Jeg oppfører meg som gal menneske og vet ikke hvordan skal jeg hoppe ut av det.

[AnonymBruker]

I November 2017 har jeg truffet en helt perfekt i mine øyene mann. Jeg har forelsket meg fra første øyeblikket. Han er 10 år eldre enn meg ( jeg er 27). Han er veldig stabilt emosjonell moden og rolig, noe som gjør at jeg føler meg veldig tryggt og elsket han bare enda mer. Men han har dessverre ikke fått de riktige følelsene overfor meg. Vi datet et stund- alltid av min initiativ. Han var veldig lite tilgjengelig for meg, prioriterte heller sin mor og hjemme byen. Jeg var veldig histerisk hele veien ( det er ikke pga det er min natur men pga at jeg klikket i hodet for han). En dag når jeg prøvde igjen å få litt mer tid fra han ( jeg var veldig arrogant) gjorde han det slutt, han orket ikke mer.. Men da begynte galskapet mitt bare vokse. Jeg har begynt å gjøre ting som ikke passer til meg i det hele tatt. Gikk på masse date, prøvde å være med en ny, sendte sure meldinger til eksen,  etterpå beklaget,  fortalte hvor mye elsker han. Hver gang han avviser meg sender sure og sårette meldinger igjen, bruker ord som jeg vet at skal såre han, etter det er jeg veldig lei meg, osv. Kort sagt jeg oppfører meg som et galt menneske og jeg føler meg gal. 

Han er veldig ekte, rolig og ærlig. Har verdens peneste smil, hyggelig ansiktet,  ser bra ut. Selvfølgelig han kan få det mye bedre enn meg. Men faktisk han har aldri forelsket seg før, han har aldri hatt forhold heller. Med hans utseende og søtt personlighet  virket det veldig spennende og litt rart. Vi hadde kontakt sammen lengst ift hans tidligere erfaring.

Han sa at han liker mitt utseende også og at jeg er en god person men han er ikke interessert i meg. Jeg tror at dette kan være pga jeg har mistet kontroll overfor meg selv men egentlig er jeg ikke slik som jeg har viset til han. Jeg var helt vanlig og blid jente før jeg traff han.

Sist har jeg fått en liten kontakt med han igjen etter siste 2 måneders pause. Han har sagt til og med at han savner meg litt men har khaos i hodet. Videre fortalte han meg om sine private utfordringer ( han letter etter jobb, måtte flytte til mor pga økonomisk situasjon) Jeg har veldig greit økonomi og jobb situasjon (Jeg  nevner det pga det som har skjedd senere).

Etter at vi har snakket et stund ble han mer og mer passiv, det gjorde meg veldig urolig og jeg savnet han bare enda mer. Til slutt spurte han igjen om han egentlig vil ha kontakt med meg eller gjør det for min skyld. Da svarte han at han vil ha pause. ( han setter meg hele tiden på pause). Jeg klikket i hodet, ble stygt og sur og har skrevet: " du er 37 år gammel du vet ikke hvor skal du bo ( hvilken by), hvordan skal du leve, om du vil ha forhold eller ikke og ikke heller om du vil ha kontakt med meg. Du må bestemme deg, vokse og hvis du vil komme tilbake til meg så må du først endre absolutt alt, fordi egentlig jeg stiller mye høyere krav enn det som jeg viser gjennom blind forelskelse ! Det er helt slutt!".

Jeg glemmer aldri mine ord. Jeg er så sykelig såret at jeg har skrevet det. Mente ikke det,  jeg var bare desperat.

Det var så dumt fordi det er meg som søker kontakt med han hele veien. Han har fått  nok av meg, blokkerte meg på alle mulige medier og ønsker ikke å ha mer  kontakt med meg. Før han har gjort det han har sendt meg melding at han " er interessert kun i norske damer og ikke noen utlendinger" ( jeg har europeisk bakgrunn ).

Poenget er at jeg elsker han faktisk utrolig mye,  jeg får tanker at jeg klarer ikke og ønsker ikke å leve uten han. På en måte vet jeg at jeg har tapt alt og at det er ingen vei tilbake,  på en annen måte hvis noen har et forslag hvordan kan jeg rette opp i dette alt og ikke minst hvordan kan jeg roe meg ned og ikke være så agressiv i ordene og gi meg råd om det er mulig å få han i hvertfall til å tilgi meg. Jeg må forstå at han ikke vil være sammen med meg men jeg vil helst at han ikke skal ha negative følelser overfor meg..

