Gå til innhold

Mannen ønsker ikke gjenoppta kontakten med sitt søsken


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner det er sårt og det virker jo som de har tatt parti, det må være vondt for mannen din å oppleve. Jeg tenker jeg ville ha distansert meg fra resten av familien også rett og slett.

Anonymkode: 317ab...9bc

Ja jeg tror det er veldig ille for han. Jeg ønsker ikke å miste enda flere så vi prøver ha ok kontakt. 

Jeg foreslår for mannen at han på en måte kan late som ting er greit slik at vi kan komme i tilstelninger. Også på en måte gi avslag med sykdom som grunn f eks om vi blir bedt hjem til denne personen.. Om det blir for ubehagelig. 

Anonymkode: 6d38a...2df

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jo ikke jeg hva din mann har blitt utsatt for, men synes jo det er dårlig at de ikke tar hans parti. Men dette er utrolig vanskelig å svare på, da vi ikke vet hvor alvorlig det er.

Jeg har selv kuttet ut familie, og hadde de få som er igjen, valgt de jeg har kuttet ut, så hadde jeg kuttet ut de og. Men her er det snakk om alvorlige ting.

Og ikke press din mann til dette, jeg hadde blitt utrolig såret og lei meg, om min partner skulle presse meg til noe sånt.

Anonymkode: 439d8...8c6

Ja jeg er enig i dette. 

Jeg ønsker bare at han skal strekke ut hånden for kun ett nøytralt forhold. Evt om han hadde tatt telefonen om vedkommende ringte og ville ordne opp.

Anonymkode: 6d38a...2df

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtter denne fullt ut. 

TS: tok du virkelig parti med den andre parten for å spørre om de ville bli venner? Dette er utrolig respektløst ovenfor din mann.

Anonymkode: 15332...bf1

Nei nei , det gjorde jeg ikke. Jeg forstår om det kunne oppfattes slik. 

Jeg sendte melding og spurte om vedkommende kunne tenke seg og ta kontakt med sin bror for å ordne opp. Jeg fortalte at min mann er veldig lei seg.

Anonymkode: 6d38a...2df

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei , det gjorde jeg ikke. Jeg forstår om det kunne oppfattes slik. 

Jeg sendte melding og spurte om vedkommende kunne tenke seg og ta kontakt med sin bror for å ordne opp. Jeg fortalte at min mann er veldig lei seg.

Anonymkode: 6d38a...2df

Hehe, jeg tipper du gir mannen din infarkt før han rekker å gå fra deg

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Gent82 skrev:

Hehe, jeg tipper du gir mannen din infarkt før han rekker å gå fra deg

Vi har det veldig bra så jeg tviler på det skjer. Vi snakker ikke ofte om dette. Jeg forstår likevel at dette ikke er helt bra av meg og gjøre , men jeg savner å delta på ting med hans del av familien. Jeg blir også nervøs mtp det og måtte møte de i en begravelse i fremtiden eller bare på butikken. Blir fryktelig ubehagelig om vi møter de med våre barn. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det veldig bra så jeg tviler på det skjer. Vi snakker ikke ofte om dette. Jeg forstår likevel at dette ikke er helt bra av meg og gjøre , men jeg savner å delta på ting med hans del av familien. Jeg blir også nervøs mtp det og måtte møte de i en begravelse i fremtiden eller bare på butikken. Blir fryktelig ubehagelig om vi møter de med våre barn. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Du forstår og forstår, men let's face it, du lar ikke dette ligge :P

Bor dere på et lite sted forresten?

Endret av Gent82
  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, Gent82 skrev:

Du forstår og forstår, men let's face it, du lar ikke dette ligge :P

Bor dere på et lite sted forresten?

Jeg er her for å rådføre meg,så det er riktig at jeg ikke har latt det ligge helt innerst inne ja.. 

Nei igrunnen så er det en ganske stor by, men likevel. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei , det gjorde jeg ikke. Jeg forstår om det kunne oppfattes slik. 

Jeg sendte melding og spurte om vedkommende kunne tenke seg og ta kontakt med sin bror for å ordne opp. Jeg fortalte at min mann er veldig lei seg.

Anonymkode: 6d38a...2df

Oi, hadde mannen min gjort det mot meg hadde jeg ikke blitt blid.

