1 mnd i arbeidslivet og allerede drittlei

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det ikke trist å ha levd hele livet med å hate tilværelsen?

Anonymkode: 01adb...96e

Bare hatt den jobben i 12 år pluss 8-9 år til. Så det er ikke hele livet..

Tjener drøye millionen. Derfor jeg fortsetter og har en plan. Når jeg nærmer meg 50 pensjonerer jeg meg.

 

Anonymkode: b6bc5...04b

[tdm900]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, her kommer en sytetråd fra en som sannsynligvis har hatt det for enkelt i livet...

Jeg er nyutdannet og har vært i arbeidslivet i litt over en måned nå. Så langt synes jeg at det suger 100%.

De første to ukene var jeg veldig motivert og fikk mye skryt, men nå er jeg allerede drittlei og føler at den beste delen av arbeidsdagen er å ha lunsj. Effektiviteten har gått ned og jeg mistenker at de andre på jobben reagerer litt på at jeg har gått fra å imponere dem veldig til å bli treig og ukonsentrert. 

Jeg tror hovedproblemet er at jeg har hatt for høye forventnigner til arbeidslivet. Har alltid vært en litt sånn "nerdete" person som ikke kom særlig godt over ens med de gjevnaldrende, og har alltid blitt "trøstet" med at jeg som var så flink på skolen ville få en veldig spennende og god jobb som voksen. Jeg har egentlig syntes at livet har vært kjipt, deperimerende og kjederlig helt siden jeg var 10 år gammel, men tanken på at det skulle bli "bedre" har holdt meg gående. 

Men nå er illusjonen brutt. Har aldri hatt det så dølt og kjederlig som jeg har det nå. Jeg har aldri vært så misfornøyd med meg selv. Jeg synes at jobben min virker ekstremt meningsløs og tørr, og de forventer at jeg skal jobbe mye overtid, så har ikke noe særlig tid til overs til trening og hobbyer heller. Får ikke sove om natten, så er for trøtt når jeg kommer hjem til å få noe fornuftig ut av dagen uansett. 

Tanken på at det skal fortsette sånn i 50 år til gjør at jeg seriøst får lyst til gi opp. 

Det positive er vel at jeg tjener relativt bra til å være nyutdannet, men føler ikke at dette gjør opp for situasjonen min i og med at jeg 1) ikke bryr meg noe særlig om penger (såfremt jeg har et sted å bo og mat på bordet), og 2) ikke får tid til å nyte disse pengene uansett når jeg er på jobb hele tida.

Er resten av livet virkelig så dritt? 

Anonymkode: 01adb...96e

Jeg tror bør oppsøke fastlegen, og få time hos psykolog. For med den innstillingen du har etter så kort tid arbeidslivet, har du allerede tapt. Du må få hjelp!

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Alle som har vanlig allmennkunnskap vet dessuten at man ikke kan konkludere med at noen har asperger etter å ha observert dem i kun 30 min og uten å utelukke andre diagnoser. Jeg har langt i fra asperger og ble naturligvis veldig fornærmet.

Anonymkode: 01adb...96e

Hvordan vet du at du er langt fra asperger? Spesielt kvinnelige aspergere kan virke ganske normale. Hadde du trodd hun her hadde asperger om du møtte henne? Hun har gitt ut bok og driver eget firma

 

Anonymkode: 72b9b...e39

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at du er langt fra asperger? Spesielt kvinnelige aspergere kan virke ganske normale. Hadde du trodd hun her hadde asperger om du møtte henne? Hun har gitt ut bok og driver eget firma

 

Anonymkode: 72b9b...e39

Jeg har ingen av de problemene som hun beskriver. 

Anonymkode: 01adb...96e

[AnonymBruker]

On 7/16/2018 at 6:20 PM, AnonymBruker said:

Ja, her kommer en sytetråd fra en som sannsynligvis har hatt det for enkelt i livet...

Jeg er nyutdannet og har vært i arbeidslivet i litt over en måned nå. Så langt synes jeg at det suger 100%.