 

Anonymkode: aba62...758

[LiljaMarie]

Hvis du skal få han til å respektere deg og ikke synes alt for ille om din oppførsel må du først og fremst respektere at han ikke har følelser for deg..

[Colgatesmilselfie]

Det er sant,  men hva er best å gjøre i denne situasjon: la det være sånn som det er eller prøve å rette opp i det?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Altforforelsket said:

Det er sant,  men hva er best å gjøre i denne situasjon: la det være sånn som det er eller prøve å rette opp i det?

La det være som det er, tror jeg.

Anonymkode: 48887...44b

[AnonymBruker]

hva med å søke hjelp for å fikse deg og dine issues først?

Anonymkode: d6021...bbf

[Colgatesmilselfie]

Mener du at jeg trenger hjelp av sykolog? Jeg er ikke på den måten mot andre mennesker, men kanskje det er faktisk noe gærnt med meg.

Endret 16. juli 2018 av Altforforelsket

[tingeling]

Anbefaler deg å lese Hekta på kjærlighet av Sissel Gran. 

Det høres ut som om du har en hekt. 

[Inwe]

5 minutter siden, Altforforelsket skrev:

Mener du at jeg trenger hjelp av sykolog? Jeg er ikke på den måten mot andre mennesker, men kanskje det er faktisk noe gærnt med meg? 

Du er i en hekt. Det er ingenting galt med deg, men du er på en måte avhengig av dette mennesket eller følelsene han gir deg. Du trenger ikke psykolog om du klarer å stanse dette mønsteret selv, men om du faktisk ikke får det til bør du kanskje snakke med noen ja. 

Tenk deg godt om nå, hva er det du liker med han? Noe som absolutt ikke har med deg å gjøre? Han har helt klart lekt med følelsene sine, han fikk aldri følelser for deg, men dere var likevel sammen? Han fortsatte å date deg til tross for at han visste at du hadde følelser og han ikke. Det er ikke en fantastisk ting å gjøre. Slutt å forgud han, du har opphøyd han til noe han ikke er (mest sannsynlig). 

Det du må gjøre er å kutte helt. Slett alle måter du kan kontakte han på, ikke sjekk profiler på sosiale medier, ingenting! Og ikke bank deg selv opp, vi er mange som har vært der i større eller mindre grad.

Endret 16. juli 2018 av Inwe

[Colgatesmilselfie]

Han er faktisk et veldig godt menneske,  det var bare meg som masset mye, men det er klart at jeg må ta meg sammen og prøve å leve som før jeg traff han. 

Det er merkelig at det kan skje så rare ting når man forelsker seg. Det er veldig godt å vite at noen flere har opplevd det i mindre eller større grad. Jeg trodde at alle andre jenter er mye sterkere.

Jeg håper at forum kan hjelpe meg med å få ut alt vondt og tap følelse.

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

Bare la ham være i fred. Det du holder på med her er jo på grensen til straffbart. Hadde en mann holdt på sånn som du gjør, hadde han blitt ilagt besøksforbud fortere enn du kan si "trakassering".

[Colgatesmilselfie]

Det er liker med han er måten han behandler mennesker på, og måten han snakker på. Han er gjennomtenkt, rolig og veldig ryddig. 

Han bruker bare pent språk. Han er blid og smiler masse. Han er intelligent, ordentlig, detaljert. 

Han legger merke til små detaljer og husker dem. Enda mer detaljert enn meg. 

Han liker ikke urettferdighet og reagerer når han ser det.

Han er sterk psykisk og emosjonell. 

Han er veldig delikat, klassisk både i styl og måten han beveger seg på.

Han er flink til å høre. Veldig søtt når han forteller om ting han liker: for eksempel han er glad i dessert- når han snakker om det er han nesten som 7 år gammel gutt.

Han gleder seg fra små ting- for eks når han kjøper seg noe eller får gave.

Er romantisk, veldig glad i jul og familie ( akkurat som meg).

