jeg vil, ikke han....

[tua]

Jeg har kommet opp i vanskelig og frustrerende situasjon. Jeg ønsker meg barn nå, og har ønsket meg det lenge, men samboeren min vil vente. Han vil vente i flere år..... Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal takle dette

[Jandia]

hvor gamle er dere?

[tua]

jeg er 24, han er 29. Jeg vet at vi har mange år framfor oss å prøve på, og at det ikke er noen "hast", men jeg klarer desverre ikke å tenke slik. Det er bare en ting jeg har lyst til........

[Jandia]

Skjønner AKKURAT hvordan du føler det.

Har hatt det slik og har det slik fremdeles.

Nå er vi gift og vært sammen i 7 år, begge har fast og stabil jobb, så nå har jeg slutta på pilla. Han er ikke helt enig, men skjer det nå så skjer det...

Jeg er 25, han er 29.

[tua]

Jeg går heller ikke på piller, jeg blir helt "gal" av det..... Og prevansjonen vi bruker for tida, ja, det er å "hoppe av i svingen", og det har fungert i lengre tid uten at jeg har blitt gravid. Selvfølgelig har vi snakka om at jeg kan bli det, og da er plutselig alt greit. Da sier kjæresten min at han ville blitt glad og hadde syntes det hadde vært veldig fint. Så hva er problemet, hvorfor kan vi ikke prøve på ordenlig......? Tror kanskje han ikke skjønner hvor viktig det her er for meg og hvor mye tid jeg bruker på å tenke på det. Det er liksom ingen ting jeg kan gjøre, annet enn å håpe på at det skal gå "galt". Like skuffa hver måned :-(

[Gjest Hulderjenta]

Snakk med ham. Fortell ham hvor viktig det er. Fortell ham at ting blir ikke mer "perfekte" eller tilrettelagte, at det ikke passer bedre med barn bare fordi tiden går. Det passer "aldri" bra å få barn.

Spør også hvorfor han vil vente. Er han helt sikker på at han vil ha barn? (en viktig ting å være enig om i et forhold...) Hvorfor vil han da utsette det? Er han "bare" redd?

Gi ham litt tid. "De fleste" menn synes barn er skumle saker, og blir stort sett klare for barn leeeenge etter kjæresten.

Slutt aldri med prevensjon uten at begge to er enig. Å få barn sammen er man to om.

MEN hvis mannen er enig i å slutte på prevensjon og la ting gå sin gang, så er det en fin løsning på "problemet". Han "går med på" å få barn når/hvis det skjer, men "slipper" å forholde seg til det "store skumle bevisste valget" nå skal vi begynne å prøve.

Min kjære og jeg gjorde det sånn - var enige om å kutte ut p-pillen og la naturen råde. Vi visste om diverse problem på forhånd og visste det ville ta tid. Etter hvert som tiden har gått har ønsket om, og lengselen etter barn vokst også hos min kjære. Fra å være "livredd" har han gått over til å bare ønske seg en eneste ting her i livet..

Lykke til!

[Jandia]

Helt enig med Hulderjenta. Snakk med typen din, forklar ham hva du føler...

Jeg og mannen har snakka mye om det å få barn, og ja, han synes det er skumle greier. Før har det vært et absolutt nei, men nå er det sånn; skjer det så skjer det... så han mykner litt til...

Lykke til, vet akkurat hvordan du har det. Jeg tenker på barn før jeg legger meg og det er det første som dukker opp når jeg våkner.

[tua]

Tusen takk for sympatien . Det hjelper å vite at det finnes flere. Selvfølgelig er vi enige om å ikke bruke prevansjon og kjæresten min vil ha barn, men ikke akkurat nå....... Jeg er vel bare nødt til å smøre meg med tålmodighet og legge fram enda flere ganger hvor fint jeg synes det passer å få barn nå. Etter å ha lest alle mulige sannsynligheter for sjansene for å bli gravid, så skal man ha FLAKS for at det skjer uten at man går inn for det.

[Jandia]

Du skal se at han mykner til etterhvert... Det ser jeg at min gjør. KOmmer med kommentarer og slikt, og jeg vet at han egentlig er klar for barn, er bare skummelt å liksom "gå inn for det"...

(Men man kan ha (u)flaks altså. Venninna mi ble gravid etter en kvelds sex, og skal ta abort på fredag. Er utrolig rart å tenke på, her går jeg og verker som bare det, og der skal hun ta det bort! :veldigsur: )

Men lykke til, fortell hva som skjer da... :-)

[tua]

I går sa faktisk min kjære sambore at "nei, kanskje vi bare skal begynne å prøve ordentlig....". Jeg vet jo at ha ikke mener det 100% seriøst, men etterhvert ...... Det er jo en framgang, og jeg vet han tenker mye på det.

[Jandia]

Ååååå så bra!!!

Håper det klaffer med en gang :-)

(hold meg oppdatert da, blir jo så nyssgjerrig jo)