De første to ukene var jeg veldig motivert og fikk mye skryt, men nå er jeg allerede drittlei og føler at den beste delen av arbeidsdagen er å ha lunsj. Effektiviteten har gått ned og jeg mistenker at de andre på jobben reagerer litt på at jeg har gått fra å imponere dem veldig til å bli treig og ukonsentrert. 

Jeg tror hovedproblemet er at jeg har hatt for høye forventnigner til arbeidslivet. Har alltid vært en litt sånn "nerdete" person som ikke kom særlig godt over ens med de gjevnaldrende, og har alltid blitt "trøstet" med at jeg som var så flink på skolen ville få en veldig spennende og god jobb som voksen. Jeg har egentlig syntes at livet har vært kjipt, deperimerende og kjederlig helt siden jeg var 10 år gammel, men tanken på at det skulle bli "bedre" har holdt meg gående. 

Men nå er illusjonen brutt. Har aldri hatt det så dølt og kjederlig som jeg har det nå. Jeg har aldri vært så misfornøyd med meg selv. Jeg synes at jobben min virker ekstremt meningsløs og tørr, og de forventer at jeg skal jobbe mye overtid, så har ikke noe særlig tid til overs til trening og hobbyer heller. Får ikke sove om natten, så er for trøtt når jeg kommer hjem til å få noe fornuftig ut av dagen uansett. 

Tanken på at det skal fortsette sånn i 50 år til gjør at jeg seriøst får lyst til gi opp. 

Det positive er vel at jeg tjener relativt bra til å være nyutdannet, men føler ikke at dette gjør opp for situasjonen min i og med at jeg 1) ikke bryr meg noe særlig om penger (såfremt jeg har et sted å bo og mat på bordet), og 2) ikke får tid til å nyte disse pengene uansett når jeg er på jobb hele tida.

Er resten av livet virkelig så dritt? 

Anonymkode: 01adb...96e

Begynn til å jobbe deltid. Så får du overskudd til hobbyer i fritiden.

Anonymkode: 6172e...31c

[AnonymBruker]

On 7/17/2018 at 4:37 PM, AnonymBruker said:

Hvordan vet du at du er langt fra asperger? Spesielt kvinnelige aspergere kan virke ganske normale.

 

Anonymkode: 72b9b...e39

Så mannlige aspergere er unormale?

Ellers tviler jeg på at hun har as. Det har blitt en motediagnose.

Anonymkode: 6172e...31c

[kalocain]

On 7/16/2018 at 7:20 PM, AnonymBruker said:

Ja, du sier noe der. Det er ikke akkurat sånn at jeg liker andre ting noe bedre. Jeg misliker meg selv, vennene mine, menneskene i byen min og egentlig det meste. Hadde jeg hatt mer fri hadde jeg sannsyneligvis brukt tiden på å sove. 

Anonymkode: 01adb...96e

Høres ut som du er deprimert.

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Så mannlige aspergere er unormale?

Ellers tviler jeg på at hun har as. Det har blitt en motediagnose.

Anonymkode: 6172e...31c

Menn som har aspergers er oftere synlige eksentriske, ja. Kvinner er mer sosialt bevisste 

Ellers er det veldig få mennesker i befolkningen som har diagnosen, så vet ikke hvorfor du tror det er en motediagnose. Jeg kjenner ingen med asperger. Har møtt et par på nett i chattegrupper, men kjenner ingen i min sosiale sirkel. 

Kan sikkert virke som en motediagnose om du har noen i slekten din, da det gjerne er noe arvelig og flere i slekten din kan ha det på en gang. Men i samfunnet generelt er det ikke mange av dem

Anonymkode: 72b9b...e39

[01tomas01]

si hva du jobber som da

[AnonymBruker]

Stakkars deg, du sliter virkelig du! Gå på jobb, bruk pengene på privat psykolog. Bytt hvis du ikke har kjemi med den du kommer til. Du har ingenting å tape, men alt å vinne. Livet trenger ikke være sånn som du har det.

Anonymkode: fd8f1...daa

[exictence]

Vet ikke hvor gammel du er, men du er ung. Jeg tror du har gode forutsetninger for at det går opp for deg en vakker dag at du har evner til å nyte de små gode ting her i livet. Lykken kommer ikke, lykken er. Det kommer bare an på deg selv hvordan se på det og takle det. Det er ikke bare å trykke på en knapp. Men en dag klarer du det. Ikke vent på det, men gjør det beste ut av  det nå.