 

 

[AnonymBruker]

Her har du brent alle broer. Om han er en smart mann vil han sannsynligvis alltid tenke på deg som en person som kan miste kontrollen. Selv om han forstår at du angrer, så vil han vite at det er slik du blir når du blir frustrert og såret. Han vil vite at det er ditt reaksjonsmønster, det er en del av hvem du er (per idag ihvertfall)

Så jeg tenker det ikke spiller noen rolle om du ber om unnskyldning eller ikke, han vet hvem du er uansett. Respekter grensene hans og la han være i fred. Om du virkelig vil gi han noe spoitivt tilbake, så gir du han ditt fravær. Er han veldig smart forstår han sannsynligvis av seg selv at du angrer, men ditt anger endrer ikke hvem du er og hva du har gjort og gjør

Anonymkode: ae7b6...b66

[Colgatesmilselfie]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har du brent alle broer. Om han er en smart mann vil han sannsynligvis alltid tenke på deg som en person som kan miste kontrollen. Selv om han forstår at du angrer, så vil han vite at det er slik du blir når du blir frustrert og såret. Han vil vite at det er ditt reaksjonsmønster, det er en del av hvem du er (per idag ihvertfall)

Så jeg tenker det ikke spiller noen rolle om du ber om unnskyldning eller ikke, han vet hvem du er uansett. Respekter grensene hans og la han være i fred. Om du virkelig vil gi han noe spoitivt tilbake, så gir du han ditt fravær. Er han veldig smart forstår han sannsynligvis av seg selv at du angrer, men ditt anger endrer ikke hvem du er og hva du har gjort og gjør

Anonymkode: ae7b6...b66

Jeg vet det. Det er veldig sant det du sier.  Jeg har tegnet et bildet av meg som blir umulig å forandre. Derfor jeg er her. Vil heller holde meg opptatt og få ut alle tankene her enn å fortsette med det som var.  Etterhvert blir det bra. Jeg vil bare få mitt liv og personlighet  tilbake.  

[Colgatesmilselfie]

28 minutter siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

Bare la ham være i fred. Det du holder på med her er jo på grensen til straffbart. Hadde en mann holdt på sånn som du gjør, hadde han blitt ilagt besøksforbud fortere enn du kan si "trakassering".

Jeg syns at det var strengt. Det er 2 mann som har holdt på (og fortsatt gjør) enda mer desperate ting mot meg og jeg har aldri tenkt om å anmelde men hadde heller forståelse for vedkommendes følelser.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Altforforelsket said:

Jeg vet det. Det er veldig sant det du sier.  Jeg har tegnet et bildet av meg som blir umulig å forandre. Derfor jeg er her. Vil heller holde meg opptatt og få ut alle tankene her enn å fortsette med det som var.  Etterhvert blir det bra. Jeg vil bare få mitt liv og personlighet  tilbake.  

Du har ikke nødvendigvis tegnet et bilde av deg der du er umulig å forandre, men om du fungerer på en måte nå som er helt ukombatibel med hvordan han kommunikaserer og fungerer i et forhold, så spiller det liten rolle. 

Jeg kjenner en mann som var i et forhold med en dame som var dårlig på konflikter, og etterhvert innså han at dette var et mønster som alltid var gjeldende, selv etter at han hadde forklart hvorfor det var veldig destruktivt for han at hun var slik, og selv om hun forsøkte gjøre det bedre iblant. Men hun gikk alltid tilbake til en fiendtlig kommunikasjonsstil når det var konflikter, der han selv ville snakke om ting og fikse de istedet for å kjefte eller ignorere hverandre

Han trodde ikke nødvendigvis at hun ville være slik til evig tid, men han innså at det var veldig emosjonelt skadelig for han selv å forholde seg til den oppførselen, han ble veldig negativt preget av det (han er veldig intelligent og følsom). 

Han har mye sympati med henne og problemene hennes, men han vet at han også må verne seg selv fra dårlig oppførsel

Anonymkode: ae7b6...b66

[Inwe]

32 minutter siden, Altforforelsket skrev:

Det er liker med han er måten han behandler mennesker på, og måten han snakker på. Han er gjennomtenkt, rolig og veldig ryddig. 

Han bruker bare pent språk. Han er blid og smiler masse. Han er intelligent, ordentlig, detaljert. 

Han legger merke til små detaljer og husker dem. Enda mer detaljert enn meg. 

Han liker ikke urettferdighet og reagerer når han ser det.

Han er sterk psykisk og emosjonell. 

Han er veldig delikat, klassisk både i styl og måten han beveger seg på.

Han er flink til å høre. Veldig søtt når han forteller om ting han liker: for eksempel han er glad i dessert- når han snakker om det er han nesten som 7 år gammel gutt.

Han gleder seg fra små ting- for eks når han kjøper seg noe eller får gave.

Er romantisk, veldig glad i jul og familie ( akkurat som meg).

 

 

Men han var sammen med deg uten at han hadde følelser for deg?

1 minutt siden, Altforforelsket skrev:

Jeg syns at det var strengt. Det er 2 mann som har holdt på (og fortsatt gjør) enda mer desperate ting mot meg og jeg har aldri tenkt om å anmelde men hadde heller forståelse for vedkommendes følelser.

