Mannen ønsker ikke gjenoppta kontakten med sitt søsken

[Carrot]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det synes jeg ikke. Det er ingenting jeg forsvarer. Jeg er bare sliten av å føle de tråkket på oss. Vi ber og ber og alle kommer til oss (ikke denne vedkommende da vel og merke). Jeg føler meg tråkket på når jeg disker opp for dem. Likevel ønsker jeg det for barna våre. På en måte er det bedre for meg å bli bedt ,enn å vite at det er på falske premisser om de gjør det...

Anonymkode: 6d38a...2df

Du føler deg tråkket på? - så dette handler om dine følelser og samtidig overser du hva partneren din har opplevd fullstendig fordi du snur dette til å handle om deg? En smule egoistisk syns du ikke? Du er sliten av en følelsen du har knyttet til dette - det handler for deg overhode ikke om hva han har gått gjennom og ikke minst går gjennom hele tiden? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Ser du ikke selv at du har dratt strikken for langt? Hva synes mannen din om dette? Opplever han at du er respektløs? Det er hans opplevelse som er i fokus her.

Ja han blir sint når jeg sier jeg har sendt melding til vedkommende. 

Vi skulle ha ett selskap i familien for noen år tilbake, vi ble invitert, hadde handlet antrekk og fikk kort tid før arrangementet beskjed om at min mann måtte kontakte sitt søsken for å få komme. Fordi det ikke var ønskelig med anspentheter under koselig sammenkomst. Mannen nektet og vi fikk tilbud om å komme på restemat. Noe mannen også ble sur for fordi han følte seg dårlig som kun var god nok for restene. Dette dras opp nå når jeg tar kontakt og spør om mulighetene til forsoning. "At mannen hadde tilbudet". 

Jeg innser dette er galskap , men jeg ønsker likevel ikke uvennskap. Man blir jo sliten av det. Også fordi vi føler oss som de som er valgt bort. Det gjør noe med ett menneske..

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser dette. 

Jeg har dog spurt om de vil se meg og barna , men det vil de ikke uten min mann..

Anonymkode: 6d38a...2df

Nei og da er det dems valg ! Mannen din skal ikke ofre sin egen integritet fordi de er vanskelige.  Respekter valget hans. Hadde det vært du som hadde opplevd dette og mannen din gikk bak ryggen din hadde du nok blitt fly forbannet du også. 

Anonymkode: 9ddc4...cab

[Gjest Cocosa]

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke foreldre og andre familiemedlemmer kan invitere ALLE, så får brødrene selv trekke seg tilbake om de ikke ønsker å møtes?! Hvorfor er ikke du og barna deres velkommen uten ham? Dette høres veldig rart ut, og det høres ikke ut som om familien «stoler» på din manns versjon av saken. 

Uansett bør du ha respekt for din manns ønske.

[AnonymBruker]

Det her høres virkelig ikke sunt ut. Altså hvem vil ikke møte egne barnebarn/tantebarn uten betingelser? Et mulig scenario her er at en eller annen i familien("vedkommende"?) er dukkemesteren som spiller resten av familien "flying monkeys" ut mot mannen (og du/barn) som utsettes for emosjonell vold(utfrysing, triangilation, m.m). Vet selfølgelig ikke om det er slik, men det minner om historier og eksempler man leser om i forhold til "narsisstic abuse". 

 

Anonymkode: 7c9b9...87b

[Duff]

Hvis dette sliter på deg er det bare en ting å gjøre og det er å akseptere at det er som det er og slutte å fable om å fikse det. 

[Snaskesnusken]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja han blir sint når jeg sier jeg har sendt melding til vedkommende. 

Vi skulle ha ett selskap i familien for noen år tilbake, vi ble invitert, hadde handlet antrekk og fikk kort tid før arrangementet beskjed om at min mann måtte kontakte sitt søsken for å få komme. Fordi det ikke var ønskelig med anspentheter under koselig sammenkomst. Mannen nektet og vi fikk tilbud om å komme på restemat. Noe mannen også ble sur for fordi han følte seg dårlig som kun var god nok for restene. Dette dras opp nå når jeg tar kontakt og spør om mulighetene til forsoning. "At mannen hadde tilbudet". 

Jeg innser dette er galskap , men jeg ønsker likevel ikke uvennskap. Man blir jo sliten av det. Også fordi vi føler oss som de som er valgt bort. Det gjør noe med ett menneske..

Anonymkode: 6d38a...2df

Han opplever deg som respektløs da du opptrer respektløst men vil ikke innse det selv. 

Slutt å male denne kaken da dette ikke handler om deg! Bare slutt!