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om du lengter etter en mening med livet, en mening med alt du driver med. Den leter du etter utenfor deg selv (i jobb, venner, samfunnet osv) og når du ikke finner den er resultatet en kronisk utmattelse/depresjon av meningsløshet. 

Men meningen med ditt liv er noe du finner inni deg, en personlig sannhet, ikke noe du kan motta fra andre. Jeg ville anbefalt å jobbe med deg selv, alene og med andre, for å finne hva som gir mening for deg, hva som gir deg glede, med å bli trygg nok til å tørre å ta valg etter eget hjerte heller enn etter hva alle andre forteller deg er riktig. 

Husk også at psykolog/lege ikke er eneste alternativ. Det finnes andre terapeuter og retninger også, som jungiansk terapi eller filosofisk praksis, for å nevne to tilfeldige. For deg som strever med meningen med livet og ser svært mørkt på å måtte følge i fotsporene til nesten alle i hele verden, bare fordi «det må man jo», kan det jo kanskje være en god match å snakke med noen som har gått sin egen vei og skapt et levebrød av noe som de brenner for, heller enn noen som bare har en jobb fordi det må man jo. 

Og ikke gi opp! Jeg er selv veldig smart, og rar. Alltid vært. Skjønner akkurat hva du mener når du skriver. Feks om de store organisasjonene. Du vet det høres negativt ut, men du kan ikke la vær. Og egentlig er du ikke negativ, du har bare en mening som ofte går på tvers av hva andre mener. Også ender du opp med å bli «sur drittkjerring» som du sier. Jeg strevet i mange år med denne annerledesheten og meningsløsheten. Var veldig dratt mellom å følge mitt eget hjerte vs det andre fortalte meg, og endte opp med å velge litt ditt og litt datt. Begynte på jobber og skoler. Sluttet like ofte. Fullførte litt her og der. Likte ingenting. Hadde få venner, hadde lite gøy. Utbrent et par ganger før 30.. Lang historie kort, ting skjedde, jeg ble nødt til å jobbe masse med meg selv alene og med andre (valgte min egen vei, hadde også aversjon mot psykologer osv). Ble trygg på å følge min egen vei, selv om den er rar...og snøballen begynte å rulle. Nå har jeg jobb jeg liker, driver og etablerer noe eget på si, opplever fine og meningsfulle ting hele tiden, har det gøy, har et bedre forhold til gamle gode venner, og får nye venner som er akkurat som meg! Snuoperasjonen var heftig, men jeg trodde ikke at resultatet skulle bli SÅ bra, det er litt uvirkelig. 

Helt tilslutt. Husk at du ikke skal få det bedre for at du skal ha mer kapasitet eller lyst til å gjøre den meningsløse jobben. Selv om mange sikkert vil fortelle deg det. Du skal få det bedre for å kunne leve et liv fylt med mer glede og mening, selv om det kanskje betyr at du ofte velger en vei som andre synes er merkelig og annerledes. 

 

Lykke til. Og husk at det ikke er hvor fort en blomst blomstrer som avgjør hvor vakker den er ❤️

Anonymkode: b01a0...e69

[AnonymBruker]

https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2014/verdens-100-beste-ngo-er--/

Anonymkode: d7171...4a3

[Gjest Anonym Bruker]

På 16.7.2018 den 18.20, AnonymBruker skrev:

Ja, her kommer en sytetråd fra en som sannsynligvis har hatt det for enkelt i livet...

Jeg er nyutdannet og har vært i arbeidslivet i litt over en måned nå. Så langt synes jeg at det suger 100%.

De første to ukene var jeg veldig motivert og fikk mye skryt, men nå er jeg allerede drittlei og føler at den beste delen av arbeidsdagen er å ha lunsj. Effektiviteten har gått ned og jeg mistenker at de andre på jobben reagerer litt på at jeg har gått fra å imponere dem veldig til å bli treig og ukonsentrert. 

