Få barn med schizofren mann?

[elisa1819]

Akkurat schizofreni skal jeg ikke uttale meg om, men "Forskning" hadde en sak denne uka om at halvparten av folk ned den lidelsen ble relativt friske over tid. Det er litt kjipt for de med lidelsen som har blitt fortalt at psykdommen er kronisk, for de utsiktene skaper kanskje like mye/ mer trøbbel enn sykdommen i seg selv?

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe veldig skummelt med at et «velfungerende» (veldig industri-kapitalistisk) liv med «full jobb» skal være målestokken for vellykkethet. Bør ikke målestokken for vellykkethet være hvordan man selv føler seg?

Anonymkode: 7d076...c5d

Selvfølgelig. Jeg mente bare at noen mennesker opplever det verste av det verste og klarer likevel å få det bra igjen. Andre opplever mindre og blir ødelagte. 

[AnonymBruker]

Ts, hva sier behandlerne til mannen din om dette temaet? Jeg tenker det må vel være et greit sted å starte. 

Anonymkode: f9a36...2e7

[AnonymBruker]

14 timer siden, elisa1819 skrev:

Akkurat schizofreni skal jeg ikke uttale meg om, men "Forskning" hadde en sak denne uka om at halvparten av folk ned den lidelsen ble relativt friske over tid. Det er litt kjipt for de med lidelsen som har blitt fortalt at psykdommen er kronisk, for de utsiktene skaper kanskje like mye/ mer trøbbel enn sykdommen i seg selv?

Man blir aldri frisk, lidelsen vil man alltid ha, men man må ikke få flere utbrudd av lidelsen. Fikk selv diagnosen bipolar 1 etter mine barn var født. Men godt å forstå jeg ikke var gal og etter noen år og mange medisiner senere fant den som har holdt min diagnose borte. Men jeg vil alltid ha bipolar 1 og kan ikke vite om jeg alltid vil være "normal". 

Hadde jeg ikke fått diagnosen og hjelpen mens barna enda var små, så ville jeg nok ha ødelagt barna. Heldigvis gikk det ikke slik og de er velfungerende unge voksne i dag. Men med den erfaringen jeg i dag sitter på så ville jeg aldri valgt barn hvis det var en fare for at de skulle lide. For fy fasan, det var tøft og ikke noe jeg unner en gang min verste fiende og hvor heldig jeg har vært som har barn som er velfungerende og ikke tilsynlatende ikke har arvet min lidelse.

Anonymkode: 732b8...2a0

[Carrot]

På 11.7.2018 den 10.20, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så viktig med et enkelt liv? Hvis ikke et vanskelig et kan være givende burde jeg bare henge meg med det samme. 

Anonymkode: 7d076...c5d

Jeg har hatt et vanskelig liv, med misbruk seksuelt, oppvekst preget av mye alkohol og støy med alt som følger med, jeg ble tidlig mor, og alene, har tatt utdannelse mens jeg har vært i full jobb med små barn, alene som kronisk syk - så joda, et vanskelig liv kan også være givende. Men ønsker jeg dette for barna mine? Aldri i verden! Derfor har jeg strevet for at de ikke skal ha det slik, for at de skal oppleve en trygg oppvekst, et solid hjem, få alt jeg ikke fikk både emosjonelt og ellers. 

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker vel at jeg kan få til begge deler. Hvorfor er det ikke et godt tegn at jeg tenker at jeg kan være alenemamma? Jeg har ressurser nok til å greie det, det han kan bidra med er en bonus. 

Ja, han kan bli dårligere, men han kan jo også ikke bli det. Ingen vet hva fremtiden bringer, du kan også bli kjørt over av bussen i morgen.

Ts

Anonymkode: 08567...b4d

Du har ikke kjent på kroppen hvordan sykdommen virker, du har sett den fra utsiden - ser det pent ut? Vil du virkelig risikere at barnet ditt skal ha denne sykdommen - er ditt ønske om biologisk barn så stort at du er villig til å gamble barnets fremtid? Det er beyond stupid å sammenligne det med muligheten for å bli overkjørt i morgen da den er mikroskopisk i forhold. Av alle mennesker i verden burde en som påberoper seg kunnskap som du gjør vite bedre.