[Carrot]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja han blir sint når jeg sier jeg har sendt melding til vedkommende. 

Vi skulle ha ett selskap i familien for noen år tilbake, vi ble invitert, hadde handlet antrekk og fikk kort tid før arrangementet beskjed om at min mann måtte kontakte sitt søsken for å få komme. Fordi det ikke var ønskelig med anspentheter under koselig sammenkomst. Mannen nektet og vi fikk tilbud om å komme på restemat. Noe mannen også ble sur for fordi han følte seg dårlig som kun var god nok for restene. Dette dras opp nå når jeg tar kontakt og spør om mulighetene til forsoning. "At mannen hadde tilbudet". 

Jeg innser dette er galskap , men jeg ønsker likevel ikke uvennskap. Man blir jo sliten av det. Også fordi vi føler oss som de som er valgt bort. Det gjør noe med ett menneske..

Anonymkode: 6d38a...2df

Så du innser at det er galskap, manipulasjon og at det går ut over mannen din og du legger sten til byrden hans ved å bli sliten av det? Unnskyld meg for at jeg sier det rett ut uten filter nå men du er jaggu ikke snau.. Jo mer du skriver jo mer medfølelse får jeg for mannen din som må oppleve motstand både fra familien og fra den som skulle stått i hans hjørne og fintet sammen med han.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kan jeg spør hva dere tenker rundt det at vi ikke blir bedt pga disse menneskene? 

Anonymkode: 6d38a...2df

Jeg tenker at det var er valg som ble tatt når dere valgte å avslutte kontakten. Har vært slik i min familie også. 

Anonymkode: 2534a...52e

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle innleggene, men jeg håper virkelig du respekterer din manns ønske.

Jeg har, med et søsken, ingen kontakt med foreldre og et annet søsken. En utrolig sår og tung prosess. Man kutter ikke ut familie uten at det er veldig gode grunner! Min mann står by my side, hadde han begynt å lufte om alternativer etc hadde jeg blitt så såret! Dette har preget livet mitt i mange år, det er en sorg jeg bærer med meg hele tiden, men det er ikke noe annet valg hvis jeg skal fungere best mulig! Støtt mannen din 100% og la han styre en evt gjenforening! Jeg tror det er helt umulig for andre hvor utrolig tung avgjørelse det er å kutte ut fam, det preger en hele livet. Støtte fra de nærmeste er utrolig viktig! 

Anonymkode: 68962...25e

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest alle innleggene, men jeg håper virkelig du respekterer din manns ønske.

Jeg har, med et søsken, ingen kontakt med foreldre og et annet søsken. En utrolig sår og tung prosess. Man kutter ikke ut familie uten at det er veldig gode grunner! Min mann står by my side, hadde han begynt å lufte om alternativer etc hadde jeg blitt så såret! Dette har preget livet mitt i mange år, det er en sorg jeg bærer med meg hele tiden, men det er ikke noe annet valg hvis jeg skal fungere best mulig! Støtt mannen din 100% og la han styre en evt gjenforening! Jeg tror det er helt umulig for andre hvor utrolig tung avgjørelse det er å kutte ut fam, det preger en hele livet. Støtte fra de nærmeste er utrolig viktig! 

Anonymkode: 68962...25e

Anbefaler deg å lese tråden. 

[AnonymBruker]

Jeg har også kuttet kontakten med et nært familiemedlem (min far) og blir veldig oppgitt når jeg leser dette.

Det er som regel en utrolig tøff avgjørelse å ta, man sliter med mye sorg og dårlig samvittighet over situasjonen, og det å ha en partner som støtter deg og forstår avgjørelsen, er alfa og omega. Jeg utelukker heller ikke at jeg en gang i fremtiden vil ha en viss kontakt med min far, om ting blir bedre, men det må skje på mine premisser og i mitt tempo - dersom det føles riktig. Om mannen min hadde mast og presset, så hadde det føltes forferdelig respektløst.

Mannen din har tatt sin avgjørelse, sannsynligvis basert på hva som er best for hans livskvalitet og mentale helse. Det er forståelig at du savner en svigerfamilie, men det trumfer ikke din manns behov for å ha det bra i sitt eget liv. Det er ganske åpenbart hva som burde veie tyngst her.

Anonymkode: d387e...0c7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Anbefaler deg å lese tråden. 

Nå har jeg lest resten. Hva var galt med deg jeg skrev? Jeg skriver vel det samme som stort sett alle med erfaring skriver? Dette er mannens avgjørelse helt og holdent! 