Anonymkode: c3cf8...8dd

  • Liker 42
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blitt forbannet om jeg var mannen din TS, det du gjør er å svikte partneren din fordi du vil noe han ikke ønsker - det er så grunnleggende feil at jeg ikke egentlig har ord som på en god måte kan beskrive hva jeg tenker. Spesielt fordi jeg kan relatere med til mannes situasjon siden jeg selv har kuttet ut familie. Som partnere skal man støtte og respektere hverandre selv om man ikke er enig i valgene den andre tar - punktum. Du må gjerne velge være venner med familien men du kan ikke forvente at han skal være det fordi det er dette du vil. Hans ønsker i dette teller mer enn dine da han har levd med dette lengre.

  • Liker 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er her for å rådføre meg,så det er riktig at jeg ikke har latt det ligge helt innerst inne ja.. 

Nei igrunnen så er det en ganske stor by, men likevel. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Ok, vel, jeg har sagt mitt, Ikke press han (om du ikke faktisk prøver. Å drive han til vanvidd da) + legger til ;oppdag nye butikker kanskje, (ikke snakk om én lokalbutikk i byen liksom så det skal jo ikke være problem)

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis den andre parten ønsker forsoning, skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke blir bedt i selskap sammen med de andre?

Hadde ikke helt stolt på intensjonene dersom vedkommende ikke tar ansvar for å få dere innlemmet i familien igjen. Ville fryktet at forsoningen blir fremstilt slik at alle i det stille fortsatt er enige om at mannen din er syndebukken, og søskenet får en ekstra «glorie» for å være så storsinnet å tilgi. 

Jeg tenker at først bør mannen din får en selvstendig «rett» til å være medlem av familien igjen, og om søskenet virkelig vil forsones, tar vedkommende ansvar for å sette i gang den prosessen. Deretter kan eventuelt de to sette seg ned og finne ut om de kan legge det som er skjedd bak seg.

Nå føler nok mannen din på at hele slekta prøver å tvinge ham til å gå på akkord med eget selvverd ved å fryse ham ut av familien. Kan skjønne at det blir lite fristende å strekke ut en hånd når de andre så tydelig har gitt uttrykk for at hele konflikten er hans feil.

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg ville blitt forbannet om jeg var mannen din TS, det du gjør er å svikte partneren din fordi du vil noe han ikke ønsker - det er så grunnleggende feil at jeg ikke egentlig har ord som på en god måte kan beskrive hva jeg tenker. Spesielt fordi jeg kan relatere med til mannes situasjon siden jeg selv har kuttet ut familie. Som partnere skal man støtte og respektere hverandre selv om man ikke er enig i valgene den andre tar - punktum. Du må gjerne velge være venner med familien men du kan ikke forvente at han skal være det fordi det er dette du vil. Hans ønsker i dette teller mer enn dine da han har levd med dette lengre.

Jeg innser dette. 

Jeg har dog spurt om de vil se meg og barna , men det vil de ikke uten min mann..

Anonymkode: 6d38a...2df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei , det gjorde jeg ikke. Jeg forstår om det kunne oppfattes slik. 

Jeg sendte melding og spurte om vedkommende kunne tenke seg og ta kontakt med sin bror for å ordne opp. Jeg fortalte at min mann er veldig lei seg.

Anonymkode: 6d38a...2df

Dette er å gå bak ryggen på mannen din. Det er helt forkastelig at du sendte en sånn melding. Du er nødt til å la dette ligge, hvis du ikke ønsker å miste mannen din. Blir det skilsmisse, får du i hvert fall ikke oppleve å bli invitert i familieselskaper på din manns side. Det eneste dere kan gjøre, er å snakke med de familiemedlemmene som ikke inviterer dere. Be dem bytte på. Noen ganger blir ikke dere invitert, andre ganger er det din svoger som ikke blir invitert. Å prøve å få dn mann og svoger til å møtes, er bare helt feil.

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser dette. 

Jeg har dog spurt om de vil se meg og barna , men det vil de ikke uten min mann..

Anonymkode: 6d38a...2df

Og der ser du hvordan de prøver å manipulere dere. De vet at du ønsker kontakt, og eneste grunnen til å nekte deg dette, er for at du skal legge press på din mann. Hvilket du gjør.

De er villige til å miste kontakt med barnebarn/onkelbarn de ikke har konflikt med, bare for å vise din mann at han er utfryst. Er du så sikker på at det vil være sunt for din mann å ha kontakt med folk som oppfører seg slik?