Det er ikke strengt. Det er faktisk trakassering, og kan være straffbart. Det er ikke for å hakke på deg, men kanskje noe du bør ta til deg. Selvom du velger å ikke anmelde de som trakasserer deg betyr ikke det at det de gjør ikke er trakassering. 

[AnonymBruker]

Beklager altså, men han der virker ikke som en bra fyr i det hele tatt ut i fra det du skriver. Han virker som en ubesluttsom barnerumpe, som er redd damer, små-rasistisk og som en tenåring i mannskropp i modenhetsnivå. La det ligge og la mora hans deale med han.

Anonymkode: 10caa...8f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Beklager altså, men han der virker ikke som en bra fyr i det hele tatt ut i fra det du skriver. Han virker som en ubesluttsom barnerumpe, som er redd damer, små-rasistisk og som en tenåring i mannskropp i modenhetsnivå. La det ligge og la mora hans deale med han.

Anonymkode: 10caa...8f2

Evt også en skaphomse.

Han er jo ikke interessert i ts i det hele tatt.

 

Ts her må du innse at han ikke er interessert i deg på noe vis. En mann som virkelig er interessert i dama holder ikke på slik som han gjør. La han gå. Glem alt, lær av det og gå videre med livet ditt. 

Anonymkode: d7e41...589

[Colgatesmilselfie]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke nødvendigvis tegnet et bilde av deg der du er umulig å forandre, men om du fungerer på en måte nå som er helt ukombatibel med hvordan han kommunikaserer og fungerer i et forhold, så spiller det liten rolle. 

Jeg kjenner en mann som var i et forhold med en dame som var dårlig på konflikter, og etterhvert innså han at dette var et mønster som alltid var gjeldende, selv etter at han hadde forklart hvorfor det var veldig destruktivt for han at hun var slik, og selv om hun forsøkte gjøre det bedre iblant. Men hun gikk alltid tilbake til en fiendtlig kommunikasjonsstil når det var konflikter, der han selv ville snakke om ting og fikse de istedet for å kjefte eller ignorere hverandre

Han trodde ikke nødvendigvis at hun ville være slik til evig tid, men han innså at det var veldig emosjonelt skadelig for han selv å forholde seg til den oppførselen, han ble veldig negativt preget av det (han er veldig intelligent og følsom). 

Han har mye sympati med henne og problemene hennes, men han vet at han også må verne seg selv fra dårlig oppførsel

Anonymkode: ae7b6...b66

Ja, det er veldig viktig å ikke smitte negativitet i forholdet, jeg liker ikke selv krangling eller emosjonelle reaksjoner. Jeg liker ikke det jeg har gjort, samtidig må jeg innrømme at jeg har fått noenganger sånne tanker som Anonymkode: 10caa...8f2 beskriver at enten er han skam homofil  eller barnslig, veldig ubestemt og treigt. Det provoserte meg sykelig fordi som kvinne trenger jeg en moden mann, derfor nettopp likte at han er eldre enn meg. Samtidig elsket han og da ble det krig i hodet fordi følelsene og generelt bildet av han stemte ikke med som min intuisjon fortalte meg: han holdte på å stå i samme ubestemt sted i mer en halvt år. 

Men jeg klarte ikke å være objektiv og se om det første inntrykket av han er riktig eller det nye bildet av en " barn i voksen kropp" er riktig.

Så tok hele veien skylda for min oppførsel på meg fordi uansett så burde jeg hatt kontroll over det jeg sier.

Men som sagt jeg har også litt på følelser at jeg ble virkelig provosert. 

Hadde jeg ikke forelsket meg så hadde jeg bare gått etter første gang han "satt meg på vent". Men pga min kjærlighet så trodde jeg at han gjør alt perfekt og det er meg som er problemet. 

Deilig å lese forskjellige meninger og som noen har skrevet " lære av det og gå videre".

 

Endret 16. juli 2018 av Altforforelsket

[Colgatesmilselfie]

24 minutter siden, Inwe skrev:

Men han var sammen med deg uten at han hadde følelser for deg?

Det er ikke strengt. Det er faktisk trakassering, og kan være straffbart. Det er ikke for å hakke på deg, men kanskje noe du bør ta til deg. Selvom du velger å ikke anmelde de som trakasserer deg betyr ikke det at det de gjør ikke er trakassering. 

Ok, da er jeg heldig at jeg ikke ble anmeldt.