Anonymkode: 68962...25e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også kuttet kontakten med et nært familiemedlem (min far) og blir veldig oppgitt når jeg leser dette.

Det er som regel en utrolig tøff avgjørelse å ta, man sliter med mye sorg og dårlig samvittighet over situasjonen, og det å ha en partner som støtter deg og forstår avgjørelsen, er alfa og omega. Jeg utelukker heller ikke at jeg en gang i fremtiden vil ha en viss kontakt med min far, om ting blir bedre, men det må skje på mine premisser og i mitt tempo - dersom det føles riktig. Om mannen min hadde mast og presset, så hadde det føltes forferdelig respektløst.

Mannen din har tatt sin avgjørelse, sannsynligvis basert på hva som er best for hans livskvalitet og mentale helse. Det er forståelig at du savner en svigerfamilie, men det trumfer ikke din manns behov for å ha det bra i sitt eget liv. Det er ganske åpenbart hva som burde veie tyngst her.

Anonymkode: d387e...0c7

Amen til det siste avsnittet! Det er det det dreier seg om her? 

Anonymkode: 68962...25e

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Cocosa skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke foreldre og andre familiemedlemmer kan invitere ALLE, så får brødrene selv trekke seg tilbake om de ikke ønsker å møtes?! Hvorfor er ikke du og barna deres velkommen uten ham? Dette høres veldig rart ut, og det høres ikke ut som om familien «stoler» på din manns versjon av saken. 

Uansett bør du ha respekt for din manns ønske.

De er halvsøsken så den andre delen er vi bedt til i felleskap.

Anonymkode: 6d38a...2df

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært din mann ts, og lest dette, ville det vært strake veien til skilsmisse for min del. Å leve med en partner som holder på slik, tenker slik og fokuserer så sterkt på egne følelser i en sak hun ikke klarer å se alvoret i og forsøker å overtale osv er et overtramp på lik linje med hva familiemedlemmet gjorde.

Voks opp.

Anonymkode: 1b02e...566

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei , og jeg er enig i at det ikke er relevant 😊 Synes bare det er så synd..

Igår var store deler av familien samlet på resururant for å treffe en bekjent har vi fått høre. Synes det var vondt vi ikke var bedt for å møte denne personen som kommer langveisfra. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Hvordan tror du mannen din må ha følt? Enda verre at du ikke respekterer hans avgjørelse om at han ikke ønsker kontakt med sin bror. 

Jo mer jeg leser av svarene dine, jo meg vondt får jeg av mannen din. Stakkars mann!

Anonymkode: 531e1...553

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det her høres virkelig ikke sunt ut. Altså hvem vil ikke møte egne barnebarn/tantebarn uten betingelser? Et mulig scenario her er at en eller annen i familien("vedkommende"?) er dukkemesteren som spiller resten av familien "flying monkeys" ut mot mannen (og du/barn) som utsettes for emosjonell vold(utfrysing, triangilation, m.m). Vet selfølgelig ikke om det er slik, men det minner om historier og eksempler man leser om i forhold til "narsisstic abuse". 

 

Anonymkode: 7c9b9...87b

Besteforeldre som er gjenlevende ser oss , men bare ikke i disse selskapen. Hjem til seg blir vi bedt, men der er jo ikke vedkommende. De er halvsøsken. Avansert.

Anonymkode: 6d38a...2df

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg lest resten. Hva var galt med deg jeg skrev? Jeg skriver vel det samme som stort sett alle med erfaring skriver? Dette er mannens avgjørelse helt og holdent! 

Anonymkode: 68962...25e

Jeg har ikke sagt at du har skrevet noe galt.  Du skrev at du ikke hadde lest tråden og da har du ikke fått med deg innleggene til trådstarter. Hun respekterer ikke mannens avgjørelse.

[Anzii]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spør hva dere tenker rundt det at vi ikke blir bedt pga disse menneskene? 

Anonymkode: 6d38a...2df

Jeg syns det er dårlig at dere ikke blir bedt pga av dette, men tenker også at om familien er partisk i denne saken så ville jeg heller ikke hatt noe med de å gjøre. Det er ganske råttent gjort å eksludere familiemedlemmer, og slike mennesker hadde ikke jeg ønsket å involvere meg i. 

Ser du bekymrer deg for barna, men har selv vært i denne situasjonen, hvor jeg er datter av en far som har blitt utfryst. Pga det som har skjedd ser jeg ikke på det som noe tap, og er egentlig glad at det ble som det ble. Det gjør at jeg bare setter enda mer pris på familien til moren min, og foreldrene mine :) Det er godt mulig at dine barn vil tenke slik de også.