at det hele har blitt krevende å stå i for oss begge. Hun mener at vårt eneste håp er å ta et steg tilbake for å se om hun kan få satt ting i perspektiv og kjent på evt. savn. Intensjonen er da å se om vi kan få en ny start. Det er uaktuelt å benytte denne perioden for "teste ut" andre. Hun sier at han ikke er aktuell. 

Mulig jeg er naiv, men jeg tar et valg om tro henne. Familien betyr så mye for meg at jeg er villig til å gi det en sjanse, så får det heller våge seg om hun lyger om intensjonene og det bare er en feig måte å innlede en skilsmisse på. Det er tross alt mitt eneste håp. 

Anonymkode: 3af5f...1f0

Jeg synes du gjør rett i å tro på henne. Jeg sitter også med en følelse av at du har gjort det du kan og at det er opp til henne nå.

Et lite tips fra meg er å si at du har vært lykkelig med henne. Vær tydelig på at forholdet har vært bra for deg og at hun er bra. Det kan være fristende å forsvare seg ved å kaste anklager mot henne, men det får henne til å se etter negative ting hos deg. Hun kan få følelsene tilbake.