  • Liker 40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Hactar skrev:

Hvis den andre parten ønsker forsoning, skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke blir bedt i selskap sammen med de andre?

Hadde ikke helt stolt på intensjonene dersom vedkommende ikke tar ansvar for å få dere innlemmet i familien igjen. Ville fryktet at forsoningen blir fremstilt slik at alle i det stille fortsatt er enige om at mannen din er syndebukken, og søskenet får en ekstra «glorie» for å være så storsinnet å tilgi. 

Jeg tenker at først bør mannen din får en selvstendig «rett» til å være medlem av familien igjen, og om søskenet virkelig vil forsones, tar vedkommende ansvar for å sette i gang den prosessen. Deretter kan eventuelt de to sette seg ned og finne ut om de kan legge det som er skjedd bak seg.

Nå føler nok mannen din på at hele slekta prøver å tvinge ham til å gå på akkord med eget selvverd ved å fryse ham ut av familien. Kan skjønne at det blir lite fristende å strekke ut en hånd når de andre så tydelig har gitt uttrykk for at hele konflikten er hans feil.

De tenker at det går utover barnet som feirer bursdag om de møtes i selskap første gang etter konflikten. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Hactar skrev:

Og der ser du hvordan de prøver å manipulere dere. De vet at du ønsker kontakt, og eneste grunnen til å nekte deg dette, er for at du skal legge press på din mann. Hvilket du gjør.

De er villige til å miste kontakt med barnebarn/onkelbarn de ikke har konflikt med, bare for å vise din mann at han er utfryst. Er du så sikker på at det vil være sunt for din mann å ha kontakt med folk som oppfører seg slik?

Uff ja jeg er kanskje blind😕

Anonymkode: 6d38a...2df

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser dette. 

Jeg har dog spurt om de vil se meg og barna , men det vil de ikke uten min mann..

Anonymkode: 6d38a...2df

Så du innser at ditt behov gjør at du viser din partner manglende respekt og like vel så ønsker du kontakt med familien som har gitt han mye smerte i oppveksten og i voksen alder? Og for deg er dette helt ok? Har du vurdert situasjonen den andre veien? Hvordan ville du syns det var om han var deg og du ham?

  • Liker 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Carrot skrev:

Så du innser at ditt behov gjør at du viser din partner manglende respekt og like vel så ønsker du kontakt med familien som har gitt han mye smerte i oppveksten og i voksen alder? Og for deg er dette helt ok? Har du vurdert situasjonen den andre veien? Hvordan ville du syns det var om han var deg og du ham?

Nei det synes jeg ikke. Det er ingenting jeg forsvarer. Jeg er bare sliten av å føle de tråkket på oss. Vi ber og ber og alle kommer til oss (ikke denne vedkommende da vel og merke). Jeg føler meg tråkket på når jeg disker opp for dem. Likevel ønsker jeg det for barna våre. På en måte er det bedre for meg å bli bedt ,enn å vite at det er på falske premisser om de gjør det...

Anonymkode: 6d38a...2df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det synes jeg ikke. Det er ingenting jeg forsvarer. Jeg er bare sliten av å føle de tråkket på oss. Vi ber og ber og alle kommer til oss (ikke denne vedkommende da vel og merke). Jeg føler meg tråkket på når jeg disker opp for dem. Likevel ønsker jeg det for barna våre. På en måte er det bedre for meg å bli bedt ,enn å vite at det er på falske premisser om de gjør det...

Anonymkode: 6d38a...2df

Ser du ikke selv at du har dratt strikken for langt? Hva synes mannen din om dette? Opplever han at du er respektløs? Det er hans opplevelse som er i fokus her.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår det godt! Jeg ønsker bare at vi skal kunne omgås familien være seg tanter, onkler og andre da det ofte er i selskap man samles. Våre barn går glipp av slikt med farsiden nå. 

Det ble ikke rettsak, men behov for hjelp av advokat. 

Anonymkode: 6d38a...2df

Jeg er enig med deg- det må kunne gå an å oppføre seg normalt i samme rom. Å la ting fare er en kunst.Hva om du spør han om han kan se For seg at det blir konflikt mellom deres barn i voksen alder og at de derfor aldri skal omgås mer? 
Kommer selv fra en familie med lignende forhold og det preget oppveksten min veldig. Visste at kusiner og fettere var samlet men vi kunne ikke dra pga konflikten.Ikke kjekt. 

Anonymkode: 984f6...79b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...