Jeg tror hovedproblemet er at jeg har hatt for høye forventnigner til arbeidslivet. Har alltid vært en litt sånn "nerdete" person som ikke kom særlig godt over ens med de gjevnaldrende, og har alltid blitt "trøstet" med at jeg som var så flink på skolen ville få en veldig spennende og god jobb som voksen. Jeg har egentlig syntes at livet har vært kjipt, deperimerende og kjederlig helt siden jeg var 10 år gammel, men tanken på at det skulle bli "bedre" har holdt meg gående. 

Men nå er illusjonen brutt. Har aldri hatt det så dølt og kjederlig som jeg har det nå. Jeg har aldri vært så misfornøyd med meg selv. Jeg synes at jobben min virker ekstremt meningsløs og tørr, og de forventer at jeg skal jobbe mye overtid, så har ikke noe særlig tid til overs til trening og hobbyer heller. Får ikke sove om natten, så er for trøtt når jeg kommer hjem til å få noe fornuftig ut av dagen uansett. 

Tanken på at det skal fortsette sånn i 50 år til gjør at jeg seriøst får lyst til gi opp. 

Det positive er vel at jeg tjener relativt bra til å være nyutdannet, men føler ikke at dette gjør opp for situasjonen min i og med at jeg 1) ikke bryr meg noe særlig om penger (såfremt jeg har et sted å bo og mat på bordet), og 2) ikke får tid til å nyte disse pengene uansett når jeg er på jobb hele tida.

Er resten av livet virkelig så dritt? 

Anonymkode: 01adb...96e

Kanskje ikkje utan grunn såpass mange går på NAV idag.     

[AnonymBruker]

Life is what you make of it. 

Har du virkelig aldri hatt en annen jobb og dette er ditt første møte med arbeidslivet?

Jeg kjenner ikke deg personlig så jeg skal ikke si for mye, men hvis du har en så plutselig hat for det du gjør så ligger det noe mer bak det - og jeg tror det er at du har alltid vært misfornøyd med livet og nå som du endelig ble voksen og ferdig utdannet ble du møtt av den triste realiteten. 

Du sier du tjener godt? Start noe for deg selv etterhvert. Eller finn deg en annen type stilling. Ingen tvinger deg til å bli værende i den jobben du har og kanskje du må oppsøke nye muligheter...

Også anbefaler jeg at du oppsøker psykolog fordi tankegangen din hørtes ikke sunt ut. 

Anonymkode: efc88...a15

[Afernando]

Mulig det er andre årsaker? Mange bruker den tiden de ikke er på jobb til å gjør ting de virkelig trives med; sosiale arrangementer, trening er også bra, da det er masse fordeler, spesielt depresjon, psykolog, hvis ikke psykolog, kan du kanskje snakke med en du stoler på, trives du ikke med dine ambisjoner, kanskje du kan gå inn i deg selv og lage deg ett mål via den utdanningen du har? Her er mental trening nøkkelordet og har hjulpet med med min arbeidsdag.

Kanskje dagen din er lagt opp slik at det er mer livstdreper, enn livsglede?

For meg har det hjulpet å høre på motivasjonstaler på YouTube fra kjente, sussksesrike folk. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

På 16.7.2018 den 20.01, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene ts. Har hatt samme jobb i 12 år nå. Hater den som pesten. Men er passert 40, så vanskelig å skifte.. Skal prøve å holde ut til jeg er 50. Etter det er det SLUTT. 

Anonymkode: b6bc5...04b

Hva har du tenkt å gjøre da? Du blir jo ikke mer attraktiv på arbeidsmarkedet ettersom årene går... 

Anonymkode: 6caa8...bc8

[Gjest making.a.mess]

Siden penger betyr lite for deg, hvorfor ikke jobbe deltid, eller hveftfall en med mindre overtid så du også får tid til hobbyer? Eller reis et år, jobb som hjelpearbeider med miljø, dyreredning eller fattige. Det er mange andre alternativer enn a4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva har du tenkt å gjøre da? 

Anonymkode: 6caa8...bc8

Bli ufør?

Anonymkode: 6172e...31c